Bifil? Lesbisk? I et heterofilt forhold.

[Masko]

På ungdomsskolen skjønte jeg at jeg var interessert i jenter. Jeg hadde også en flørt med en veldig god venninne på denne tiden, og var veldig forelsket. Hun følte ikke det samme, og jeg mistet henne, også som venn. 

I ettertid har jeg kun vært i heterofile forhold. Jeg har til nå identifisert meg som bifil, men begynner å bli usikker. Jeg har svært sjeldent oppsøkt gutter/menn, men de har oppsøkt meg, og jeg har vært i flere lengre forold. Det er imidlertid alltid damene jeg snur meg etter. Jeg synes damer er mye mer tiltrekkende enn menn, og jeg tennes ikke av en mannlig kropp.

Jeg er nå i et forhold med en veldig snill og god mann. Vi har vært sammen i 2,5 år, og vært samboere i 1,5 år. 

Men i det siste har jeg følt sterkt på interessen for damer, og begynt å miste interesse for samboeren min. Jeg er veldig glad i han, men begynner å lure på om det er riktig for meg å være sammen med en mann. 

Jeg har ikke snakket med han (eller noen i det hele tatt) om dette. Jeg synes det er vanskelig og vet ikke helt hva jeg føler. Jeg vil ikke avslutte et godt og stabilt forhold, for å senere angre på dette. Samtidig vil jeg ikke bli værende lenge i et forhold som ikke er riktig for meg.

Har du noen råd eller erfaringer, så kom gjerne med dem. 

 

Jente 24

[AnonymBruker]

Vil du leve hele livet slik du gjør nå eller vil du være lykkelig? Det er igrunn det du lurer på tror jeg. 

Jeg sliter med mange av de samme tankene, bare at jeg vet at jeg er bifil med en veldig stor interesse for damer, er snart 40 og har barn med min mannlige ektefelle. 

Det høres ut som at du burde gå fra din samboer for begge sin skyld. 

Lykke til

Anonymkode: c8295...1f0

[AnonymBruker]

Jeg innså også at jeg var lesbisk i forhold med en mann, og at jeg egentlig ikke var tiltrukket av menn. 
Det er det beste som har skjedd meg, romantisk forhold og sex med en dame er helt magisk.

Selvfølgelig må du ut av forholdet, for dere begge sin skyld. Du kommer ikke til å angre, du fortjener å være sammen med en du er tiltrukket av. Og frem til du finner henne; så er det ikke så skummelt å være singel heller. 

Jeg angrer på at jeg ikke gikk fra mannen mye tidligere, jeg fikk seksuelle traumer av å ha sex med et kjønn kroppen min egentlig ikke ville ha sex med, som jeg har måtte jobbe med i ettertid. 

 

Anonymkode: b71a1...8ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg innså også at jeg var lesbisk i forhold med en mann, og at jeg egentlig ikke var tiltrukket av menn. 
Det er det beste som har skjedd meg, romantisk forhold og sex med en dame er helt magisk.

Selvfølgelig må du ut av forholdet, for dere begge sin skyld. Du kommer ikke til å angre, du fortjener å være sammen med en du er tiltrukket av. Og frem til du finner henne; så er det ikke så skummelt å være singel heller. 

Jeg angrer på at jeg ikke gikk fra mannen mye tidligere, jeg fikk seksuelle traumer av å ha sex med et kjønn kroppen min egentlig ikke ville ha sex med, som jeg har måtte jobbe med i ettertid. 

 

Anonymkode: b71a1...8ed

Føler du noen ganger skyld for at dulot ham kaste bort tid og ressurser på deg, selv om du jo må ha merket at du ikke var tiltrukket av ham? 

Anonymkode: fd208...ef1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg innså også at jeg var lesbisk i forhold med en mann, og at jeg egentlig ikke var tiltrukket av menn. 
Det er det beste som har skjedd meg, romantisk forhold og sex med en dame er helt magisk.

Selvfølgelig må du ut av forholdet, for dere begge sin skyld. Du kommer ikke til å angre, du fortjener å være sammen med en du er tiltrukket av. Og frem til du finner henne; så er det ikke så skummelt å være singel heller. 

Jeg angrer på at jeg ikke gikk fra mannen mye tidligere, jeg fikk seksuelle traumer av å ha sex med et kjønn kroppen min egentlig ikke ville ha sex med, som jeg har måtte jobbe med i ettertid. 

 

Anonymkode: b71a1...8ed

Samme her. Det var egentlig ikke noe å lure på. Bare gikk å irriterte meg over typen. Helt bortkastet tid som jeg angrer på nå. 

Anonymkode: f24f8...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Føler du noen ganger skyld for at dulot ham kaste bort tid og ressurser på deg, selv om du jo må ha merket at du ikke var tiltrukket av ham? 

