Hva er lurt å snakke om som par før prøving/graviditet/baby?

[AnonymBruker]

Snakker om å prøve å få barn snart. Jeg vet jo litt, kanskje naturlig for kvinner. Han er nok mer blank. Han vet jo at livet endrer seg,at en graviditet kan ta på, man kan måtte gå gjennom en tøff tid både under prøving og kanskje etterpå dersom barnet "krever litt" osv. 

Jeg ønsker å ha noen ordentlige samtaler med min samboer om graviditet og det å få barn. Litt om forventninger, praktiske ting, en slags forberedelse. 

Hva er faktisk lurt å snakke om? 

Mener ikke at vi bare skal snakke om dette fremover, men noe er vel greit å avklare?

Anonymkode: 39fb8...710

[Sunnys]

Først må du lese deg opp selv, dere kan snakke om graviditet.. hvordan dette blir for deg, kroppen forandrer seg.. humør hormoner osv. ultralyd, fødsel og tanker rundt det. Amming og permisjons løsninger. Praktiske ting som utstyr, osv. 

men ta ting som det kommer. Du må hvertfall få han til å involvere seg så du ikke føler deg alene om dette prosjektet 

[AnonymBruker]

Forventningsavklaring. Hvordan ser dere egentlig for dere at graviditet og livet med barn skal være? Er det realistisk? Hva tenker dere om permisjon/ fordeling av permisjon (bør dere begynne å spare?) Hva tenker dere om «egentid», husarbeid etc. Hvordan er nettverket deres? 

Mitt beste tips er kanskje å forberede seg mindre på fødsel og mer på tiden etterpå. Fødsel er tøff, men faktisk bare en avgrenset periode. Men så står man der. Med kanskje utslitt kropp, ammeproblemer, baby som ikke sover - kan være lurt å ha tenkt litt på potensiell fordeling. Skal den som jobber hjelpe til noe på natten? Når skal den i permisjon få hvile og sove ut (kan være baby sover godt, men kan også hende baby IKKE sover sammenhengende). Når skal den som jobber få sove ut. Etc. etc. 

Anonymkode: 86015...a14

[AnonymBruker]

I tillegg til å snakke om forventninger og rolleavklaring ifht graviditet, babytid og oppdragelse, mener jeg det er veldig viktig å ha snakket om hvordan dere vil takle det om noe ikke går etter planen. Om det blir vanskelig å få barn, eller om barnet blir sykt.

Anonymkode: 50c10...7ab

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er så mye vits i å prate om noe. Det går fint an å prate seg både gul og blå om hvordan man har lyst til å ha det, men å prate om noe er ikke ensbetydende med at det kommer til å skje. 

Jeg og mannen var skjønt enige om å ta en morgen hver i helgene så en fikk sove ut, osv. Han sov til klokka 14 hver lørdag og søndag mens jeg var oppe klokka 3 med en lys våken baby. Han orket ikke ta én trilletur så jeg fikk sove ut. Enda vi hadde snakket om det grundig på forhånd. Prøvde jeg å prate om at jeg trengte hjelp så slo han knyttneven i veggen og stakk ut av huset for dagen. 

Å få baby er for de fleste så nytt og omveltende at det er umulig å vite hvordan man vil reagere. Derfor er det også litt vanskelig å avtale noe på forhånd, men helt sikkert greit med litt forventningsavklaringer så man i hvert fall har en viss forståelse for hvordan den andre tenker. 

(Nei, jeg og barnefar er ikke sammen i dag)

Anonymkode: 510ee...590

[AnonymBruker]

Man kan og bør snakke om ting, men det er ikke sikkert det blir som planlagt (som AB over skriver). Man vet ikke hvordan man selv om partner takler den omveltningen det er å bli foreldre. Tror en del menn tenker at de skal i perm noen måneder uti livet til ungen, så de kan bonde og involvere seg skikkelig da. Men mor trenger mye avlastning og støtte både i begynnelsen og hele veien. Det bør f.eks være et fellesprosjekt å få til ammingen.

Snakk om sex og forventninger der! Både i svangerskapet og etter fødsel. Hormoner er rare greier,  kanskje du mister lysten helt, kanskje du blir sexgal🤷‍♀️ Så mange menn som blir sutrete og sure fordi det blir mindre enn de ønsker. Og også menn som ikke har lyst på sex i graviditeten fordi de synes det blir rart med babyen inni der. Det er normalt, men ikke så mye snakket om kanskje? 

Hvor mye hjemme og borte er det greit at pappaen er i barseltiden? Hvis han henger med kompiser flere ganger i uka nå, hvordan er det greit å ha det etter fødsel? Hva med festing, alkoholbruk generelt?

