Alvorlig fedme: er jeg nesten garantert å måtte ta keisersnitt?

[AnonymBruker]

Jeg er 170cm og veier 140kg. Har sett flere steder at overvektige blir satt opp på planlagt keisersnitt.

Er det stor sannsynlighet for at jeg må det?

Anonymkode: ce194...d58

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke en forespørsel en gang, men nå var og er jeg frisk tross at jeg er overvektig. Hadde en helt normal fødsel 🙂

Anonymkode: b7db5...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fikk ikke en forespørsel en gang, men nå var og er jeg frisk tross at jeg er overvektig. Hadde en helt normal fødsel 🙂

Anonymkode: b7db5...26a

Okei, det høres positiv ut. Jeg har ikke noe imot keisersnitt, men ønsker helst vaginal fødsel. Kan jeg spørre hvor stor du var?

Jeg er ellers helt frisk, kun veldig overvektig.

Anonymkode: ce194...d58

[AnonymBruker]

Kan anbefale Instagram-kontoene @fat.and.pregnant og @plussizebirth, kanskje du finner noe nyttig innhold der

Anonymkode: b85be...820

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan anbefale Instagram-kontoene @fat.and.pregnant og @plussizebirth, kanskje du finner noe nyttig innhold der

Anonymkode: b85be...820

Tusen takk for tagger! Jeg følger alt fatandpregnant, har gjort det noen måneder, men har ikke vært noe spesielt innhold med akkurat fødsel. Kanskje den andre taggen har mer om det, jeg følger😄

Anonymkode: ce194...d58

[AnonymBruker]

Jeg var 164 cm og 109 kg, altså veldig høy BMI, man får ekstra oppfølging under fødsel, blant annet flere venefloner fordi det er større risiko for keisersnitt. Jeg hadde en rask, fin fødsel helt ukomplisert.

Anonymkode: 7eb04...076

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis.

Jeg møtte riktignok ha overvåket fødsel. Jordmor og barnepleier var tilstede fra start til slutt + legen var der under pressing. Måtte (sterkt anbefalt) ha epidural, i tilfelle ting skar seg. Fikk ikke reise meg på noe tidspunkt under aktiv fødsel og de kateriserte meg hver gang jeg måtte tisse. 

Anonymkode: 1561b...46a

[jaromei]

Med min første var veide jeg 142 ved starten av svangerskapet. Jeg er 1.61. Jeg ble oppfordret og anbefalt hele veien at det var best å føde vaginalt. Men det som skjedde for min del, var at babyen aldri la seg med hodet ned. Derfor ble jeg anbefalt et planlagt keisersnitt heeelt på slutten, da de innså at babyen mest sannsynlig ikke kom til å snu seg før fødsel. De snakket først om at jeg skulle få lov å prøve å føde vaginalt seteleie, men etter diskusjoner med noen overleger, så kom de tilbake med beskjeden om at de ville heller utføre et planlagt keisersnitt, fordi risikoen for hastekeisersnitt var såpass høy. De ville heller satse på de trygge omstendighetene ved et planlagt snitt. De sjekket om babyen hadde snudd seg samme dagen som snittet skulle utføres, bare for å sjekke om de kunne la vær å ta keisersnitt.

Jeg følte absolutt at de aller helst ville at jeg skulle føde vaginalt fra starten av, for å utføre keisersnitt er mer risikabelt når man er sykelig overvektig. 

Jeg er nå gravid med nr. 2. Veide 138 ved svangerskapets start denne gangen, og krysser fingrene for hodeleie, så jeg kan få føde "vanlig". Men det vil tiden vise. Er jo andre risikofaktorer som kan endre de planene innen fødsel.