Anonymkode: fd208...ef1

Det var flere ting som skurret i det forholdet, så jeg hadde måtte gå etterhvert selvom jeg hadde vært tiltrukket av han. 
Men nei, føler ingen skyld. Jeg var så usikker på meg selv, hva kjærlighet var og legningen min at jeg måtte bare prøve når noe føltes riktig. Litt som alle forhold, man prøver og noen ganger går det ikke. Det trenger ikke handle om legning heller. 
Men dette var jo ikke riktig. Det er lett å være etterpåklok, men jeg lærte masse verdifullt om meg selv og hva jeg trenger/ønsker. 
Jeg gikk med en gang jeg forsto at dette ikke fungerte, så vi ikke kastet bort mer tid enn nødvendig. 

Anonymkode: b71a1...8ed

[Gjest Fnuggolina]

Synes ikke du høres så veldig bifil ut egentlig. Og hvertfall ikke hetero.

I tillegg er du bare 24 år, med all verdens tid til å treffe andre - det være seg dating/kjæreste osv.

Gjør det slutt - for begges del, begynn å date jenter.

Ta det derfra. 

Vær ærlig med ham. «Du er fantastisk, men jeg tror faktisk ikke jeg er hetero i det hele tatt - du fortjener ei som faktisk tiltrekkes menn, barn og hele den pakka der». 

 

[Isambard]

Masko skrev (11 timer siden):

Det er imidlertid alltid damene jeg snur meg etter. Jeg synes damer er mye mer tiltrekkende enn menn, og jeg tennes ikke av en mannlig kropp

Jeg synes dette avgjør saken 🙂

Selv om du kanskje er glad i typen din på noen plan så må du bare rive av plasteret og gå.

Du må få være med noen du virkelig er tiltrukket av.

Like viktig: Typen din må få være med noen som tenner på ham.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det var flere ting som skurret i det forholdet, så jeg hadde måtte gå etterhvert selvom jeg hadde vært tiltrukket av han. 
Men nei, føler ingen skyld. Jeg var så usikker på meg selv, hva kjærlighet var og legningen min at jeg måtte bare prøve når noe føltes riktig. Litt som alle forhold, man prøver og noen ganger går det ikke. Det trenger ikke handle om legning heller. 
Men dette var jo ikke riktig. Det er lett å være etterpåklok, men jeg lærte masse verdifullt om meg selv og hva jeg trenger/ønsker. 
Jeg gikk med en gang jeg forsto at dette ikke fungerte, så vi ikke kastet bort mer tid enn nødvendig. 

Anonymkode: b71a1...8ed

Jeg synes det er fundamentalt annerledes for en som mistenker at hun er lesbisk (kjenner ingen tiltrekning) å gå inn i et forhold til en mann uten å gi beskjed, enn å gå inn i et forhold med den alminnelige usikkerheten som alltid er til stede når man innleder en relasjon. Men hvis du var helt uvitende om legningen din da du gikk inn i forholdet, og også var usikker på din tiltrekning til mannen, er det jo en annen sak. Håper dere ikke fikk barn sammen.

Anonymkode: fd208...ef1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det er fundamentalt annerledes for en som mistenker at hun er lesbisk (kjenner ingen tiltrekning) å gå inn i et forhold til en mann uten å gi beskjed, enn å gå inn i et forhold med den alminnelige usikkerheten som alltid er til stede når man innleder en relasjon. Men hvis du var helt uvitende om legningen din da du gikk inn i forholdet, og også var usikker på din tiltrekning til mannen, er det jo en annen sak. Håper dere ikke fikk barn sammen.

Anonymkode: fd208...ef1

Det siste du skrev! Var uvitende om min legning, var bestevenn med mannen og trodde at det «var nok følelser». Var bare vennskapelig innså jeg etterhvert, jeg hadde jo ikke vært seksuelt tiltrukket av noen før, visste ikke hva jeg skulle/burde føle. 

Men innså jo at jeg «leita» blandt feil kjønn. Ingen barn, ingen fare. 

Anonymkode: b71a1...8ed

[Trolltunge]

Jeg er bifil og i forhold med mann, men jeg er virkelig bifil og er tiltrukket, tenner på og elsker min mann på kjærestemåte. Om du ikke er tiltrukket, tenner på eller elsker ham som en kjæreste bør du avslutte forholdet, for begges skyld. Det er jo bare en trist situasjon for dere begge. Forhindrer dere begge fra å oppleve ekte kjærlighet. 

[AnonymBruker]

Det er ingen som kan definere legningen din for deg. Og hvor man befinner seg på "skalaen" som bifil kan også svinge gjennom livet, så hvis du syns det er vanskelig å definere legningen din selv også, så er det heller ikke noe man må gjøre. 

Hvis du tenker tilbake på da du ble sammen med kjæresten din, var du tiltrukket av ham da? Etterhvert som forelskelsen går over, må man gjerne jobbe litt mer for å være tiltrukket hverandre. Om det er dette som har skjedd dere, kan du bare selv svare på. 