Ellers så kan vel noen ting være greit å avklare før man i det hele tatt bestemmer seg for å få barn sammen. F.eks religion, hvis det er ulikt. Skal barnet oppdras slik eller sånn? Litt dumt hvis den ene plutselig insisterer på at guttebabyen skal omskjæres.

Anonymkode: 64a11...9bb

[AnonymBruker]

Last ned bufferkurset til familievernkontoret for førstegangsforeldre. Eller meld dere på!

Anonymkode: 68008...eb8

[AnonymBruker]

Vi snakket mest om livet etter babytiden, for graviditet og spedbarnstiden er unntakstid og forbigående og for oss var det svært lite viktig med tanke på valget om å få barn (samt når vi snakket om å få flere barn). 

Før vi prøvde på første, snakket vi om bolig, om vi ønsket å bli boende, vi undersøkte litt hvilken skole vi sognet til. Vi snakket om hvor mange barn vi ønsket og hvordan vi ønsket å fordele ting. Vi snakket litt om vår egen barndom og ting vi ville videreføre eller endre. For eksempel var min mann opptatt av at barna våre skal få lov til å ombestemme seg og slutte med en aktivitet de er meldt opp på, for han hadde vonde opplevelser med tvang om å fullføre året på aktiviteter hvor han mistrives og ble mobbet i. Vi snakket om hvor strenge vi skal være og litt om hva slags liv vi ser for oss. 

Jeg var klar på at jeg ikke lengre ønsket å reise rundt som nomader i jula, med annenhver jul hos hans og min familie, jeg vil at ungene mine skal få åpne luke 24 i kalenderen i egen stue og starte våre tradisjoner og feire vår jul - og åpne for de gjestene som ønsker å feire med oss. 

Vi snakket om at ingen av oss ønsket at barnet skulle forbli enebarn og litt om hvilke aldersforskjell vi trodde ville være fin. 

Vi snakket litt om navn (etternavn)... Det var egentlig en prosess over flere år fra vi bestemte oss for at vi skal ha barn sammen i fremtiden, til tiden var moden for å dumpe prevensjon. Det foregikk mest naturlig. Vi var på vei hjem fra fest og mannen brøt ut at den hagen var flott, sånt lekeapparat må våre barn få. Også fløt praten litt. 

Akkurat ting som sex under graviditet og hvem som skal klippe navlestrengen, det var ting som kom når det var aktuelt. Vi planla, drømte om og snakket om en fremtid med voksende barn og hvordan det blir å være foreldre. 

Og spedbarnstiden var et herk, med alle sammen. Men vi to har vært på bølgelengde som foreldre hele veien. Den ene litt mer streng enn den andre på oppførsel. Den andre litt mer streng på kosthold og leggetid enn den andre. Men respekt, kompromiss og stort sett enighet om ting som bopel, etternavn, religion, og forventninger til hverandre så har det gått veldig bra. 

Anonymkode: 3f7b6...0d2

[AnonymBruker]

Så begge begge er enige om å stifte familie, så tar man det jo deretter. Alle takler å være nybakte foreldre på ulike måter. Det vet man som regel ikke før man står i situasjonen. 

Det eneste som er lurt er å snakke om hvordan dere gjør det hvis dere ikke får barnehageplass med engang baby blir 1 år.  Hvem av dere tar ulønnet perm, legge opp penger etc. 

Anonymkode: 3a3a8...bcf

[AnonymBruker]

Verdivalg, livssyn og religion. Ulikheter her blir faktisk mye tydeligere i et forhold etter barn. 

Permisjon, ønsker for karriere/jobb. 

Fordeling av arbeid i hus. Er det skjevheter, eller misnøye, fra før av, går det rett til helvete i det man hiver et spedbarn inn i miksen. 

Økonomi. Alt fra hvordan dere innretter dere, hva dere ønsker å legge i utstyr, ulønnet perm og kompensasjon for dette om man ikke har felles økonomi, barnehagestart

Avtaler. Om dere ikke har sameieavtale eller ektepakt på plass, bør det fikses nå. Vi som hadde vært sammen en stund sikret også testamente og fremtidsfullmakter, når vi først gikk inn i dette som en familie. 

Og informasjon til begge, særlig mannen, om hva et svangerskap, fødsel og barseltid egentlig krever. 

Anonymkode: 3afc2...91f

[Kenelz]

- Barnehageplass 

- Er boområdet egnet for barn med tanken på nettverk og (ok) skole

- Familie som kan/vil hjelpe til om babyen skulle eks få. kolikk? Barnevakt?

- Økonomien 

- Flere barn 

- Syn på oppdragelsen 

- Religion (eks. omskjæring) 

- Arbeidsoppgaver (eks. forventer han at du skal passe på baby mens du tar alt av husvasken?) 

- Skal du amme eller ta flaske? Hva om ammingen går til helvete, skal han hjelpe til med å mate baby om natten? Osv.