Kjærlighetssorgen er så sterk, selv om jeg ble utsatt for psykisk vold

[AnonymBruker]

Jeg føler meg latterlig. Jeg har alltid vært en person som har kommet meg kjapt ut av kjærlighetssorg tidligere (1-2mnd), men ikke denne gangen.

Eksen min var helt fantastisk på en del måter, og vi satset begge alt på dette forholdet som vi virkelig hadde troen på.

Men det var ikke bra for meg, samtidig som han bygde meg opp på noen områder så rev han også selvtilliten min i fillebiter med kritikk av meg som person, lage utrygghet og stor krangel når jeg prøvde å ta opp ting osv. Han hadde ingen evne til å ta til seg noe jeg sa, alt var alltid min feil.

Jeg fikk kjeft for ting som jeg hadde lagt innsats i for å gjøre han glad. Kritikk for små ting i hverdagen, konstant, og han hadde ingen ønske om å ordne opp etter diskusjonene og brukte silent treatment mange ganger i uka.

Til slutt brøyt jeg ut av forholdet.

Livet mitt er mye mer stabilt nå, men jeg savner han ganske ofte så vanvittig mye.

Dette er 1 1/2 år siden nå, og jeg har fremdeles en sterk kjærlighetssorg.
Alt jeg vil er å sende han melding og trygle om å få han tilbake 😭

Anonymkode: 3f428...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg føler meg latterlig. Jeg har alltid vært en person som har kommet meg kjapt ut av kjærlighetssorg tidligere (1-2mnd), men ikke denne gangen.

Eksen min var helt fantastisk på en del måter, og vi satset begge alt på dette forholdet som vi virkelig hadde troen på.

Men det var ikke bra for meg, samtidig som han bygde meg opp på noen områder så rev han også selvtilliten min i fillebiter med kritikk av meg som person, lage utrygghet og stor krangel når jeg prøvde å ta opp ting osv. Han hadde ingen evne til å ta til seg noe jeg sa, alt var alltid min feil.

Jeg fikk kjeft for ting som jeg hadde lagt innsats i for å gjøre han glad. Kritikk for små ting i hverdagen, konstant, og han hadde ingen ønske om å ordne opp etter diskusjonene og brukte silent treatment mange ganger i uka.

Til slutt brøyt jeg ut av forholdet.

Livet mitt er mye mer stabilt nå, men jeg savner han ganske ofte så vanvittig mye.

Dette er 1 1/2 år siden nå, og jeg har fremdeles en sterk kjærlighetssorg.
Alt jeg vil er å sende han melding og trygle om å få han tilbake 😭

Anonymkode: 3f428...fdd

Kjære deg. Jeg vet hvordan du har det 😔 det er merkelig, men det er faktisk verre å komme seg over noen når det har vært et turbulent forhold. Vil tro det er fordi at når noe er bra da, er det helt vidunderlig , og hjernen har en tendens til å huske på de gode tingene. Minn deg selv på at du har det bedre nå tross alt uten han. Prøv å flytte fokuset bort fra tankene som handler om han . Lykke til .

Anonymkode: bb5a0...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kjære deg. Jeg vet hvordan du har det 😔 det er merkelig, men det er faktisk verre å komme seg over noen når det har vært et turbulent forhold. Vil tro det er fordi at når noe er bra da, er det helt vidunderlig , og hjernen har en tendens til å huske på de gode tingene. Minn deg selv på at du har det bedre nå tross alt uten han. Prøv å flytte fokuset bort fra tankene som handler om han . Lykke til .

Anonymkode: bb5a0...889

Tusen takk for svar ❤️ Ja, jeg har også hørt at det kan være vanskeligere å gå videre når personen har behandlet deg både bra og dårlig samtidig. Likevel synes jeg 1 1/2 år er lenge😭

Anonymkode: 3f428...fdd

[AnonymBruker]

I ditt tilfelle ville jeg gjort noe jeg ikke pleier å anbefale. For jeg har selv vært der hvor jeg ble psykisk mishandlet over lang tid.

Slutt å tenke over det bra med forholdet. Fortreng det, og tenk på alt det vonde en stund. Til slutt forbinder du han med det han faktisk gjorde, som gjorde at det ble slutt, og som er grunnen til at det aldri igjen skal bli dere to.

