Dere mammaer som aldri får alenetid

[AnonymBruker]

I et parforhold, hvorfor gjør dere ikke det? 

Er dere fanger i eget hjem? Kan dere ikke bare gå ut når mannen kommet hjem? Jeg spør ikke mannen min om egentid. Jeg sier «i morgen når du kommer hjem skal jeg ut å spise med Lise», eller hvis vi er hjemme samtidig, så sier jeg: «Går å legger meg litt, jeg», også gjør jeg det! Må ikke ha tillatelse av mannen for noe som helst!

Hvordan holder dere ut?

Anonymkode: ea6fa...832

[AnonymBruker]

Høres deilig ut å ha det sånn! Jeg er gravid og håper det kan bli tilsvarende hjemme hos oss. Hvor gammel er baby?

Anonymkode: cce6b...f99

[Sunshineyellow]

Problemet mitt er at jeg ikke har mange å finne på ting med.  Ellers har jeg det som deg:) om jeg må sove på dagtid så gjør jeg det. Om jeg vil legge meg tidlig så gjør jeg det. Om jeg orker å trene så gjør jeg det. Han får også lov til å gjøre som han vil

[AnonymBruker]

Fordi babyen er så liten at den bare roer seg hos meg, og jeg ammer hver 1- 3. time. Det det er uaktuelt å «gå ut og spise med Lise» nå.

Anonymkode: 2553f...10a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

I et parforhold, hvorfor gjør dere ikke det? 

Er dere fanger i eget hjem? Kan dere ikke bare gå ut når mannen kommet hjem? Jeg spør ikke mannen min om egentid. Jeg sier «i morgen når du kommer hjem skal jeg ut å spise med Lise», eller hvis vi er hjemme samtidig, så sier jeg: «Går å legger meg litt, jeg», også gjør jeg det! Må ikke ha tillatelse av mannen for noe som helst!

Hvordan holder dere ut?

Anonymkode: ea6fa...832

Jeg følte meg litt "fanget" med baby som fullammet og ikke tok flaske, men det er jo bare en periode i livet. Tok bare med meg baby når jeg ville noe. Nå sier jeg bare fra om jeg skal/vil noe, og om det passer. Som regel gjør det jo det, hvis ikke tar jeg det en annen dag. Kan ikke bare si at jeg skal noe, vi har jo barn, så noen må være hjemme, og det hender jo begge legger planer samtidig..

Hadde blitt gal om jeg aldri fikk alenetid! Eller, litt tid uten barn..

Anonymkode: 5609f...261

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal både mor og far ha litt alenetid. Det bør man snakke om før man velger å få barn. 

Men om man er avhengig av mye alenetid, så er vel neppe det å få et par barn det lureste. Samme hvis man har en mistanke om at man kommer til å trenge barnevakt ofte i helgene. I såfall bør man snakke med f.eks besteforeldre på forhånd om hvilke forventninger man har. 

Anonymkode: 6cbc9...273

[AnonymBruker]

I hverdagen er det ikke mange timene fra mannen kommer hjem til vi skal legge oss, (han jobber lange dager) derfor er det ikke tid for alenetid i hverdagen med baby i hus. Mannen må slappe av etter en lang dag, og da kan han ikke ta seg av en baby, annet enn litt lek og litt kos. Hadde vi hatt eldre barn som underholdt seg selv, hadde saken selvsagt vært en annen. I helgene får jeg litt alenetid, men må bruke denne til å sove, siden babyen sover veldig dårlig på natt.

Anonymkode: eab83...f6d

[AnonymBruker]

Det tillot ikke mannen, så det var uaktuelt. Jeg dro, det gikk ikke an for meg å være i et sånt forhold.

Nå har jeg jo enda mindre alenetid ettersom jeg dro, men det er bedre enn å føle seg fanget. 

Anonymkode: fb8d0...a35

[tussi84]

Det er ikke så firkanta som du skal ha det til. Jeg kan bare ikke si at jeg stikker ut, eller bare skal legge meg til å sove. Det kan ikke mannen min gjøre heller. Vi må spørre hverandre om det passer, så vi ikke har planlagt noe hver for oss på samme tid pga noen må passe babyen. 

