Psykisk vold

[AnonymBruker]

Noen som har brutt av et forhold med psykisk vold? Hva var deres ettervirkninger av det? Sliter dere enda? 

Anonymkode: 04987...2b5

[TinaChristina]

Sliter med selvtilliten og at jeg ikke føler meg bra nok, litt underbevisst fordi jeg vet at jeg er det. Men mest av alt føler jeg meg dum for at jeg ikke gikk før, og at jeg fant meg i all dritten fra vedkommende.

[AnonymBruker]

Som hun over sier. 
Jeg har ptsd og får hjelp nå. Fått mye angst. Har ofte angstanfall. Ser ned på meg selv. Usikker på andre. Redd for å stole på folk osv.

Anonymkode: e6edf...840

[AnonymBruker]

Fikk PTSD og utviklet panikkangst og generell angst. Selvfølelsen min var knust. Jeg gikk ned 15 kilo etter bruddet. Følte alt var min skyld og at det var jeg som var roten til alt vondt. Vi har barn sammen, så det var en ganske mørk periode i livet. Jeg ble ganske syk av det. 

Etter mye terapi hos psykolog og hos krisesenteret kom jeg meg gjennom det. I dag går det ganske bra, har strikte avtaler om barnet som jeg aldri endrer på eller lar han endre på. Er fremdeles redd for at han skal klare å ta overtaket på meg igjen. 

Anonymkode: a9ad3...222

[AnonymBruker]

Totalt ødelagt selv 10 år senere, slipper ingen inn i varmen. Trives best som trygg i eget selskap. Tørr ikke fortelle noen om hvordan det egentlig var, går rundt og later som alt er ok. Redd for å snakke ut om det, tror jeg vil aldri stå oppreist igjen. Får flashbacks enda. Prøvde FWB men det gikk til helvete da jeg er blitt rar. Tror jeg vil leve alene for resten av livet. 

Uten barna, hadde jeg ikke vært her i dag. 

Anonymkode: ad90c...211

[AnonymBruker]

Over tre år siden her. Angst, sliten, dårlig selvfølelse og selvtillit, stoler ikke på folk, overtenker og krisemaksimerer, vanskelig for og slippe andre innpå meg og paranoid for overvåking. Klarer sjeldent slapper av. Orker ikke tanken på kjæreste og vet ikke hvordan jeg skal klare ett forhold heller. Er mye alene for blir sliten av og være sosial. 
 

Han har barna ca 40% og jeg er redd han skal bruke vold på de igjen.

Og jeg er urolig i de rolige periodene for vet aldri hva han finner på. 
 

Gått på samtaler hos krisesenter, går til psykolog og psykomotorisk fysioterapi. Skulle ønske han bare slo for det ville vært lettere.

Anonymkode: 8a70f...3d4

[AnonymBruker]

Jeg sliter med korttidsminnet.

Jeg har migrene

Jeg har diskusjoner med han i hodet. Har barn sammen, så mye av dette er på en måte forberedelser av ting vi må ta opp, som må "renskrives" i dagesvis

Jeg veksler med å tenke at han er en drittsekk til å tenke at alt er min feil. At den nye damen har det forferdelig, til at hun har det helt fantastisk. Jeg har meldinger og vitner som viser at han er egentlig en drittsekk, og jeg har hørt mye fra andre om hvordan hun har det. Men enkelte dager, så spiller hodet mitt meg et puss og all feilen blir min. Jeg hører stemmen min på hvor skrudd jeg er, hvordan jeg ødela forholdet, hvordan han holdt ut med meg, hvordan ingen liker meg

Anonymkode: f5368...419

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke helt ute av det enda, da han fortsatt bor hos meg, så aner ikke hvordan det blir når han endelig flytter.. Var snakk om mest psykisk vold, men også fysisk og seksuell. 