Du klarer dette ❤️ 

Anonymkode: fb544...0b9

[~ m a u d e ~]

Som noen over her nevner, så er dette veldig vanlig når forholdet har vært turbulent. 

Det kalles traumebond, trauma bonding, traumatic bonding, hekt.

Har et par artikler som jeg synes er veldig gode;

https://www.businessinsider.com/trauma-bonding-explains-why-people-often-stay-in-abusive-relationships-2017-8?r=US&IR=T 

Da tenker jeg spesielt på uttrykket hormonell berg-og-dalbane. 

https://psykologisk.no/2015/03/hekta-pa-et-hap-om-kjarlighet/ 

Da tenker jeg særlig på historien om rotta og pellet’en, og uttrykket periodisk belønning. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I ditt tilfelle ville jeg gjort noe jeg ikke pleier å anbefale. For jeg har selv vært der hvor jeg ble psykisk mishandlet over lang tid.

Slutt å tenke over det bra med forholdet. Fortreng det, og tenk på alt det vonde en stund. Til slutt forbinder du han med det han faktisk gjorde, som gjorde at det ble slutt, og som er grunnen til at det aldri igjen skal bli dere to.

Du klarer dette ❤️ 

Anonymkode: fb544...0b9

Dette var et utrolig hjelpsomt og godt råd.
Jeg tror jeg må skrive ned alle de negative tingene og lese hver gang jeg kjenner på savn. Jeg trenger å få festet alt det negative inn i hjernebarken… Men dette er skikkelkg tungt😭

Du trenger ikke svare om det blir for personlig, men hvordan følte du deg etter bruddet? Var du kun glad for å komme ut av det? Hvor lang tid tok det deg før du kom over hen?

Håper det går bra med deg nå ❤️

~ m a u d e ~ skrev (49 minutter siden):

Som noen over her nevner, så er dette veldig vanlig når forholdet har vært turbulent. 

Det kalles traumebond, trauma bonding, traumatic bonding, hekt.

Har et par artikler som jeg synes er veldig gode;

https://www.businessinsider.com/trauma-bonding-explains-why-people-often-stay-in-abusive-relationships-2017-8?r=US&IR=T 

Da tenker jeg spesielt på uttrykket hormonell berg-og-dalbane. 

https://psykologisk.no/2015/03/hekta-pa-et-hap-om-kjarlighet/ 

Da tenker jeg særlig på historien om rotta og pellet’en, og uttrykket periodisk belønning. 

Dette er som å lese om meg selv, så utrolig spot on. Jeg skal lete etter mer info på dette, for jeg tenker at desto mer jeg vet om de psykologiske mekanismene bak dette desto mer forstår jeg av egne følelser. Eller, jeg håper jeg vil gjøre det.

Jeg har vært i forhold som har vart mye lengre tidligere. Jeg har vært igjennom brudd med det som først var min beste venn og så kjæreste, for å deretter ha null kontakt.
Jeg har blitt dumpet ut av det blå, men INGENTING av dette kan måle seg med kjærlighetssorgen etter dette ustabile forholdet som jeg selv valgte å avslutte.
 

Alle andre gangene har det vært vondt og grusomt der og da men kun over en kort periode. Det er helt sykt hvor annerledes det føles denne gangen.

Tusen takk for svar begge to, det betyr ekstremt mye ❤️

Anonymkode: 3f428...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette var et utrolig hjelpsomt og godt råd.
Jeg tror jeg må skrive ned alle de negative tingene og lese hver gang jeg kjenner på savn. Jeg trenger å få festet alt det negative inn i hjernebarken… Men dette er skikkelkg tungt😭

Du trenger ikke svare om det blir for personlig, men hvordan følte du deg etter bruddet? Var du kun glad for å komme ut av det? Hvor lang tid tok det deg før du kom over hen?

Håper det går bra med deg nå ❤️

Dette er som å lese om meg selv, så utrolig spot on. Jeg skal lete etter mer info på dette, for jeg tenker at desto mer jeg vet om de psykologiske mekanismene bak dette desto mer forstår jeg av egne følelser. Eller, jeg håper jeg vil gjøre det.