Mannen min sliter også mye med migrene, så det må jeg også ta hensyn til om jeg skal noe. Ikke alltid migrene tablettene har særlig effekt på han.

Ikke orker jeg å finne på noe særlig sosialt i ukedagene heller. 

[jaromei]

Mannen min hadde garantert "gitt meg" alenetid om jeg hadde bedt om det, men jeg ser på familietiden mellom hans jobb og barnets leggetid som utrolig verdifull, og jeg får alenetid på kvelden etter at barnet har blitt lagt. Tiden mellom jobb og legging går i tillegg alt for raskt. Noen dager føles det som at jeg kan bli litt kvelt, hvis barnet sliter med å sove på kvelden, men ellers så går det stort sett greit. Får 2-3 timer med egentid eller kjærestetid etter at barnet er lagt. Dette spørs jo selvfølgelig litt på alderen på barnet da, min har hatt leggerutiner lenge nå. Før leggerutinene bad jeg om å for eksempel kunne dra ut litt, eller å gå på hobbyrommet en stund. Selv om jeg fullammet gikk det helt fint, så lenge jeg ammet rett før jeg gikk, og med en gang jeg kom tilbake 🙂

 

Jeg ser nå at dette spørsmålet ikke var myntet på meg, men pytt sann, kanskje det kan inspirere noen andre ting hvordan man kan benytte seg av egentid. 😁

[BunnyChester]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I hverdagen er det ikke mange timene fra mannen kommer hjem til vi skal legge oss, (han jobber lange dager) derfor er det ikke tid for alenetid i hverdagen med baby i hus. Mannen må slappe av etter en lang dag, og da kan han ikke ta seg av en baby, annet enn litt lek og litt kos. Hadde vi hatt eldre barn som underholdt seg selv, hadde saken selvsagt vært en annen. I helgene får jeg litt alenetid, men må bruke denne til å sove, siden babyen sover veldig dårlig på natt.

Anonymkode: eab83...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I et parforhold, hvorfor gjør dere ikke det? 

Er dere fanger i eget hjem? Kan dere ikke bare gå ut når mannen kommet hjem? Jeg spør ikke mannen min om egentid. Jeg sier «i morgen når du kommer hjem skal jeg ut å spise med Lise», eller hvis vi er hjemme samtidig, så sier jeg: «Går å legger meg litt, jeg», også gjør jeg det! Må ikke ha tillatelse av mannen for noe som helst!

Hvordan holder dere ut?

Anonymkode: ea6fa...832

Er vel ikke alle som kan stole på at mannen tar seg skikkelig av ungen mens de er borte da? Det er ofte en del av problemstillingen i slike tråder.

Anonymkode: 42165...294

[AnonymBruker]

Vært alene med barn i 15 år, og synes jeg har mer alenetid enn de som er 2, utrolig nok.. Jeg har ikke vært bortskjemt med tid for meg selv disse årene, men jeg har vært flink til å benytte de mulighetene jeg har. 

Mange folk i parforhold syter og klager over null alenetid/kjærestetid og det er helt uforståelig.. De er dobbelt så mange voksne i heimen enn de som er alene! 

Nå som jeg har kjæreste så merker jeg jo at jeg har utrolig mye mer frihet enn før, selv om jeg ikke alltid benytter meg av det, så tenker jeg jo enda mer over hvor rart det er at de som har vært 2 hele veien, har fått så utrolig lite tid til seg selv. I hodet mitt går det ikke opp. 

Anonymkode: ca445...686

[Nuith]

For meg er den beste alenetiden å ta en lang trilletur med vogn, eller å lese en bok i senga (gjerne med baby på armen). Har lite behov for shopping og venninneskravling. Men jeg "må" ha det rent og ryddig rundt meg, så mannen må ta barn(a) mens jeg rydder og vasker.

