Har aldri lyst til å gå gravid igjen, men drømmer om mange barn. Er vi flere?

[AnonymBruker]

Ble ferdig med mitt første svangerskap for 5 uker siden. Fødselen var intens, men allerede nå tenker jeg at det kunne jeg gjort igjen. Men jeg hatet å gå gravid. Føltes og føles som de lengste 9 mnd i mitt liv. Kjempe kvalm i første trimester og slitt med bekkenet siden uke 15. Kjenner jeg får helt angst av å skulle gjøre dette igjen. Men jeg og mannen har alltid drømt om mange barn. Føler jeg hvertfall må ha to. Føler meg så fanget i en situasjon der jeg virkelig ikke vil gå gravid igjen, men jeg kan ikke gi slipp på drømmen om mange barn sammen med mannen. 
 

noen andre som har det sånn eller hadde det sånn? Har du planer om å gå gravid flere ganger til tross for at du hatet det? Eller var det så kjipt at du aldri vil ha flere barn?

Anonymkode: 1f824...5cb

[AnonymBruker]

Jeg syntes alt var vanskelig. Vi snakket også om en ungeflokk. Men tviler på jeg orker bare en til. Blir et stort tap. Men det hadde negativ innvirkning på psyken min, forholdet, ja alt. Samboer sa jeg ble et annet menneske, og jeg er fullstendig klar over det. 

Er takknemlig for at jeg fikk et barn. Prøver fokusere på det. 

Anonymkode: 1cdb8...c5a

[AnonymBruker]

Jeg tenkte likt rett etter første fødsel, med unntak av at jeg syntes fødselen var grusom også. Kunne aldri se for meg å gå igjennom det hele en gang til. Men ting går seg til og minnene blekner, så da første var 2,5 år følte jeg meg klar for nummer to. Ble gravid med en gang, og runde nr to syntes jeg var enklere ettersom jeg da hadde erfart at det går over og alt blir normalt igjen (selv om det ikke føles sånn når man står i det). Og andre fødsel gikk som en drøm 😊

Anonymkode: aa417...024

[AnonymBruker]

Du er jo nesten akkurat ferdig med svangerskapet, du må få dette på avstand først. Det du føler nå er ikke nødvendigvis det samme du føler om 1 år, altså. Jeg hatet også å gå gravid og ikke minst var fødselen grusom, var en stund sikker på at det ble enebarn for oss. Men fikk nummer 2 tre år senere. Fornøyd med å ha fått to barn nå, selv om jeg var mer plaget i andre svangerskap/fødsel. Nå er de 6 og 3 år og den tiden jeg gikk gravid/fødslene er bare en liten del av livet tross alt. Jeg er glad jeg hoppet i det, for ønsket meg 2 barn. 

Anonymkode: 2ed5f...654

[AnonymBruker]

Du glemmer det verste etterhvert. Og så tenker du i etterkant at jeg klarte første svangerskap, da bør jeg jo klare det én gang til. 

 

Jeg kaster opp i 40 uker i hvert svangerskap.  

Og hver gang, etter ei stund, så tenker jeg,  det var jo ikke sååå ille. 

Og så, når jeg blir gravid igjen, og ligger og spyr og spyr og spyr, mens ungene stryker meg på ryggen der jeg ligger på gulvet, så tenker jeg "åja. Sånn var det jo. Det var faktisk så ille".

 

Det er akkurat som med riene. Hver gang jeg får første rie, så tenker jeg "skitt. Det var faktisk så vondt det var ja" 😂

 

Hjernen vår er knallgod til å lure oss. Heldigvis. 😂

 

 

Et svangerskap er kun 9mnd av livet. Jeg har angret bittert i de verste spyrundene, spesielt siden jeg ikke har hatt overskudd til ungene jeg allerede hadde. Men barna har jo en far, og jeg blir meg selv igjen. Og jeg er jo en god mor selv om jeg ligger mesteparten på sofaen med spybøtta. Jeg er tilgjengelig for legolek, kos og lesing. Det har en verdi. 

 

Jeg er glad for vi som familie sto i det, og fikk de tre barna vi ønsket oss. Jeg har vært utrolig dårlig i 3x9mnd, men jeg har vært ei god og aktiv mor i vesentlig lenger tid enn de periodene. 

