Samboer sier hun er utslitt. Hormonell eller reelt?

[AnonymBruker]

Jeg blir vel korsfestet av hele kg nå for dette innlegget, men jeg trenger hjelp til å forstå samboeren. Hun er 25 uker på vei og vi har og ei på 1 år. Hun har vært hjemme med henne på 1 år siden hun ble født siden jeg er i jobb. 

Hun har begynt å klage på at hun er sliten. Alt jeg gjør er galt. I stad når jeg skulle legge ho lille så drev hun å sang i senga, jeg kom opp med babycallen for at samboer skulle høre for synes det var søtt. Da sa samboer bare "mhm" og jeg spurte om noe var galt, og da sa hun at hun prøvde å koble ut. Jeg har lite fri, men har hatt det denne lørdagen og synes det er koselig å gjøre ting sammen. Og uansett om samboer slapper av i sofaen så går datteren vår bort til ho. Så jeg prøver å gjøre så samboer får slappe litt av men hun sier alltid at det ikke er så lett med datteren vår rundt. 

Vi har aldri hatt barnevakt og samboeren min er en fantastisk mamma. Men uansett hva jeg sier og gjør er det feil. 

Og hver gang vi er bedt på middag til min mamma, sånn som i morgen, så hinter alltid samboer til om jeg vil dra alene med ho lille. Men jeg vil så klart hun skal være med og det vet jeg mammaen min setter pris på. 

For at samboeren min skal få sove på natta så har jeg begynt å sove på et annet rom med babycallen. For datteren vår har mange oppvåkninger. Men samboeren våkner alltid før meg likevel. Og så blir hun irritert på meg fordi hun må ut av senga og gi datteren vår til meg. Hun sier det tar så lang tid å finne en stilling å sovne i, og hun bruker ofte en time på å sovne igjen. Og da når hun må stå opp flere ganger i løpet av natta blir det lite søvn. 

Jeg vet liksom ikke hva jeg kan gjøre for å blidgjøre henne. Mamma sa at hun kanskje var hormonell på grunn av graviditeten og at de fleste mødre klarer det de må klare. Men jeg vil at hun skal være glad og jeg vil at hun ikke skal føle seg alene når jeg alltid er på jobb.  

1-åringen vår har nettopp begynt å gå og er ganske sta, så samboer sier og det er slitsomt både fysisk og psykisk å gå hjemme hele dagen alene med ho. Samboer sier at dagene begynner å bli veldig tunge og ensformige og kjedelige. Men hva kan jeg gjøre? 

Noen slitne gravide damer som har tips? Og er dette en blanding av hormoner og slitenhet? Jeg kan ikke ta fri fra jobb liksom. 

Anonymkode: 56982...081

[Juni15]

Skjønner at du synes det er hyggelig å gjøre noe sammen alle tre når du først har fri, men når hun så tydelig gir uttrykk for at hun er sliten ville hun sikkert satt pris på at du tok med dere datteren vekk, eventuelt å foreslå at mammaen kan gjøre noe utenfor hjemmet deres alene. Det er jo ikke sånn at dere aldri mer skal være sammen, men la henne ha noen uker hvor hun kan tenke mest mulig på seg selv ved alle anledninger. Det ER slitsomt å være den som barnet alltid henvender seg til, og når hun er sammen med barnet 24/7 i tillegg til å være gravid skjønner jeg at hun gjerne kunne tenkt seg noen timer alene  

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan samboeren din har det for jeg har vært der selv. Er nok både sliten og hormonell, men mitt beste tips. Ta med deg datteren deres en kveld til moren din og la hun være igjen alene. Da får hun en kveld for seg selv. Kan ta seg en dusj, lage seg mat, se på serie og koble helt ut. Neste dag har du en ny samboer garantert. Hun trenger en time out. Det gjør jeg hele tiden også. Og man får det ikke ordentlig så lenge barna er i huset for som mamma er man alltid litt på.

