Reaksjoner etter utroskap

[AnonymBruker]

Eksen var utro og er sammen med denne dama enda. Selv etter et år kan jeg våkne av mareritt om dem to. Jeg er også livredd for å møte på dem… andre som har det sånn lenge etter bruddet? Kjenner også fortsatt at jeg er bitter og håper det går dårlig med dem. Skulle ønske jeg heller var likegyldig 😟

Anonymkode: bb455...135

[AnonymBruker]

Been there,done that!

Jeg flyttet fra Bergen til København fordi jeg var livredd for å møte min ex på gaten, ble helt nervevrak når jeg skulle bevege meg der jeg kunne risikere å møte på han/de.

Det går over, men det tar tid.

Stør trøsteklem til deg❤️ 

Anonymkode: a06ae...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Been there,done that!

Jeg flyttet fra Bergen til København fordi jeg var livredd for å møte min ex på gaten, ble helt nervevrak når jeg skulle bevege meg der jeg kunne risikere å møte på han/de.

Det går over, men det tar tid.

Stør trøsteklem til deg❤️ 

Anonymkode: a06ae...a59

Fra Norges kjipeste by til nordens beste by. Ikke det verste trekket! 

Anonymkode: d7b5d...758

[Visla]

Ja. 
eksen flyttet ut i april i fjor og ble sammen med kollegaen sin. Tror de må ha holdt på mens jeg var gravid også. 

de er fortsatt sammen og jeg føler det likt som deg. 
bare at jeg må møte han jevnlig pga barna, yngste vår er  bare 15 måneder gammel, så mange år igjen😩 gruer meg veldig til den dagen jeg møter han og kollegaen sammen, spesielt med barna

[Hr. Aktiv]

Synes det er veldig godt å møte dem faktisk. Enkelte ganger om jeg ser dem på butikken rusler jeg samme løype bare for å se "panikken" deres bre seg da med et smil om munnen. 

Ser dem godt inn i øynene vel vitende at hun også vet at hun fikk det definitivt ikke noe bedre der. 

[AnonymBruker]

Kommer jo helt an på. Skammer han seg over utroskapen, eller er han en av disse som bastant mener at utroskapen MÅTTE skje for at han og hans nye flamme skulle få hverandre? Sistnevnte har jeg opplevd selv og det er et helvete å ha barn med en sånn en, og enda verre vite at en med den innstillingen skal oppdra mine barn 

Anonymkode: 5ef3a...51c

[AnonymBruker]

Visla skrev (3 minutter siden):

Ja. 
eksen flyttet ut i april i fjor og ble sammen med kollegaen sin. Tror de må ha holdt på mens jeg var gravid også. 

de er fortsatt sammen og jeg føler det likt som deg. 
bare at jeg må møte han jevnlig pga barna, yngste vår er  bare 15 måneder gammel, så mange år igjen😩 gruer meg veldig til den dagen jeg møter han og kollegaen sammen, spesielt med barna

Føler med deg! 
Min eks hadde et forhold til en annen kvinne i 2 år før jeg forlot han (jeg visste ikke om forholdet, før det hadde vart i 2 år). 
Første gang jeg møtte de to, var da de skulle hente barna for påskeferie. Jeg har egentlig bare en ting å si om hvordan jeg kom meg gjennom det møtet: Fake it till you make it! Aldri har jeg klart å fremvise et falskere smil, og aldri har jeg trykket noen så hardt i hånden (jeg håper hun fikk litt vondt ). Jeg gjorde det ikke for meg selv, men for barna, som havner helt uforskyldt i situasjonen. Elskerinnen hans var så feig at hun ikke torte å gå ut av bilen for å hilse på meg, men satt med hodet i telefonen uten å se på meg. Da gikk det en liten faen i meg, for hun skulle tross alt tilbringe påsken sammen med barna mine, og jeg har for vane å være på fornavn med folk som skal henge med barna mine. Så da gikk jeg selv bort til bilen, banket på ruten, klistret på meg et sinnsvakt smil mens hun rullet ned, og stakk hånden min inn til henne for å hilse. 
Hun virket særdeles ukomfortabel i situasjonen, og da følte jeg på en måte ar jeg fikk kontroll over meg selv og over situasjonen. 
Jeg har alltid hilst høflig på henne i ettertid, og aldri snakket stygt om henne til barna. 
Barna fant forøvrig ut hva som hadde skjedd (de er ganske store nå), da slike ting alltid har en tendens til å «komme ut av skapet». 