[AnonymBruker]

jaromei skrev (6 minutter siden):

Med min første var veide jeg 142 ved starten av svangerskapet. Jeg er 1.61. Jeg ble oppfordret og anbefalt hele veien at det var best å føde vaginalt. Men det som skjedde for min del, var at babyen aldri la seg med hodet ned. Derfor ble jeg anbefalt et planlagt keisersnitt heeelt på slutten, da de innså at babyen mest sannsynlig ikke kom til å snu seg før fødsel. De snakket først om at jeg skulle få lov å prøve å føde vaginalt seteleie, men etter diskusjoner med noen overleger, så kom de tilbake med beskjeden om at de ville heller utføre et planlagt keisersnitt, fordi risikoen for hastekeisersnitt var såpass høy. De ville heller satse på de trygge omstendighetene ved et planlagt snitt. De sjekket om babyen hadde snudd seg samme dagen som snittet skulle utføres, bare for å sjekke om de kunne la vær å ta keisersnitt.

Jeg følte absolutt at de aller helst ville at jeg skulle føde vaginalt fra starten av, for å utføre keisersnitt er mer risikabelt når man er sykelig overvektig. 

Jeg er nå gravid med nr. 2. Veide 138 ved svangerskapets start denne gangen, og krysser fingrene for hodeleie, så jeg kan få føde "vanlig". Men det vil tiden vise. Er jo andre risikofaktorer som kan endre de planene innen fødsel.

Tusen takk for nyttig info🙂 Jeg kan Google dette, men det er jo greit å høre fra noen som har erfaring. Hvordan foregår et planlagt keisersnitt? Er det narkose, eller blir det gjort med noe slags bedøvelse?

Anonymkode: ce194...d58

[jaromei]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusen takk for nyttig info🙂 Jeg kan Google dette, men det er jo greit å høre fra noen som har erfaring. Hvordan foregår et planlagt keisersnitt? Er det narkose, eller blir det gjort med noe slags bedøvelse?

Anonymkode: ce194...d58

Ved mitt planlagte keisersnitt så fikk jeg spinalbedøvelse. Da kjenner du ingenting fra et sted i magen og ned, men du er våken under inngrepet. Da får du se babyen din med en gang den kommer ut.

På meg slet de med å sette spinalbedøvelsen. Jeg fikk først en liten lokal bedøvelse i ryggen, før de skulle sette selve hovedbedøvelsen. Det blir som epidural, en nål i ryggen. Var ikke noe godt. De prøvde åtte ganger, hvor de til slutt måtte bruke ultralyd for å finne riktig punkt. Etter det var det egentlig helt greit for min del. Ekkelt å tenke på at de skjærte i meg mens jeg var våken, men jeg var så full av adrenalin at det bare forsvant ut av hodet ganske raskt. Jeg kjente jo ingenting vondt, bare masse dytting og romestering. Mannen min fikk være med inn på operasjonssalen så fort spinalbedøvelsen var satt.

Fikk se gutten min med en gang, en liten kos på brystet før han ble tatt videre til en sjekk, også ble pappaen med ham til et annet rom mens jeg ble sydd sammen igjen og på til "oppvåkning" et par timer etterpå (tror det var mest for observasjon). De kom til meg på det rommet etterhvert. Babyen min fikk hud-til-hud tid med pappaen sin først.

Men jeg skal være ærlig. Jeg higer ikke etter å få utført keisersnitt en gang til. Det var skummelt, selv om det gikk helt fint. Fikk ingen betennelse eller noe sånt. Men jeg husker SVÆRT lite fra de første dagene. Jeg husket ikke engang at jeg fikk holde sønnen min på oppvåkningen. Man får jo ganske heftige smertestillende, morfin og greier. Ikke klarte jeg å reise meg før det hadde gått halvannet døgn heller, og det var den jævligste smerten. Jeg holdte på å svime av. Har aldri følt meg så skjør og ydmyk.