Jeg har vært i forhold som har vart mye lengre tidligere. Jeg har vært igjennom brudd med det som først var min beste venn og så kjæreste, for å deretter ha null kontakt.
Jeg har blitt dumpet ut av det blå, men INGENTING av dette kan måle seg med kjærlighetssorgen etter dette ustabile forholdet som jeg selv valgte å avslutte.
 

Alle andre gangene har det vært vondt og grusomt der og da men kun over en kort periode. Det er helt sykt hvor annerledes det føles denne gangen.

Tusen takk for svar begge to, det betyr ekstremt mye ❤️

Anonymkode: 3f428...fdd

Som sagt er det et råd jeg gir med forsiktighet, men det høres ut som at du trenger å glemme det som var bra rett og slett.

Jeg følte meg fri etter bruddet. Jeg ble trykket ned i over et år eller nesten to hver dag, og jeg bearbeidet mye mens det gikk mot slutten. Jeg forstod at alt det bra var borte, for det ble så mye galt og forferdelig vondt som overskygget alt annet. Jeg satte selv til side de gode minnene tidlig, vet ikke om det bevisst eller ei. Men jeg er klar over at det skjedde.

Men, jeg følte meg fri når det ble slutt. Jeg følte jeg kunne puste igjen. Jeg var helt ærlig over han i det det ble slutt, men jeg er den typen person som sørger på forhånd. Vi er alle ulike. 

I dag har jeg det bra. Jeg er nygift med en fantastisk mann. En som hele tiden har føltes som tryggheten min, som alltid stiller opp, og bare er snill og god. Han er klar over hva jeg har vært gjennom, og han støtter meg i perioder jeg har mye mareritt og dårlige minner som dukker opp. Jeg er så glad jeg fant han, og selv om det tok tid å stole på noen igjen så har han vært tryggheten min hele veien. Han er alt eksen ikke var, og han setter meg og oss først. 

Jeg håper du finner en bra fyr, for det fortjener du!

Anonymkode: fb544...0b9

[AnonymBruker]

Å, kjære deg. ❤️ Jeg vet nøyaktig hvordan du har det. Jeg har det slik selv akkurat nå. 
Det er kun noen uker siden det ble slutt mellom meg og eksen min. Han behandlet meg utrolig dårlig store deler av forholdet. Var spydig og frekk, snakket ned til meg, lot være å ringe eller sende melding for å straffe meg når jeg etterspurte mer bekreftelse. Alt var alltid min skyld. Og det trodde jeg. Eller... tror jeg fremdeles..😢 Tenker fremdeles at «hvis jeg bare hadde gjort ting slik og slik..» og «hvis jeg bare ikke hadde sagt det og det..» så hadde han bare vært god med meg. Da hadde han ikke begynt å behandle meg dårlig. 

Jeg tenker kun på de gode minnene med ham; da han sa det og det, når han gjorde det og det. Ærk! 

Jeg hater dette. Har ingen gode råd, men ville bare si at jeg vet hvordan du har det. Og at jeg kommer til å følge med i denne tråden, jeg og. ❤️

Anonymkode: 290c5...eaf

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Eksen min var helt fantastisk på en del måter, og vi satset begge alt på dette forholdet som vi virkelig hadde troen på.

Men det var ikke bra for meg, samtidig som han bygde meg opp på noen områder så rev han også selvtilliten min i fillebiter med kritikk av meg som person, lage utrygghet og stor krangel når jeg prøvde å ta opp ting osv. Han hadde ingen evne til å ta til seg noe jeg sa, alt var alltid min feil.

Jeg fikk kjeft for ting som jeg hadde lagt innsats i for å gjøre han glad. Kritikk for små ting i hverdagen, konstant, og han hadde ingen ønske om å ordne opp etter diskusjonene og brukte silent treatment mange ganger i uka.

Til slutt brøyt jeg ut av forholdet.

Livet mitt er mye mer stabilt nå, men jeg savner han ganske ofte så vanvittig mye.

Dette er 1 1/2 år siden nå, og jeg har fremdeles en sterk kjærlighetssorg.
Alt jeg vil er å sende han melding og trygle om å få han tilbake 😭

Det er ikke noe av dette du forteller som sier meg at han er fantastisk på en del måter! Han har terrorisert deg det er fakta ut i fra det du skriver. Fokuser på disse negative sidene av han som gjorde at du ikke kunne leve med han, for det vil ikke endre seg om du hadde tatt han tilbake. Du lever på en illusjon av han, og dette kan du jobbe ut av systemet ditt om du fokuserer på det.