(Men jeg hadde jo aldri gått for barn nr 2 eller 3 om ikke mannen var en så strålende mann som man må være i den situasjonen hvor kona er så og si invalid hele svangerskapet).

Anonymkode: 25eef...b59

[AnonymBruker]

ja, du er ikke alene. Å gå gravid er tortur.

Anonymkode: 60142...737

[AnonymBruker]

Heller ikke noe fan av å gå gravid, og har hatt tildels traumatiske fødsler og akutt sykdom etter fødsel også, likevel har ønsket om flere barn veid tyngre og jeg har nå fire. Du må nok bare få det litt på avstand og se an tiden litt, mulig du tenker helt annerledes på det om noen år.

Anonymkode: 2653d...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ble ferdig med mitt første svangerskap for 5 uker siden. Fødselen var intens, men allerede nå tenker jeg at det kunne jeg gjort igjen. Men jeg hatet å gå gravid. Føltes og føles som de lengste 9 mnd i mitt liv. Kjempe kvalm i første trimester og slitt med bekkenet siden uke 15. Kjenner jeg får helt angst av å skulle gjøre dette igjen. Men jeg og mannen har alltid drømt om mange barn. Føler jeg hvertfall må ha to. Føler meg så fanget i en situasjon der jeg virkelig ikke vil gå gravid igjen, men jeg kan ikke gi slipp på drømmen om mange barn sammen med mannen. 
 

noen andre som har det sånn eller hadde det sånn? Har du planer om å gå gravid flere ganger til tross for at du hatet det? Eller var det så kjipt at du aldri vil ha flere barn?

Anonymkode: 1f824...5cb

Jeg bestemte meg for at det holdt med ett barn. Både graviditeten var lang med mye frykt og plager. Barseltiden viste seg å bli enda verre. Hele det første året var uutholdelig, før det gikk seg til. 
Da var alle sorger glemt og nå får vi snart en til. Gravidteten går fortere når man har et barn fra før. Ikke færre bekymringer.

Anonymkode: 461f8...22a

[AnonymBruker]

Jeg var litt motsatt, første graviditet og fødsel gikk veldig fint så jeg tenkte at en til vil jo ikke skade. Men å gå gravid denne gangen har vært helt grusomt, aldri mer! 

Anonymkode: 389b9...e3f

[AnonymBruker]

Angret umiddelbart da jeg ble gravid med nummer to. Kvalmen, bekkenløsningen, svangerskapsdiabetes, ALT var tilbake i løpet av de første ukene. Nå er jeg høygravid, og skal aldri mer gå gravid! Gleder meg enormt til å ikke være gravid mer! Nå ville jeg ha to barn, og det har vert planen hele veien og stoppe etter to. Men det ble nesten enebarn pga. graviditetsplagene. Jeg (og vi) måtte gå noen runder før jeg klarte å fjerne prevensjon og prøve på nummer 2. 

Anonymkode: 42932...598

[AnonymBruker]

Husker da jeg lå på sykehussenga med ekstremt vonde rier, rista og var helt jævlig. Tenkte at DETTE skal jeg aldri gjøre igjen, fy flate. Fødselen var grei, men å slite med å bæsje de neste månedene støtte tanken om enda en baby laaaangt bort. Nå, omtrent 5 år etterpå, har jeg bestemt meg for å gå igjennom det på nytt.

Ja, det var helt jævlig når det sto på, men heldigvis gikk det over, og kroppen har glemt hvor vondt det gjorde. Fatter dog ikke hvordan folk klarer å få barn veldig tett. Kroppen og psyken min har i hvert fall ikke hatt sjans til å klare det.

Så mitt råd er å legg bort tanken om flere graviditeter. Nå skal du kose deg med den helt nye babyen, og bare bli vant til ny hverdag. 

Anonymkode: 6817e...27a

[AnonymBruker]

Så forskjellige vi er😊 Jeg har tre barn, og ønsker meg ikke flere. Men jeg skulle mer enn gjerne opplevd å være gravid igjen 💕 Jeg har ikke vært kvalm en eneste dag, eller hatt noen andre plager i svangerskapene. Savner følelsen av sparkene og følelsen av stolthet og forventning til å finne ut hvem som bor i magen😊

Anonymkode: c3f71...c0a

[AnonymBruker]

Haha, trodde du var gravid for flere år siden! 5 uker? Gi det 3-4 år og du er klar igjen.

Anonymkode: 8ec84...aa9