Foreløpig kjenner jeg at han ikke lengre har overtaket på meg og jeg tror mye av grunnen til det er at jeg har snakket med venner om dette, de har hjulpet meg til å se at det er han som er problemet. I tillegg brukte jeg lang tid på å bryte. Jeg begynte å lage meg en plan for å komme meg ut allerede i fjor sommer, og brukte mye tid på å tenkte gjennom forholdet vårt, hvordan det faktisk har vært. Hvordan han faktisk er, hvordan det gjentar seg og hvordan han egentlig ikke har lyst til å gjøre noe for at det skal bli bedre. Hvordan han skyldte alt over på meg. Jeg tenkte også mye på hva det var jeg likte med han. Kom frem til at det kun var situasjoner, ting vi hadde gjort og at det at han var tilstede egentlig ikke gjorde det noe bedre. At de siste gangene jeg hadde det bra var når han ikke var der. Tror det også hjalp til å finne ut at det ikke var meg som var problemet. Husker jeg ble overrasket i fjor sommer når min far sa at jeg var omgjengelig, at jeg synes det var rart at han syntes det. Min egen far liksom.. Jeg har brukt mye tid etterpå på å bygge opp selvtilliten. Selvom jeg fortsatt tviler veldig på meg selv, kan jeg ta meg selv i det og det er mye mer enn jeg kunne. Det er ikke første gang jeg har resit meg igjen etter å ha blitt trykket ned, sist tok det mange år og komme hit jeg er nå, og jeg har fortsatt verktøyene der. 

Derimot klarer jeg ikke å se for meg et nytt forhold. Jeg klarer ikke se for meg å ha sex med en mann igjen. Jeg synes menns seksualdrift er ekkel, og det plager meg veldig. Håper jeg kommer meg over det også, da jeg helst ikke vil leve alene. Tror jeg må oppsøke en psykolog igjen når han har flyttet ut, så jeg kan få noen verktøy til å takle det også. Jeg har hatt mye sex jeg ikke vil ha, det angrer jeg veldig på i dag, men jeg minner meg selv på at jeg gjorde det fordi jeg var redd han.

Vi er bedre enn disse mennene! Vi er ikke de som bør slite etter noe sånt. Vi fortjener det ikke!

Anonymkode: da50c...0a0

[Frank Franke]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Noen som har brutt av et forhold med psykisk vold? Hva var deres ettervirkninger av det? Sliter dere enda? 

Anonymkode: 04987...2b5

Håper du leser alt som fremkommer her!?

Mitt enkle, banale råd er; kvitt deg med han! Han kan ldelegge deg for livet,,, ,se hva andre skriver her, lær av det!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Noen som har brutt av et forhold med psykisk vold? Hva var deres ettervirkninger av det? Sliter dere enda? 

Anonymkode: 04987...2b5

Brutt med psykisk og seksuell vold. Har noe angst hver dag og går til psykolog. Det er bare 3 mnd siden så det er vel å forvente. Jeg ordnet meg psykolog før bruddet fordi jeg visste jeg var i et dårlig forhold. 

Kjenner jeg har store problemer med å binde meg til noen igjen, venner og annet. 

Anonymkode: b5324...e8a

[AnonymBruker]

Har mareritt hver uke, av og til daglig. Over fire år siden jeg kom meg vekk.

Han ødela meg nesten, og ødela selvtilliten min. Har jobbet hardt (alene) for å få den tilbake, og har klart det. Han ødela det at jeg kunne stole på menn, men min ektemann har vært tålmodig og han viste meg at det går an å stole på mennesker igjen. 

Så - i dag sliter jeg kun med mareritt, og iblant om noe svært spesifikt dukker opp som minner meg om eksen. Det skjer kanskje en gang i halvåret.

Kom deg vekk om du blir mishandlet psykisk. Livet blir bedre uten mishandler, men man må jobbe med seg selv. Det er mye bedre å være uten, og jeg kunne endelig puste igjen når jeg var fri. 

Anonymkode: a741a...4da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har mareritt hver uke, av og til daglig. Over fire år siden jeg kom meg vekk.

Han ødela meg nesten, og ødela selvtilliten min. Har jobbet hardt (alene) for å få den tilbake, og har klart det. Han ødela det at jeg kunne stole på menn, men min ektemann har vært tålmodig og han viste meg at det går an å stole på mennesker igjen. 

Så - i dag sliter jeg kun med mareritt, og iblant om noe svært spesifikt dukker opp som minner meg om eksen. Det skjer kanskje en gang i halvåret.

Kom deg vekk om du blir mishandlet psykisk. Livet blir bedre uten mishandler, men man må jobbe med seg selv. Det er mye bedre å være uten, og jeg kunne endelig puste igjen når jeg var fri. 

Anonymkode: a741a...4da

Uff, har mareritt jeg også. Snart 1 år siden jeg kom meg bort. Jeg merker jeg er veldig usikker på hvordan jeg kommer til å håndtere møte med en ny mann. 

Anonymkode: 082da...3b3

[goto]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå er jeg ikke helt ute av det enda, da han fortsatt bor hos meg, så aner ikke hvordan det blir når han endelig flytter.. Var snakk om mest psykisk vold, men også fysisk og seksuell. 

