Livredd for å miste. Hva gjør du for å ikke bekymre deg så mye?

[AnonymBruker]

I dag er jeg 5+5. Ikke veldig langt på vei, og mange uker igjen av de «farligste» ukene. Jeg er så redd for å miste. Dette er første gang jeg er gravid. Går på do mange ganger bare for å se at jeg ikke blør. Og jeg overanalyserer alle stikk jeg kjenner, og googler meg ihjel🙈 Ganske slitsomt å være så nervøs.

Hva gjør du for å ikke være så nervøs?

Anonymkode: 6a445...cc5

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik, var helt forferdelig. Jeg gjorde mitt ytterste for å ikke tenke på det. Og så var jeg på ultralyd i uke 9, for jeg har hørt at det å se et bankende hjerte etter uke 9 er like trygt som å komme seg til uke 12 uten noe tegn til abort. Tiden frem til ordinær ultralyd i uke 18 eller senere virket helt uoverkommelig. 

Anonymkode: ad257...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde det slik, var helt forferdelig. Jeg gjorde mitt ytterste for å ikke tenke på det. Og så var jeg på ultralyd i uke 9, for jeg har hørt at det å se et bankende hjerte etter uke 9 er like trygt som å komme seg til uke 12 uten noe tegn til abort. Tiden frem til ordinær ultralyd i uke 18 eller senere virket helt uoverkommelig. 

Anonymkode: ad257...c7a

Så du ble beroliget av å se et bankende hjerte?
Jeg hadde tenkt meg på en ultralyd 8+4 eller 8+5, også en til i uke 12. Men kanskje jeg skal utsette den første bare en liten uke da, hvis det stemmer?

Anonymkode: 6a445...cc5

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det sånn i alle svangerskap, og har egentlig ikke noe tips,men det hjelper kanskje å høre at det er vanlig? Når ungen blir født er man jo også redd for at noe skal skje, så det er jo på en måte noe man uansett må vende seg til. Jeg mistet til MA i første svangerskap, og det var så kjipt å vite at jeg hadde gått rundt i flere uker og trodd at alt var fint mens det egentlig ikke var liv laga. Etter det stolte jeg ikke på kroppen i det hele tatt. Men det ble lettere etter at man begynner å kjenne liv selv hver dag. Veien dit føles veldig lang ut! Det er lurt å ha noen andre prosjekter på gang så man har noe annet å tenke på. 

Husk at om du skulle miste, så er det mest sannsynlig ikke noe du har gjort galt, og mest sannsynlig vil du bli gravid igjen fort og få et friskt barn.

Anonymkode: 63b86...27d

[AnonymBruker]

Tidlig ultralyd hjalp for min del. Men tror alle som har vært gravide syns de første ukene går veldig sakte fordi man bekymrer seg og føler tiden går sakte. Mitt beste tips blir vel p holde seg opptatt med andre ting, avtale med venner, faste treningsdager og ikke bare gå hjemme å google og sjekke preglife-appen😝 men lettere sagt en gjort, tenke på det gjør man usanett.

Hadde ultralyd i uke 8 og uke 12, da hjalp det å ha noe «nærmere» å telle ned til

Anonymkode: 6233f...13c

[AnonymBruker]

Milepæler hjalp meg masse. Bokser som du kan tikke av som tiden går. Noe å se frem til. 

Anonymkode: b855d...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du ble beroliget av å se et bankende hjerte?
Jeg hadde tenkt meg på en ultralyd 8+4 eller 8+5, også en til i uke 12. Men kanskje jeg skal utsette den første bare en liten uke da, hvis det stemmer?

Anonymkode: 6a445...cc5

Ja, jeg var fortsatt opphengt i uke 12, men fikk liksom litt ro på veien. Og etterhvert kjenner man jo liv. 

Jeg hadde en app der jeg kunne følge med på fosterets utvikling og, det var fint. 

