Vennegruppe på jobb som snakker høyt om det de gjør uten meg.

[AnonymBruker]

Jeg jobber i lag med noen greie damer. Jeg er veldig glad i dem alle sammen og vi har det gøy på jobb i lag. MEN de har en vennegruppe seg i mellom. Jeg skjønner at jeg ikke helt passer inn da det er stor aldersforskjell mellom oss, og vi er ganske forskjellige. Jeg er i 20-årene, ugift og uten barn, og de er alle rundt 50, gift, og med barn. Jeg skjønner hvis de ikke føler at jeg passer inn i gruppen. Problemet er bare at de planlegger ting de skal gjøre utenom arbeidstid foran meg, og de prater om det i ettertid... foran meg. 
De snakker aldri om det til meg, men de snakker om det med meg i rommet, nesten som om de bare ignorerer det at de ikke inkluderer meg. 
Kanskje de ikke vil at det skal virke som om de prøver å skjule noe, kanskje de tenker at det er bedre at de er ærlige om det, men jeg skulle helt ærlig ønske at de ikke nevne det foran meg. Jeg føler meg bare så utelatt. Spesielt når jeg er den kollegaen som ikke blir inkludert. 

Jeg tror ikke at de stenger meg ute fordi de ikke liker meg, vi har det fint i lag på jobb, jeg bare syns det er litt småslemt å planlegge ting rett foran meg når de ikke har tenkt å invitere meg.  

Noen andre som har det slik? 

Anonymkode: 3e9ac...cb1

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. De andre er 50-55 og jeg er 34. Alle er gift med store barn, jeg er alene med små barn. 
Jeg har blitt invitert med på en fest nå om noen uker da. 
 

Men de snakker ofte om hva hverandre gjorde dagen før og slikt fordi de har hverandre på snap og deler ivrig der. Jeg nevnte det én gang, at hva skjer på snap- legg til meg og da. Var én av de som gjorde det😂 

Vi har det hyggelig på jobb og jeg kommer veldig godt overens med et par av de. Jeg prøver å drite litt i det og bare tenker at de er litt teite som driver å snakker om det når det blir så opplagt at jeg aldri vet hva de snakker om. Det er litt dårlig gjort men jeg gidder ikke bry meg når de ikke skjems litt over det selv. 
 

Kanskje de tror du ikke vil bruke tiden din på de gamle kjerringene, at du er ung og sikkert har andre ting du har mer lyst til. Spør om du kan bli med en gang? ☺️

Anonymkode: 36fd5...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kanskje de tror du ikke vil bruke tiden din på de gamle kjerringene, at du er ung og sikkert har andre ting du har mer lyst til. Spør om du kan bli med en gang? ☺️

Anonymkode: 36fd5...ef6

Jeg syns ikke de er gamle kjerringer. Jeg trives godt med de. De finner på mye sprell! 
Jeg bare tenker at kanskje de ikke ønsker å ha meg med fordi jeg er ung og ikke skjønner meg helt på dette med mann og barn og sånn.
De snakker jo ofte om familien sin og barna sine, og jeg snakker mest om meg selv og det som jeg finner på. Blir mye snakk om studietiden min og venner og sånn. Jeg kan ikke helt relatere til det å ha ansvaret for et annet menneske, eller det å være gift med noen.

Anonymkode: 3e9ac...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg jobber i lag med noen greie damer. Jeg er veldig glad i dem alle sammen og vi har det gøy på jobb i lag. MEN de har en vennegruppe seg i mellom. Jeg skjønner at jeg ikke helt passer inn da det er stor aldersforskjell mellom oss, og vi er ganske forskjellige. Jeg er i 20-årene, ugift og uten barn, og de er alle rundt 50, gift, og med barn. Jeg skjønner hvis de ikke føler at jeg passer inn i gruppen. Problemet er bare at de planlegger ting de skal gjøre utenom arbeidstid foran meg, og de prater om det i ettertid... foran meg. 
De snakker aldri om det til meg, men de snakker om det med meg i rommet, nesten som om de bare ignorerer det at de ikke inkluderer meg. 
Kanskje de ikke vil at det skal virke som om de prøver å skjule noe, kanskje de tenker at det er bedre at de er ærlige om det, men jeg skulle helt ærlig ønske at de ikke nevne det foran meg. Jeg føler meg bare så utelatt. Spesielt når jeg er den kollegaen som ikke blir inkludert. 

