Hvordan fant du ut om du ville ha barn eller satse på karriere?

[AnonymBruker]

Dette spørsmålet kan passe under flere underkategorier, men jeg velger å sette den her.

Jeg står mellom karriere eller familie. Hvordan tok du valget? Jeg er i starten av 20-årene, og vil helst reise, ta utdanning og flytte utenlands. Samtidig er jeg glad i barn, og ser at mange får barn i 24/25/26- årsalderen. Selvfølgelig trenger ikke det ene å utelukke det andre, men på et tidspunkt er du nødt til å prioritere hvis du vil levere.

Anonymkode: 6903a...c1b

[Gjest Passpartou]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette spørsmålet kan passe under flere underkategorier, men jeg velger å sette den her.

Jeg står mellom karriere eller familie. Hvordan tok du valget? Jeg er i starten av 20-årene, og vil helst reise, ta utdanning og flytte utenlands. Samtidig er jeg glad i barn, og ser at mange får barn i 24/25/26- årsalderen. Selvfølgelig trenger ikke det ene å utelukke det andre, men på et tidspunkt er du nødt til å prioritere hvis du vil levere.

Anonymkode: 6903a...c1b

Utdanning først. Så kan du tenke på barn. Det tar lengre tid å bli gravid enn det man tror. Flytte utenlands blir mer en egotripp.

[Trolltunge]

Jeg ville ha begge deler. Fikk et barn tidlig, men utdanning og jobb var likevel viktig for meg. 

Da jeg fikk tre barn sa jeg meg fornøyd med å ikke prøve å avansere angående jobb, men bli på nivået jeg var på. 

[Snurrepurre]

Utdanning - fast jobb - barn og karriere samtidig. Har en fireåring og er gravid med nr 2 nå, karrieren går veldig fint å kombinere så lenge man jobber målrettet 😎 🤗

[AnonymBruker]

Jeg er 33 og uten barn, jeg lurte på det samme da jeg var 20 og tenkte at hvis jeg skulle få barn, da burde jeg få det før jeg passerer 30. Mens venninner fikk et barn etter det andre og alt handlet kun om oppdragelse osv. studerte jeg ved siden av jobben og har blitt leder. Jeg elsker livet mitt sånn som det er nå. Jeg har nok penger for å oppfylle meg mine ønsker og nok tid til å reise. Jeg savner ikke å ha barn. 

Anonymkode: 9e92d...ce5

[AnonymBruker]

Man må prioritere, men det behøver ikke å gå på bekostning av karriere og familieliv.

Jeg er blant øverste ledere i et stort konsern med omsetning på 600 mill og 110 ansatte. Er 30 år og har 3 barn fra 9 år og nedover. Har en master innen mitt fagfelt i tillegg til ekstra utdannelse innen ledelse og økonomi. 

Det er ikke så vanskelig å balansere karriere og familielivet så lenge man er villig til å gi slipp på en del andre ting som tar tid. 

Anonymkode: 034c8...6fb

[AnonymBruker]

Er kanskje ikke en sånn karriere du tenker på. Men jeg hadde bacheloren i hånda og fikk jobb i det yrket fra jeg var 21. Fikk to barn da jeg var 25 og 26. Fant ut at det yrket ikke passa for meg da jeg fikk barn. Hverken arbeidstider, min psykiske og fysiske helse. Trengte rett og slett en enklere jobb for å kunne gi barna mer da jeg var hjemme med de. For meg er de viktigst og jeg vil mye heller gi barna enn jobben energien min. 

Det hele har hittil endt med at jeg tok vgs utdannelse og jobber innen det nå. Men det er mye mer forenlig med å ha barn! Får heller se hva jeg gjør når jeg og barna blir eldre. Jeg er fortsatt i 20 årene.. 

Anonymkode: f68cc...2e7

[AnonymBruker]

I mange tilfeller kan man få både barn og karriere. Med barn blir man flinkere til å prioritere. Hvis man skal jobbe mer enn 37,5 timer i uka må man også ha en partner som er villig til å trå til ekstra, siden barnehagen jo har begrensede åpningstider. 
Det spørs jo også litt hva du mener med «karriere». Tenker du å bli sjef for Norges Bank, eller tenker du på jobber som i bunn og grunn er helt vanlige? Hvis du ser deg litt rundt, ser du at de fleste som har høye stillinger også har barn. 

Anonymkode: 89d7f...903

[AnonymBruker]

Jeg valgte barn og familieliv, og har dermed en jobb (som jeg ikke ville kalt karriere). Det var riktig valg for meg. Men jeg tenker at jeg aldri ville valgt bort barn til fordel for karriere. Jeg vil alltid anbefale slike mennesker å heller få kun ett barn. Det gjør det utrolig mye lettere å balansere de to.

Anonymkode: 73978...d1e

[AnonymBruker]

Etabler deg først med å eie bolig og sikker jobb.

Selv valgte jeg bort både barn og karriere. Fritiden er den tiden jeg dyrker, uten pengejaget. Livet er faktisk bare en gang, du må ikke leve som andre gjør. Tenke selv.

