Samboer som ikke vil møte familien, og har ikke møtt hans

[Bellais]

Så nå i sommeren har min samboer blitt invitert på to middager med familien, men han vil ikke være med på noen av de. Dette er egentlig ikke noe nytt, så er ikke overrasket og forventer aldri at han vil bli med. 

Det som var annerledes nå, var at jeg fortalte han at de i familien spør fortsatt om han skal være med, og han svarer med å spørre 'hvorfor de spør hele tiden'. jeg svarer med at de bare er hyggelige og har oppriktig lyst til å ha han med for han er jo på en måte del av "gjengen" nå. han presterer så å si "må jeg slå opp med deg for å melde meg ut?" (ikke helt ordrett men det var det han mente) og tidligere i samtalen sa han at hans familie aldri ville inviterert oss (meg) på sånt. (samtalen skjedde på messenger)

Jeg ble selvfølgelig veldig overraska, skuffa og litt såret. Dette er veldig ulikt han å si, så er egentlig ganske forvirra nå. Vi har vært sammen i FIRE år, og nå vært samboere i et år. han har tidligere møtt både min mor,far og steforeldre, i tillegg til søsteren min og tante og onkel (tante og onkel har han møtt som liten også, siden han har kjent fetteren min siden de var små). Jeg har møtt hans to foreldre, men det er det. Hans bror har jeg ikke møtt, men jeg vet at broren hans har hatt en kjæreste før som har bodd hos hans familie en liten stund på sommeren for noen år siden, så det er ikke foreldrene som ikke vil være med meg (tror jeg). 

Han pleier heller ikke bli begeistret når jeg får besøk av mine foreldre, og han pleier ikke være med ut når jeg skal på cafe med de, de gangene de er hos oss. (kan være forståelig da han ofte har hatt universitetsarbeid når de har kommet)

Jeg vil snakke med han om det, og spørre hva greia er, men hva tenker dere om saken? Vil gjenta at denne oppførselen er ulikt han, og har holdt seg rolig om denne saken før. Men kjenner jeg blir skuffa, for han er den jeg ser i fremtiden min, og familien min, særlig min mor, er veldig glad i han og synes han er en flott gutt. 

begge er forresten 23 år gamle.

[AnonymBruker]

Veldig spesielt. Hva er grunnen ?

Anonymkode: 262bb...94a

[Bellais]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Veldig spesielt. Hva er grunnen ?

Anonymkode: 262bb...94a

Han sier ingen grunn. først tenkte jeg det var fordi han var sjenert og det er jo alltid litt skummelt å være "en kjærest på en stol" og møte familien første gangen. Men virker jo litt som om han bare ikke har lyst til å møte dem. Hvis jeg plutselig ble invitert til hans familie hadde jeg jo vært med, selvom jeg selv er sjenert. og veldig tidlig i forholdet har han jo sagt jeg kunne ha vært med til hans bestemor. så hele greia er rar.

[AnonymBruker]

Holder meg selv langt unna familien til min fru.

Det er for pokker ikke dem jeg er gift med.

Anonymkode: 7c7c3...982

[AnonymBruker]

Han er ikke en familie fyr, so what? Dette er vanlig å finne ut av før man blir sammen, hvor mye man prioriterer familietid 

Anonymkode: 20908...b46

[Bellais]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Holder meg selv langt unna familien til min fru.

Det er for pokker ikke dem jeg er gift med.

Anonymkode: 7c7c3...982

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han er ikke en familie fyr, so what? Dette er vanlig å finne ut av før man blir sammen, hvor mye man prioriterer familietid 

Anonymkode: 20908...b46

Nei i utgangspunktet så er det ikke noe problem for meg at han ikke blir med, med når han nå synes det er så plagsomt at han spør om han må slå opp for å slippe, så blir man jo litt satt ut. Har uansett planlagt nå og aldri nevne familien min for han igjen, hvis det skal bli sånn. 🤷‍♀️ Så lenge jeg kan se min egen familie så klarer jeg meg. Er bare at det å se litt mer av hans familie én gang, så hadde jeg jo vært fornøyd. Og hvis han ikke hadde blitt sur for at min familie er hyggelig og vil inkludere "svigersønnen'', så hadde det jo også vært mye bedre og jeg hadde ikke reagert sånn. 