[Tradegy]

Jeg skjønner godt at 1,5 år føles lenge. Men det er egentlig ikke så veldig lenge. 

Det ene du må gjøre; Følelsen av at du er latterlig, må du bare hive i dass!

Du er nok bare fortsatt litt hektet. For du vet at du gjorde det rette ved å gå. Bjørnesterke krefter av mot som du greide å samle. Det er alt annet enn latterlig! 

Noen ganger er det en fin linje mellom kjærlighet og avhengighet. De kan oppføre seg ganske likt. 

Så det er ikke rart at du får lyst til å kontakte han. Han ligger å duver som en kalkulert risiko i bevisstheten din. 

Men du greier å stå i mot. Du greier å ikke kontakte han. Kruttsterkt! 💪

Jeg tror på å finne frem papir og penn og fysisk skrive ned notater/brev/ tanker som du siden hiver. Sånn får du uttrykt deg fra hodet, via hjertet og videre ut i hånda.

Du gjør noe fysisk og konkrèt. Meningen er ikke å lete etter grums, men hjernen digger å jobbe systematisk. Hvordan og hva du skriver er ikke så nøye, men det er hèlt utrolig effektivt. 

Du er virkelig sterk som står i dette og dess mer tid du får brukt til bearbeiding, dess større er sjansen for en ny, trygg relasjon senere i livet. 

Først og viktigst: aldri godta tanken om at du er latterlig! 

Legger ved en ekte bjørneklem, jeg. Du fortjener det beste! 

❤❤❤❤❤

Endret 27. juni 2021 av Tradegy

[AnonymBruker]

Tror det er vanlig at det tar lengre tid når det er vold i bilde. Det er 3 år siden jeg gikk fra min eks, jeg har ikke kjærlighetssorg, men jeg har mye ettervirkninger av han. Var mye psykisk vold, samt fysisk og materialistisk vold. Man blir brutt ned psykisk og det kan være veldig alvorlig. Jeg håper du tar imot hjelp❤️

Anonymkode: 8e801...d3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2021 den 16.50):

Som sagt er det et råd jeg gir med forsiktighet, men det høres ut som at du trenger å glemme det som var bra rett og slett.

Jeg følte meg fri etter bruddet. Jeg ble trykket ned i over et år eller nesten to hver dag, og jeg bearbeidet mye mens det gikk mot slutten. Jeg forstod at alt det bra var borte, for det ble så mye galt og forferdelig vondt som overskygget alt annet. Jeg satte selv til side de gode minnene tidlig, vet ikke om det bevisst eller ei. Men jeg er klar over at det skjedde.

Men, jeg følte meg fri når det ble slutt. Jeg følte jeg kunne puste igjen. Jeg var helt ærlig over han i det det ble slutt, men jeg er den typen person som sørger på forhånd. Vi er alle ulike. 

I dag har jeg det bra. Jeg er nygift med en fantastisk mann. En som hele tiden har føltes som tryggheten min, som alltid stiller opp, og bare er snill og god. Han er klar over hva jeg har vært gjennom, og han støtter meg i perioder jeg har mye mareritt og dårlige minner som dukker opp. Jeg er så glad jeg fant han, og selv om det tok tid å stole på noen igjen så har han vært tryggheten min hele veien. Han er alt eksen ikke var, og han setter meg og oss først. 

Jeg håper du finner en bra fyr, for det fortjener du!

Anonymkode: fb544...0b9

Er så glad for å høre at du følte deg fri og nå har funnet mannen din ❤️ I dag har jeg ordnet meg en liten bok hvor jeg skal skrive ned negative ting. Så det tipset skal jeg virkelig bruke, det har jeg tro på!

Tusen takk❤️

AnonymBruker skrev (På 27.6.2021 den 17.01):

Å, kjære deg. ❤️ Jeg vet nøyaktig hvordan du har det. Jeg har det slik selv akkurat nå. 
Det er kun noen uker siden det ble slutt mellom meg og eksen min. Han behandlet meg utrolig dårlig store deler av forholdet. Var spydig og frekk, snakket ned til meg, lot være å ringe eller sende melding for å straffe meg når jeg etterspurte mer bekreftelse. Alt var alltid min skyld. Og det trodde jeg. Eller... tror jeg fremdeles..😢 Tenker fremdeles at «hvis jeg bare hadde gjort ting slik og slik..» og «hvis jeg bare ikke hadde sagt det og det..» så hadde han bare vært god med meg. Da hadde han ikke begynt å behandle meg dårlig. 