Anonymkode: b410d...ec5

[AnonymBruker]

Jeg er 33 år, brukte begynnelsen av 20 årene til bachelor og mastergrad, kombinert med reising. Var i India i en praksis via skolen, Sør-afrika i en annen praksis. Reiste også mye på småturer til Europa her og der, med Oslo som utgangspunkt var det ganske billig. Etter mastergraden jobbet jeg noen år, og reiste da rundt en del, mye sammen med både venner og samboeren. Har vært i rundt 40 land til nå. Fikk så en stipendiatstilling, kjøpte leilighet og er ferdig med doktorgraden om et års tid og har jobb som førsteamenuensis på et universitet som står klar og venter på meg. Skal være med i flere spennende forskningsprosjekt der etterhvert. Kommer til å jobbe på for å bli professor. Så jeg satser på begge. Har et barn på 20 mnd, og en fantastisk mann, barnet har fine korte dager i barnehagen (9-14,30 ca) og vi samarbeider godt om hverdagen. Men jeg syns det er deilig med en jobb som utfordrer meg mentalt, gir meg ok lønn men også godt med fritid til å være med barnet, mannen og venner. 

Anonymkode: 51c1a...ae9

[Gjest Bremnes.Kari]

Det ene har tidsfrist, det andre ikke.

[AnonymBruker]

Har aldri ønsket meg barn, så det var et enkelt valg.

Anonymkode: f30ba...cae

[AnonymBruker]

Jeg var ferdig med utdanning relativt sent (29 år), så jeg begynte med barn samtidig. Fikk første under mastersemesteret, og andre da jeg hadde jobbet et halvt år. Planen nå er å jobbe redusert i et par år mens barna er helt små, og så avansere i karrieren når det blir mer tid etter hvert. Barna er små i få år og jeg har et langt yrkesliv foran meg. 

Anonymkode: 48ee1...7d4

[AnonymBruker]

Som tidligere karrieremamma, nå på vei til ufør: Du kan ikke gjøre begge deler. Sa brenner du lyset i begge deler, og ender opp som utbrent og syk. Har vært hjemmeværende siste to årene, fått sett mye til barna, vært klar etter skolen med mat og leksehjelp, kjørt de på aktiviteter, laget god middag, holdt en balanse i familien. Hadde jeg visst hvor mye jeg "brant opp" i løpet av barnehageårene, hadde jeg aldri valgt å klatre i karrierestigen samtidig. 

Anonymkode: db10b...740

[AnonymBruker]

Anbefaler å satse 100% på karriere. Da kan du jobbe hardt for andre ukjente mennesker og sitte alene i leiligheten de siste årene - ja - jeg kjenner slike. De er millonærer men har ingen nære slektninger.

Anonymkode: a2116...cbe

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor det ene utelukker det andre?

Jeg har avansert de siste 8 årene fra 350 000 til 800.000 i året. Gjort karriere, reist, og fått ett barn. Det det blir mindre tid til er venner og festing. Det handler om prioriteringer, vi prioriterer barn,jobb, hunder, hus, reising og trening. Når begge har gode jobber med ok lønn så går det helt fint.

Anonymkode: b822d...975

[AnonymBruker]

Jeg har alltid drømt om å bo i utlandet og tok derfor både bachelor og mastergrad der. Møtte også forloveden min mens jeg tok master og vi planlegger nå å flytte tilbake til Norge for å etablere oss. Det fine med å ha møtt en som også liker å reise og oppdage nye steder er at vi er enige om å fortsette å leve livet slik. Dette trenger ikke utelukke barn.

Jeg har mange "internasjonale" venner etter å ha studert i utlandet og mange av de har barn og har en internasjonal karriere som gjør at man får jobbmuligheter i andre land. 

Anonymkode: b6616...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som tidligere karrieremamma, nå på vei til ufør: Du kan ikke gjøre begge deler. Sa brenner du lyset i begge deler, og ender opp som utbrent og syk. Har vært hjemmeværende siste to årene, fått sett mye til barna, vært klar etter skolen med mat og leksehjelp, kjørt de på aktiviteter, laget god middag, holdt en balanse i familien. Hadde jeg visst hvor mye jeg "brant opp" i løpet av barnehageårene, hadde jeg aldri valgt å klatre i karrierestigen samtidig. 

Anonymkode: db10b...740

Det er jo veldig mange som gjør begge deler og klarer det helt fint. Som en annen her nevner, de fleste med høyere/krevende stillinger har jo også barn. Så selv om det ikke fungerte for deg, så betyr ikke det at det ikke går for noen andre. Ingens liv er like, og det er mye som spiller inn her! 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Anbefaler å satse 100% på karriere. Da kan du jobbe hardt for andre ukjente mennesker og sitte alene i leiligheten de siste årene - ja - jeg kjenner slike. De er millonærer men har ingen nære slektninger.

Anonymkode: a2116...cbe

Selv on du kjenner et par slike, så betyr vel ikke det at det er en sannhet som gjelder alle?

Jeg kjenner mange som kombinerer barn og karriere. De klarer seg kjempefint. Selv har jeg ikke barn. Det er ikke alle som ønsker det og det er ikke alle som kan få det. Det er rett og slett ikke alle som har valget om å få barn. Jeg har derfor «valgt» karriere. Jeg lever et rikt liv med en spennende jobb, mann, hus, venner og hobbyer. Ser ikke mørkt på framtida mi. 

For meg er egentlig familie og karriere egentlig to separate ting. Det er ikke enten eller. Noen har satset på begge, noen har valgt bare det ene og noen har ikke valgt noen av delene - men kanskje lever for reise eller en hobby. Familie og karriere lar seg ofte kombinere. Ville ikke vært redd for at karrieren var over bare fordi man fikk et barn eller to! 

Anonymkode: 8d113...4fe

[AnonymBruker]

Her var det en enkel no-brainer fra tidlig av. Først karriere og leve livet, deretter vurdere barn.

Anonymkode: adec1...602