Anonymkode: db22f...143

[AnonymBruker]

Ts her. I følge han, gjorde han aldri noe galt. Men vi har og en liten en på to år. Dette har vært så brutalt at det er vanskelig å sette seg inn engang. Alle rundt meg mener at jeg burde komme over dette nå, men det enorme sviket sitter dypt enda. Føler han også svek barnet vårt, siden han ikke ønsket å jobbe med forholdet pga denne nye damen. Hun er nettopp blitt gravid og, de postet det på Instagram fordi dem tross alt er såå lykkelige. Derfor er det en del av meg som håper at han faktisk ikke blir så lykkelig 😞

Anonymkode: bb455...135

[AnonymBruker]

Føler med deg 😔

Hva om du tenker på den stressede tida de snart kommer inn i med nattevåk, lite søvn, barneskrik. I den tiden kan du kanskje prøve å få frem hvor deilig og komfortabelt livet ditt er..? Gjerne med lange frokoster etter en god natts søvn, har du mulighet til å reise : avslappende bilder av solsenger og basseng mens du nyter livet. Få frem at du driter i dem og virkelig nyter ditt eget liv. 

Anonymkode: 8a398...0d1

[Vera]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her. I følge han, gjorde han aldri noe galt. Men vi har og en liten en på to år. Dette har vært så brutalt at det er vanskelig å sette seg inn engang. Alle rundt meg mener at jeg burde komme over dette nå, men det enorme sviket sitter dypt enda. Føler han også svek barnet vårt, siden han ikke ønsket å jobbe med forholdet pga denne nye damen. Hun er nettopp blitt gravid og, de postet det på Instagram fordi dem tross alt er såå lykkelige. Derfor er det en del av meg som håper at han faktisk ikke blir så lykkelig 😞

Anonymkode: bb455...135

1 år er ikke lang tid å fordøye en slik sorg Ts. Jeg føler med deg! 
Råder deg til å ikke følge dem på noen soMe kanaler - det gjør deg bare vondt. Råder deg også til å snakke med noen (gjerne profesjonelle) for å sortere tankene dine. 
Det er fullstendig normalt å føle bitterhet og sinne etter noe slik - cluet er at bitterheten og sinnet ikke må få fotfeste, og til slutt definere hvem du er. 
Den beste måten å «vinne» i en slik sak, er rett og slett å vise at du ikke knekker, og at du går videre. Mange har en tendens til å aldri kunne stole på andre mennesker igjen etter en slik hendelse - ikke bli slik. Det finnes mange gode mennesker det er verdt å stole på - men han var ikke en av dem. Det er en hard lekse å lære, og sorgen er enorm og altoppslukende. Men, man kan snu følelsene sine, og lære enormt mye om seg selv.
Ikke fokuser på hva han har gjort, ikke pin deg selv med tanker og bilder. Det du må gjøre nå, er å bruke tid på å bli ferdig med sorgen din. Det er dessverre altfor lite fokus på at det faktisk er sorg man føler etter et slikt tillitsbrudd. Sorg er vondt! Ekstremt vondt. Og det tar tid. 
 

Samtidig må du gi deg selv lov til å gå videre. Du har lov til å le, du har lov til å gråte, du har lov til å rase - det er kroppens måte å rense bort alt det vonde. Men, ikke lull deg inn i sorgen, og ikke gi deg selv lov til å tenke på dette 24/7. Gi deg selv lov til å tenke på det feks 1 time pr dag - når tankene kommer utenom den timen - skyv dem bort. Det er vanskelig i starten, men det fungerer faktisk etterhvert. 

Deretter ville jeg ha kastet meg ut i det når det kommer til å treffe på den andre kvinnen. Du kommer ikke unna det rett og slett. Og som noen sier; det første møtet er det vanskeligste. 
 

Du fant et råttent eple rett og slett. Kast det og gå videre. 

