Vennskap i forhold..

[AnonymBruker]

Det er selvsagt helt normalt og ikke minst greit å ha venner av motsatt kjønn når en er i et forhold. Både jeg og min partner har begge venner av motsatt kjønn og er ikke spesielt sjalu av oss.

Nå i det siste føler jeg at min partner oppfører seg litt annerledes enn det jeg tenker er ok ovenfor sin venn. Snakker mye om vedkommende og de tilbringer mye tid sammen, også alene. Er alltid klar til å møtes og eller hjelpe vennen med praktiske ting. Jeg tror ikke denne vennen er interessert i min kjæreste, men jeg er ganske sikker på at min kjæreste er det. Jeg har ikke noe bevis på dette utover magefølelsen. 

Jeg lurer på hvordan dere som har erfaringer med slikt så tegnene på at romantiske/ seksuelle følelser i et vennskap oppstod? Jeg trenger all input jeg kan få her for å samle tankene

Anonymkode: 0d888...4c8

[Gjest Alterego666]

Du kan spørre han/henne.

Å snakke sammen er alltid bra.

[AnonymBruker]

Jeg er i et langvarig samboerforhold og er forelsket i en venn samtidig. Så det går absolutt an.

Anonymkode: 37df2...2c6

[AnonymBruker]

Er du usikker og føler noe har endret seg, så må du prate med partneren din om det. Stol på magefølelsen, og hør hva som skjer. 

Anonymkode: aead1...44f

[AnonymBruker]

Alterego666 skrev (18 minutter siden):

Du kan spørre han/henne.

Å snakke sammen er alltid bra.

Jeg HAR spurt, flere ganger. Får alltid til svar at jeg overreagerer, at dersom det skal være slik får h*n bare droppe alle vennskap i hele verden og at det ikke stemmer. Problemet er at jeg ikke tror på det svaret fordi jeg kjenner min partner veldig godt. Jeg er vanligvis ikke sjalu, tror som regel det beste om folk og blir derfor kanskje litt naiv. 

Anonymkode: 0d888...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg HAR spurt, flere ganger. Får alltid til svar at jeg overreagerer, at dersom det skal være slik får h*n bare droppe alle vennskap i hele verden og at det ikke stemmer. Problemet er at jeg ikke tror på det svaret fordi jeg kjenner min partner veldig godt. Jeg er vanligvis ikke sjalu, tror som regel det beste om folk og blir derfor kanskje litt naiv. 

Anonymkode: 0d888...4c8

Hva med å snakke med venninna da? Gå den veien i stedet?

Det høres ut som at partneren din går veldig i forsvarsposisjon her, og det hadde fått meg til å mistenke at det er noe å skjule dessverre. 

Anonymkode: aead1...44f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er du usikker og føler noe har endret seg, så må du prate med partneren din om det. Stol på magefølelsen, og hør hva som skjer. 

Anonymkode: aead1...44f

Partner nekter på alt. Jeg hadde taklet dette her bedre om h*n bare var ærlig med meg. Ingen kan styre følelsene sine, og alle kan få følelser for andre. Hva man gjør med følelsene er noe annet. Jeg synes det er respektløst å fortsette å møte noen man har følelser for når man allerede er i et forhold, selv om det kanskje ikke er snakk om fysisk utroskap

Anonymkode: 0d888...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva med å snakke med venninna da? Gå den veien i stedet?

Det høres ut som at partneren din går veldig i forsvarsposisjon her, og det hadde fått meg til å mistenke at det er noe å skjule dessverre. 

Anonymkode: aead1...44f

Ja, det er nettopp det jeg også tenker. Er man uskyldig tar man det på en annen måte.

Har ikke sagt at det er snakk om ei venninne. Kan like gjerne være en kompis😊 Men ja, kan alltids snakke med den andre parten, men da blir det en liten stund til grunnet logistikk. Tar ikke slikt på telefon.

Anonymkode: 0d888...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er nettopp det jeg også tenker. Er man uskyldig tar man det på en annen måte.

Har ikke sagt at det er snakk om ei venninne. Kan like gjerne være en kompis😊 Men ja, kan alltids snakke med den andre parten, men da blir det en liten stund til grunnet logistikk. Tar ikke slikt på telefon.

Anonymkode: 0d888...4c8

Skjønner ikke dette voldsomme behovet for å skjule kjønnet.

