Permisjonstiden, når blir det gøy?

[AnonymBruker]

Når pappan tar over og får sjarmøretappen?

Er i permisjon med barn nr 2 nå og syns det er veldig travelt. Baby er 5 mnd og krever mye (mer enn jeg kan huske at storesøster gjor). Med første barn var jeg hjemme i 1 år og husker babysang, åpen barnehage, lek på gulvet, baby som fornøyd satt i Tripp trapp og fulgte med meg på matlaging, cafebesøk osv. Tro om hjernen min har lurt meg? Eller at jeg bare husker de siste mnd, hehe.

Men altså, når blir det lettere å ta baby med rundt om? Når får søskene mer glede av hverandre? Storebror er snart 4 forresten og ikke særlig interessert i baby. 
Babyen spiser ennå ofte (får smaksprøver også), sover korte dupper på dagen, sover dårlig om natten. Er blid og fornøyd ved konstant oppmerksomhet. Ikke missforstå, elsker den lille og den store. Men når blir det enklere? Når kan jeg ta med meg begge ut (på tur, på besøk, på lekeplassen osv) og begge har glede av det? 

Anonymkode: 6a277...ea9

[AnonymBruker]

Edit, gikk litt fort i svingene her (ammetåke). Er altså storesøster og lillebror, hehe!

Anonymkode: 6a277...ea9

[AnonymBruker]

Jeg syntes min permisjon virket enklere enn faren sin. Min sov lite på dagen, men da ble vi jo bare mer fleksible. Fartet rundt, og det gjorde liksom ingenting om han sovnet på et litt upraktisk sted, for han sov jo ikke så lenge uansett. Han var mye enklere å underholde.

Da far tok over krevde han mye mer rutiner, mye mer behov for lengre og faste dupper, slik at dagene blir mye mer låst. Han krever også mye mer hele tiden, og han er mye mer krevende.

Så jeg vil på ingen måte si at faren har fått sjarmøretappen!

Anonymkode: 79ce5...03d

[AnonymBruker]

Aldri for min del.

Anonymkode: 3a39a...82a

[Heln]

Min er nå 14 måneder, fra ca 11-12 måneder har jeg hatt mer glede av å være med han ig ta han med på ting. Babytiden er gørrkjedelig synes jeg, og med en kravstor liten en blir det ekstra slitsomt å aldri kunne gjøre noe «gøy». Men de blir større

[AnonymBruker]

Heln skrev (28 minutter siden):

Min er nå 14 måneder, fra ca 11-12 måneder har jeg hatt mer glede av å være med han ig ta han med på ting. Babytiden er gørrkjedelig synes jeg, og med en kravstor liten en blir det ekstra slitsomt å aldri kunne gjøre noe «gøy». Men de blir større

TS spør om søsken, ikke babyer generelt.

Anonymkode: c88ae...606

[AnonymBruker]

Ville foresten tro at det var nå det var enklest å ha de med begge to? Baby sittende i vogna eller på fanget, som kan se på storesøsken. Når baby blir eldre blir det fort stress. Da må du hele tiden følge med på baby og nedprioritere storesøsken. 

Anonymkode: 79ce5...03d

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det kommer an på barna (og været). Det vil nok ta ganske lang tid før barna leker sammen, men du kan vel allerede nå ta med begge to til lekeplassen?

Eldste kan leke, og minste kan ligge på et teppe i skyggen (med babyleker), ligge/sove i vogna, sitte/sove i bæresjal/bæresele o.l.

Bærer du minsten i bæresjal/bæresele, kan du også delta mer i leken med eldstemann. Det er koselig for babyen å se verden fra bæresjal/bæresele.

Anonymkode: 7c2ff...500

[Heln]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

TS spør om søsken, ikke babyer generelt.

Anonymkode: c88ae...606

Tolket det som at hun spør om begge deler, jeg.

[AnonymBruker]

Ts her.

Det ble veldig rotete formulert, men jo, jeg spør om både når det blir mindre travelt med baby og når det blir enkelte å finne på ting med begge alene.

