Usikker på singellivet og meg selv

[AnonymBruker]

Hei!

Er en jente på 33 år, snart 34, og har det vanskelig akkurat nå. Er kommet inn i en dårlig spiral..

Søker jobber og har vanskeligheter med å finne en jobb. På grunn av kjærlighetssorg, klarte jeg ikke karakteren som gjør at jeg ikke kommer inn på studiet.

Har brukt opp av arven og lånekassen, for å komme meg dit jeg er i livet. Antageligvis mangler jeg maks 5 poeng (tar litt i) for å komme inn, men jeg har tatt opp fag fra jeg var 25. Kun jobbet noen måneder av og på her og der.Har jobbet for å forbedre karakterene, og har kun 3ere,4ere og 5ere på kortet.  

Møtt en gutt. Klarer ikke glemme han. Han hadde alt jeg ønsket meg hos en kjæreste Jeg var vel for lite «om meg», for hans del.Han hadde ikke sånne følelser,sa han. Hans oppfatning av meg, er ikke noe jeg vet. Antar en viss holdning og mennesketype. Sånt plukker du opp hos andre mennesker. Jeg har nok ikke mange nok med venner, vennene hans er av typen som er lett og ledige, typisk «de kule» gutta. Morsomme, opplever spennende ferier, finner alltid på noe. Er minst over 1 år siden vi hadde kontakt og jeg stalker over SOME, hardt.

 Denne gutten og vennen hans kommer helt klart fra penger.  Sjargongen til å være litt om det å være lett og ledig. Så du lett føler på stemningen som at man egentlig mener det, men at det blir sagt på en tullete måte. Kanskje derfor noen av venninnene mine oppfatter disse som selvgode? De har alltid kontroll på livet og situasjoner liksom.. Kan godt være at den tryggheten til å slippe opp, ikke er der, men virker til å være gode gutter fordet. Mistenker at de lett kan tolkes som selvgode. Og at dette er en misforståelse, fordi han kjenner seg selv såpass godt, at han vet hvordan han kan spille seg selv god.

Hørte en venninne sa at det aldri hadde fungert mellom oss likevel, paga aldersforskjellen. Mulig det var et poeng..Jeg tenker mer på personlighetstrekkene og om det at han ser etter noe annet..Hva som er vondt for meg, er at dette er noe jeg sjeldent får ta del i, det å være i en sånt type miljø, og det er vondt. Derfor er det så vondt at han snakket om at han så etter andre egenskaper. Som om det å være alene, ikke kunne dra på ferie, ha masse venninner osv. var en egenskap, og noe jeg hadde valgt. Er jo ikke det, og jeg prøver også å bli flinkere på å holde en lett og ledig tone, for det tror jeg at jeg trenger å øve på, dersom jeg skal ha en gutt og venninner som jeg ønsker å investere i meg.

Jeg skulle jo gjerne også ha funnet på litt annerledes enn hverdagen. Men jeg har jo ikke penger og har heller ikke hatt venner å dra på ferie, stranda og grilling med. Det er begynt å komme bekjente, så jeg kommer meg mer ut. Paga at jeg ikke har hatt karakterer eller jobb, har det ikke vært et miljø for meg å gå inn i.  Jeg trener, spiser sunt, tar masse initiativ og er nysgjerrig på de rundt meg. Mangler vel den selvtilliten, som gjør at guttene ønsker å investere.

Tror jeg må bli flinkere til å selge meg selv og ta meg selv i nakkeskinnet på de tingene som jeg tidligere synes var litt overfladisk og intetsigende. Det virker til å være hva som er viktig, for det miljøet jeg vil inn i. Er vant med oppmerksomhet fra gutter, men de jeg har følelser for, har ikke følelser for meg.Er redd jeg ikke kommer til å finne noen. En venninne sa til meg at hun mente jeg faller for de som tror de er noe. Og at det er mye bedre å gå for de som ikke er sånn. At hun vet det er kjipt å høre,men..

Hva jeg hører, er at jeg må begynne å ta til takke. Hvorfor skal jeg gå for noen, hvis jeg ikke er interessert? Ser ikke poenget i det! Vet bare ikke hva jeg skal gjøre lenger, for vil ikke ende opp som moren og mormoren min. De fant aldri noen og har vært singel og alene i mange, mange år. Dette er ikke hva jeg vil. Men jeg virker ikke til å kunne knekke koden.