[AnonymBruker]

Bellais skrev (1 time siden):

 

Nei i utgangspunktet så er det ikke noe problem for meg at han ikke blir med, med når han nå synes det er så plagsomt at han spør om han må slå opp for å slippe, så blir man jo litt satt ut. Har uansett planlagt nå og aldri nevne familien min for han igjen, hvis det skal bli sånn. 🤷‍♀️ Så lenge jeg kan se min egen familie så klarer jeg meg. Er bare at det å se litt mer av hans familie én gang, så hadde jeg jo vært fornøyd. Og hvis han ikke hadde blitt sur for at min familie er hyggelig og vil inkludere "svigersønnen'', så hadde det jo også vært mye bedre og jeg hadde ikke reagert sånn. 

Jeg har dårlig kontakt med min egen familie, og får spørsmål hele tiden fra den ene i familien jeg snakker med om jeg skal være med på besøk. Jeg blir også sur og har begynt å svare små frekt. Grunnen er at jeg blir sliten og oppgitt over at denne personen lager som at det er helt normalt å spørre, og virker like nysgjerrig på hva svaret er, selv om jeg sier nei hver gang. Jeg vil ikke være med dit, basta. Det sårer meg og jeg føler meg hverken sett eller hørt, da denne personen spør meg som at situasjonen er normal. Det er pga denne personen egentlig VET jeg kommer til å svare nei, men fortsetter å spørre og spørre og spørre. Når jeg sier nei, så virker personen skuffet hver sabla jævla gang. Det er dødsslitsomt. 
 

Jeg sier ikke det er det typen din føler, men kan det være noe i samme gata? Når du spør, hvordan spør du? Spør du med glede og blir skuffet hver gang han sier nei? Når du egentlig vet at han ikke orker så mye familie ting? Jeg mener ikke dra konklusjoner om deg, er bare en vinkel som jeg opplever selv 😅 kan jo hende det ikke er sånn for dere i det hele tatt

Anonymkode: 20908...b46

[AnonymBruker]

Han har dårlig folkeskikk og er stolt av det tydeligvis . 
Jeg hadde aldri akseptert en så barnslig oppførsel . 
 

Anonymkode: 5ce97...741

[AnonymBruker]

Bellais skrev (2 timer siden):

Han sier ingen grunn. først tenkte jeg det var fordi han var sjenert og det er jo alltid litt skummelt å være "en kjærest på en stol" og møte familien første gangen. Men virker jo litt som om han bare ikke har lyst til å møte dem. Hvis jeg plutselig ble invitert til hans familie hadde jeg jo vært med, selvom jeg selv er sjenert. og veldig tidlig i forholdet har han jo sagt jeg kunne ha vært med til hans bestemor. så hele greia er rar.

Virker som om han ikke liker de. 

Anonymkode: b354d...d6d

[Bellais]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har dårlig kontakt med min egen familie, og får spørsmål hele tiden fra den ene i familien jeg snakker med om jeg skal være med på besøk. Jeg blir også sur og har begynt å svare små frekt. Grunnen er at jeg blir sliten og oppgitt over at denne personen lager som at det er helt normalt å spørre, og virker like nysgjerrig på hva svaret er, selv om jeg sier nei hver gang. Jeg vil ikke være med dit, basta. Det sårer meg og jeg føler meg hverken sett eller hørt, da denne personen spør meg som at situasjonen er normal. Det er pga denne personen egentlig VET jeg kommer til å svare nei, men fortsetter å spørre og spørre og spørre. Når jeg sier nei, så virker personen skuffet hver sabla jævla gang. Det er dødsslitsomt. 
 

