Mannen min blir feitere og feitere og jeg er redd for helsen hans.

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 15 år, han er tidligere topp fotballspiller men det er mange pr år siden han har spilt. Han et rett og slett blitt skikkelig lat og har lagt på seg 30 kilo. Han har dratt på seg søvnapné og skylder på vonde knær så han slipper å trene. 
Han møtte veggen pga stress for noen pr siden men jobber ikke med seg selv for å bli bedre. Han går på lykkepillen og smertestillende fordi han har vondt i hodet. (pga altfor mye skjerm). 
Han spise veldig mye usunt. 
Jeg begynner å få helt fnatt av han etter å ha prøvd å hjelpe han i flere år. Akkurat nå sitter han og spiser pizza og jeg har begynt å irritere meg veldig over spisestedene hans. Han slafser på en måte inni seg og puster og peser når han spiser. Jeg mister helt appetitten. Hvordan skal jeg få han til å våkne og skjønne at han er på vei mot en tidlig grav? Hilsen dritlei kone. 

Anonymkode: 4388f...132

[AnonymBruker]

Han har latt seg forfalle. På tide å bytte han ut?

Anonymkode: 961e3...db0

[AnonymBruker]

Haha. Uff. Jeg føler med deg!! 
Hva med å lage mer mat hjemme da? At du tar deg av den biten? Så lager du sunn, god mat? 
Slafsingen, pustingen og pesingen tror jeg er vanskeligere å gjøre noe med. Du får vel bare prøve å overse det..

Anonymkode: 330ae...20f

[Gjest SomeDude32]

Vær brutalt ærlig

Sett deg ned og skriv akkurat hva du tenker. Unngå for mye emosjonelt ladd språk men hold deg veldig logisk i det du har lyst til å si. Les så opp nøyaktig det som plager deg og hvorfor du er lei. 

Hvis du holder igjen så kommer det bare til å slå tilbake på deg selv

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi har vært gift i 15 år, han er tidligere topp fotballspiller men det er mange pr år siden han har spilt. Han et rett og slett blitt skikkelig lat og har lagt på seg 30 kilo. Han har dratt på seg søvnapné og skylder på vonde knær så han slipper å trene. 
Han møtte veggen pga stress for noen pr siden men jobber ikke med seg selv for å bli bedre. Han går på lykkepillen og smertestillende fordi han har vondt i hodet. (pga altfor mye skjerm). 
Han spise veldig mye usunt. 
Jeg begynner å få helt fnatt av han etter å ha prøvd å hjelpe han i flere år. Akkurat nå sitter han og spiser pizza og jeg har begynt å irritere meg veldig over spisestedene hans. Han slafser på en måte inni seg og puster og peser når han spiser. Jeg mister helt appetitten. Hvordan skal jeg få han til å våkne og skjønne at han er på vei mot en tidlig grav? Hilsen dritlei kone. 

Anonymkode: 4388f...132

Hva med å si det rett ut til han? Du må gjøre noe med overvekten din, for det kan ødelegge helsen din rimelig kjapt. Det fikk jeg slengt i trynet av noen som kjente meg og brydde seg. Den var ikke så voldsom men den var der. Da gikk det et lys opp for meg, og de hadde helt rett. Gikk ned 20 kilo og følte meg så ekstremt mye bedre. Vondt i knærne er et resultat av for stor overvekt. Hodepine kan skyldes høyt blodtrykk. Tar han tak i kostholdet sitt og begynner å telle kalorier, litt vilje og så begynner med moderat mosjon som enkle turer? Da vil vekten gå like raskt ned som den gikk opp. 30 kilo går lett å kvitte seg med over et år. Motivere han om han får lyst til å prøve. Det valget er det bare han selv som kan ta.

[AnonymBruker]

Bare vær ærlig og si det som det er.

Be han ta seg sammen og si at han begynner å bli feit. Ja, det er brutalt, men noen ganger er det faktisk det som må til. 

Anonymkode: d930d...308

[AnonymBruker]

Vær ærlig. Send ham til fastlegen. Man kan få medisink hjelp til vektnedgang feks ozempic eller mysimba. Evje klinikken er også et alternativ. Anonyme overspisere m. m. Det finnes mange løsninger men han må være motivert og anerkjenne problemet først og fremst. 

Anonymkode: 1b025...b89

[AnonymBruker]

"Lykkepillen" kan også bidra til vektøkning, blant annet ved at apetitten blir større. Jeg er *konstant* sulten, selv når jeg akkurat har spist. Det er ganske slitsomt. 

Om han sover dårlig, kan det også eskalere vektøkningen. Som igjen vil gjøre belastningen på knærne større. 

Siden han går på lykkepiller, er han vel deprimert. Da er det antagelig en dårlig idé å være alt for direkte. Ut fra innlegget ditt høres det ikke ut som du har så mye empati til overs for ham akkurat nå, så du bør vurdere om du klarer å grave frem litt empati og støtte - eller om du er såpass ferdig med hele mannen at du vil gå fra ham. 

Siden dette er KG, vil jeg bare være helt tydelig på at jeg ikke mener at man ikke skal kunne si ifra hvis man er bekymret for partners vektoppgang. Men det er stor forskjell på "du er blitt feit, skjerp deg!" og "Jeg ser at du ikke har det så bra med deg selv og ikke har klart å ta så godt vare på deg selv som du gjorde tidligere. Jeg er bekymret for deg og vil gjerne hjelpe. Hva trenger du?" 

Anonymkode: 3aa87...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

"Lykkepillen" kan også bidra til vektøkning, blant annet ved at apetitten blir større. Jeg er *konstant* sulten, selv når jeg akkurat har spist. Det er ganske slitsomt. 