Skremmes av hvor mange år som er gått både fra forrige gang jeg likte en gutt, og hvor fort tiden går. Er heller ikke der jeg ønsker å være..Fakta er at de guttene jeg liker, finner du ikke på møteplassen, match eller nett dating sider. Dette er guttene som drar på fester, sjekker opp på jobb osv. Kan lett sjekke opp selv, problemet mitt, er at jeg ikke faller for gutter så ofte. Hva skal jeg gjøre?

Ikke det at idealet er å ha venner som du ikke kan snakke med, og en gutt du ikke kan være deg selv med. Det virker til at de guttene jeg liker, klarer å bære seg selv, at de kommer inn i miljøer som er lett, ledig,sosialt aktivt og ganske pulserende. Kanskje litt overfladisk for enkelte, men alle liker forskjellig. Ja, jeg klarer nok å forstå lingoet, men jeg mangler nok evnene til å lytte. Og det er vondt. Det å være invitert, inkludert og investert i av denne salgs type mennesker.

Rett og slett det å selge seg selv. Det er tøft og vanskelig. Jeg får det delvis til,men så er det et eller annet som skurrer. Finner ikke helt ut hvor nerven blir satt i klem. Fordi jeg har vært her tidligere i livet. Da jeg var 25, og tenkte at jeg skal bli flinkere. Mange år penger og tid er gått med i ingenting, for jeg er visst her fremdeles..Tror jeg begynner å bli deprimert. Opplever at de guttene jeg vil ha, er langt unna der jeg opplever at jeg er og klarer å være.

Hadde jeg visst mer, hadde jeg gjort mer med dette.. Tar også mye tid med trening, spise sunt og å søke rundt på jobber, akkurat nå.. Bor nå hos moren min. VI går ikke overens. Her er det masse små «støy». Hun rydder ikke, klarer ikke, klarer ikke kle seg, te seg og er generelt veldig lat. Moren min har det kaldt, rotete, møkkete og det henger hundre tusen ting overalt. Personlig tror jeg det dreier seg om en diagnose hos henne.

Har aldri sett verre, og jeg er ikke den eneste som sier det. Dette er som et sort hull. Det går med masse energi for å måtte bo på denne måten, og er utrolig slitsomt. Det påvirker meg, og jeg kan ikke bruke så mye energi på noe som ikke egentlig er mitt problem.

I det siste har jeg begynt å snakke høyt til meg selv, alene. Dette skremmer meg.  Forstår at det kommer av situasjonen jeg er i, enkelte ganger må du jo, for å få klarhet i ting, men er redd for at det fester seg som en vane. Vet at gamle, eldre og ensomme går inn i denne uvanen. Sikkert dramatisk, men det er begynt å skje, og jeg liker det ikke.

Noen som har innspill, tips og råd?

Hvordan og hva kan jeg gjøre for å snu på situasjonen og tankemønsteret?

TS

Anonymkode: e4850...39f

[AnonymBruker]

Mitt førsteinntrykk når jeg leser det du skriver, er at du er besatt av å bli sammen med denne mannen du stalker på SoMe, fordi du er generelt besatt av å skulle bli sammen med en mann. Det høres sikkert stygt ut at jeg skriver dette, men jeg mener ikke å være stygg eller slem. jeg synes det er trist hvordan du behandler deg selv.

Det virker som du ønsker en mann for å gi ditt eget liv innhold og verdi, som om du tror livet ditt ikke er verdt noe i seg selv. Du skriver mye negativt om deg selv og din tilværelse, og du ønsker noen som du oppfatter som motsatt av deg selv - noen som du tenker skal forvandle både deg og din tlværelse.

Det er ganske vanlig å tenke sånn, men tingen er at det fungerer ikke så bra i virkeligheten. Det fungerer ikke å se på seg selv som mindreverdig, og tro at en kjæreste skal forvandle en selv til å bli verdifull. Venninnen din som sa at du faller for "de som tror de er noe", har rett. Det er som om du tror at deres egenskaper skal overføres til deg, at en slik mann også skal gjøre deg til "noe". Din store skrekk er tydeligvis å være singel - "ende opp som mor og mormor" - det framstår for deg som det verste som kan skje, noe du mer enn noe annet vil unngå.

Du går temmelig langt i forsøket på å få dette til: Du prøver å spille skuespill for å framstå som en annen person, en som du tror er en "bedre" person. Jeg skrev at du virker besatt. Stalking i lange tider av en som sa han ikke var interessert, utdanning som går skeis pga. kjærlighetssorg(over han du stalker, eller var det en annen?), skuespille en annen personlighet i håp om å bli valgt - slike ting er besettelse.