Vi hadde prøvd i 6 år før det endelig gikk, så legen visste at jeg var bekymret og jeg fikk også komme på noen ekstra timer der. Det hjalp også å få snakket med legen om alt jeg bekymret meg over. Det er helt vanlig å være bekymret 😊

Anonymkode: ad257...c7a

[Dame1989]

Har ingen tips men føler det samme. Er 5+2 og ble gravid gjennom ivf. Vært gravid før som ikke endte bra. For 3-4 dager siden begynte jeg å bli uggen og det har forsvunnet helt nå. Skal på en tidlig ultralyd om 17 dager, teller den til denne. Hver eneste time går tregt. Vanskelig å finne på ting i disse Corona tider. 

[jaromei]

Jeg også var veldig nervøs i starten, både med første og andremann. Jeg har aldri opplevd spontanabort, da hadde det nok vært enda vanskeligere. Huff, det er noen vanskelige uker, men jeg prøvde å trøste meg med at de aller fleste spontanaborter skjer uten at man visste at man var gravid ennå. Og for hver uke som går, jo større sjanse er det for at det skal gå bra. Men det er ganske vanskelig å ikke tenke på at det kan gå galt uansett. Jeg har slitt med engstelse frem til termin kalkulatoren har sagt at "det er 90% sjanse for at barnet overlever hvis det blir født nå." Det er jo etter uke 22 en gang, husker ikke helt når.

Mine beste tips er å prøve å finne noe som holder deg opptatt. Hobby, spill, finne på koselige ting med partner, være sosial (ikke vært så lett nå med covid) se filmer. Hva som helst som kan få deg til å bruke mindre tid på å tenke på det.

Gratulerer, og masse lykke til ♥️

[AnonymBruker]

Du må nok dessverre bare leve med de bekymringene en god stund til… For meg hjalp det litt å ta ultralyd. Hadde UL med førstemann i uke 6, 10, 12, 15, 18, 24. Det roet nervene litt. Ikke vært bekymret etter hun kom ut 🥰 (skal sies at jeg fikk UL hos en veldig billig gynekolog, betalte bare 400 kr hver gang…+ at jeg fikk 3 UL på sykehuset pga diagnose hos meg) 

Anonymkode: 01fb8...2ad

[Amatariel]

Etter tre aborter på ett år var jeg mildt sagt bekymret da jeg ble gravid den fjerde gangen. Har egentlig ikke så mange gode råd for å ikke være nervøs... Jeg var det i 40 uker. Men det endrer seg noe utover svangerskapet... For å komme igjennom de første ukene så var det å holde seg opptatt som gjaldt. Jeg trente mye, for da ble jeg sliten slik at jeg sov mye. La meg tidlig, sov lenge. Holdt på med hobbyer ellers. 

Helt nødvendig å ha dager og datoer og se frem til. Fikk flere ultralyden, en om gangen. Helt håpløst å vente på en termindag liksom, men ta en ting om gangen. Og sakte men sikkert så kommer man igjennom det. 

Nå er jeg gravid igjen, og er absolutt redd. Men prøver å være positiv. Lykke til til deg og! 

[AnonymBruker]

Så forferdelig som det høres ut som,  men jeg bare godtok det. Bare godtok at jeg var midlertidig gravid, og at fostret kunne dø når som helst.

Når jeg rei hesten min, og jeg skjønte at han fint kunne skvette til, så bare slapp jeg opp. Heller bedre å falle ned enn å prøve å holde seg fast og eventuelt bli mer skadd.

Herregud, er så glad for at svangerskapet er over og tulla har kommet. Var helt revende likegyldig til det meste, for å slippe å ha puls i 120.

Anonymkode: d1d1a...091

[Gjest 123 eller noe]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

I dag er jeg 5+5. Ikke veldig langt på vei, og mange uker igjen av de «farligste» ukene. Jeg er så redd for å miste. Dette er første gang jeg er gravid. Går på do mange ganger bare for å se at jeg ikke blør. Og jeg overanalyserer alle stikk jeg kjenner, og googler meg ihjel🙈 Ganske slitsomt å være så nervøs.

Hva gjør du for å ikke være så nervøs?