Det er ikke som om noen skjønner hvem du er.

Og saken stiller seg likt uavhengig av kjønn.

Anonymkode: 0db8d...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er i et langvarig samboerforhold og er forelsket i en venn samtidig. Så det går absolutt an.

Anonymkode: 37df2...2c6

Gjør du noe med disse følelsene eller klarer du å oppføre deg normalt? Møtes dere ofte?

Anonymkode: 0d888...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner ikke dette voldsomme behovet for å skjule kjønnet.

Det er ikke som om noen skjønner hvem du er.

Og saken stiller seg likt uavhengig av kjønn.

Anonymkode: 0db8d...951

Ja, helt enig, derfor er ikke kjønn det viktige her. Joda, har blitt gjenkjent her inne før, derfor holder jeg det nøytralt!

Anonymkode: 0d888...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Det er selvsagt helt normalt og ikke minst greit å ha venner av motsatt kjønn når en er i et forhold. Både jeg og min partner har begge venner av motsatt kjønn og er ikke spesielt sjalu av oss.

Nå i det siste føler jeg at min partner oppfører seg litt annerledes enn det jeg tenker er ok ovenfor sin venn. Snakker mye om vedkommende og de tilbringer mye tid sammen, også alene. Er alltid klar til å møtes og eller hjelpe vennen med praktiske ting. Jeg tror ikke denne vennen er interessert i min kjæreste, men jeg er ganske sikker på at min kjæreste er det. Jeg har ikke noe bevis på dette utover magefølelsen. 

Jeg lurer på hvordan dere som har erfaringer med slikt så tegnene på at romantiske/ seksuelle følelser i et vennskap oppstod? Jeg trenger all input jeg kan få her for å samle tankene

Anonymkode: 0d888...4c8

Har en kamerat som er i et forhold, det hadde ikke gjort meg noe å bli spurt om dama var usikker. Jeg har ingen interesse av han, verken opptatt eller ledig. Jeg tror ikke hanner interessert i noen andre enn dama si heller. 

Har du et inntrykk av venninna hans som omsorgsfull så kan du lettere spørre henne. 

Anonymkode: e31e0...b73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg HAR spurt, flere ganger. Får alltid til svar at jeg overreagerer, at dersom det skal være slik får h*n bare droppe alle vennskap i hele verden og at det ikke stemmer. Problemet er at jeg ikke tror på det svaret fordi jeg kjenner min partner veldig godt. Jeg er vanligvis ikke sjalu, tror som regel det beste om folk og blir derfor kanskje litt naiv. 

Anonymkode: 0d888...4c8

Sånn som han overreagerer fremfor å roe deg ned er et dårlig tegn da. 

Anonymkode: e31e0...b73

[AnonymBruker]

Noen her som har opplevd at partneren sin har forelsket seg i en venn? Hvordan fant du det ut?

Anonymkode: 0d888...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen her som har opplevd at partneren sin har forelsket seg i en venn? Hvordan fant du det ut?

Anonymkode: 0d888...4c8

Eksen forelsket seg i venninna su. Hadde en magefølelse. Han nektet hver gang jeg spurte. Fikk vite via hennes venninne etter 1 år at de holdt på. 

Anonymkode: e31e0...b73

[AnonymBruker]

Litt annen vri, men jeg kjente en fyr over flere år og så kun på han som venn. Nå hang ikke vi mye sammen, men jeg hadde 0 romantiske følelser for han.

Han er i dag min samboer og far til mine barn, han var i alle de årene vi kjente hverandre veldig interessert i meg og jeg ante det ikke. Han hadde gitt meg opp som en potensiell kjæreste da jeg ikke viste han noen interesse.

Vel, i ettertid viser det seg at en kjæreste han hadde i tiden vi bare var venner, var dødssjalu på meg og gjorde alt hun kunne for at han skulle slette meg i alle sosiale medier osv. Hun satte han et ultimatum til slutt: slett henne eller jeg går. Han slettet meg aldri. Hun gikk.

Etter bruddet møttes vi noen ganger og mine øyne åpnet seg for han. Er som sagt i dag sammen og har familie.

Så magefølelsen hennes var rett - enda han sa at vi bare var venner. Fra hans side var det nok noe mer ja!

Anonymkode: b842b...7c0