[AnonymBruker]

Fødte for 5 uker siden. Bmi på 45 når jeg fødte og hadde en veldig fin fødsel. Måtte sette epidural før alt begynte fordi det er økt risiko for keisersnitt, men babyen kom etter 5 timer. Ingen komplikasjoner og ingen rifter. Kan gå helt fint og du får tett oppfølging ☺️

Anonymkode: 42964...362

[AnonymBruker]

jaromei skrev (2 minutter siden):

Ved mitt planlagte keisersnitt så fikk jeg spinalbedøvelse. Da kjenner du ingenting fra et sted i magen og ned, men du er våken under inngrepet. Da får du se babyen din med en gang den kommer ut.

På meg slet de med å sette spinalbedøvelsen. Jeg fikk først en liten lokal bedøvelse i ryggen, før de skulle sette selve hovedbedøvelsen. Det blir som epidural, en nål i ryggen. Var ikke noe godt. De prøvde åtte ganger, hvor de til slutt måtte bruke ultralyd for å finne riktig punkt. Etter det var det egentlig helt greit for min del. Ekkelt å tenke på at de skjærte i meg mens jeg var våken, men jeg var så full av adrenalin at det bare forsvant ut av hodet ganske raskt. Jeg kjente jo ingenting vondt, bare masse dytting og romestering. Mannen min fikk være med inn på operasjonssalen så fort spinalbedøvelsen var satt.

Fikk se gutten min med en gang, en liten kos på brystet før han ble tatt videre til en sjekk, også ble pappaen med ham til et annet rom mens jeg ble sydd sammen igjen og på til "oppvåkning" et par timer etterpå (tror det var mest for observasjon). De kom til meg på det rommet etterhvert. Babyen min fikk hud-til-hud tid med pappaen sin først.

Men jeg skal være ærlig. Jeg higer ikke etter å få utført keisersnitt en gang til. Det var skummelt, selv om det gikk helt fint. Fikk ingen betennelse eller noe sånt. Men jeg husker SVÆRT lite fra de første dagene. Jeg husket ikke engang at jeg fikk holde sønnen min på oppvåkningen. Man får jo ganske heftige smertestillende, morfin og greier. Ikke klarte jeg å reise meg før det hadde gått halvannet døgn heller, og det var den jævligste smerten. Jeg holdte på å svime av. Har aldri følt meg så skjør og ydmyk.

Det er fint å høre om de «skumle» delene av keisersnitt. Det er jo greit å være litt forberedt. Jeg klarer ikke se for meg hvor ubehagelig det må være å miste førligheten fra magen og ned, wææh🙈

De som sier keisersnitt er en enkel utvei kan bare reise, for det er tøffe greier..

Jeg håper jeg slipper det når den tid kommer, som sagt ønsker jeg mye heller vaginal fødsel. Men greit å være forberedt🙂

Anonymkode: ce194...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fødte for 5 uker siden. Bmi på 45 når jeg fødte og hadde en veldig fin fødsel. Måtte sette epidural før alt begynte fordi det er økt risiko for keisersnitt, men babyen kom etter 5 timer. Ingen komplikasjoner og ingen rifter. Kan gå helt fint og du får tett oppfølging ☺️

Anonymkode: 42964...362

Det er godt å høre at det kan gå veldig fint selv om jeg er stor😄

Anonymkode: ce194...d58

[AnonymBruker]

Dette blir litt sidespor. Men hvorfor ble dere gravide før dere i det hele tatt tenkte på å få normal BMI. Er jo en risiko for dere og baby. Og det at dere faktisk må ha økt overvåkning, snakker om planlagte KS osv. 

Anonymkode: 162e7...ace

[GammelKaktus]

Ei jeg traff på barsel som var på litt større enn deg både på lengde og vekt, hun hadde født alle sine 5 naturlig, ikke noe problem. Tror ikke det blir noe problem for å være helt ærlig.  Har flere store venninner i det i utlandet som og har født naturlig og det har ikke vært et problem så lenge det ikke oppstår noen komplikasjoner. Og det har man jo ingen garanti for enten man er 50 kg eller 150 kg. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette blir litt sidespor. Men hvorfor ble dere gravide før dere i det hele tatt tenkte på å få normal BMI. Er jo en risiko for dere og baby. Og det at dere faktisk må ha økt overvåkning, snakker om planlagte KS osv. 