Jeg tenker kun på de gode minnene med ham; da han sa det og det, når han gjorde det og det. Ærk! 

Jeg hater dette. Har ingen gode råd, men ville bare si at jeg vet hvordan du har det. Og at jeg kommer til å følge med i denne tråden, jeg og. ❤️

Anonymkode: 290c5...eaf

Æææ, det gjør meg så trist å høre at vi er flere som er i denne situasjonen nå, for det er helt grusomt å stå i.
Siden jeg etter 1 1/2 år fremdeles kjenner på dette, så kan jeg ikke love at det skal gå fort over. Jeg aner ikke hvor lang tid det vil ta😔

Jeg kjente meg så utrolig mye igjen i den linken som ble postet over her: https://psykologisk.no/2015/03/hekta-pa-et-hap-om-kjarlighet/ 
Denne beskriver meg og min situasjon, så jeg fant litt trøst i at dette faktisk er en «ting», at det faktisk er litt forståelig at man reagerer sånn oppi all smerten. Det gir jo veldig lite mening at det faktisk er vanskeligere å komme seg videre etter et forhold som inneholdt psykisk vold enn et som var bra og hvor man ble dumpa utav det blå. Sånn har det iallfall vært for meg, og det gir ingen mening!

Det eneste jeg kan si er at sorgen og de sterke følelsene kommer og går i bølger. Noen dager tenker jeg nesten ikke på han, mens andre dager går jeg hele dagen med klumpen i magen. Drømmer også om han om natten og våkner og tror at alt er bra. Det er det verste🥺

Ta vare på deg selv, du er så sterk! Stor klem❤️

 

Antiviruset skrev (23 timer siden):

Det er ikke noe av dette du forteller som sier meg at han er fantastisk på en del måter! Han har terrorisert deg det er fakta ut i fra det du skriver. Fokuser på disse negative sidene av han som gjorde at du ikke kunne leve med han, for det vil ikke endre seg om du hadde tatt han tilbake. Du lever på en illusjon av han, og dette kan du jobbe ut av systemet ditt om du fokuserer på det.

Det er liksom litt todelt, fordi han alltid fikk meg til å si unnskyld og ta på meg skylda for alt så tenker jeg fremdeles ofte at forholdet kunne vært reddet «dersom jeg bare gjorde ting litt bedre». At det er pga meg som person at han sa og gjorde disse tingene, at han hadde rett og at jeg ikke var «flink nok» eller «skjønte at jeg selv var urimelig.» At dette skjedde pga den jeg er som person.

Men samtidig vet jeg også at folk rundt meg har reagert sterkt på hendelser jeg har fortalt om. Hendeleser jeg jo objektivt ser at er helt fullstendig absurde og virkelig ikke normalt eller greit. Han representerte en del positive ting i livet mitt, men den daglige utryggheten og redselen overskygget jo😔 Ofte ble høytider og dager som skulle være fine som 17 mai og jul et rent helvete.
 

Tradegy skrev (22 timer siden):

Jeg skjønner godt at 1,5 år føles lenge. Men det er egentlig ikke så veldig lenge. 

Det ene du må gjøre; Følelsen av at du er latterlig, må du bare hive i dass!

Du er nok bare fortsatt litt hektet. For du vet at du gjorde det rette ved å gå. Bjørnesterke krefter av mot som du greide å samle. Det er alt annet enn latterlig! 

Noen ganger er det en fin linje mellom kjærlighet og avhengighet. De kan oppføre seg ganske likt. 

Så det er ikke rart at du får lyst til å kontakte han. Han ligger å duver som en kalkulert risiko i bevisstheten din. 

Men du greier å stå i mot. Du greier å ikke kontakte han. Kruttsterkt! 💪

Jeg tror på å finne frem papir og penn og fysisk skrive ned notater/brev/ tanker som du siden hiver. Sånn får du uttrykt deg fra hodet, via hjertet og videre ut i hånda.

