Innviklet kjærlighetssorg og merkelige følelser

[Gjest Glut]

Jeg trenger å lufte noen tanker angående kjærlighetssorg og forelskelse. Jeg fikk hjerte mitt fullstendig knust av en dame. Jeg trodde et lite øyeblikk at nå hadde jeg virkelig funnet kjærligheten og jeg var så forelsket som jeg aldri har vært før. Hun sa hun var interessert. Hun sa til meg at jeg kunne bli hennes store kjærlighet. At vi var en god match. Hun brukte store fine ord. Jeg hadde likt henne lenge, jeg var overlykkelig over å høre disse tingene. Hjertet mitt smeltet helt.

Hun gikk fra å flørte og være hyggelig til å være kald, avisende og ikke interessert, for deretter og igjen si hun var interessert en uke etterpå. Hun ble med meg hjem for sex. Når hun var edru var hun avisende, I fylla brukte hun store fine ord, flørtet og oppførte seg som om hun hadde følelser for meg. Så forsvant hun igjen. Det var stillhet i ukesvis, for deretter å kontakte meg igjen og ville møtes. Når det nærmet seg kom det noen i veien og vi møttes ikke likevel. Av og på, av og på. Det var noen omstendigheter som gjorde at det ikke kunne bli noe mellom oss. Det var det hun sa. Ting var litt kompliserte, greit nok det. men jeg føler meg litt sveket over at hun aldri tok seg tid til å prate ut. 

Jeg taklet hele situasjonen dårlig. Ble fryktelig stresset, gikk ned 40 kg i vekt. Var veldig forelsket samtidig dypt fortvilet og usikker på hva som skjedde med meg. Slike følelser hadde jeg ikke kjent på før. Jeg var ikke forberedt til noe slikt. Det var nesten overveldende og skremmende samtidig så fantastisk og fint. Hvor fantastisk det må være å kjenne på slike følelser hvis man er så heldig at dem er gjensidig. Det er sikkert utrolig vakkert. Dem som får oppleve det er så utrolig heldige. Slik gikk det dessverre ikke. Istedenfor å bli noe fantastisk ble det en tung sorg som gjør fryktelig vondt. 

Tiden går og et par år senere  er jeg fortsatt like forelsket, har fortsatt en tung kjærlighetssorg. Hun er nå i et nytt forhold og vi kan ikke ha så mye kontakt. Jeg savner vennskapet hennes så mye. Sjekker telefonen for å se om hun har sendt en melding. Skulle så inderlig ønske hun sa noe til meg. "håper du har det bra", "hvordan går det med deg?" Det kunne ikke bli noe mellom oss slik som omstendighetene var man håper det går bra med deg" . Det kommer ingen melding. Det er bare stillhet fra henne. Jeg har så lyst å ta kontakt, så lyst å si til henne hva jeg føler, hva jeg tenker og hvor mye hun betyr for meg og hvor mye jeg savner henne. Jeg tar meg i skinnet og slenger fra meg telefonen. Det vil ikke gjøre saken noe bedre. Det er så kjipt å egentlig ikke vite hva hun tenkte og følte. Mistolket jeg virkelig situasjonen så mye? Eller har hun oppført seg slik fordi hun også følte på det samme og vil bare komme seg videre? Det å ikke vite, det å ikke få et skikkelig svar som er så vanskelig. Var hun interessert egentlig? Var det bare fyllesnakk? Hvorfor bruker man slike ord hvis man ikke mener noe med dem? Jeg er så forvirret. Jeg hadde aldri sagt slikt til noen uten at det var noe i det. Hvorfor er damer så fryktelig kompliserte.

Jeg har ikke problemer med å finne meg dame egentlig. Jeg drar på byen og sjekker damer, det er null problemer. Jeg tenkte at hvis jeg har masse sex med tilfeldige damer på byen så vil disse følelsene gå over etter hvert. Det gjør dem ikke, jeg føler meg bare tom innvendig, og får det nesten bare verre. Sex med fremmede i fylla gir meg ingenting når jeg har slike sterke følelser for noen andre. Det er jo typisk at når man endelig finner kjærligheten så er det for noen man ikke får. Livet er vanskelig og kjipt. Det er ingen tvil om det.

Sitter med følelser jeg ikke skjønner hvorfor jeg har. Jeg er ikke bitter eller sur fordi hun er sammen med noen andre. Jeg er glad for at hun har det bra, og at livet smiler til henne. Jeg føler en merkelig omsorg for henne. Vil at hun skal være trygg, ha det fint, Ikke komme borti noen vanskelige situasjoner. Jeg vil at hun skal ha det bra, da føler jeg på glede jeg også. Jeg føler en dyp kjærlighet for henne som jeg ikke kan beskrive og som jeg ikke har kjent på før. Hvorfor har jeg disse følelsene? Hvorfor er dem så sterke? Er jeg rar som tenker slik? Jeg er unormal? 

 

[AnonymBruker]

Gratulerer, du har opplevd å være forelsket.

Anonymkode: c7305...c1f

[CorvusCorax]

I feel you. 

Det er tøft nå... men det blir bedre etter hvert. ❤️

[Gjest Glut]

3 hours ago, CorvusCorax said:

I feel you. 