Jeg sier ikke det er det typen din føler, men kan det være noe i samme gata? Når du spør, hvordan spør du? Spør du med glede og blir skuffet hver gang han sier nei? Når du egentlig vet at han ikke orker så mye familie ting? Jeg mener ikke dra konklusjoner om deg, er bare en vinkel som jeg opplever selv 😅 kan jo hende det ikke er sånn for dere i det hele tatt

Anonymkode: 20908...b46

Altså jeg spør aldri direkte om han vil være med, men kan si typ "pappa sier du kan være med/ de lurer på om du blir med", også spør han bare hvorfor også svare jeg bare sånn "nei de lurer". er ikke sur eller skuffa, er mer at jeg opplyser han om det, at han skal vite at han er invitert. 😅 jeg vet at han sier nei, bare forteller han det i tilfelle han kanskje vil ellernoe. har føltes hvertfall tidligere at det bli feil å ikke sifra, men nå tror jeg at jeg bare aldri skal si at han er invitert. 😅

[Bellais]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Virker som om han ikke liker de. 

Anonymkode: b354d...d6d

Er ikke det heller

[AnonymBruker]

Jeg tenker jo, ts, at dere er veldig unge. Personlig forstår jeg ikke helt det der med «familien er flokken din» (nei, det er jo det man har venner til. Familien er helt tilfeldige folk du genetisk er stuck med) og ser ikke poenget med å kaste bort tid på å bli kjent med masse genetisk linket folk før man har blitt gravid sånn at man vet at man er, helt oppriktig, stuck med dem. 
 

Og jeg liker familien min, altså. De er supre folk. Men de er jo ikke vennene mine, jeg har null til felles med dem. Ikke den flokken jeg har valgt meg. Så at man hele tiden skal henge med familien er litt sånn snodig. Og å henge med en annen persons tilfeldige genetiske tilknytninger bare fordi man liker personen - slitsomt konsept.

Anonymkode: 7eac9...6fc

[AnonymBruker]

Bellais skrev (4 minutter siden):

Er ikke det heller

Man bruker jo tid med og på de man liker å omgås, så hvilke andre grunner skal det liksom være?

Anonymkode: b354d...d6d

[Fiffig]

Hvor gamle er dere? 

Det er en noe umoden måte å svare på. Kanskje dere skal snakke litt ordentlig ut om det? Du kan forklare hvorfor du synes det er viktig med familie, og han kan få en mulighet til å forklare hvorfor han tydeligvis ikke synes det. Jeg har en eks som ikke hadde mye kontakt med sin familie, men han satte faktisk ganske stor pris på å være med min. For andre igjen, er det vanskelig av ymse grunner, egne erfaringer, osv. Men altså, som en svært familiekjær person selv, så hadde jeg ikke klart et forhold over tid der familiekontakten skulle vært så sporadisk. Man blir jo en del av hverandres familie (dersom man har kontakt med dem, så klart) når man blir sammen, og normalt er det en del av gi-og-ta i et forhold, at man stiller opp. Familiemiddager i en annens familie kan kanskje kjennes kleint til å begynne med, men man blir jo etter hvert en del av det. 

[Bellais]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker jo, ts, at dere er veldig unge. Personlig forstår jeg ikke helt det der med «familien er flokken din» (nei, det er jo det man har venner til. Familien er helt tilfeldige folk du genetisk er stuck med) og ser ikke poenget med å kaste bort tid på å bli kjent med masse genetisk linket folk før man har blitt gravid sånn at man vet at man er, helt oppriktig, stuck med dem. 
 

Og jeg liker familien min, altså. De er supre folk. Men de er jo ikke vennene mine, jeg har null til felles med dem. Ikke den flokken jeg har valgt meg. Så at man hele tiden skal henge med familien er litt sånn snodig. Og å henge med en annen persons tilfeldige genetiske tilknytninger bare fordi man liker personen - slitsomt konsept.