Du gjør noe fysisk og konkrèt. Meningen er ikke å lete etter grums, men hjernen digger å jobbe systematisk. Hvordan og hva du skriver er ikke så nøye, men det er hèlt utrolig effektivt. 

Du er virkelig sterk som står i dette og dess mer tid du får brukt til bearbeiding, dess større er sjansen for en ny, trygg relasjon senere i livet. 

Først og viktigst: aldri godta tanken om at du er latterlig! 

Legger ved en ekte bjørneklem, jeg. Du fortjener det beste! 

❤❤❤❤❤

Tusen takk for en helt nydelig melding🥺 Denne skal jeg screene og lese om og om igjen. Jeg har egentlig ikke ord, jeg trengte å høre disse ordene så utrolig mye nå❤️

Jeg har ordnet skrivebok i dag og skal fylle den med all dritten han sa til meg, og prøve å omprogrammere hjernen💪🏼
Tusen takk igjen, at du tok deg tid til å skrive til meg, dette betyr mye mer enn du tror ❤️ Tar til meg alt

 

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Tror det er vanlig at det tar lengre tid når det er vold i bilde. Det er 3 år siden jeg gikk fra min eks, jeg har ikke kjærlighetssorg, men jeg har mye ettervirkninger av han. Var mye psykisk vold, samt fysisk og materialistisk vold. Man blir brutt ned psykisk og det kan være veldig alvorlig. Jeg håper du tar imot hjelp❤️

Anonymkode: 8e801...d3b

Så vondt å høre om dette du har opplevd💔 Jeg visste faktisk ikke at det var tyngre å komme seg etter sånne type brudd, men jeg ser jo nå at det er normalt. Men for meg gir det egentlig ikke mening, det er veldig rart at det skal ta lengre tid og være tyngre enn brudd med noen som bare var snille. Man skulle jo tro at det føltes som et større tap og var et større savn. Men nei…

Det er det som er så farlig. Man blir så brutt ned psykisk i sånne forhold, og evner overhode ikke å se ting utenifra. Man blir helt avhengig av de små oppturene i forholdet og alt handler om å desperat prøve å få ting til å være stabilt og bra igjen.

Det sitter fremdeles hardt i meg at hvis jeg bare hadde vært flinkere, bedre, mindre kravstor, utholdende, eller rett og slett annerledes så hadde alt gått bra💔

Anonymkode: 3f428...fdd

[Silva Pluvialis]

Det er ikke uforståelig det du beskriver, ts. Det er ikke rart at det er vanskeligere å komme seg videre etter et forhold preget av psykisk vold. Det er ikke bare kjærlighetssorg som sitter igjen, men ofte et traume i tillegg, dvs. dobbel belastning. 

Endret 6. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (1 time siden):

Det er ikke uforståelig det du beskriver, ts. Det er ikke rart at det er vanskeligere å komme seg videre etter et forhold preget av psykisk vold. Det er ikke bare kjærlighetssorg som sitter igjen, men ofte et traume i tillegg, dvs. dobbel belastning. Jeg har vært utsatt for psykisk vold, eller "psykisk tortur" som politiet sa. Jeg sliter med senskader, flere år etterpå. Det er ikke bare tapet jeg sørger over. Jeg har masse traumereaksjoner i tillegg. Kanskje det stemmer for deg også? ❤️ 

Takk for svar ❤️ Veldig vondt å høre om hva du har opplevd, jeg håper du har god hjelp rundt deg? Jeg er stolt av deg❤️

Jeg er liksom litt usikker på hvor mye skade jeg har tatt, men det jeg vet er at tankegangen min er endret. Er mye mer usikker på meg selv, har mistet selvtilliten og på mange måter mistet hvem jeg er. Er alltid i tvil og tørr ikke stole på egne avgjørelser fordi jeg er vandt til å bli kritisert. Vandt til å få kritikk og få skylda for det meste, så da er det lett å komme inn i det mønsteret at man selv tror at alt man tenker er helt på bærtur😭

Anonymkode: 3f428...fdd

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2021 den 15.51):

Dette er som å lese om meg selv, så utrolig spot on. Jeg skal lete etter mer info på dette, for jeg tenker at desto mer jeg vet om de psykologiske mekanismene bak dette desto mer forstår jeg av egne følelser. Eller, jeg håper jeg vil gjøre det.

