Hvordan visste du at du ville skilles?

[AnonymBruker]

Ja - som tittelen sier - hvordan visste du det med sikkerhet? Kjente du det bare på kroppen, var lei - hva gjorde at du tenkte nå er jeg ferdig med å kjempe?

Anonymkode: aa27a...939

[AnonymBruker]

Jeg ble psykisk mishandlet, og det startet etter vi giftet oss (etter 8 år sammen). Jeg prøvde å gjøre alt. Foreslo terapi, noe han nektet, jeg prøvde å endre meg osv. Etterhvert innså jeg at dette ikke handlet om meg. Jeg gjorde faktisk mitt. Jeg prøvde i over et år, og han nektet å endre noe. Han hadde det fint med å ødelegge meg rett og slett. 

Jeg innså til slutt hva som skjedde, og jeg forstod at det nytter ikke hvor mye jeg kjempet. Det har ingenting å si så lenge den andre ikke jobber for det. Det må være to stk som jobber for forholdet.

Når jeg dro, så visste jeg at jeg hadde gjort mitt. Jeg så meg aldri tilbake. Jeg fikk det fint så fort jeg flyttet ut og slapp å forholde meg til en som med vilje ødela meg, og jeg kunne leve livet mitt igjen. Når jeg dro var det rett før jeg mistet meg selv. Kroppen og hodet var utslitt. Det var som å endelig kunne trekke pusten igjen når det var over.

Du skal aldri gå på akkord med deg selv og dine verdier. Du har bare ett liv, og er du ikke med en som respekterer deg, som jobber for forholdet med deg og som er god med deg, så er det bedre å være alene.

Anonymkode: c57b7...5fb

[AnonymBruker]

Da han sa at han hadde slutta å elske meg for 2 år sia. De samme 2 årene som jeg hadde syntes han var en dårlig kjæreste, men tilgitt ham for det, fordi vi tross alt hadde opplevd en del vanskeligere ting og man må jo tåle motgang, vi skulle jo ha barn og alt. Han tålte ikke å ikke få oppmerksomhet, måtte vente, han tålte ikke forandring uten å miste oss. Og da...ble det lett å la ham gå. Han hadde tross alt løyet meg rett opp i ansiktet når jeg spurte om han var i tvil om oss og om barn. Jeg kan kanskje være med en mann som tviler, men ikke en som lyver. 

Så kjæresten min nå er helt omvendt. Han prater rett fra levra alltid. Han kommer aldri til å lyve til meg. 

Anonymkode: 2c4da...0a1

[AnonymBruker]

Jeg hadde kastet ham ut av huset 6 måneder før på grunn av et tillitsbrudd. Men valgte å ta ham tilbake fordi vi har barn. Kjempet i de seks månedene, men da jeg fant ut at han gjemte unna øl for å drikke da jeg hadde lagt meg, og drakk en sekspakning hver kveld, sa det bare stopp. Har ikke angret, han hadde mange issues, og er mye inn og ut av psykiatrisk sykehus. 

Anonymkode: 8f5b3...c9e

[NinaM22]

Enn vet vell egentlig aldri det før enn faktisk har tatt det valget? Siden du spør ville jeg stilt meg selv spørsmål i denne gaten. 
 

hva er et ekteskap for deg? kan dere gi hverandre det dere fortjener og trenger? Respekterer og støtter dere hverandre? 
 

Det skjer dessverre tull i alle forhold. Spørsmålet går vell heller i hva enn er i stand til å «se forbi»? 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2021 den 21.52):

Ja - som tittelen sier - hvordan visste du det med sikkerhet? Kjente du det bare på kroppen, var lei - hva gjorde at du tenkte nå er jeg ferdig med å kjempe?

Anonymkode: aa27a...939

jeg lekte med tanken i flere år, men var ikke tøff nok til å gå da jeg ikke kunne tenke meg å sitte alene. Jeg hadde stor frihet da jeg hadde "barnevakt" og goder med jobben. Men det som gjorde jeg tok steget var at jeg møtte en annen. Livet ble SÅ mye bedre, og jeg visste det var det rette. Og slik føles det enda flere år etter. Jeg ser tilbake og ser at jeg burde turt å gå før, jeg burde turt å våge å være alene og gjøre livet bedre for meg og datter. Jeg var egoistisk og valgte å flykte ved å jobbe 100-150%. 

Anonymkode: 5f3a3...5dd

[AnonymBruker]

Jeg visste det den dagen jeg kom hjem fra sykehuset etter å ha født vår felles sønn. At jeg aldri kom til å bli gammel med den mannen. Han var en stor egoist. Ufin mot andre så fort noe gikk han i mot. Kunne true butikkansatte hvis han ikke fikk det som han ville med krav han kom med. Alt mulig, en haug med grunner.