Du disrespekterer faktisk deg selv og ditt eget liv, som om du prøver å avvise og flykte fra deg selv og den du er. Og du har en tendens til å falle nettopp for de som også avviser deg. Du drives ubevisst mot de som behandler deg slik du behandler deg selv. Du ønsker ubevisst at om en av dem slutter å avvise deg og heller godtar deg og blir glad i deg  - da kan du endelig godta og være glad i deg selv.

Dette er et trist og selvdestruktivt handlingsmønster, der man gang på gang ender med å skape det man ønsker å slippe unna: nedvurdering og avvisning av seg selv.

Det du trenger å gjøre er å flytte fokuset mot deg selv, og se på hva du kan gjøre for å få det bra - i stedet for å jage etter en annen "som skal fikse alt". Du trenger å jobbe for ditt eget liv og lære å sette pris på det, lære å ha det bra med deg selv - også uten en kjæreste. Akseptere og være glad i deg selv, også som singel.

P.S. Å snakke med seg selv er ikke nødvendigvis så galt. Husk bare på at du snakker ordentlig og unngår nedrakking på deg selv, kort sagt: Vær din egen beste venn, og behandle deg selv som det.

Anonymkode: 5179d...d13

[Cordelia]

Du skal ikke bli en annen person fordi at noen skal like deg. Han ville ikke ha deg, så enkelt er det. Det er greit å ville forbedre seg, men du er på vei til å ville bli noe du ikke er. Og det er ikke sunt. Finn en som vil ha deg for den du er, og som er litt mindre overfladisk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Mitt førsteinntrykk når jeg leser det du skriver, er at du er besatt av å bli sammen med denne mannen du stalker på SoMe, fordi du er generelt besatt av å skulle bli sammen med en mann. Det høres sikkert stygt ut at jeg skriver dette, men jeg mener ikke å være stygg eller slem. jeg synes det er trist hvordan du behandler deg selv.

Det virker som du ønsker en mann for å gi ditt eget liv innhold og verdi, som om du tror livet ditt ikke er verdt noe i seg selv. Du skriver mye negativt om deg selv og din tilværelse, og du ønsker noen som du oppfatter som motsatt av deg selv - noen som du tenker skal forvandle både deg og din tlværelse.

Det er ganske vanlig å tenke sånn, men tingen er at det fungerer ikke så bra i virkeligheten. Det fungerer ikke å se på seg selv som mindreverdig, og tro at en kjæreste skal forvandle en selv til å bli verdifull. Venninnen din som sa at du faller for "de som tror de er noe", har rett. Det er som om du tror at deres egenskaper skal overføres til deg, at en slik mann også skal gjøre deg til "noe". Din store skrekk er tydeligvis å være singel - "ende opp som mor og mormor" - det framstår for deg som det verste som kan skje, noe du mer enn noe annet vil unngå.

Du går temmelig langt i forsøket på å få dette til: Du prøver å spille skuespill for å framstå som en annen person, en som du tror er en "bedre" person. Jeg skrev at du virker besatt. Stalking i lange tider av en som sa han ikke var interessert, utdanning som går skeis pga. kjærlighetssorg(over han du stalker, eller var det en annen?), skuespille en annen personlighet i håp om å bli valgt - slike ting er besettelse.

Du disrespekterer faktisk deg selv og ditt eget liv, som om du prøver å avvise og flykte fra deg selv og den du er. Og du har en tendens til å falle nettopp for de som også avviser deg. Du drives ubevisst mot de som behandler deg slik du behandler deg selv. Du ønsker ubevisst at om en av dem slutter å avvise deg og heller godtar deg og blir glad i deg  - da kan du endelig godta og være glad i deg selv.

Dette er et trist og selvdestruktivt handlingsmønster, der man gang på gang ender med å skape det man ønsker å slippe unna: nedvurdering og avvisning av seg selv.

Det du trenger å gjøre er å flytte fokuset mot deg selv, og se på hva du kan gjøre for å få det bra - i stedet for å jage etter en annen "som skal fikse alt". Du trenger å jobbe for ditt eget liv og lære å sette pris på det, lære å ha det bra med deg selv - også uten en kjæreste. Akseptere og være glad i deg selv, også som singel.