Anonymkode: 7eac9...6fc

Det handler ikke om at han skal "henge" med de hver dag, det handler om at han kan møte dem sånn en gang før vi kanskje gifter oss liksom. 

[Bellais]

Fiffig skrev (2 minutter siden):

Hvor gamle er dere? 

Det er en noe umoden måte å svare på. Kanskje dere skal snakke litt ordentlig ut om det? Du kan forklare hvorfor du synes det er viktig med familie, og han kan få en mulighet til å forklare hvorfor han tydeligvis ikke synes det. Jeg har en eks som ikke hadde mye kontakt med sin familie, men han satte faktisk ganske stor pris på å være med min. For andre igjen, er det vanskelig av ymse grunner, egne erfaringer, osv. Men altså, som en svært familiekjær person selv, så hadde jeg ikke klart et forhold over tid der familiekontakten skulle vært så sporadisk. Man blir jo en del av hverandres familie (dersom man har kontakt med dem, så klart) når man blir sammen, og normalt er det en del av gi-og-ta i et forhold, at man stiller opp. Familiemiddager i en annens familie kan kanskje kjennes kleint til å begynne med, men man blir jo etter hvert en del av det. 

Ja er veldig enig med deg i alt det du sier! synes det å hvertfall bli med på en eller to middager i året er fint, særlig når jeg ser meg for meg oss i fremtiden, og det blir jo litt rart å ha masse fremmede i et eventuelt bryllup (litt satt på spissen men for å få frem poenget). og for meg er det greit hvis han ikke vil være med på hvert eneste familie sammenkomst, men synes det blir litt rart å "isolere" oss fra familien på begge sider?  og er som sagt begge 23 år gamle, kanskje om to år så mener han noe annet 🤭. Føler jo også at det er vanlig å møte familien på hver side, så lenge man har et godt forhold til familien man er oppvokst med. 

[PM75]

Familien min er viktig for meg. Det hadde vært uaktuelt for meg med en partner som ikke vil være med øvrige familie på min side eller ikke inkludere meg i hans. 

 

[Bellais]

Kan også legge til at i sommer tok vi en kort tur fra studiebyen vi bor i til hjembygda for at han skulle ta vaksine, utenfor ventet jeg sammen med mine foreldre som møtte opp for å hilse på meg/oss. etter vi reiste derfra var han glad og virket litt overrasket over at de sto der og ventet på ham til han var ferdig, og fortalte at han synes det var koselig. så er jo en veldig rar greie jeg ikke helt forstår meg på. 😅

[AnonymBruker]

Folk er veldig forskjellige der. En av eksene mine ville helst ikke være så mye med min familie, men ville gjerne ha meg med til svigers. En annen kjæreste likte ikke sin egen familie men likte min veldig godt osv.

Han jeg er sammen med nå, har et ambivalent forhold til familien sin og er tilbakeholden med å møte min. Jeg tenker en del på det pga vi vurderer å bli samboere. Jeg savner litt å møte familien hans og at han møter min. Særlig pga svogeren min elsker vår familie blir det så tydelig. Men at kjæresten elsker meg, er jo det viktigste. 

Anonymkode: 1e2a9...d47

[AnonymBruker]

Hm, jeg tenker jo at å møte hverandres familie og bli med på sammenkomster er en del av "pliktene" man har som kjæreste jeg da, selv om det til tider kan være kjedelig. Fint å møte familien uten kjæresten også altså men i blant så må de jo bli med på ting. Og litt spesiell måte å svare deg på, ville spurt hva han mente med det og hvorfor han reagerte så kraftig (når dere er sammen hjemme ikke på melding). Kan jo være han forsøkte å tulle men det ikke kom frem på melding, eller det kan hende han var en dust og da må dere prate om det så han skjønner at det er litt ufin måte å oppføre seg på. 

Anonymkode: bd3a8...f15