Om han sover dårlig, kan det også eskalere vektøkningen. Som igjen vil gjøre belastningen på knærne større. 

Siden han går på lykkepiller, er han vel deprimert. Da er det antagelig en dårlig idé å være alt for direkte. Ut fra innlegget ditt høres det ikke ut som du har så mye empati til overs for ham akkurat nå, så du bør vurdere om du klarer å grave frem litt empati og støtte - eller om du er såpass ferdig med hele mannen at du vil gå fra ham. 

Siden dette er KG, vil jeg bare være helt tydelig på at jeg ikke mener at man ikke skal kunne si ifra hvis man er bekymret for partners vektoppgang. Men det er stor forskjell på "du er blitt feit, skjerp deg!" og "Jeg ser at du ikke har det så bra med deg selv og ikke har klart å ta så godt vare på deg selv som du gjorde tidligere. Jeg er bekymret for deg og vil gjerne hjelpe. Hva trenger du?" 

Anonymkode: 3aa87...c7f

Jeg har hatt og har stor empati for han. Måten jeg skriver her inne på gjenspeiler ikke hvordan jeg snakker med han. Jeg føler heller at jeg har ledet hesten til vannet gang på gang… men den drikker ikke. 
Jeg prøver å «lure» han med på både det ene og det andre men han er likegyldig (kanskje pga pillene, mest sannsynlig en kombinasjon mellom piller og personlighet. 
Eneste grunnen til at jeg fremdeles holder ut er felles barn, historie og et bitteliten håp om at han en dag snur og tar tak i seg selv. Vi har vært i parterapi men det virker ikke som om han forstår alvoret når jeg sitter der og gråter og sier at jeg aller helst vil flytte for meg selv slik at han kan ta litt tak og jeg få hvile. (for jeg er den som fjør alt hjemme fordi han er for lat). 

Anonymkode: 4388f...132

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Haha. Uff. Jeg føler med deg!! 
Hva med å lage mer mat hjemme da? At du tar deg av den biten? Så lager du sunn, god mat? 
Slafsingen, pustingen og pesingen tror jeg er vanskeligere å gjøre noe med. Du får vel bare prøve å overse det..

Anonymkode: 330ae...20f

Det er jeg som lager maten hjemme. Dessverre så er det mye han putter i seg mellom måltidene også. Han slafset ikke tidligere men har begynt med det siste året. 

Anonymkode: 4388f...132

[Helene]

Jeg var så ulheldig. Nevnte at sambo hadde gått opp i vekt. Jeg bryr meg ikke. Men han tok seg skikkelig nær av det. Sambo er fin. Noen kilo til eller fra. Han er fin. 

[AnonymBruker]

Helene skrev (9 minutter siden):

Jeg var så ulheldig. Nevnte at sambo hadde gått opp i vekt. Jeg bryr meg ikke. Men han tok seg skikkelig nær av det. Sambo er fin. Noen kilo til eller fra. Han er fin. 

30kilo overvekt er ikke "noen kilo fra eller til", og som TS skriver så har mannen forandret seg totalt og er ikke den mannen hun forelsket seg i. Faktisk er han så langt unna en mann TS ønsker seg at hun nå ikke vil dele livet med han.

Mannen er syk, feit og lat. Og ekkel når han spiser. Det er virkelig ikke lett å elske noe sånt.

Anonymkode: ef743...75b

[AnonymBruker]

Jeg satte hardt mot hardt og sa at han fikk skjerpe seg eller bli single. Han skjerpet seg, har tatt av 20 kg og trener 4-5 ganger i uken.

Anonymkode: ecc12...34f

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har hatt og har stor empati for han. Måten jeg skriver her inne på gjenspeiler ikke hvordan jeg snakker med han. Jeg føler heller at jeg har ledet hesten til vannet gang på gang… men den drikker ikke. 
Jeg prøver å «lure» han med på både det ene og det andre men han er likegyldig (kanskje pga pillene, mest sannsynlig en kombinasjon mellom piller og personlighet. 
Eneste grunnen til at jeg fremdeles holder ut er felles barn, historie og et bitteliten håp om at han en dag snur og tar tak i seg selv. Vi har vært i parterapi men det virker ikke som om han forstår alvoret når jeg sitter der og gråter og sier at jeg aller helst vil flytte for meg selv slik at han kan ta litt tak og jeg få hvile. (for jeg er den som fjør alt hjemme fordi han er for lat). 

Anonymkode: 4388f...132

Det høres ut som det handler om veldig mye mer enn bare vektoppgangen hans. Men vektoppgangen er kanskje det mest synlige symptomet på problemene, og derfor mest tydelig mål for frustrasjonene? 

Det høres ikke ut som dere har det noe særlig godt, noen av dere. Hva med å fokusere på å forbedre hverdagen for hverandre? Kanskje det er et ultimatum som må til - "nå må du bidra til å dra lasset, ellers orker jeg ikke mer". Hvis han er såpass deprimert at han verken bidrar eller klarer å ta tak i egne uvaner, klarer han garantert ikke å se deg oppi det hele heller. 

Og så må du vurdere hvor lenge du orker å forsøke å trekke ham opp av søla, hvis han ikke viser noen tegn til å ville hjelpe til. Barna dine er ikke tjent med en mor som utsletter seg selv for å holde familien sammen. 

Anonymkode: 3aa87...c7f

[AnonymBruker]

Antidepressiva er ikke lykkepiller. Har ikke hørt noen kalle det lykkepiller på minst 20 år. Trodde det var bedre kunnskap i dag...

Anonymkode: 433e1...fc9