P.S. Å snakke med seg selv er ikke nødvendigvis så galt. Husk bare på at du snakker ordentlig og unngår nedrakking på deg selv, kort sagt: Vær din egen beste venn, og behandle deg selv som det.

Anonymkode: 5179d...d13

Hver gang jeg tror jeg har selvtilliten, så glipper den mellom fingrene mine. 

Tar opp fag, mestret dette. Ihvertfall slik jeg ville ha det, også kom gutten inn i livet mitt. 

Han ville ikke ha meg, og er vel litt enig i at jeg lenge ønsket å endre det sosiale. Ser at dette er dynamisk gjennom livet, at relasjoner kommer og går. 

Greiene er at jeg føler at hver gang jeg liker en gutt, så er det jo fordi han forandrer deg på en eller annen måte? 

Ikke for å høres flåsete ut, men er ikke dette noe av kjærlighetens vesen? 

Virker til å være så vanskelig å holde på selvtilliten, når det blir typ kræsj.. 

Ellers så jobber jeg hardt og sånnsett merker ikke noe til dette, før det typ smeller. 

Vet ikke om dette lager mening? 

Ts

Anonymkode: e4850...39f

[CorvusCorax]

Hvorfor kaller du ham en gutt? Og omtaler deg selv som jente? Dere er da voksne. Dame/kvinne og mann. 

Kanskje han føler dere er på forskjellig sted mentalt. 

[AnonymBruker]

Pro-tip for å trives med livet: ikke legg selvtilliten din i andre sine hender.

Glem alt av menn. Fokuser på deg selv og ditt liv. Ta opp fagene du trenger og jobb for å skape en hverdag du er fornøyd med.

Anonymkode: 6b9f2...d18

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (1 time siden):

Hvorfor kaller du ham en gutt? Og omtaler deg selv som jente? Dere er da voksne. Dame/kvinne og mann. 

Kanskje han føler dere er på forskjellig sted mentalt. 

Siste du sier, er hva han mente.. 

Bare andre ord. 

Hva han sa var at han var ute etter andre egenskaper forholdsmessig. 

Mentalt sett, tenker jeg man alltid har noe å jobbe med, å inngå kompromisser..

Men er kleint tema da.. 

Ts

Anonymkode: e4850...39f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pro-tip for å trives med livet: ikke legg selvtilliten din i andre sine hender.

Glem alt av menn. Fokuser på deg selv og ditt liv. Ta opp fagene du trenger og jobb for å skape en hverdag du er fornøyd med.

Anonymkode: 6b9f2...d18

Ja, er fornøyd egentlig.. 

Bare det at når han dukker opp, så lar du deg fascineres, er de som endrer deg du fascineres av

Tror det blir å fokusere på meg selv fremover ja.. 

Bare vondt å se andre lykkes.. 

Ts

Anonymkode: e4850...39f

[AnonymBruker]

Har ikke tid til å skrive så utfyllende nå, men det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest åpningsinnlegget, er at du fortsatt ønsker å være sammen med denne mannen eller komme deg inn i det "lette og ledige" miljøet han er en del av? Sånn fra egen erfaring, så forstår jeg veldig godt at det kan være fristende å bli en del av noe man ikke har vært en del av selv, men det er heller ikke så lurt å søke etter et miljø man kanskje ikke passer inn i. Sagt med andre ord, så virker det gjerne mot sin hensikt i å forsøke å fremstå som noen man ikke er for å passe inn. 

Anonymkode: 46990...2bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mitt førsteinntrykk når jeg leser det du skriver, er at du er besatt av å bli sammen med denne mannen du stalker på SoMe, fordi du er generelt besatt av å skulle bli sammen med en mann. Det høres sikkert stygt ut at jeg skriver dette, men jeg mener ikke å være stygg eller slem. jeg synes det er trist hvordan du behandler deg selv.

Det virker som du ønsker en mann for å gi ditt eget liv innhold og verdi, som om du tror livet ditt ikke er verdt noe i seg selv. Du skriver mye negativt om deg selv og din tilværelse, og du ønsker noen som du oppfatter som motsatt av deg selv - noen som du tenker skal forvandle både deg og din tlværelse.