[Visla]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Føler med deg! 
Min eks hadde et forhold til en annen kvinne i 2 år før jeg forlot han (jeg visste ikke om forholdet, før det hadde vart i 2 år). 
Første gang jeg møtte de to, var da de skulle hente barna for påskeferie. Jeg har egentlig bare en ting å si om hvordan jeg kom meg gjennom det møtet: Fake it till you make it! Aldri har jeg klart å fremvise et falskere smil, og aldri har jeg trykket noen så hardt i hånden (jeg håper hun fikk litt vondt ). Jeg gjorde det ikke for meg selv, men for barna, som havner helt uforskyldt i situasjonen. Elskerinnen hans var så feig at hun ikke torte å gå ut av bilen for å hilse på meg, men satt med hodet i telefonen uten å se på meg. Da gikk det en liten faen i meg, for hun skulle tross alt tilbringe påsken sammen med barna mine, og jeg har for vane å være på fornavn med folk som skal henge med barna mine. Så da gikk jeg selv bort til bilen, banket på ruten, klistret på meg et sinnsvakt smil mens hun rullet ned, og stakk hånden min inn til henne for å hilse. 
Hun virket særdeles ukomfortabel i situasjonen, og da følte jeg på en måte ar jeg fikk kontroll over meg selv og over situasjonen. 
Jeg har alltid hilst høflig på henne i ettertid, og aldri snakket stygt om henne til barna. 
Barna fant forøvrig ut hva som hadde skjedd (de er ganske store nå), da slike ting alltid har en tendens til å «komme ut av skapet». 

Anonymkode: db22f...143

Skulle virkelig ønske jeg greide det! 
men jeg synes de har behandlet meg så dårlig og nedverdigende. 
de er lærere, ikke mange månedene før bruddet var jeg og ene sønnen vår på førskoledager med henne, fordi vi vurderte å la han starte på skolen de jobber på. Jeg satt der i lunsjen å spiste med alle kollegaene deres, stolt og gravid. Å like etter kommer han og forteller følelsene er borte, også finner jeg ut at de har blitt sammen. 
 

etter 13 år og 4 barn sammen er det sykt han kan gå rett videre til henne og hennes barn. Det gikk ikke et halvt år engang før de flyttet sammen

[AnonymBruker]

Visla skrev (44 minutter siden):

Skulle virkelig ønske jeg greide det! 
men jeg synes de har behandlet meg så dårlig og nedverdigende. 
de er lærere, ikke mange månedene før bruddet var jeg og ene sønnen vår på førskoledager med henne, fordi vi vurderte å la han starte på skolen de jobber på. Jeg satt der i lunsjen å spiste med alle kollegaene deres, stolt og gravid. Å like etter kommer han og forteller følelsene er borte, også finner jeg ut at de har blitt sammen. 
 

etter 13 år og 4 barn sammen er det sykt han kan gå rett videre til henne og hennes barn. Det gikk ikke et halvt år engang før de flyttet sammen

Jeg følte det samme som deg, at de behandlet meg som dritt. Det kom frem at de hadde møttes på et julebord, da den yngste sønnen vår bare var noen mnd gammel. Jeg jobbet ræva av meg i hjemmet med 2 små barn, mens han var ute og rant på kveldene med en annen kvinne (jeg trodde han jobbet). Jeg ble skikkelig syk etter fødsel, fikk menieres (som de mener ble utløst pga ekstremt tøff fødsel), og var i tillegg til alt det innebærer å være mor til 2 små, fullstendig utslitt av sykdom. Så der var jeg helt alene om våkenetter og oppfølgning av barn og hus, alvorlig syk, mens han og ut var ute og pleiet kjærlighetslivet sitt. Vi var sammen i 10 år og fikk 2 barn sammen.

