Hvordan fant du ut hva du ville jobbe med?

[AnonymBruker]

Jeg prøver virkelig. Prøver å se for meg hva slags arbeidshverdag jeg kan se for meg; arbeidstid, kollegaer, type oppgaver. Flere yrker har jeg prøvd også! Men sliter med å bli klok.

Er 23 år, har fullført 50% av et sivilingeniørstudium, men har permisjon, er lei. Føler jeg ikke kommer noe sted i livet  Skal studere 50% og jobbe 50% da jeg ikke vil ta mer lån, men skal bare ta generelle fag og fortsette på permisjonen. Hvordan kan jeg vite hva slags jobb jeg ønsker å ha? 

Anonymkode: 1ebc3...bb4

[AnonymBruker]

Slapp av.

Jeg er 35 og har enda ikke funnet det ut. Har byttet bransje flere ganger.

Anonymkode: 93383...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg prøver virkelig. Prøver å se for meg hva slags arbeidshverdag jeg kan se for meg; arbeidstid, kollegaer, type oppgaver. Flere yrker har jeg prøvd også! Men sliter med å bli klok.

Er 23 år, har fullført 50% av et sivilingeniørstudium, men har permisjon, er lei. Føler jeg ikke kommer noe sted i livet  Skal studere 50% og jobbe 50% da jeg ikke vil ta mer lån, men skal bare ta generelle fag og fortsette på permisjonen. Hvordan kan jeg vite hva slags jobb jeg ønsker å ha? 

Anonymkode: 1ebc3...bb4

Slutt å tulle, ts. Innse at jobb handler pm å tjene penger. Du er ikke en småunge lengre - du tror da virkelig ikke på at folk flest har «drømmeyrket»? 

Fullfør studievalget ditt. Få deg en jobb. Problem løst. 
 

Og, du? Nei, det spiller virkelig ikke noen rolle om du elsker eller hater studiet ditt. 

Hilsen en som hatet studiet sitt, men var voksen nok til å innse at å bite tenna sammen og fullføre er det eneste valget en kan ta. (Og, nei, jeg elsker ikke å jobbe. Da ville jeg jo vært gal. Hvem ville ikke vært rik nok til å slippe?! Men jeg angrer ikke på å fullføre. Ingen angrer på å fullføre over å feile)

Angrer du på yrkesvalg 5 år etter at du er utdannet og har fått jobb? Ok, vurder (og vrak) å etterutdanne deg. 

Hva slags jobb du ønsker deg? Det er en sum av ønsket arbeidstid, ønsket lønn og ønsket arbeidssituasjon (kontor, ute, blanding). Det er ikke verre. Så ikke gjør det verre. Ikke vås om «sette meg selv inn i jobben». Skaff deg et yrke. Få jobb. Og utfør arbeid. Dette er ikke en disneyfilm.

Anonymkode: d6025...b9d

[AnonymBruker]

De fleste står i et eller annet pga pengene de trenger.

Myten om at man skal finne en jobb man liker funker ikke for de fleste, i dag så er arbeidslivet hardt og umenneskelig.

Så beste er å komme seg ut av det på en måte, eller jobbe redusert.

Anonymkode: e677f...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De fleste står i et eller annet pga pengene de trenger.

Myten om at man skal finne en jobb man liker funker ikke for de fleste, i dag så er arbeidslivet hardt og umenneskelig.

Så beste er å komme seg ut av det på en måte, eller jobbe redusert.

Anonymkode: e677f...a21

Jeg jobber redusert. Men har jo ikke utdannelse og derav ikke mye lønn å skryte av (blir ikke bedre av redusert). Men  det går bra, kjøper mindre og har mer ting til morsomme greier...

Men merker at jeg på sikt skulle trengt noe mer stimulerende, men vet ikke hva. 

Målet mitt er å finne en jobb jeg liker sånn passelig godt og jobbe 80%.

Anonymkode: 1ebc3...bb4

[AnonymBruker]

Fant tidlig ut hva jeg ville jobbe innen. Helse. Men så stoppa det. Sykepleier ville jeg ikke, da jeg blir veldig knytta til pasientene mine. Liker teknisk arbeid, store maskiner, traumer, brudd, korte pasienthandlinger. Så da falt valget på radiograf. Studiet er så som så, men arbeidet er veldig givende, teknisk og utfordrende

Anonymkode: c51c7...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slutt å tulle, ts. Innse at jobb handler pm å tjene penger. Du er ikke en småunge lengre - du tror da virkelig ikke på at folk flest har «drømmeyrket»? 