Det er ganske vanlig å tenke sånn, men tingen er at det fungerer ikke så bra i virkeligheten. Det fungerer ikke å se på seg selv som mindreverdig, og tro at en kjæreste skal forvandle en selv til å bli verdifull. Venninnen din som sa at du faller for "de som tror de er noe", har rett. Det er som om du tror at deres egenskaper skal overføres til deg, at en slik mann også skal gjøre deg til "noe". Din store skrekk er tydeligvis å være singel - "ende opp som mor og mormor" - det framstår for deg som det verste som kan skje, noe du mer enn noe annet vil unngå.

Du går temmelig langt i forsøket på å få dette til: Du prøver å spille skuespill for å framstå som en annen person, en som du tror er en "bedre" person. Jeg skrev at du virker besatt. Stalking i lange tider av en som sa han ikke var interessert, utdanning som går skeis pga. kjærlighetssorg(over han du stalker, eller var det en annen?), skuespille en annen personlighet i håp om å bli valgt - slike ting er besettelse.

Du disrespekterer faktisk deg selv og ditt eget liv, som om du prøver å avvise og flykte fra deg selv og den du er. Og du har en tendens til å falle nettopp for de som også avviser deg. Du drives ubevisst mot de som behandler deg slik du behandler deg selv. Du ønsker ubevisst at om en av dem slutter å avvise deg og heller godtar deg og blir glad i deg  - da kan du endelig godta og være glad i deg selv.

Dette er et trist og selvdestruktivt handlingsmønster, der man gang på gang ender med å skape det man ønsker å slippe unna: nedvurdering og avvisning av seg selv.

Det du trenger å gjøre er å flytte fokuset mot deg selv, og se på hva du kan gjøre for å få det bra - i stedet for å jage etter en annen "som skal fikse alt". Du trenger å jobbe for ditt eget liv og lære å sette pris på det, lære å ha det bra med deg selv - også uten en kjæreste. Akseptere og være glad i deg selv, også som singel.

P.S. Å snakke med seg selv er ikke nødvendigvis så galt. Husk bare på at du snakker ordentlig og unngår nedrakking på deg selv, kort sagt: Vær din egen beste venn, og behandle deg selv som det.

Anonymkode: 5179d...d13

Veldig fint innlegg med mange gode poenger. 

Prøver så godt jeg kan å støtte oppunder meg selv, egentlig. 

Tar opp fag, trener, spiser sunt og får nye venner. Nå aner jeg liksom ikke hva mer jeg kan gjøre. For sånn er jo livet? Treffer deg hardt og kan gjøre det igjen, så du lø jo bare ta slagene som de kommer? 

Tenker det handler om å stå til ansvar for seg selv, og har vært her mange mange ganger i livet.. 

Men synes egentlig jeg gjør det bra, men er bare der hvor du møter på gutter, også faller kprthuset og kabalen går ikke opp. 

Hva du sier om gutter og hvordan jeg i underbevisstheten går for de som avviser og behandler meg, slik jeg behandler meg selv, kan nok være sant. Er vel en kjent sak, for en grunn.. 

Men om det, så tror jeg det handler om å lære seg selv å kjenne, og jeg bare blir så sliten av å føle på at jeg tror jeg har den, og derfor litt irritert på meg selv, for å svitke meg selv midt oppi det hele også. Sikkert såret og lei meg. 

Men hva kunne han ha sagt, lilslm, som gjorde dette bedre? 

Kjærlighetssorg vil i oalltif bære det verste, men det om å falle for sterke personligheter, som jeg egentlig om være selv. Prøver å lære meg selv kjenne i enhver situasjon, for å heie meg frem. Om det, så oppleves det som at jeg enten akkurat eller bare akkurat ikke,klarer dette. 

Paga at jeg opplever meg selv som at jeg faller skjeldent, blir det så helt og fullstendig. 

Mulig jeg må lære å regulere følelsene mine litt, men klarer ikke å være alt heller. Og de guttene jeg liker, får til dette, fordi de kjenner seg selv og sine svakheter. 

Mange ganger hører jeg denne typen mennesker havne i liknende situasjoner, da er de så gode på å bare tenke at <neivel, Kansje det ikke var riktig eller sant likevel. Helt greit det>

Har jo også lyst til å tenke sånn! 

Ts

Anonymkode: e4850...39f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har ikke tid til å skrive så utfyllende nå, men det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest åpningsinnlegget, er at du fortsatt ønsker å være sammen med denne mannen eller komme deg inn i det "lette og ledige" miljøet han er en del av? Sånn fra egen erfaring, så forstår jeg veldig godt at det kan være fristende å bli en del av noe man ikke har vært en del av selv, men det er heller ikke så lurt å søke etter et miljø man kanskje ikke passer inn i. Sagt med andre ord, så virker det gjerne mot sin hensikt i å forsøke å fremstå som noen man ikke er for å passe inn. 