Anonymkode: 6a445...cc5

Kjenner meg veldig igjen bare at det er andre gang jeg er gravid. Er i uke 9 på søndag, har stresset litt på vei hit, men bare egentlig tatt tiden til hjelp... De på jobb tror jeg ringer fra kassa for at de kan stå mens jeg går for å tisse, men sannheten er at det er bare halvparten av gangene, resten må jeg gå og sjekke at det ikke blør for jeg sitter og overtenker 😕 

Fikk denne linken da jeg stresset ca like langt som du er, her på KG, og den har vært til stor hjelp selv om det bare er psykisk da  https://datayze.com/miscarriage-chart prosentene øker jo hver dag. Og så lenge psyken har det bra, er iallfall det en god ting selv om man skulle være så uheldig å miste - man trenger ikke ha det jævlig og grue seg hver dag i tillegg! 

Sett at alt går bra videre; søndag er det bare 3 uker igjen i limbo/helvete eller hva enn en skal kalle det, og jeg kan begynne å la meg selv glede meg til alt!  Håper tiden går fort for deg også! ❤️

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å gå å være redd for å miste. Jeg er i uke 40 og har hatt konstant frykt for å miste babyen, selv nå som jeg snart har babyen min her.

Anonymkode: 10774...a74

[AnonymBruker]

Tok NIPT, sov mye bedre om natta etter det

Anonymkode: e0214...f59

[tussi84]

Jeg var nervøs fram til jeg fødte.

Det var fordi jeg hadde mistet 4 ganger før, så jeg så på graviditeten som noe midlertidig bare. Jeg brukte på en måte litt forsvarsmekanismer, og prøvde å late som fosteret ikke eksisterte. Prøvde å ikke forholde meg til graviditeten noe særlig, men jeg sjekket også for blod etter do besøk under hele graviditeten. Klarte aldri å slappe av uansett hvor mange ganger jeg var på ultralyd eller hørte foster lyd. 

 

[AnonymBruker]

Så mange fine svar. Tusen takk. Det gjør meg ikke mindre bekymret, men det er godt å se at det er absolutt helt vanlig☺️
 

Jeg prøver å tenke at mister jeg, så fungerer faktisk kroppen min sånn den skal, og rydder bort noe som ikke var perfekt. Men det er ikke lett å bare slappe av uansett😅

Så fin link @skruttveig, den kommer jeg til å bruke!❤️ Når jeg plotter inn tallene, så er det 19% sjanse for spontanabort. Gleder meg til jeg er på 0 på den lista!

Anonymkode: 6a445...cc5

[AnonymBruker]

Det hjalp meg å tenke "såvidt jeg vet, akkurat nå, så er jeg gravid" Hver gang disse skumle tankene trengte seg på så tenkte jeg at jeg har ingen grunn til å tro at det ikke skal gå bra. Kikket også på en sånn side med prosent sjanse for at det går bra.

Anonymkode: 254a3...bdb

[Gjest 123 eller noe]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så mange fine svar. Tusen takk. Det gjør meg ikke mindre bekymret, men det er godt å se at det er absolutt helt vanlig☺️
 

Jeg prøver å tenke at mister jeg, så fungerer faktisk kroppen min sånn den skal, og rydder bort noe som ikke var perfekt. Men det er ikke lett å bare slappe av uansett😅

Så fin link @skruttveig, den kommer jeg til å bruke!❤️ Når jeg plotter inn tallene, så er det 19% sjanse for spontanabort. Gleder meg til jeg er på 0 på den lista!

Anonymkode: 6a445...cc5

Ja det er jo ikke rart man blir redd for å miste selv om det er forholdsvis vanlig, man har jo lyst på akkurat denne babyen man endelig har klart å lage, selv om det ikke er noen garanti! Og ventetiden er laaang! 2 måneder er jo til å bli gal av! 

19% er jo bedre enn de 30% man har i utgangspunktet iallfall ❤️ 3,5% i dag her, det går rette veien men jeg tør ikke slippe noen jubel løs eller slutte å holde pusten ennå 😮