Mange gode forslag her, men baby er så ekstremt utålmodig. Bærer jeg i sele må jeg bevege meg hele tiden, ligger den på gulvet/bakken og leker må jeg være der konstant å prate/synge, blir utålmodig på fanget også.  Husker som sakt ikke at storesøster var slik og er egentlig usikker på om det er normalt å være så utålmodig.. Men babyen virker ikke plaget ellers da. Hverdagen består mye i å gå rundt i huset med baby og prate, sitte litt på fanget og ligge litt på gulvet (med konstant oppmerksomhet).

Klart de krever mye kontakt og nærhet, men mener å huske at storesøster kunne ligge litt på babygym alene og sitte litt i vippestol osv.

Anonymkode: 6a277...ea9

[Hedda-78]

Hos oss begynte søsknene å få en del glede i hverandre da minsten var ca 1,5 år. Før det var han for liten til noe som helst, i allefall i noe særlig tid.

[AnonymBruker]

Det kommer nok veldig an på både baby og eldre søsken.

Jeg er også i permisjon med baby nr. 2 (nå 8 mnd), og har vært velsignet med en ekstremt tålmodig og medgjørlig baby denne gang. Han har vært enkel å ha med rundt på ting fra dag en, og jeg har lett kunnet ha med han og storebroren ut på ting som besøk, lekeplassen eller ulike ærend. Faktisk er det nesten enklere å ha dem med ut på ting enn å være hjemme med begge to. Det gjelder særlig nå som babyen er blitt eldre, da han kan kjede seg litt hjemme og krever mer oppmerksomhet der enn ute hvor han kan være fornøyd med å bare sitte og se på «livet». Storebroren husker jeg som en mer krevende baby, en som helst ville ha selskap og underholdning, og ikke ligge alene på gulvet og leke og utforske. Men også han var ofte enklere å ha med ut enn å bare være hjemme med. Storebroren er forøvrig også ofte enklere å ha med å gjøre når vi er ute på ting nå, enn når vi er hjemme. Hjemme blir det fort mye mas, og han kjeder seg. Ute på ting er også han mer fornøyd. Storebror her er forøvrig 4,5 år, og heller ikke spesielt interessert i babyen. Så når de får mer glede av hverandre kan jeg ikke svare på ennå.

Anonymkode: 8823c...703

[AnonymBruker]

Med begge mine ble det enklere ved 6 måneder. Så rett før pappaen skal inn og overta sjarmøretappen, ja. Med mindre man tar ulønnet permisjon, noe jeg måtte gjøre da jeg absolutt ikke hadde fungert i jobb på det tidspunktet. 

Anonymkode: 20e0e...a2c

[AnonymBruker]

Jeg syntes egentlig aldri permisjonstiden ble gøy med første 🙈 Jeg fokuserte bare på å gjøre ting for å få tiden til å gå frem til mannen kom hjem fra jobb. Mye ut på tur var viktig for meg for å ikke bli sprø, enten i bæresele eller vogn, eller kjøre et sted. Nå kommer nr 2 og jeg tenker det blir likt. Eldste på 3 kommer jo til å være i barnehagen, så hun slipper å henge med oss på dagen ihvertfall, kan jo se for meg at det er litt kjedelig med baby for henne. Men jeg håper å få dratt ut på turer ihvertfall! 

Anonymkode: f993d...cd3

[AnonymBruker]

Barn er så forskjellige. Da jeg fikk nr 2 var det (slik jeg husker😇) mye enklere enn det er nå. Eldste var interessert og opptatt av baby fra fødselen av, og lekte mye i lag med han på gulvet, og hadde tålmodighet og forståelse for at jeg måtte skifte bleie/amme osv. 4 år mellom. Jeg var mye på farten med begge to alene fra starten av, da nr 2 var rolig og blid, og sov godt. Nå har vi fått nr 3, og det har vært tøft. Hun har vært mye urolig, og krevd mye mer enn de to første. Mye sjalusi fra han i midten også, ville ikke dele storebror med lillesøster, og har generelt mislikt denne babyen helt til egentlig rundt nå, når tredje nærmer seg 2. Nå viser han mer interesse, og er samtidig enklere å ha med på turer, da han ikke stikker av med det samme jeg blir opptatt av amming osv. Tre år mellom de to siste. Så, det er vel ikke noe fasit, kommer nok an på hvilken type personlighet barna har. Men, det blir selvsagt bedre, selv om en kanskje må ha tålmodighet litt til ❤️ Det er tøft mens det står på som verst ❤️