Anonymkode: 46990...2bb

Alt kan ikke være like viktig hele tiden? 

Kansje det er på tide å få fokuset korrigert for min del.. 

Jeg vil passe inn!

Er mye om reflektere meninger, bevisste holdninger og ressurssterke egenskaper og selvstendige holdninger. 

Det at du sier at jeg Kansje ikke passer inn, får meg til å tenke at du mener at denne typen gutter ikke er for meg. Og at jeg ikke hører hjemme i den slags type miljø. 

Eller kan du utdype mer når du får tid? 

Vil veldig gjerne høre! 

Ts

Anonymkode: e4850...39f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alt kan ikke være like viktig hele tiden? 

Kansje det er på tide å få fokuset korrigert for min del.. 

Jeg vil passe inn!

Er mye om reflektere meninger, bevisste holdninger og ressurssterke egenskaper og selvstendige holdninger. 

Det at du sier at jeg Kansje ikke passer inn, får meg til å tenke at du mener at denne typen gutter ikke er for meg. Og at jeg ikke hører hjemme i den slags type miljø. 

Eller kan du utdype mer når du får tid? 

Vil veldig gjerne høre! 

Ts

Anonymkode: e4850...39f

Også var det bare det om p tuvikle seg..

Det vil jo ikke alltid oppleves komfortabel, og at du er på riktig vei?

Tenker bare at du må søke deg inn for å være som disse,derfor om det at det å skulle føle seg frem i relasjoner hele tiden ,ikke trenger å være den beste metoden?

Hører gjerne hva du mener

TS

Anonymkode: e4850...39f

[AnonymBruker]

Så var vi her igjen da, ts. Tråd nr 5-7 i rekken, samme "gutt", samme spørsmål. Hovedinnlegget ditt var bedre denne gangen, nesten helt forståelig,  og du forteller mye mer om deg selv.

Føler du at du har lært noe på KG de siste årene,  og er det noen gode tips som har gjort utslag i livet ditt? Noe som kan bygges videre på? 

Anonymkode: b629c...16d

[AnonymBruker]

Det første svaret du har fått er helt utrolig godt skrevet, så jeg støtter hvert ord der. Jeg husker også dine andre tråder og jeg får veldig vondt av deg. Jeg forstår godt at det må være vondt og vanskelig TS! 

Det jeg gjerne vil gjenta etter mange av de andre svarene her inne, i både denne og dine tidligere tråder, helt tilbake til da du først skrev om instagramkaren (går utifra at det er han du skriver om her kanskje?), Er det at du ikke kan lete etter din egen lykke i et annet menneske.

Du vil ALDRI kunne bli lykkelig med noen andre når du er såpass misfornøyd med deg selv og ditt liv, men ikke bare det: du vil da ubevisst legge et stort ansvar på personen du er sammen med og det kan føles som en veldig tung bør å bære for hvem som helst. Du må finne ut av hva du liker ved deg selv og livet ditt i stedet for å snakke deg selv så ned. 

Hvis jeg var deg, ville jeg tatt et par steg først og fremst - jeg ville satt meg ned og skrevet en liste over hva som må til for å klare å flytte hjemmefra. Jeg tror ikke det er bra for verken deg eller din mor at du bor hos henne, slik som du beskriver det.. Jobb mot det målet og legg dette kjæresteprosjektet på hylla fram til du har en bolig på plass. Kanskje vil du føle mer på din egen identitet da. Som andre har sagt, det nytter ikke å spille skuespill for å bli noen andre, du må være deg selv! 

Har du noengang hatt faste samtaler med noen? Noen som ikke kjenner deg, en terapeut eller lignende? Jeg kan gi deg spesifikke tips hvis du ønsker, så kan du sende meg en direkte melding her inne hvis du vil. 

Krysser fingrene for at du begynner å føle deg lettere til sinns snart ❤️

Anonymkode: 88018...f39

[liljene]

Av erfaring så vil jeg si at du ikke kan forvente at andre skal fikse dritten din, den må du fikse sjøl. Og når du har gjort det, vil du muligens oppdage at det du ville ha, ikke lenger er viktig. 