Jeg har vært i forhold som har vart mye lengre tidligere. Jeg har vært igjennom brudd med det som først var min beste venn og så kjæreste, for å deretter ha null kontakt.
Jeg har blitt dumpet ut av det blå, men INGENTING av dette kan måle seg med kjærlighetssorgen etter dette ustabile forholdet som jeg selv valgte å avslutte.
 

Alle andre gangene har det vært vondt og grusomt der og da men kun over en kort periode. Det er helt sykt hvor annerledes det føles denne gangen.

Tusen takk for svar begge to, det betyr ekstremt mye ❤️

Anonymkode: 3f428...fdd

Jepp, man lærer seg å kjenne igjen følelsene og betrakte disse utenfra og kan behandle disse på en annen måte. 

Litt som man lærer seg at;

«Nå har jeg PMS, så jeg må ikke stole på tankene og følelsene, selv om de fremstår som aldri så viktige og riktige her og nå!»

eller

«Nå har jeg innmari lyst på en røyk, men jeg skal ikke ta en sigarett, for sånn er det bare når man vil å slutte å røyke!»

...så kan man også se på traumebånd utenfra;

«Det savnet jeg føler nå, det skyldes en hekt, et traumebånd, og jeg må bare la det passere uten å agere...til slutt går det over!»

Man er sin egen psykolog, som forteller seg selv hvilke følelser man skal og bør agere på, og hvilke man ikke skal eller bør agere på. 

[AnonymBruker]

Fine du! Du vil IKKE sende han en melding når du tenker deg om. Sannheten er at han vil ALDRI (!) endre seg og du er dømt til et liv full av vonde følelser, usikkerhet og smerte. Post slike forhold husker man det gode - slik er det bare med oss mennesker. vi glemmer det vonde og husker det gode. Men husk det vonde, det er er vondt å si, men HUSK, fordi det er fremtiden for det menneske som ender med han. Sannheten er at det ordner seg for han uansett - antagelig finner han ei ny og alt blir så perfekt utad, men du vet hvordan han egentlig er.. og etter henne finner han en til - og slik går de gjennom livet - fra et menneske til et annet. De finner aldri roen. Du skal ikke ødelegge deg gjennom omsorg og kjærlighet for et slikt menneske. Du skal komme deg videre og finne noen som virkelig elsker deg. Og man finner ikke den samme kjærligheten igjen, men man finner en annen en <3 hold ut, det blir bedre. Ikke se deg tilbake, fokuser på deg selv også treffer du den riktige helt plutselig! <3 

Anonymkode: b4f44...d6d

[AnonymBruker]

Det hjalp meg å tenke som noen her skriver. Å huske på de dårlige tingene i forholdet, fokusere på det. 

I tillegg hjalp det meg å tenke at det finnes andre der ute som ikke er slik. Og at en dag, så faller jeg for en annen som passer bedre for meg. For den dagen kommer mest sannsynlig. 

Og det tredje. At hjernen bare lurer meg nå. Jeg vil egentlig ikke tilbake innerst inne. Og hvis jeg bare holder ut litt til, så går det over. 

Det tok meg tre år å komme over en eks, og det er noen år siden. Nå så er jeg sjeleglad jeg kuttet kontakten og de følelsene og alt som følger med som jeg hadde da, er fullstendig borte. Tenker ikke på han engang. Så det blir bedre, bare hold ut litt til 🙂🙂🤗

Anonymkode: d7c68...ab7

[Skriblerinna]

To helt konkrete ting du kan bruke skriveboka di til:

1. som hun over skriver, skriv ned alt det negative som gjorde at det måtte bli slutt. Gjerne helt konkret hva det er ved HAN, hans personlighet, som gjør det umulig å være sammen.

2. Skriv en liste over kvaliteter du ønsker deg i en fremtidig partner, altså noe du trenger fra noen. Mest sannsynlig beskriver du noen helt andre enn eksen i alle fall:)

Så bra at du strakk ut en hånd hit, det kan noen ganger hjelpe så ufattelig mye å få litt gode råd og ønsker fra andre. Stol på at det vil gå over og at livet vil ta en ny retning!