Anonymkode: 3f27e...d15

[AnonymBruker]

Jeg trodde det var far som kom til å få enklest permisjon, men ser nå at det er han som har værste tiden 😬 Glad jeg ikke går hjemme med baby nå. Krever veldig mye underholdning, sover mye mindre, må følges med konstant, river ned alt, har meninger om alt, selvmordskandidat med 0% risikoanalyse og 100% pågangsmot, nekter å ligge i ro for å skifte bleie 😅 I min permisjon var det bare trilling, amming og koselige bleieskift. Hadde ikke byttet med far for fem flate øre. 😅

Anonymkode: 6855a...bd1

[AnonymBruker]

Jeg har også en på ca 5 mnd. Og en på snart 3år. Jeg var hjemme med eldste tll han var 2 år. Det var slitsomt til tider, men mest kos. Var i åpen barnehage, på babymassasje, litt besøk, men mest hjemme. Synes jeg husker at jeg syntes det var mest gøy fra 4 mnd ca, da babyen beveget seg, lo og "bablet". Bare mer og mer stas jo mer han rørte på seg, krabbet, reiste seg osv. Men så kom korona etterhvert. Og vi -måtte- være hjemme, da ble ting kjipere en stund, og så ble jeg gravid igjen. Hadde tenkt å være hjemme med eldste lenger, men fant ut at bhg ble best med en til på vei. Men med baby nr 2 venter jeg forsatt på at det skal bli like bra i permisjon.  Rekker ikke å nyte tida, og ble jo gravid så fort etter første, at jeg føler meg ganske "oppspist".

Begge mine var/er tålmodige. Minste sitter i tripp trapp når jeg lager mat, d gjorde eldste og. Ligger på matte på badet mens jeg dusjer, det gjorde eldste og. Føler meg fortsatt ikke helt vant til å være alene med dem sammen. Aldri vært i butikk med begge, ikke trillet den lille mens storebror er med.. Knapt vært på verandaen. Eldste har ikke ro i ræva. Er heldig om han sitter oppslukt med noe i 10 min, han er høyt og lavt hele tida.

Mine har litt glede av hverandre nå. Storebror vil ha med den lille i leken, babyen følger interessert med. Mye kos, men jeg må passe nøye på så det ikke går hardt for seg. Å være alene med eldste er som en drøm, da er jeg helt med liksom. Babyen er rolig og fornøyd stort sett, men jeg synes det er slitsomt å drasse med han til og fra bhg, og overalt. Og en baby krever jo endel selv om den er rolig og "medgjørlig". Slapper aldri helt av med de to sammen. Babyen kan ligge på babygymmen en god stund, men vil ha mer oppmerksomhet enn jeg føler jeg får gitt.

Jeg lurer og på når det blir "bedre", men tenker det er noen år til. Og at det da kommer nye utfordringer.

Anonymkode: 81277...5e2

[AnonymBruker]

Jeg vil tro det varierer en del fra baby til baby og søskenkombinasjon til søskenkombinasjon. Og sikker fra mor til mor og hva man syns er mest slitsomt og mest gøy. 

Men jeg syns i hvert fall det var en del som ble lettere fra ca. 10 mnd. Og så enda et hakk lettere nå som den yngste snart er 1,5 år. Vår eldste er litt over 3 år. Nå holder de litt på med ting sammen. Mest herjing og fysisk lek, men treåringen bruker også minsta som en slags statist i sin rollelek. Jeg var spent på hvordan det ville bli da den yngste, som var litt sent ute motorisk, lærte å gå. Men det har bare vært gøy og gjort ting enklere hittil. Jeg venter litt på fasen hvor de skal løpe av gårde i hver sin retning, men foreløpig løper den minste bare etter den eldste så jeg klarer å få tak i begge igjen 😅

Med tanke på permisjonstiden for min del, så har jeg vært i ulønnet etter at faren var ferdig med sin del ved ca. 10 mnd., og har opplevd det som sjarmøretappen her. Med første så husker jeg det første halvåret som veldig koselig, med nr. to var det mer travelt. 

Anonymkode: f3b3a...e2b