[AnonymBruker]

Får litt følelsen at du har litt offermentalitet? Vil tro du får det bedre med deg selv hvis du får litt progresjon i livet. Finn ut hva som er realistisk med tanke på fremtiden. Kanskje en jobb, så du kan flytte ut og bli mer selvstendig? Hvor gammel er du, forresten? 

Vil tro selvfølelsen kommer når du er på et bedre sted i livet. Og du får mer å gi som kjæreste da. 

Anonymkode: 97d07...f7e

[AnonymBruker]

liljene skrev (46 minutter siden):

Av erfaring så vil jeg si at du ikke kan forvente at andre skal fikse dritten din, den må du fikse sjøl. Og når du har gjort det, vil du muligens oppdage at det du ville ha, ikke lenger er viktig. 

Hei!

Jeg har ingen dritt å fikse som du sier. Egenskaper som du har er både gode og dårlige, noen er bedre utviklet enn andre. Vet at jeg har forbedringspotenstale, men å avskrive meg som en som ikke tar ansvar, fordi jeg sikriver inn hit, blir som å si at du aldri skal snakk om temaer du ikke kan. Veldig spessielt å tenke sånn for min del. Tror ikke vi møtes her, synes du er altfor passiv aggressiv.

Synes dette var veldig negativt ordvalg også. Og veldig lite modent svar,for å være ærlig- Mulig du misforstår meg, men hva jeg egentlig er ute etter, er tips og råd for å endre situasjonen.

Mulig hva du sier, om det å være bevisst på valgene du tar, i forhold til at du selv opplever å kunne løse dette, vil gi mer tro på egne evner, stemmer. Det gjør det nok, men det er verktøyene til å komme in på dette jeg trenger. Derfor skriver jeg inn hit om råd, ikke for å bli dømt.

Ofte er det sånn at du trenger å snakke om noe med flere, for å få innspilltips og råd. Det er ikke ensbetydene med at du forventer at andre skal gjøre noe for deg. Det er ihvertfall ikke hva jeg mener.

Grunnen til at jeg synes denne typer gutter er fine, erfordi de virker til å være stødige i seg selv, selv når de faller. Det er en tiltrekkende styrke,men om at de også klarer å være balansert og nøyansert. Ofte er de veldig ryddige i hodet også. Min erfaringer at disse er ofte de smarteste i rommet. Jeg har enda igjen å erfare at en gutt som kun er interesert i sex, ikke er en ryddig, ordentlig person med gode intensjoner. Bare ikke interessert i forhold paga at han ser etter andre egenskaper forholdsmessig.

Kan være du ellers har poeng i hva du sier, om at man ikke ønsker seg det likevel. Mulig det...

TS

Anonymkode: e4850...39f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Får litt følelsen at du har litt offermentalitet? Vil tro du får det bedre med deg selv hvis du får litt progresjon i livet. Finn ut hva som er realistisk med tanke på fremtiden. Kanskje en jobb, så du kan flytte ut og bli mer selvstendig? Hvor gammel er du, forresten? 

Vil tro selvfølelsen kommer når du er på et bedre sted i livet. Og du får mer å gi som kjæreste da. 

Anonymkode: 97d07...f7e

Søker endel jobber fremover ja. Kjent sak, er ikke lett for tiden.

Redd for å havne i en negativ spiral, tiden går fort og plutselig så blir det for mye tid på for langt tidsrom, med kun jobbsøk.

Men ønsker ikke å leggge ut om den prosessen her.

Vil holde den for meg selv. 

TS

Anonymkode: e4850...39f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2021 den 10.01):

Det første svaret du har fått er helt utrolig godt skrevet, så jeg støtter hvert ord der. Jeg husker også dine andre tråder og jeg får veldig vondt av deg. Jeg forstår godt at det må være vondt og vanskelig TS! 

Det jeg gjerne vil gjenta etter mange av de andre svarene her inne, i både denne og dine tidligere tråder, helt tilbake til da du først skrev om instagramkaren (går utifra at det er han du skriver om her kanskje?), Er det at du ikke kan lete etter din egen lykke i et annet menneske.

Du vil ALDRI kunne bli lykkelig med noen andre når du er såpass misfornøyd med deg selv og ditt liv, men ikke bare det: du vil da ubevisst legge et stort ansvar på personen du er sammen med og det kan føles som en veldig tung bør å bære for hvem som helst. Du må finne ut av hva du liker ved deg selv og livet ditt i stedet for å snakke deg selv så ned. 