Fullfør studievalget ditt. Få deg en jobb. Problem løst. 
 

Og, du? Nei, det spiller virkelig ikke noen rolle om du elsker eller hater studiet ditt. 

Hilsen en som hatet studiet sitt, men var voksen nok til å innse at å bite tenna sammen og fullføre er det eneste valget en kan ta. (Og, nei, jeg elsker ikke å jobbe. Da ville jeg jo vært gal. Hvem ville ikke vært rik nok til å slippe?! Men jeg angrer ikke på å fullføre. Ingen angrer på å fullføre over å feile)

Angrer du på yrkesvalg 5 år etter at du er utdannet og har fått jobb? Ok, vurder (og vrak) å etterutdanne deg. 

Hva slags jobb du ønsker deg? Det er en sum av ønsket arbeidstid, ønsket lønn og ønsket arbeidssituasjon (kontor, ute, blanding). Det er ikke verre. Så ikke gjør det verre. Ikke vås om «sette meg selv inn i jobben». Skaff deg et yrke. Få jobb. Og utfør arbeid. Dette er ikke en disneyfilm.

Anonymkode: d6025...b9d

Det er ikke sikkert at folk flest har drømmeyrket sitt - men noen har det. Jeg ser i hvert fall stor verdi i å studere noe jeg oppriktig var interessert i og ikke hate å gå på jobb hver dag. Hadde jeg blitt rik hadde jeg kanskje gått ned i stilling om det var mulig, men absolutt ikke sluttet å jobbe helt. Til det synes jeg det er for fint å ha den jobben jeg har! Helt seriøst.

 

 

Anonymkode: be033...ebe

[Knirke]

Det tok lang tid for min del... Studerte omtrent på måfå bare fordi det var sosialt og gøy å studere. Hadde aldri noen fornuftig plan, og arbeidsmarkedet kastet ikke akkurat jobber etter folk som meg. 

Gikk arbeidsledig, tok dårlig betalte strøjobber og fikk sommerjobb på en båt. Fant ut at det jeg ønsker mest er å se verden, og slippe å jobbe 08-16. Tok ny utdannelse i 30-årene og nå jobber jeg på sjøen. 

Endret 27. juni 2021 av Knirke

[AnonymBruker]

Jeg fant ut hva jeg ville jobbe med mens jeg jobbet med noe annet, da jeg var 30. Så en person i bedriften som jeg syntes gjorde en dårlig jobb, og tenkte at jeg kunne gjøre den bedre. Så da tok jeg master ved siden av full jobb (hadde bachelor fra før). 

Jeg elsker ikke jobben min, men jeg er flink til det jeg gjør og det skaper en motivasjon fordi jeg liker å være flink.

Poenget er at du kan ikke sitte stille i båten og vente på en åpenbaring. Veien blir til mens man går den, men du kommer ingen steder om du bare sitter og venter. 

Anonymkode: ec59a...103

[Cata]

Hadde språkfag på VGS og skjønte fort at det ville bli vanskelig å tjene penger på språklig utdannelse. Skiftet beite og gikk for ingeniør istedet (via forkurs). Det var rent tilfeldig hvilken linje jeg havnet på for jeg endte med tredjevalget på listen min, men da jeg begynte å studere det så fant jeg ut det var "interessant nok" så jeg fortsatte. 

Fikk meg jobb og ble rasjonalisert vekk etter noen år og da bestemte jeg meg for å bygge videre på utdannelsen jeg hadde og tok siv. ing. innen samme fagretning. Vurderte å bytte men fant ut at jeg trivdes såpass bra med det jeg var utdannet til at  jeg like gjerne kunne fortsette. 

Ingeniøryrket er veldig langt fra drømmeyrket mitt (har alltid ønsket å bli forfatter), men definitivt sikrere og bedre betalt så jeg angrer ikke. Hadde jeg valgt om igjen i dag så ville jeg sannsynligvis fremdeles blitt ingeniør, men gått for en litt mer fleksibel studieretning enn den jeg i sin tid kom inn på. 

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Slutt å tulle, ts. Innse at jobb handler pm å tjene penger. Du er ikke en småunge lengre - du tror da virkelig ikke på at folk flest har «drømmeyrket»? 