Anonymkode: 584ea...14a

[AnonymBruker]

Slitenheten er høyst reell. Selv om den kanskje skyldes hormoner, så betyr ikke det at den ikke i høyeste grad er reell. Det blir som å sette spørsmålstegn ved om slitenheten ved influensa er reell fordi den skyldes et virus. 
Andre grunner til slitenhet ved graviditet i tillegg til hormoner, er at blodvolumet øker voldsomt, og en masse andre ting som skjer i kroppen når den driver og produserer et barn. 

Du må hvertfall ha forståelse for at hun har behov for å slappe av, og ikke gi henne dårlig samvittighet for at hun f eks ikke orker å være med på middag med moren din. Bare det å måtte sitte rett opp og ned på en stol og forholde seg til mennesker kan føles nesten umulig når man har det sånn. 

 

Hva moren din mente med sin kommentar skjønte jeg ikke helt, men om hun hinter til at samboeren din ikke virkelig er så sliten som hun sier fordi moren din vet bedre hva «de fleste» greier når de er gravide, så synes jeg det var en veldig dum ting å si. 

Anonymkode: 0988f...101

[AnonymBrukern]

Hormonelt eller reelt? Hormoner er reelle

[Tatja]

Det blir 1000 muligheter til familiemiddager dere kan dra i sammen, så ta med datteren og kos dere hos din mor. La kjæresten være hjemme og finne roen, hun trenger det.

[AnonymBruker]

Rimelig sikker på at du får en ny kjæreste om du lar henne få en solid timeout. Send henne til fotpleie og ta med deg ungen på lekeplassen eller hva som helst, bare la mor få litt hvile. Kanskje en kveld/natt med barnevakt, om dere har noen så nære?       Dere har mange år på å gjøre noe i lag som familie, nå er hun utslitt og trenger å hente seg inn. 

Og, kanskje du ikke bør diskuter din kjære med din mor. Fortell mor at hun er sliten og trenger å hente seg inn, men ikke diskuter hennes tilstander med henne. Især siden din mor ikke akkurat virker til å anerkjenne hvordan hun har det. Jeg ville ikke likt det værtfall. 

Anonymkode: d68f1...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBrukern skrev (9 minutter siden):

Hormonelt eller reelt? Hormoner er reelle

Ja. Det er jo ikke sånn at fordi noe er hormonelt så er det bare å riste det av seg og power through.

Anonymkode: 4888f...73e

[AnonymBruker]

Kan du sove på samme rom som ettåringen om du skal ha ansvar for henne på natten?

Reis til din mor alene med barnet og la samboeren din få fred hjemme noen timer. Overnatt der og om det er mulig.

Anonymkode: 852f3...4a5

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som at din samboer begynner å bli lagt.  Hun har gått for lenge hjemme. At hun er gravid er da ingen unnskyldning.

Mitt råd er at du må passe på så du ikke får en grinete samboer som forventer at du gjør alt.

Anonymkode: 28a89...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes det høres ut som at din samboer begynner å bli lagt.  Hun har gått for lenge hjemme. At hun er gravid er da ingen unnskyldning.

Mitt råd er at du må passe på så du ikke får en grinete samboer som forventer at du gjør alt.

Anonymkode: 28a89...23e

Anonymkode: a930b...ba3

[AnonymBruker]

Ikke misforstå dette, men kanskje hun har innsett at det ikke var lurt å velge 2 så tette barn? At hun rett og slett er bekymret for hvordan det skal gå. Så da trenger hun kanskje å bli beroliget av deg ved at du forteller henne at dere skal klare det sammen? Syns det er fint at du prøver å finne ut hvordan du skal hjelpe henne, men skjønner jo at det er håpløst når hun ikke vil kommunisere med deg. Det er jo et dårlig utgangspunkt for videre samliv. 

Anonymkode: 6af84...327

[AnonymBruker]

Hvorfor velger kvinner å få to tette barn? Hun er sliten av å være hjemme og skal være det k et år til? Enda mere mindre søvn med babyen i hus. Altså. Og en mann som aldri kommer til å være bra nok uansett hva han gjør. 

Anonymkode: 25e23...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Synes det høres ut som at din samboer begynner å bli lagt.  Hun har gått for lenge hjemme. At hun er gravid er da ingen unnskyldning.