Foreløpig kjenner jeg at han ikke lengre har overtaket på meg og jeg tror mye av grunnen til det er at jeg har snakket med venner om dette, de har hjulpet meg til å se at det er han som er problemet. I tillegg brukte jeg lang tid på å bryte. Jeg begynte å lage meg en plan for å komme meg ut allerede i fjor sommer, og brukte mye tid på å tenkte gjennom forholdet vårt, hvordan det faktisk har vært. Hvordan han faktisk er, hvordan det gjentar seg og hvordan han egentlig ikke har lyst til å gjøre noe for at det skal bli bedre. Hvordan han skyldte alt over på meg. Jeg tenkte også mye på hva det var jeg likte med han. Kom frem til at det kun var situasjoner, ting vi hadde gjort og at det at han var tilstede egentlig ikke gjorde det noe bedre. At de siste gangene jeg hadde det bra var når han ikke var der. Tror det også hjalp til å finne ut at det ikke var meg som var problemet. Husker jeg ble overrasket i fjor sommer når min far sa at jeg var omgjengelig, at jeg synes det var rart at han syntes det. Min egen far liksom.. Jeg har brukt mye tid etterpå på å bygge opp selvtilliten. Selvom jeg fortsatt tviler veldig på meg selv, kan jeg ta meg selv i det og det er mye mer enn jeg kunne. Det er ikke første gang jeg har resit meg igjen etter å ha blitt trykket ned, sist tok det mange år og komme hit jeg er nå, og jeg har fortsatt verktøyene der. 

Derimot klarer jeg ikke å se for meg et nytt forhold. Jeg klarer ikke se for meg å ha sex med en mann igjen. Jeg synes menns seksualdrift er ekkel, og det plager meg veldig. Håper jeg kommer meg over det også, da jeg helst ikke vil leve alene. Tror jeg må oppsøke en psykolog igjen når han har flyttet ut, så jeg kan få noen verktøy til å takle det også. Jeg har hatt mye sex jeg ikke vil ha, det angrer jeg veldig på i dag, men jeg minner meg selv på at jeg gjorde det fordi jeg var redd han.

Vi er bedre enn disse mennene! Vi er ikke de som bør slite etter noe sånt. Vi fortjener det ikke!

Anonymkode: da50c...0a0

En sterk historie som er godt skrevet.

Jeg håper du etter hvert finner deg en bra mann som er snill med deg. Hvis det er det du vil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Uff, har mareritt jeg også. Snart 1 år siden jeg kom meg bort. Jeg merker jeg er veldig usikker på hvordan jeg kommer til å håndtere møte med en ny mann. 

Anonymkode: 082da...3b3

Mareritt er slitsomme. Mine er bedre nå fire år etter enn de var ett år etter. Og jeg prøver å huske at det ikke er virkelig, men det er veldig slitsomt uansett.

Jeg kan bare råde deg til å ta tiden til hjelp, og være åpen med ny mann om at du har vært gjennom vonde ting. Til han som ble mannen min sa jeg i starten at jeg var ute av et vondt forhold, og at jeg kanskje ville reagere litt rart på noen ting. Han svarte med å være tålmodig. Og stødig som en stein. Det beste rådet jeg kan gi er å huske at det bare er eksen som er eksen, og en ny mann er ikke den samme personen. Det tok tid før jeg virkelig innså det, men med en tålmodig mann som ikke var redd så hjalp det. Han har nok reddet meg på mange måter, og hjulpet å bygge opp selvtilliten min igjen. 

Håper du finner en bra fyr, det fortjener du ❤️ 

Anonymkode: a741a...4da

[AnonymBruker]

goto skrev (10 timer siden):

En sterk historie som er godt skrevet.

Jeg håper du etter hvert finner deg en bra mann som er snill med deg. Hvis det er det du vil.

Takk! Jeg håper også jeg kan få en mann som i tillegg til å være kjæresten min også er en venn. Jeg er heldigvis veldig sterk psykisk, det er noe jeg bare hat måttet bli, så jeg tror jeg kan komme meg over dette også. Jeg har lært meg at jeg må godta at det tar tid, jeg må godta at jeg er sliten og jeg må godta tilbakefall. Det er en stor seier at jeg denne gangen ikke har ombestemt meg, jeg vil faktisk ikke være kjæresten hans, til tross for at det var han som faktisk slo opp. Han sa i går at han mente jeg hadde forandret meg, det er jeg stolt av! Minner meg selv på at jeg akkurat nå forsøker å overleve (metafor, jeg tror ikke han kommer til å drepe meg), så akkurat nå må jeg være hyggelig med han. Snart kan jeg fase han ut av livet mitt, jeg gleder meg! 