Fullfør studievalget ditt. Få deg en jobb. Problem løst. 

Akkurat dette! Alle blir lei jobben sin i perioder. Selv de mest dedikerte som lever av interessene sine. En fotballspiller som lykkes! Ja selv de går lei i perioder, noen for alltid. Fullføre et studium ha papirene få seg fast arbeid er det aller viktigste. Så jobbe seg opp en erfaring og egenkapital. Når det er på plass kan man søke andre yrker som ikke nødvendigvis har noe direkte med utdannelsen å gjøre.

Hadde de fleste fulgt denne oppskriften hadde de sluppet de fleste sorger rundt dette.

[Antiviruset]

Cata skrev (7 minutter siden):

Hadde språkfag på VGS og skjønte fort at det ville bli vanskelig å tjene penger på språklig utdannelse. Skiftet beite og gikk for ingeniør istedet (via forkurs). Det var rent tilfeldig hvilken linje jeg havnet på for jeg endte med tredjevalget på listen min, men da jeg begynte å studere det så fant jeg ut det var "interessant nok" så jeg fortsatte. 

Fikk meg jobb og ble rasjonalisert vekk etter noen år og da bestemte jeg meg for å bygge videre på utdannelsen jeg hadde og tok siv. ing. innen samme fagretning. Vurderte å bytte men fant ut at jeg trivdes såpass bra med det jeg var utdannet til at  jeg like gjerne kunne fortsette. 

Ingeniøryrket er veldig langt fra drømmeyrket mitt (har alltid ønsket å bli forfatter), men definitivt sikrere og bedre betalt så jeg angrer ikke. Hadde jeg valgt om igjen i dag så ville jeg sannsynligvis fremdeles blitt ingeniør, men gått for en litt mer fleksibel studieretning enn den jeg i sin tid kom inn på. 

Du har jo gjort det meste riktig. Alle har sine drømmer, noen oppfyller de delvis andre helt. Livets tilfeldigheter avgjør som oftest. Det som er drømmen når man er 20 år, er ikke nødvendigvis det samme når man er 30 år. Man blir voksen og moden, i alle fall de fleste. Du kan jo realisere "drømmer" ved siden av yrket man jobber i også. Skulle drømmen som forfatter ta form ut i fra et prosjekt man har? Ja da kan en leve av det. De aller fleste gjør jo ikke det, i livet må man ha en inntekt og leve av og det må settes foran alt. Det er umulig å velge direkte feil. Den største feilen er at man ikke gjennomfører når man har evnene. Helt greit at man ikke gjennomfører når har en drøm, men ikke evnen til å gjennomføre det. Da er det og reorientere seg og legge ambisjonsnivået der man kan lykkes. Om man trives der og da er underordnet. Har hatt nok av jobber som var drittarbeid! Så jobbet meg derfra til der jeg er i dag med en god jobb som er spennende. Det kom ikke av seg selv.

[Cata]

Antiviruset skrev (4 minutter siden):

Akkurat dette! Alle blir lei jobben sin i perioder. Selv de mest dedikerte som lever av interessene sine.

Signerer. "Drømmejobben" er oppskrytt. Det er selvsagt viktig å finne noe som man tror man vil trives sånn noenlunde med, men som du sier - alle går lei i perioder. 

Sjekk først hva som kan gi en grei inntekt og blant de yrkene som da kommer opp velger du det som du tror du kommer til å trives best (evt. minst dårlig) med. Mange jobber har potensiale til å bli, om ikke drømmejobb så iallfall en veldig OK jobb når man først kommer inn i det. 

[Antiviruset]

Cata skrev (1 minutt siden):

Signerer. "Drømmejobben" er oppskrytt. Det er selvsagt viktig å finne noe som man tror man vil trives sånn noenlunde med, men som du sier - alle går lei i perioder. 

Sjekk først hva som kan gi en grei inntekt og blant de yrkene som da kommer opp velger du det som du tror du kommer til å trives best (evt. minst dårlig) med. Mange jobber har potensiale til å bli, om ikke drømmejobb så iallfall en veldig OK jobb når man først kommer inn i det. 