Hvis jeg var deg, ville jeg tatt et par steg først og fremst - jeg ville satt meg ned og skrevet en liste over hva som må til for å klare å flytte hjemmefra. Jeg tror ikke det er bra for verken deg eller din mor at du bor hos henne, slik som du beskriver det.. Jobb mot det målet og legg dette kjæresteprosjektet på hylla fram til du har en bolig på plass. Kanskje vil du føle mer på din egen identitet da. Som andre har sagt, det nytter ikke å spille skuespill for å bli noen andre, du må være deg selv! 

Har du noengang hatt faste samtaler med noen? Noen som ikke kjenner deg, en terapeut eller lignende? Jeg kan gi deg spesifikke tips hvis du ønsker, så kan du sende meg en direkte melding her inne hvis du vil. 

Krysser fingrene for at du begynner å føle deg lettere til sinns snart ❤️

Anonymkode: 88018...f39

Søker jobber for tiden. Så hva du sier om å lage en liste for meg selv. Vet ikke om hva annet det skulle være, enn å først få tak i en jobb?

Søker mye for tiden,så må bare se ann.

Ellers så vil jeg ikke spille skuespill-Som nevnt tidligere er det enda igjen for meg å erfare at disse gutenen som kun er interessert i sex, ikke er ryddige,smarte og ordenlige gutter. Ofte de smarteste i rommet og resurrssterke. Det er bare det,at jeg antakeligvis faller igjennom på et eller annet punkt som jeg må ryde opp i. 

 

Paradoksalt nok,så var jeg og er ganske så produktiv,struktirert og målrettet. Tror jeg må lære meg å være mer balanser emosjonelt sett. Vet ikke helt..

Har også tenkt at jeg må jobbe med å ikke legge over alt på en gutt. Og det prøver jeg virkelig ikke å gjøre! Er sikkert endel uvebisst handlig fra min side, hvor jeg kansje trenger å bli mer bevisst hva jeg tenker og hvor tankene kommer fra. Har ikke faste samtaler med noen nei, kanske skaffe det, skal vurdere..Kommer jo ann på økonomi osv,men kan se på det,om det skulle vise at det ikke blir noen endring fremover.

Skal prøve å jobbe mer med hva vi har snakket om!

Takk for innspill!

TS

Anonymkode: e4850...39f

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ellers så vil jeg ikke spille skuespill-Som nevnt tidligere er det enda igjen for meg å erfare at disse gutenen som kun er interessert i sex, ikke er ryddige,smarte og ordenlige gutter. Ofte de smarteste i rommet og resurrssterke. Det er bare det,at jeg antakeligvis faller igjennom på et eller annet punkt som jeg må ryde opp i. 

 

Du er jo inne i et hekt angående disse mennene! Du ser det ikke selv du lever på en illusjon! Du går rundt og tror at bare du klarer å tilpasse deg de, på et eller annet punkt du ikke vet, bare rydde opp så vips kommer de ridende på sin hvite hest og tar deg med til borgen og gjør deg til sin prinsesse! Våkne opp da!

Om disse guttene er ryddige og smart trenger de ikke være noen gode menn for et forhold. Hadde en av disse likt deg så hadde de tatt hele deg slik du er uten at du må rette på noe. Glem de kom deg ut av hektet ditt. Det er punkt nr. 1.

For å komme ut av et hekt må du få tankene over på noe annet. Du har begynt med å søke jobb. For å ha det godt i Norge og ha noe å tilby noen som helst må man ha arbeid. Søk på det du er kvalifisert for og flytte gjerne til andre steder for å få jobb. Bruk hele Norge som "jaktfelt". Uten jobbe eller fast inntekt er ikke livet lett, det har aldri vært det.

Dette miljøet du forguder er også ofte en illusjon. Bak vellykketheten ligger det ofte mye grums. Rus, penger, makt, egoisme, svik og det som verre er.  Så lenge du TS søker bare dette snevre miljøet, og må "rette på deg selv" for å passe inn kommer du til å sitte der du sitter i dag til alderdommen kommer. Få disse fordommene som dette faktisk er ut av sinnet ditt, jobbe med dette parallelt.  Det er utrolig hvor fort livet kan skifte! Fra lykke til sorg og motsatt. En jobbsøknad som lykkes, du rydder hektet ut av hodet ditt så er din situasjon totalt forandret. Det kan skje i løpet av uker. Eller du kan stagnere der du er i årevis.