Anonymkode: 162e7...ace

Så andre som har sykdommer må vente på å bli friske før de kan få barn? Du vet det finnes ganske så mange tilstander man kan ha som gjør at man må overvåkes gjennom svangerskapet og muligens ha keisersnitt. Er ikke alt som man kan bli friske av heller. 

[AnonymBruker]

Jeg er 170, og veide 135 kg på slutten av svangerskapet. Jeg ønsket KS selv, på grunn av flere ting, men fikk det ikke. Så tror ikke man får det automatisk😊

Fødselen endte likevel med hasteKS🙈 men det var ikke fordi jeg var for tung😅

Anonymkode: 77d8c...8a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Dette blir litt sidespor. Men hvorfor ble dere gravide før dere i det hele tatt tenkte på å få normal BMI. Er jo en risiko for dere og baby. Og det at dere faktisk må ha økt overvåkning, snakker om planlagte KS osv. 

Anonymkode: 162e7...ace

Tenker du det samme om de som sliter med angst, f.eks, som gjerne ønsker planlagt keisersnitt og/eller ekstra oppfølgning gjennom svangerskapet? Eller bare de som har for mange kilo? 

Anonymkode: 08fc6...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Tenker du det samme om de som sliter med angst, f.eks, som gjerne ønsker planlagt keisersnitt og/eller ekstra oppfølgning gjennom svangerskapet? Eller bare de som har for mange kilo? 

Anonymkode: 08fc6...fd5

Nei. Jeg tenker på at alle vet at fedme påvirker helsen til seg selv og baby negativt. Og i mange tilfeller kan man gjøre noe med det. Feks gå ned i vekt. Selvsagt er det noen som vil ha problemer pga sykdom osv. Har man diabetes type 1 så er det fint lite man kan gjøre med det selv og man må jo så klart ha mer oppfølging. Jeg bare mener, bør man ikke forsøke å ha så god helse som mulig før man blir gravid (utelukker kroniske sykdommer)? Gjelder jo ikke bare fedme, men også om man feks sliter mye med psyken og ikke har nøstet opp i problemene før man får barn.

Anonymkode: 162e7...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Jeg tenker på at alle vet at fedme påvirker helsen til seg selv og baby negativt. Og i mange tilfeller kan man gjøre noe med det. Feks gå ned i vekt. Selvsagt er det noen som vil ha problemer pga sykdom osv. Har man diabetes type 1 så er det fint lite man kan gjøre med det selv og man må jo så klart ha mer oppfølging. Jeg bare mener, bør man ikke forsøke å ha så god helse som mulig før man blir gravid (utelukker kroniske sykdommer)? Gjelder jo ikke bare fedme, men også om man feks sliter mye med psyken og ikke har nøstet opp i problemene før man får barn.

Anonymkode: 162e7...ace

Jeg har lenge forsøkt å gjort noe med vekta, og det er ikke bare bare. Nå bare bestemte vi oss for at vi prøver. Det er ikke alle som klarer å gå ned i vekt, skal ikke de få glede seg over å ha egne barn?☺️

Anonymkode: ce194...d58

[AnonymBruker]

Jeg tenker også på årene etterpå, når du skal løpe etter barna, sitte i sandkassa, klatre i trærne, hoppe og danse, løfte de opp når de har falt og slått seg på knærne, lære dem å mestre trening, tur og terreng, knytte skoene osv osv…. Barn fortjener voksne som kan bidra til naturlig utvikling motorisk. 
Men dette ble et sidespor, og alle vet at fedme gir økt risiko for problemer med anestesi, sårinfeksjon, mobilisering etter fødselen osv. 

Anonymkode: cd5a6...20a