[AnonymBruker]

Jeg kan jo ikke bare gå fra en nyfødt som blir fullammet   Babytiden er virkelig ikke den perioden jeg har hatt behov for å gå ut med venninner på ettermiddagen, da kan jeg være sosial på dagtid og så kan mannen få litt ekstra tid på å være sosial på kveldene. Før minste ble født kunne jeg derimot fint gå tur på kvelden, men jeg spurte jo selvfølgelig om det var greit først akkurat som jeg forventer at han gjør det. Det skal jo passe inn i familietimeplanen. 

Anonymkode: 11d66...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

I et parforhold, hvorfor gjør dere ikke det? 

Er dere fanger i eget hjem? Kan dere ikke bare gå ut når mannen kommet hjem? Jeg spør ikke mannen min om egentid. Jeg sier «i morgen når du kommer hjem skal jeg ut å spise med Lise», eller hvis vi er hjemme samtidig, så sier jeg: «Går å legger meg litt, jeg», også gjør jeg det! Må ikke ha tillatelse av mannen for noe som helst!

Hvordan holder dere ut?

Anonymkode: ea6fa...832

Ja, det føles ut som jeg er fange i eget hjem til tider. Vært ute med venninner én gang på 5 måneder, var ute i tre timer.

Hadde samboer vært hjemme og ikke jobbet 12-14timer 6-7 dager i uken, kunne jeg nok gjort det samme.

En holder ut fordi en må, så enkelt som det. Det går over, og plutselig savner man tiden med den lille søte babyen sin.

Anonymkode: e9a29...1b9

[AnonymBruker]

BunnyChester skrev (3 timer siden):

Fikk du med deg den delen med at han jobber lange dager og kommer hjem få timer før leggetid? Mener du da at han skal stå på på jobb hele dagen, for så å ta babyen den lille tiden han har fri før han må legge seg? Er det bare jeg som mor som har rett på egentid? 

Anonymkode: eab83...f6d

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke stole på at han følger med på ungen og gjør det han skal, så jeg kan ikke "bare" stikke ut. I tillegg blir det så mye sure miner fordi ungen forstyrrer hobbyene hans som han skal drive med fra han kommer hjem til han legger seg at det er ikke verdt det. 

Anonymkode: 57764...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Fikk du med deg den delen med at han jobber lange dager og kommer hjem få timer før leggetid? Mener du da at han skal stå på på jobb hele dagen, for så å ta babyen den lille tiden han har fri før han må legge seg? Er det bare jeg som mor som har rett på egentid? 

Anonymkode: eab83...f6d

Nei, men sånn som du la det frem så var det kun han som hadde behov for det, og fikk det. Får du det?

Anonymkode: fb8d0...a35

[Helgeline]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

I et parforhold, hvorfor gjør dere ikke det? 

Er dere fanger i eget hjem? Kan dere ikke bare gå ut når mannen kommet hjem? Jeg spør ikke mannen min om egentid. Jeg sier «i morgen når du kommer hjem skal jeg ut å spise med Lise», eller hvis vi er hjemme samtidig, så sier jeg: «Går å legger meg litt, jeg», også gjør jeg det! Må ikke ha tillatelse av mannen for noe som helst!

Hvordan holder dere ut?

Anonymkode: ea6fa...832

Har alltid hatt egentid jeg altså. Dvs, kanskje med unntak av diende spebarn, men det er jo ikke lange perioden. 
Du sier det bare er å gå ut, eller å gå og legge seg… så enkelt er det jo ikke i et samliv med barn. Hvis du ser at mannen din har vært på jobb og er dausliten, er det rimelig egoistisk å bare gå ut/legge seg for kun fordi man har bestemt seg for at nå skal man ha alenetid. Er jo et samarbeid dette. Mannen min har nok ikke nektet meg alenetid i en slik situasjon, han er dårlig på å sette grenser for seg selv, men jeg ser jo på fyren om han er sliten eller noe. Da stiller jeg opp. 
På samme måte som han stiller opp for meg når jeg er sliten. 
Forskjellen er at jeg er bedre på å si direkte hvordan jeg har det, han må jeg «lese» på en måte. Mistenker at flere menn er slik.