TS, du klarer å komme deg videre, selvom du ikke glemmer må du huske at om du ikke kommer deg vekk kommer det bare til å fortsette. De gir seg aldri, til tross for lovnader etter lovnader. 

Anonymkode: da50c...0a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.6.2021 den 23.30):

Noen som har brutt av et forhold med psykisk vold? Hva var deres ettervirkninger av det? Sliter dere enda? 

Anonymkode: 04987...2b5

Jeg har. Eksen min drev med psykisk vold (og voldtekt) i flere år før jeg turte å gå for 1 1/2 år siden.

 

I fjor sommer møtte jeg en fantastisk mann som viste meg hva kjærlighet er. Jeg følte meg elsket kanskje for første gang i mitt liv. Det gikk raskt i svingene og vi kjøpte hus på nyåret og flyttet sammen. Jeg flyttet langt fra min familie, uten noe nettverk. Samboeren min er den eneste jeg har her jeg bor nå. Vi gjennomgår en litt humpete situasjon jobbmessig begge to nå, sammen med oppussing av hus, og jeg kjenner nå at det har blitt for mye - sist vi kranglet fikk jeg flashbacks til eksen min, hvor han ble sint og begynte med volden. Jeg fikk panikkanfall igjen, skikkelig, for første gang på lenge, og har hatt flere av de siste uka, og jeg har ingen å snakke med. 
 

Kom deg ut av forholdet før det er for seint. Og oppsøk psykolog for hjelp til bearbeiding.

Anonymkode: 10e4e...14e

[goto]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Takk! Jeg håper også jeg kan få en mann som i tillegg til å være kjæresten min også er en venn. Jeg er heldigvis veldig sterk psykisk, det er noe jeg bare hat måttet bli, så jeg tror jeg kan komme meg over dette også. Jeg har lært meg at jeg må godta at det tar tid, jeg må godta at jeg er sliten og jeg må godta tilbakefall. Det er en stor seier at jeg denne gangen ikke har ombestemt meg, jeg vil faktisk ikke være kjæresten hans, til tross for at det var han som faktisk slo opp. Han sa i går at han mente jeg hadde forandret meg, det er jeg stolt av! Minner meg selv på at jeg akkurat nå forsøker å overleve (metafor, jeg tror ikke han kommer til å drepe meg), så akkurat nå må jeg være hyggelig med han. Snart kan jeg fase han ut av livet mitt, jeg gleder meg! 

TS, du klarer å komme deg videre, selvom du ikke glemmer må du huske at om du ikke kommer deg vekk kommer det bare til å fortsette. De gir seg aldri, til tross for lovnader etter lovnader. 

Anonymkode: da50c...0a0

Jeg vil kjæresten min, skal være min beste venn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har. Eksen min drev med psykisk vold (og voldtekt) i flere år før jeg turte å gå for 1 1/2 år siden.

 

I fjor sommer møtte jeg en fantastisk mann som viste meg hva kjærlighet er. Jeg følte meg elsket kanskje for første gang i mitt liv. Det gikk raskt i svingene og vi kjøpte hus på nyåret og flyttet sammen. Jeg flyttet langt fra min familie, uten noe nettverk. Samboeren min er den eneste jeg har her jeg bor nå. Vi gjennomgår en litt humpete situasjon jobbmessig begge to nå, sammen med oppussing av hus, og jeg kjenner nå at det har blitt for mye - sist vi kranglet fikk jeg flashbacks til eksen min, hvor han ble sint og begynte med volden. Jeg fikk panikkanfall igjen, skikkelig, for første gang på lenge, og har hatt flere av de siste uka, og jeg har ingen å snakke med. 
 

Kom deg ut av forholdet før det er for seint. Og oppsøk psykolog for hjelp til bearbeiding.

Anonymkode: 10e4e...14e

Kan du ikke snakke med den nye kjæresten din om dette?

Anonymkode: da50c...0a0

[Helene]

Psykisk vold er så mye vanskeligere å bevise. Du får sår i sjelen. Jeg overlevde. Men fikk posttraumatisk stressyndrom etter 20 år. Jeg tok mitt valg, og står for det fortsatt. Kjempetøft. Har fortsatt sår i sjelen. Men har og lært meg å se framover. Hva vil jeg ha, eller IKKE.