Gravid og 20 år, hjelp

[Melissa_]

Hei, 

Jeg er en jente på 20 år som nylig fikk en positiv graviditetstest. Faren er min samboeren. Jeg må innrømme at en del av meg ble veldig glad samtidig som jeg er livredd. Han vil helst jeg skal fjerne det, men lover å være nøytral og positiv til alt jeg velger. Tenker mye på at samfunnet er blitt sånn at alle bør bli gravide når de er mye eldre enn meg, noe som skremmer meg vekk fra tanken av barn. Jeg har jobbet med barn, både små, store og har vært assistent for handicappede babyer så jeg vet jo hvor utmattende det kan være, men jeg ser også hvor ufattelig vakkert det er.  Jeg har også en ekstremt støttende familie som jeg vet hadde blitt utrolig glad og hjulpet til hele veien. Jeg er ikke den som elsker å feste og føler at jeg MÅ dra ut og derfor mister jeg 20-åra mine om jeg får barn, mer det at jeg kanskje ville reise og virkelig få til en skikkelig karriere først. 

Er det noen som kan komme med tips/erfaringer på det å bli mor ung, både negativt og positivt? Noen faktorer jeg må huske på, eller om hva man må gi opp som mor? 

Tusentakk :)

[AnonymBruker]

Er ikke ung mor. 27 og akkurat fått nummer 1. Jeg syns det er lite ideelt å få barn når du er så ung fordi du har en del psykisk utvikling du enda skal gjennom. Du kan endre deg og forholdet kan ta slutt. Du kan tenke at du ikke er interessert i fest nå og om to år er det ingenting du syns er så gøy. Det opplevde jeg og det er ikke før man bikker 25 at man er litt mer satt i den man er. 
Når det er sagt så ville jeg ikke tatt abort utelukkende på grunn av alder hvis du ønsker barnet. Det tror jeg du kan slite med i ettertid. Man finner alltid løsning på livssituasjoner. du skulle helst ikke blitt gravid, men når du nå er det så tenker jeg du bør beholde. Fordi det høres ut som du ønsker det. 
 

du kan ikke dra ut slik som før. Ikke bare på fest, men selv på en lunsj med en venninne blir en kabal så lenge du har ansvar for babyen. Men det er mye man kan gjøre hjemme når babyen sover feks. Jeg og mannen hadde middager med vin og kos, sex, gamet og så serier det første året når barnet vårt bare sov hele tiden. Så det gjelder å være kreativ. 
 

men lykke til og gratulerer!

Anonymkode: 3284e...9ed

[Lorieen]

20 år er ikke spesielt ungt. Det kommer til å gå fint! Så hvis du og samboeren din er enige om å beholde barnet, ville jeg absolutt beholdt. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn da jeg var 20. Både gleder og utfordringer med det. Det som var kjipt, var at hele vennegjengen bevegde seg "videre", flyttet for å studere, utvidet sine vennekretser osv osv, mens jeg var i babyboblen. Men samtidig ville jeg aldri vært barnet mitt foruten. Livet fikk en ny dimensjon, og jeg elsker å være ung mamma. Anbefaler å ta et helt år fri, og deretter begynner å studere når barnet skal i barnehagen. Som student har du en fleksibel hverdag, og barnet kan ha korte dager i bhg. Bor du i studentby, får barnet mange venner rett utenfor døren. Du får forsørgerstipend og redusert bhg-betaling. Kanskje har du krav på bostøtte også. Barn koster/krever ikke mye (materielt sett) før de blir litt eldre, så så lenge økonomien og utdannelsen er på plass før barnet bikker en 7-8-9 år, tror jeg det går veldig fint. Små barn er storfornøyde med billigbamser fra IKEA og hjemmeferie med utflukter til lekeplass/bibliotek. De krever ikke merkeklær eller sydenferie.

Livet er ikke over selv om du får barn. Du kan reise med barnet når det blir litt eldre, eller dra på venninne tur mens barnet er hos pappa. 

Lykke til!

Anonymkode: 87f8b...582

[AnonymBruker]

20 år er ikke spesielt ungt. Jeg ble gravid da jeg var 20 år selv. Barnet er nå 12 år. Jeg og samboer er fortsatt sammen og vi har fått 2 barn til. Vi har begge utdannelse, gode jobber, hund, hus og hytte. Det var ikke planlagt graviditet hos oss heller, men alt har gått veldig fint. Aldri følt jeg har gått glipp av noe, og når venninnene mine nå forsøker å bli gravide priser jeg meg lykkelig over at jeg nå har store flotte barn. 

Anonymkode: ca976...6f9

[AnonymBruker]

Jeg var 22 da jeg fikk første. Det gikk helt fint. Jeg var ferdig utdannet, og det er det lureste jeg har gjort før jeg fikk barn.

Anonymkode: a43da...d9b

[Kittykat]

Jeg var 21 år når jeg fikk vårt første barn. Graviditeten var ikke planlagt. Jeg følte ikke at jeg gikk glipp av noe, for jeg var ikke en jente som festet hver helg eller gikk ut på byen hver helg. Jeg fikk rast fra meg på utelivet fra jeg var 18-20. For meg var det mer naturlig å få barn da enn seinere. 

Jeg var ikke ferdig utdannet og bodde fremdeles hjemme med mine foreldre. Men alt løste seg, da foreldrene til min samboer hjalp oss med bolig (de stilte som kausjonister) og samboer fikk seg jobb noen måneder før barnet vårt ble født. Så vi hadde familie som hjalp oss hele veien. 

Nå, 22 år senere, så har vi fått til sammen 3 barn (født når jeg var 21, 23 og 26 år). Vi har god økonomi, eier eget hjem og har 2 katter i tillegg. Barna våre har jevnaldrende kusiner, så de har fått glede av dem også mens de vokste opp. De har tilbragt mange sommere på familiehytten med kusiner og besteforeldre.  

Det aller beste er å ha gjort ferdig utdannelse, ha en jobb og en bolig, men verden går ikke under hvis man får barn før man har alt på stell. Du nevner at du har familie som vil hjelpe og støtte dere. Jeg personlig har bare opplevd positive ting med å bli ung mor. Pluss at at barn gir utrolig mye glede også. 

 

[AnonymBruker]

Det er viktig at du tenker på om en eventuell abort kommer til å såre deg psykisk i fremtiden. Det er mange som angrer på en abort. Du er 20, er samboer med barnefaren og det virker som du litt kunne ønske deg en baby. Kanskje lage deg en liste med positive og negative sider ved å beholde/abort?

Lykke til, uansett hvilket valg du tar, håper du velger det som er aller best for DEG!❤️

Anonymkode: bd018...0e7