MEN.... jeg valgte å bli i 16 år til pga barnet. Jeg ønsket at barnet skulle vokse opp med to foreldre under samme tak, få oppleve det. Så jeg ble i et ulykkelig forhold. 

Den dagen jeg endelig kunne be om skilsmisse var en lettelsens dag, som jeg hadde planlagt og ventet på lenge. Når sønnen vår uansett skulle bytte klasse og skole for å begynne på videregående, kunne jeg skilles og flytte fra eksen til et annet sted.

Anonymkode: 1629e...66f

[AnonymBruker]

Jeg visste med sikkerhet at jeg ville skilles den dagen jeg fant ut om ekskonas utroskap. 

Jeg kunne valgt å bli mtp at vi har to små barn, men jeg hadde tenkt på dette dag ut og dag inn. Innså da at det eneste riktige å gjøre var å be om separasjon slik at barna kunne venne seg kjapt på det å ha to hjem. 

Angrer virkelig ikke på valget. 

Anonymkode: 51461...1f2

[StripeteM]

Da eks-kona var utro for andre gang med kollegaen sin kjente jeg på hele meg at nok var nok. Etter første gangen valgte vi å fortsette forholdet - også av hensynet til barna, men det ble vanskelig siden jeg tvilte og mye av tilliten var borte. Derfor nesten en lettelse da hun var utro igjen så jeg kunne bare avslutte hele greia. 

[Visla]

Eksmannen fortalte da jeg var høygravid med vår nr4 at ban ikke hadde følelser for meg lenger og at det hadde vært sann i mange måneder. Jeg var livredd for å bli alene med 4 barn og synes det var flaut når vi ventet enda et barn. 
 

30 år, 4 barn og skilt liksom. 
 

2 måneder etter babyen ble født turte jeg å snakke med familien min. Jeg innså det ikke var meg det var noe galt med og ar jeg fortjener bedre. De lovde å støtte og hjelpe meg. 
 

måneden etter ble han sammen med kollegaen sin på jobb…. 

[AnonymBruker]

Fordi jeg intenst hater det som nå er min eks. Vi har dessverre to barn sammen, men han forventet å leve/snylte på meg og pensjonerte seg tidlig. Orket ikke det lenger. Han giddet heller ikke å vaske og lage ordentlig mat, og satt oppe til langt på natt og skrev meningsløse konspirasjonsteorier om Russland, Israel, USA og kosovo-krigen.

Tror visst at hans mening betyr noe, at politiske leder og militære liksom er "redd" for han kritiske og "ubeleilige" spørsmål på diverse latterlige internettforum. Han har også meldt seg på og vært publikum på diverse åpne foredrag etc. med utenriksministeren, forsvarsminister etc. og andre offentlige foredrag, og påstår at de mener det er veldig "farlig" at han er der og stiller spørsmål. Så latterlig sykt, hater han intenst.

Vil ikke ha noe med han å gjøre. Han er ekstremt selvsenstrert, narsissistisk.  Har sagt til han at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre, men han sender likevel meningsløse mailer til meg som jeg aldri svarer på. Vurderer å politianmelde for å få besøksforbud. Ikke sunne meninger.

Har påstått at om jeg og barna er i utlandet, må vi ikke si at han er faren, fordi da kan barna komme i fare. LOL, så latterlig sykt, han tror han er viktig på en eller annen måte. I tillegg er han hypokonder, så jeg håper egentlig han får "viljen" sin og får en alvorlig, dødelig sykdom snart så jeg slipper å noensinne høre fra han igjen.

Anonymkode: bfce8...2d5

[AnonymBruker]

Visla skrev (5 timer siden):

Eksmannen fortalte da jeg var høygravid med vår nr4 at ban ikke hadde følelser for meg lenger og at det hadde vært sann i mange måneder. Jeg var livredd for å bli alene med 4 barn og synes det var flaut når vi ventet enda et barn. 
 

30 år, 4 barn og skilt liksom. 
 

2 måneder etter babyen ble født turte jeg å snakke med familien min. Jeg innså det ikke var meg det var noe galt med og ar jeg fortjener bedre. De lovde å støtte og hjelpe meg. 
 

måneden etter ble han sammen med kollegaen sin på jobb…. 

Huff, trist å lese. Det må har vært tungt for deg å gå gjennom. Håper du møter en fin mann en gang

Anonymkode: 234a0...98b

[Strange Doll]

StripeteM skrev (På 25.8.2021 den 15.17):

Da eks-kona var utro for andre gang med kollegaen sin kjente jeg på hele meg at nok var nok. Etter første gangen valgte vi å fortsette forholdet - også av hensynet til barna, men det ble vanskelig siden jeg tvilte og mye av tilliten var borte. Derfor nesten en lettelse da hun var utro igjen så jeg kunne bare avslutte hele greia. 