Det er tøft nå... men det blir bedre etter hvert. ❤️

takk. Jeg vil bare at det skal gå over. det er det enste jeg vil. jeg leser psykologi og alt slags litteratur for å finne et eller annet triks som kan hjelpe, men har ikke funnet noe. Det går hard utover livskvaliteten dessverre.

[AnonymBruker]

Ting som kan hjelpe litt mot kjærlighetssorg er:

Skaffe et kjæledyr 

Nye hobbier 

Nye bekjentskap 

Luft, lys, trening 

Fysiske nytelser (som ikke minner deg om eksen)

Være takknemlig for at du fikk kjenne på kjærlighet selv om det ikke varte

Fokusere på hva som kan gjøre deg til en god kjæreste for andre i framtida 

Ps. Menn er like kompliserte. Men det nytter lite å grunne på hvorfor kjærlighetssorg tar slutt

Anonymkode: fb117...6d4

[AnonymBruker]

Jeg har vært der som du er. Men jeg tror du bare må tenke at dette ikke var rett for henne. Hadde hun følt like sterkt, så hadde hun jo vært i armene dine nå. Uten tvil. Med mindre hun har noen lidelser eller liknende som gjør at hun flykter fra ting hun elsker. 

Men du må erkjenne at dette er skikkelig vanskelig nå. Men med tiden går det helt over. Du må prøve etterhvert å flytte fokus på andre ting. Noe du engasjerer deg i feks en hobby. Tvinge deg til å flytte tankene. Aktivisere deg. Så klart kjenne på sorgen. Men sett av fast tid til å sørge nå som det har gått litt tid. Slik at det ikke blir altoppslukende. Man må rett og slett tvinge hjernen, selv om det er brutalt.

Ikke ha sex med fremmede. Det er jo tydelig at det ikke gir deg noe, så hvorfor utsette seg for det? Det er ikke alle det "trikset" der fungerer for. For mange blir det verre. Det er ikke noe poeng å møte andre før du er klar for det. Møt heller venner og hvis du skaper nye bekjentskkaper, ikke ha så høye forventninger enda. Og ikke ha sex før du er klar mentalt. 

For meg tok det tre år før jeg var over min første forelskelse. Det er ti år siden nå😅 Husker enda hvor mye jeg gråt og ønsket livet var over hver eneste dag. Livsgnisten var totalt fraværende. Men til slutt så må man jo gjøre ting. Regningene må betales etc. Livet går videre. 

Til slutt etter tre år, var det helt borte. Og har vært like forelsket og hatt kjempe fine forhold etter det. Det går over, jeg lover. Selv om det kjennes ut som du skal dø nå. Du må bare la tiden gå og smøre deg med tålmodighet. 

Det fine med dette som du har funnet ut om deg selv, er at du har evnen til å elske mye. Det er en utrolig fin egenskap, som ikke alle har. Som du kan få god nytte av senere i livet. ❤️

Anonymkode: 7b609...311

[Gjest Glut]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vært der som du er. Men jeg tror du bare må tenke at dette ikke var rett for henne. Hadde hun følt like sterkt, så hadde hun jo vært i armene dine nå. Uten tvil. Med mindre hun har noen lidelser eller liknende som gjør at hun flykter fra ting hun elsker. 

Men du må erkjenne at dette er skikkelig vanskelig nå. Men med tiden går det helt over. Du må prøve etterhvert å flytte fokus på andre ting. Noe du engasjerer deg i feks en hobby. Tvinge deg til å flytte tankene. Aktivisere deg. Så klart kjenne på sorgen. Men sett av fast tid til å sørge nå som det har gått litt tid. Slik at det ikke blir altoppslukende. Man må rett og slett tvinge hjernen, selv om det er brutalt.

Ikke ha sex med fremmede. Det er jo tydelig at det ikke gir deg noe, så hvorfor utsette seg for det? Det er ikke alle det "trikset" der fungerer for. For mange blir det verre. Det er ikke noe poeng å møte andre før du er klar for det. Møt heller venner og hvis du skaper nye bekjentskkaper, ikke ha så høye forventninger enda. Og ikke ha sex før du er klar mentalt. 

For meg tok det tre år før jeg var over min første forelskelse. Det er ti år siden nå😅 Husker enda hvor mye jeg gråt og ønsket livet var over hver eneste dag. Livsgnisten var totalt fraværende. Men til slutt så må man jo gjøre ting. Regningene må betales etc. Livet går videre. 

Til slutt etter tre år, var det helt borte. Og har vært like forelsket og hatt kjempe fine forhold etter det. Det går over, jeg lover. Selv om det kjennes ut som du skal dø nå. Du må bare la tiden gå og smøre deg med tålmodighet. 

Det fine med dette som du har funnet ut om deg selv, er at du har evnen til å elske mye. Det er en utrolig fin egenskap, som ikke alle har. Som du kan få god nytte av senere i livet. ❤️

Anonymkode: 7b609...311

Veldig bra skrevet ❤️😊

[AnonymBruker]

Ta å søk på hva Sissel Gran skriver om å være hekta. Kanskje du finner noe der som kan hjelpe deg å forstå hva som har vært samspillet og hjelpe deg ut. Fordelen er at hun har funnet en annen slik at du har mulighet til å komme over henne. 
 

 

Anonymkode: d2cd4...f48