Sympati med folk som er litt annerledes

[AnonymBruker]

Noe jeg har merket, er at det er en god del folk som synes det er lettere å gjøre narr av eller ikke ha så stor sympati med folk som skiller seg litt ut. Selv har jeg bestandig følt meg litt annerledes (kanskje dette er noe mange har?) samtidig som jeg også kjenner meg normal. Men jeg føler at på noen områder så passer jeg ikke helt inn selv, og derfor har jeg mye sympati med andre jeg opplever som litt spesielle, i form at at jeg ikke vil dømme de så hardt eller gjøre narr av dem. Fordi jeg vet at jeg er litt uvanlig på noen måter selv også, og jeg har derfor ganske god forståelse og respekt for at folk er forskjellige.

Opplever faktisk at folk jeg ser på som veldig snille, kan slite med å sette seg inn i posisjonen til folk som er litt annerledes. At de nesten gjør litt narr, uten at jeg tror de egentlig mener noe vondt med det. Så har vi folk jeg ikke synes er spesielt snille, som åpenlyst baksnakker folk som skiller seg litt ut.

Er dette noe flere kjenner seg igjen i? For jeg synes man burde tenke seg veldig godt om før man dømmer andre fordi de er litt annerledes... Alle har sine grunner til å være som de er, kanskje de for eksempel har hatt et vanskelig liv, og alle fortjener respekt så lenge de ikke gjør andre vondt.

Anonymkode: 995ce...440

[Tatja]

Vet hva du snakker om. På jobben er det en dame som jeg vil tro sliter litt, hun virker 'enkel', for å forklare kort. Hun blir fort forvirret og er noe glemsk og ukonsentrert. 

Hun blir hånet av mange, de snakker om og ler av henne. Hun gjør virkelig så godt hun kan, og jeg (leder på avd.) har prøvd å sette en standard for hva som er greit å si, og dra frem hennes positive egenskaper. 

Ønsker et inkluderende arbeidsmiljø, hvor vi drar frem det positive med hver enkelt. Hun er både blid og positiv, gjør en ekstra innsats og viser omsorg. Jeg kjenner det er riktig å ta vare på henne, og at hun har sin plass.

 

[AnonymBruker]

Tatja skrev (1 time siden):

Vet hva du snakker om. På jobben er det en dame som jeg vil tro sliter litt, hun virker 'enkel', for å forklare kort. Hun blir fort forvirret og er noe glemsk og ukonsentrert. 

Hun blir hånet av mange, de snakker om og ler av henne. Hun gjør virkelig så godt hun kan, og jeg (leder på avd.) har prøvd å sette en standard for hva som er greit å si, og dra frem hennes positive egenskaper. 

Ønsker et inkluderende arbeidsmiljø, hvor vi drar frem det positive med hver enkelt. Hun er både blid og positiv, gjør en ekstra innsats og viser omsorg. Jeg kjenner det er riktig å ta vare på henne, og at hun har sin plass.

 

Så bra at du prøver å ta litt vare på henne, og i alle fall er uenig med de som håner. Jeg tror mange må bli flinkere til å si fra og ikke godta det når folk blir behandlet dårlig, enten det er en selv eller andre, men for å få til det så trenger man respekt og forståelse for at vi er forskjellige i bunnen.

Anonymkode: 995ce...440

[AnonymBruker]

Siden det ble litt dødt forsøker jeg å skrive her en gang til i tilfelle flere finner ut at de vi svare. Kanskje det er noen flere som har opplevelser å dele, noen andre som kjenner seg igjen i dette eller kanskje noen som har helt andre erfaringer?

Anonymkode: 995ce...440