Forstår godt det var vanskelig å finne tilliten igjen 😕 

[NinaM22]

StripeteM skrev (På 25.8.2021 den 15.17):

Da eks-kona var utro for andre gang med kollegaen sin kjente jeg på hele meg at nok var nok. Etter første gangen valgte vi å fortsette forholdet - også av hensynet til barna, men det ble vanskelig siden jeg tvilte og mye av tilliten var borte. Derfor nesten en lettelse da hun var utro igjen så jeg kunne bare avslutte hele greia.

«derfor nesten en lettelse da hun var utro igjen så jeg kunne avslutte hele greia. En veldig trist men sterk setning! 

hvordan hår det med deg nå etter det valget? 

[Carrot]

Når jeg hadde flere dager hvor jeg tenkte "dette orker jeg ikke" enn dager hvor jeg kjente "jeg elsker han" var det på tide å ta et valg.. For meg ble det ett valg mellom å endre meg eller å gå, jeg gikk og vi har begge hatt et bedre liv etterpå og det er vi enige om i dag selv om det var vanskelig når det sto på for begge to, mye fordi vi var oppriktig glad i hverandre men vi fungerte veldig dårlig sammen. 

[Khloe P.T]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2021 den 14.41):

Fordi jeg intenst hater det som nå er min eks. Vi har dessverre to barn sammen, men han forventet å leve/snylte på meg og pensjonerte seg tidlig. Orket ikke det lenger. Han giddet heller ikke å vaske og lage ordentlig mat, og satt oppe til langt på natt og skrev meningsløse konspirasjonsteorier om Russland, Israel, USA og kosovo-krigen.

Tror visst at hans mening betyr noe, at politiske leder og militære liksom er "redd" for han kritiske og "ubeleilige" spørsmål på diverse latterlige internettforum. Han har også meldt seg på og vært publikum på diverse åpne foredrag etc. med utenriksministeren, forsvarsminister etc. og andre offentlige foredrag, og påstår at de mener det er veldig "farlig" at han er der og stiller spørsmål. Så latterlig sykt, hater han intenst.

Vil ikke ha noe med han å gjøre. Han er ekstremt selvsenstrert, narsissistisk.  Har sagt til han at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre, men han sender likevel meningsløse mailer til meg som jeg aldri svarer på. Vurderer å politianmelde for å få besøksforbud. Ikke sunne meninger.

Har påstått at om jeg og barna er i utlandet, må vi ikke si at han er faren, fordi da kan barna komme i fare. LOL, så latterlig sykt, han tror han er viktig på en eller annen måte. I tillegg er han hypokonder, så jeg håper egentlig han får "viljen" sin og får en alvorlig, dødelig sykdom snart så jeg slipper å noensinne høre fra han igjen.

Anonymkode: bfce8...2d5

Han høres ut som om han er alvorlig psykisk syk. 

[StripeteM]

NinaM22 skrev (På 27.8.2021 den 11.05):

«derfor nesten en lettelse da hun var utro igjen så jeg kunne avslutte hele greia. En veldig trist men sterk setning! 

hvordan hår det med deg nå etter det valget? 

Det var jo et veldig vanskelig valg, men samtidig ikke. Trengte litt hjelp og betydelig egeninnsats for å komme meg igjen etter et sånt brudd, men har hele tiden etterpå kjent på at det var riktig å avslutte det. Heldigvis, for det hadde jo vært kjipt hvis jeg skulle gå rundt og tvile på valget mitt. Det blir jo komplisert med felles barn, hus og ulike sosiale konstellasjoner som blir endret, men å bli værende i et slikt forhold hadde nok ødelagt meg fullstendig. Så da var det bedre for meg å avslutte det selv om jeg ikke vet hva jeg går til.

[AnonymBruker]

Visste det i mange år. Men nektet å innse det, eller være ærlig med meg selv og andre. Tok lang tid fra jeg begynte å tenke på det, til jeg tok ut separasjon, ca 5 år. Mest pga redd for hans reaksjon.

Anonymkode: 63253...c82

[AnonymBruker]

Begynte sakte, men sikkert å forstå at ting aldri kom til å forandre seg og at hele fremtiden bare så trist og rotete ut.
Han løy om alt mulig og ville ikke snakke med meg om ting, og jeg ble apatisk.
Dagdrømte om hvor deilig det hadde vært å bo for seg selv. Savnet han aldri når han var borte, gledet meg ikke til han kom hjem.
Dette pågikk over flere år, så innen jeg dro hadde jeg egentlig sørget ferdig over forholdet og var bare lettet.

Men er fortsatt glad i ham og skulle aller mest ønske vi aldri hadde blitt sammen, da hadde vi kanskje vært venner nå.

Anonymkode: 03cd1...dc4

[AnonymBruker]

Da jeg var gjentagende utro mot kona mi, skjønte jeg at følelsene var borte, og de kom nok heller aldri tilbake.

Anonymkode: ea0ff...59b