Uansett legning er det ikke uvanlig at man sklir fra hverandre med tiden. 

Anonymkode: 66df3...757

[AnonymBruker]

Jeg definerer meg som lesbisk, elsker sex og kjærlighet med damer. Men har sex med menn av og til pga jeg liker samleiet, å bli tatt. Skjer alltid i doggystyle   

Anonymkode: 38609...fc8

[AnonymBruker]

Jeg er 25. Bifil+ trans ( uten hormonbehandling ) Er sammen med min bestevenn som også er bifil vi har et nydelig barn sammen Har hvert sammen i 10 år. Jeg foretrekker mer kvinner enn menn, men med samboeren så er det helt annerledes han tenner meg som et fyrstikk i flammer.

kanskje du skal ta en liten pause og tenke litt på om du har følelser for han ?

 

Anonymkode: 39d4f...2c2

[Masko]

Takk for svarene deres. Jeg setter pris på at dere deler egne erfaringer.

Nå er det en liten stund siden jeg skrev dette innlegget. Jeg har ikke vært aktiv i egen tråd rett og slett fordi jeg synes det er skummelt å måtte takle egen usikkerhet. Men det gnager virkelig på meg.. 

Jeg har et behagelig forhold med samboeren min (og vi har sex - jeg kan tennes av fysiske ting han gjør med meg, men ikke av å se hans manne-kropp). Men forholdet er ikke mer enn bare behagelig, i alle fall ikke for min del, og i alle fall ikke akkuratt nå. Og med all usikkerheten jeg har rundt dette med jenter, så synes jeg det er veldig vanskelig å tolke om forholdet bare har mistet litt gnisten (som vel er vanlig etter noen år) eller om det faktisk er feil i utgangspunktet. Jeg sliter veldig med å tolke egne følelser her.. 

En del av meg vil bare finne en dame å utforske med, mens en annen del ønsker å bli i den stabile livssituasjonen som jeg er i nå. 

Jeg er jo helt enig i det dere skriver, når dere sier "for begges skyld". Jeg burde jo ikke kaste bort tiden hans heller, og jeg burde jo være ærlig med han. Jeg skylder han det. På samme tid skylder jeg kanskje meg selg å følge følelsene og "utforske" nå mens jeg enda er forholdsvis ung. 

Men jeg er også veldig redd for å miste han, som jeg er veldig glad i. Og tenk om jeg angrer om et år, og vil tilbake? Det er veldig ubehagelig å tenke på det.. Dette er vrient.. Jeg tror egentlig jeg vet hva som er rett å gjøre, både for han og for meg, men tenk om jeg tar feil?

[qwhei]

12 minutter siden, Masko said:

Takk for svarene deres. Jeg setter pris på at dere deler egne erfaringer.

Nå er det en liten stund siden jeg skrev dette innlegget. Jeg har ikke vært aktiv i egen tråd rett og slett fordi jeg synes det er skummelt å måtte takle egen usikkerhet. Men det gnager virkelig på meg.. 

Jeg har et behagelig forhold med samboeren min (og vi har sex - jeg kan tennes av fysiske ting han gjør med meg, men ikke av å se hans manne-kropp). Men forholdet er ikke mer enn bare behagelig, i alle fall ikke for min del, og i alle fall ikke akkuratt nå. Og med all usikkerheten jeg har rundt dette med jenter, så synes jeg det er veldig vanskelig å tolke om forholdet bare har mistet litt gnisten (som vel er vanlig etter noen år) eller om det faktisk er feil i utgangspunktet. Jeg sliter veldig med å tolke egne følelser her.. 

En del av meg vil bare finne en dame å utforske med, mens en annen del ønsker å bli i den stabile livssituasjonen som jeg er i nå. 

Jeg er jo helt enig i det dere skriver, når dere sier "for begges skyld". Jeg burde jo ikke kaste bort tiden hans heller, og jeg burde jo være ærlig med han. Jeg skylder han det. På samme tid skylder jeg kanskje meg selg å følge følelsene og "utforske" nå mens jeg enda er forholdsvis ung. 

Men jeg er også veldig redd for å miste han, som jeg er veldig glad i. Og tenk om jeg angrer om et år, og vil tilbake? Det er veldig ubehagelig å tenke på det.. Dette er vrient.. Jeg tror egentlig jeg vet hva som er rett å gjøre, både for han og for meg, men tenk om jeg tar feil?

 

 

Angrer du, så går du tilbake. Sier han nei, så var det vel aldri ment å være dere to. Folk er ikke så emosjonelt svart/hvite som en tror. Er ikke sånn at hvis dere slår opp, så er det doomed for alltid. Bare la det skje og kryss den broen når du kommer til den. For alt du vet kan du være totalt uinteressert i å vende tilbake bare noen uker etter brudd.