Jeg tror ikke at de stenger meg ute fordi de ikke liker meg, vi har det fint i lag på jobb, jeg bare syns det er litt småslemt å planlegge ting rett foran meg når de ikke har tenkt å invitere meg.  

Noen andre som har det slik? 

Anonymkode: 3e9ac...cb1

Jeg vet ikke om jeg synes det er så småslemt, men litt tonedøvt av dem. Jeg tilhører den øvre alderskategorien i eksemplet ditt, men hadde satt stor pris på å få med noen yngre. Det kan være at de bare tenker at du kan da aldri gidde å henge med noen fossiler og ikke noe verre enn det  

Anonymkode: 826ef...9d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

de er alle rundt 50, gift, og med barn

Omtaler man virkelig damer i 50-årene som damer med barn? Deres barn burde nå være i 30-årene og påvirker vel ikke sine foreldres hverdan på noen måte.

Anonymkode: ffaf4...2da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Omtaler man virkelig damer i 50-årene som damer med barn? Deres barn burde nå være i 30-årene og påvirker vel ikke sine foreldres hverdan på noen måte.

Anonymkode: ffaf4...2da

I 30 årene...? At de fikk barn når de senest var 20, da? 

Anonymkode: b30d5...a1b

[AnonymBruker]

Det er nok ikke vondt ment men tankeløst av dem. Kan du si rett ut en dag at du hadde likt å kunne ha samtaler du også kunne delta i? At på jobb må man kunne holde tema til ting alle kan snakke om. Hvis ikke de tar det til seg så ta en en til en prat med den som la deg til på snap. Si takk for snap og forklar at du føler deg utenfor og at du tenker at hun kanskje kan hjelpe deg.

Anonymkode: 41e85...b24

[AnonymBruker]

Ser ikke noe problem i dette, man snakker om det man vil. Er nok du som overtenker litt her, samtidig er du ung og usikker på deg selv.  

Du kan heller ikke kreve at de skal inkludere/bruke tid på deg etter jobben. Da bestemmer man selv hvem man vil omgås.

Vær glad du ikke hører til en syklubb på jobben.

Anonymkode: d0dd3...ae3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Omtaler man virkelig damer i 50-årene som damer med barn? Deres barn burde nå være i 30-årene og påvirker vel ikke sine foreldres hverdan på noen måte.

Anonymkode: ffaf4...2da

Mitt barn kommer ikke til å være 30 når jeg er 50, men 15  

Anonymkode: 86a2d...6f8

[Whistler]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

........... Jeg er i 20-årene, ugift og uten barn, og de er alle rundt 50, gift, og med barn. Jeg skjønner hvis de ikke føler at jeg passer inn i gruppen. Problemet er bare at de planlegger ting de skal gjøre utenom arbeidstid foran meg, og de prater om det i ettertid... foran meg. 
................

Noen andre som har det slik? 

Anonymkode: 3e9ac...cb1

Det var visstnok noen som hadde det slik da barna mine gikk i barnehagen og på skolen.  Det var ikke lov å arrangere bursdag og bare invitere noen få ved å dele ut invitasjonene på institusjonen.  Da måtte man eventuelt be alle, eller gjøre dette utenfor skole-/barnehagetid.  Dette for at det ikke skulle bli "UUUUUUUUUUUUUUURETTFERDIG"

 

Når du har blitt i tjueårene burde du takle dette.

[AnonymBruker]

Det kan være de ikke tenker på at du ønsker å bli inkludert, på grunn av aldersforskjellen? Mulig de tenker at unge jenter ikke orker å bruke tid på "gammelkjerringer" som dem (jeg synes absolutt ikke 50-åringer er gammelkjerringer altså, jeg tenker kanskje bare at de tenker sånn om seg selv 😄 )

Anonymkode: 86a2d...6f8

[AnonymBruker]

Whistler skrev (31 minutter siden):

Det var visstnok noen som hadde det slik da barna mine gikk i barnehagen og på skolen.  Det var ikke lov å arrangere bursdag og bare invitere noen få ved å dele ut invitasjonene på institusjonen.  Da måtte man eventuelt be alle, eller gjøre dette utenfor skole-/barnehagetid.  Dette for at det ikke skulle bli "UUUUUUUUUUUUUUURETTFERDIG"

 

Når du har blitt i tjueårene burde du takle dette.