Jeg husker at da jeg fant det ut, var det som om livet passerte i revy..alle årene jeg hadde investert i han, alle følelsene jeg hadde holdt inni meg mens jeg slet ræva av meg. Det var så vondt  Den sterkeste følelsen jeg hadde var at jeg hadde kastet bort så mange år av livet mitt på han! Alle faresignalene jeg overså, alle røde flagg jeg fant «gode» forklaringer på..fy faen  

I min situasjon ble det slik at da jeg tok valget og gikk i fra han, snudde han fullstendig. Han ba på sine knær, gråt og var helt desperat etter at jeg skulle forandre mening. Han snakket dritt om elskerinnen til og med..skikkelig drittsekk. Heldigvis sto jeg på mitt, og så meg aldri tilbake. Det kom frem i ettertid at han hadde vært utro med 19 forskjellige kvinner 🤢🤢 Han har visstnok fortsatt sitt spor med den nye kvinnen. Og vet du hva? Jeg er så glad! Jeg er så sinnsykt glad for at jeg ikke er den kvinnen! 
 

Etter noen år traff jeg en mann, som jeg har levd med i mange år nå. Vi har det så utrolig fint sammen, og jeg stoler 100% på han. Vi fikk også barn sammen   Det er fullt mulig å starte et nytt liv, og legge slike drittsekker bak seg. 

Anonymkode: db22f...143

[AnonymBruker]

Hvorfor tar kvinner seg så nær av utroskap egentlig? Er jo bare at mannen puttet tissen inn i tissen på en annen dame og du dermed må finne en annen mann.

Anonymkode: 7f2f4...f5b

[AnonymBruker]

Ts her! Takk for mange gode råd ❤️ Dere som har opplevd dette, når løsnet ting for dere? Er nok det at jeg begraver meg i det faktum at jeg er alene, mens han overdriver lykkeligheten på SoMe. Noen hadde hvertfall sett han gå ut fra et psykologkontor, får «trøste» meg med det 😬

Anonymkode: bb455...135

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvorfor tar kvinner seg så nær av utroskap egentlig? Er jo bare at mannen puttet tissen inn i tissen på en annen dame og du dermed må finne en annen mann.

Anonymkode: 7f2f4...f5b

Så du har ikke så mye sånn følelser? 

Anonymkode: 65455...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvorfor tar kvinner seg så nær av utroskap egentlig? Er jo bare at mannen puttet tissen inn i tissen på en annen dame og du dermed må finne en annen mann.

Anonymkode: 7f2f4...f5b

Jepp. Svaret på dette vanvittige toskeskapet får vi aldri.

Anonymkode: 59a76...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så du har ikke så mye sånn følelser? 

Anonymkode: 65455...a8b

Alle disse følelsene ang dette er noe man selv har pålagt seg. Det finnes ingen grunn til at man må reagere slik på dette.

Anonymkode: 59a76...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Alle disse følelsene ang dette er noe man selv har pålagt seg. Det finnes ingen grunn til at man må reagere slik på dette.

Anonymkode: 59a76...6ef

Det er jo bare å være singel eller i et gjensidig åpent forhold om det passer deg best. Å love troskap og ikke være tro, er ikke særlig kult. 

Anonymkode: 65455...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo bare å være singel eller i et gjensidig åpent forhold om det passer deg best. Å love troskap og ikke være tro, er ikke særlig kult. 

Anonymkode: 65455...a8b

Det har ingenting med de nevnte reaksjoner å gjøre. Det er ingenting fra naturen sin side som tilsier at en mååå reagere på om dette inntreffer.

Anonymkode: 59a76...6ef

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Alle disse følelsene ang dette er noe man selv har pålagt seg. Det finnes ingen grunn til at man må reagere slik på dette.

Anonymkode: 59a76...6ef

Neivel, så da er det heller ingen grunn til at man gråter ved dødsfall? At man ler når man synes noe er morsomt? At man blir sint når noen gjør det noe vondt? Det er følelser du prater om her og det finnes ingen fasitsvar på hvordan en skal reagere. Derfor er disse følelsene helt legitime. 

Eksen min var også utro og jeg kjente på de samme følelsene som du føler i dag. Jeg møtte på de titt og ofte, om det var på fest eller bare tilfeldigvis på gaten. Det var nesten som om jeg ble "forfulgt" - for de dukket opp der jeg var, og selv om det var han som var utro og byttet meg ut med en annen dame, så følte jeg meg så mindreverdig. Vi hadde riktignok ikke barn sammen, men jeg endte med å flytte til et annet sted på et annet sted i landet. Beste valget jeg har tatt i hele mitt liv. 

 

Endret 26. juni 2021 av Sprinkle
skrivefeil