Helt enig, har selv måtte gi slipp på et yrke jeg drømte om som jeg ikke klarte å komme inni på grunn av enorm søknadsmasse og få stillinger. Deres tap  I dag er jeg bare glad jeg ikke gikk inn i dette yrket. Har en meget god jobb som jeg faktisk trives i, selv om det har vært perioder der det har vært "hat"  . Jobbe hardt i en bedrift over tid gir ofte veldig gode resultater. Bygge opp kompetanse, bygge opp tillit, og vise at man kan levere. Da kan man nå ekstremt langt selv med moderat utdannelse.

[AnonymBruker]

Prøving og feiling - og jeg har vel fremdeles ikke «drømmejobben», vet ikke om den finnes. For meg handler det om å finne noe jeg trives ganske greit med å gjøre, for så å finne en arbeidsplass med kollegaer og ledere som jeg trives veldig godt med.

Etter videregående jobbet jeg i mange år på ulike butikker, i bhg osv. Tok så en toårig utdanning innen et kreativt yrke, men det var ikke noe for meg. Tok så sykepleierutdanning i voksen alder og jobber som det nå. Jobben er tidvis frustrerende pga tidspress og underbemanning, men jeg trives med arbeidsoppgavene og stortrives med kollegaene mine 😊

Anonymkode: 5f8dd...3e2

[AnonymBruker]

Det hjelper nok å eliminere ting og se hva du sitter igjen med. Med meg feks. så visste jeg at jeg ikke ville jobbe innenfor helse, ville ikke være lærer, hadde ikke interesse for juss og økonomi og hadde ikke evner innenfor realfag og matte og heller ikke praktisk anlagt. Jeg satt igjen med lite av "standard" yrkene.

I 20 årene begynte jeg på samfunnsfag og kulturstudier fordi det var spennende å reise og lære om samfunnet. Men visste ikke hva jeg skulle gjøre med denne bakgrunnen. Flere trodde jeg studerte for å jobbe med reiseliv. Jeg tok markedsføring også, men er ikke så glad i å være en selger type heller. Etter endel år bygget jeg på med en master som gjorde at jeg ble arealplanlegger. Da fikk jeg kombinert min interesse for samfunnsfag med arkitektur og byutvikling. I dag i 30 årene jobber jeg som byggesaksbehandler. Det er ikke drømmejobben, men det var vel slik min utvikling ble til og jeg trives i jobben min. 

Anonymkode: c2200...f35

[SPOCA]

Tenker du ikke skal stresse for mye. Selv jeg som har hatt en klar drøm har også knota litt og ikke helt visst hvordan jeg skulle komme dit jeg ville.

Jeg bare visste det, helt fra jeg var liten. Så tok det noen år før jeg fikk oppfylt drømmen, og veien til yrket har ikke vært rett frem for min del, men fant veien fram til slutt.  

Det er vanskelig å beskrive, men jeg har bare hatt en indre trang, og det har jeg hatt siden jeg gikk i første klasse og fikk verdens beste lærer. Og nå står jeg her selv og lærerdrømmen har gått i oppfyllelse.  

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (1 time siden):

Tenker du ikke skal stresse for mye. Selv jeg som har hatt en klar drøm har også knota litt og ikke helt visst hvordan jeg skulle komme dit jeg ville.

Jeg bare visste det, helt fra jeg var liten. Så tok det noen år før jeg fikk oppfylt drømmen, og veien til yrket har ikke vært rett frem for min del, men fant veien fram til slutt.  

Det er vanskelig å beskrive, men jeg har bare hatt en indre trang, og det har jeg hatt siden jeg gikk i første klasse og fikk verdens beste lærer. Og nå står jeg her selv og lærerdrømmen har gått i oppfyllelse.  

Hva er grunnen til at du har brukt så lang tid?

Anonymkode: 31e09...9a7

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er grunnen til at du har brukt så lang tid?

Anonymkode: 31e09...9a7

Jeg fikk meg fulltidsjobb mens jeg skrev masteroppgaven min og ble værende fordi jeg trivdes så godt. For meg er trivsel det viktigste i jobben tross alt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Poenget er at du kan ikke sitte stille i båten og vente på en åpenbaring. Veien blir til mens man går den, men du kommer ingen steder om du bare sitter og venter. 

 

Neida, det gjør jeg absolutt ikke, prøvd 5 forskjellige yrker siste året. Men vil ikke ta en utdannelse bare for å ta det, føles så bortkastet ut hvis det bare er for å åpne en port.

Anonymkode: 1ebc3...bb4