Nettopp.   Den sosial kontrollen vi utsettes for som barn kan ødelegge oss helt.

Anonymkode: d0dd3...ae3

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du opplever dette som ubehagelig. Har du forsøkt å si rett ut at du gjerne vil være med på det de planlegger? Bare si "Å, planlegger dere å gjøre X på lørdag, det høres gøy ut, det er vel plass til meg også?".

Anonymkode: a9146...ee2

[AnonymBruker]

Jeg tipper de tenker at du ikke ville være interessert. Jeg er i 30-årene, og jeg jobber et sted med flere på min alder og en gjeng i 50-årene, og selv om vi alle er perlevenner og storkoser oss sammen på jobb, har vi helt naturlig delt oss privat. Det er ikke at jeg ikke vil henge med 50-åringene, men vi er på så forskjellige steder i livet at det virker rart å invitere dem når vi "vi unge" skal finne på noe. Hvis noen av dem synes det er dumt, håper jeg de sier fra. Kan du kanskje si "det hørtes gøy ut. jeg blir gjerne med neste gang", eller noe sånt?

Anonymkode: 3aafc...a85

[Whistler]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nettopp.   Den sosial kontrollen vi utsettes for som barn kan ødelegge oss helt.

Anonymkode: d0dd3...ae3

Takk!

[AnonymBruker]

Whistler skrev (7 timer siden):

Det var visstnok noen som hadde det slik da barna mine gikk i barnehagen og på skolen.  Det var ikke lov å arrangere bursdag og bare invitere noen få ved å dele ut invitasjonene på institusjonen.  Da måtte man eventuelt be alle, eller gjøre dette utenfor skole-/barnehagetid.  Dette for at det ikke skulle bli "UUUUUUUUUUUUUUURETTFERDIG"

 

Når du har blitt i tjueårene burde du takle dette.

Hvis du leste innlegget mitt så har du lest at jeg forstår hvorfor de ikke inviterer meg. Det er ikke nødvendig å være en ufølsom dust av den grunn.

Anonymkode: 3e9ac...cb1

[AnonymBruker]

Kanskje du er ok som kollega, men de føler ikke at du passer inn i "syklubben"? Jeg er selv ikke inkludert i jobben sin "syklubb" og det har ikke noe med alder å gjøre, har mer med at folk har forskjellige preferanser og personligheter som gjør at de velger hverandre fremfor andre.

Sånn er det bare å være voksen i en arbeidsplass. 

Anonymkode: 04d8f...b36

[AnonymBruker]

Jeg forstår problemstillingen, men er usikker på hvordan dette best kan løses?

Det er jo helt naturlig at noen kollegaer er nære venner utenfor jobben også, uten at man nødvendigvis vil være nær venn med ALLE på jobben. Og det er vel greit også, selv om man selvsagt bør være bevisst på å være inkluderende overalt i livet…. Skjønner at det kan være litt slitsomt og sårt at de prater om ting de gjør, men det kan jo oppleves enda verre hvis de prøver å holde det hemmelig og så finner du ut at de møtes i «hemmelighet». 

Nå fikk jeg ikke helt tak på om de som møtes i TS sitt tilfelle var alle de andre på arbeidsplassen, eller om det bare er en gruppe? Hvis absolutt alle andre er med, bør man jo inkludere. Uansett, kanskje man selv kan invitere hvis man vil være sammen med dem? 

Anonymkode: d7285...64d

[AnonymBruker]

De tenker sikkert ikke noe over det

i min første jobb etter studiene, jeg var 26 år, jobbet jeg stort sett med damer 55+. De snakket for det meste bare om oppussing og barnebarn. De treftes også i fritiden og pratet om det. Jeg brydde meg ikke noe om det. Jeg hadde jo egne venner på min alder utenom jobb. Og det var ikke sånn at de alltid overså meg liksom. Jeg pratet jo masse med dem. Men ble noen lunsjpauser der jeg bare satt og lyttet. Nå liker jeg det og, da. Å bare sitte og slappe av i lunsjen og kikke rundt og lytte til prat. 

Anonymkode: e3020...b69