Mitt råd er at du må passe på så du ikke får en grinete samboer som forventer at du gjør alt.

Anonymkode: 28a89...23e

Håper ikke du hører på dette, det er skrevet av noen som ikke har noe kunnskap om dette og som sikkert bare skriver fordi de kjeder seg. Bakdelen med kvinneguiden. 

Anonymkode: 0988f...101

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvorfor velger kvinner å få to tette barn? Hun er sliten av å være hjemme og skal være det k et år til? Enda mere mindre søvn med babyen i hus. Altså. Og en mann som aldri kommer til å være bra nok uansett hva han gjør. 

Anonymkode: 25e23...369

Kanskje det var avtalt dem imellom, kanskje det var et uhell. Spiller det noen rolle? Uansett så bidrar ikke sånne kommentarer med noenting nyttig for Ts.

Anonymkode: 4888f...73e

[Celtic Heart]

Har selv to tette som nå er voksne.

Husker at det jeg ga mest uttrykk for var å kunne slappe av i mitt eget hjem mens mannen tok med seg eldstebarnet ut noen ganger. Først ble jeg ikke hørt og jeg ble mer og mer sliten og mer og mer sur.

Hans måte å lade batteriene på var og er familietid. Jeg må ha pusterom for å lade batteriene.

Da han endelig begynte å ta med seg eldstegutten ut et par timer i uka hvor jeg kunne få være bare meg oppdaget han at det ble en vinn vinn situasjon. Jeg fikk endelig litt pusterom og kunne lade batteriene og han fikk familietid med en blid og hyggelig kone.

Å diskutere problemer med samboer/ektefelle med foreldre/svigerforeldre byr sjelden på annet enn problemer. Det er samboeren din du skal lytte til når dere har problemer ikke moren din. Reis på familiemiddag med datteren din og la henne få puste ut og hente seg inn.

Hun har nå ytret hva hun ønsker. Du kan altså velge å lytte til henne og få et harmonisk samliv. Overkjører du henne på dette vil problemet vokse seg større og lunta vil bli kortere og du ender bare opp med å få henne til å føle seg lite verdt og du vil bli hakket på for alt og ingenting.

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hva du tenker det betyr at noe er hormonelt? Siden du spør hormonelt ELLER reelt? 
Spør bare fordi jeg er nysgjerrig og for at det kan være noe du har misforstått litt  ikke for å korsfeste deg:)

Anonymkode: 0988f...101

[AnonymBruker]

Denne reelsen fikk meg til å tenke på denne tråden. 

 

Mann. 

Anonymkode: bf8a5...c29

[AnonymBruker]

Har ikke du hatt pappapermisjon?  Hører ut som det hadde vært sunt for samboeren din om hun får jobb og du er hjemme en stund. Skulle jeg gått hjemme med et barn i et år hadde jeg blitt gal bokstavlig talt. Men du kan jo begynne med å ta med barnet til din mor i morgen å la samboeren din bli hjemme. Også Kanskje ta med deg barnet bort noen dager så hun får litt fred. Hun høres drittlei ut stakkars. 

Anonymkode: 7a7ab...2f3

[AnonymBruker]

Jeg er 32 uker på vei med nr 2. Første er 1 år. 

Jeg er veldig sliten, men jeg strekker meg veldig langt for å bruke tid sammen med mannen og første når han er hjemme. Det er ikke alt både mamma og pappa trenger å være med på. Pappa handler sammen med barnet, tar kveldsbad og kveldsmat. Da får jeg tid til å legge meg nedpå,  slappe av og føler jeg har overskudd til å bruke resten av kvelden sammen med mannen min. 

I helgene går pappa en time tur med eldste, og da får jeg også kvilt. 

Jeg har også gått hjemme stort sett siden eldste ble født, og vi ville ha denne nye babyen begge to. Vi er i unntakstilstand nå, og man må bare komme seg gjennom dagene. Er nok fint for barnet deres å få tid alene med pappa også, når neste melder sin ankomst vil nok mamma bli veldig opptatt med baby, så vil føles godt for den dere har å ha sin "egen" person 😊

Anonymkode: c265b...13e