Gymtimetraumer og trening i voksen alder

[AnonymBruker]

Jeg er altså en voksen dame i 30-årene, som virkelig ikke har den beste fysikken. Gymtimene på skolen var et mareritt, både fordi jeg ble mobbet (både i og utenfor gymmen) og fordi jeg var i elendig, absolutt elendig form.Jeg skulket gymmen så ofte jeg kunne, og trøstet meg med at jeg tross alt var normalvektig. Tanken på god helse streifet meg ikke, fordi jeg var ung og frisk. Men nå er jeg i den alderen hvor ting ikke kommer gratis lenger, og formen har bare blitt verre. Jeg trener litt forsiktig på senter, men hver økt er en kamp mot negative tanker og minner. Jeg klarer å gjøre ALT om til noe negativt, og så blir jeg sint på meg selv for at jeg er så negativ. Jeg har for eksempel lyst til å delta på saltimer, men tør ikke dette. Er så redd for at vi skal gjøre noe jeg ikke greier( for eksempel push ups) eller gjøre noe to og to (gjett hvem som aldri fant noen å være to og to med i gymmen) eller at jeg skal dumme meg ut. 
 

Har dere noen gode råd til meg? Jeg VIL være sprek og fit og drite i hva en 13 år gammel klassekamerat ropte til meg tvers over gymsalen da jeg snublet i beina mine, men det er lettere sagt enn gjort. 

Anonymkode: c1337...b13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er altså en voksen dame i 30-årene, som virkelig ikke har den beste fysikken. Gymtimene på skolen var et mareritt, både fordi jeg ble mobbet (både i og utenfor gymmen) og fordi jeg var i elendig, absolutt elendig form.Jeg skulket gymmen så ofte jeg kunne, og trøstet meg med at jeg tross alt var normalvektig. Tanken på god helse streifet meg ikke, fordi jeg var ung og frisk. Men nå er jeg i den alderen hvor ting ikke kommer gratis lenger, og formen har bare blitt verre. Jeg trener litt forsiktig på senter, men hver økt er en kamp mot negative tanker og minner. Jeg klarer å gjøre ALT om til noe negativt, og så blir jeg sint på meg selv for at jeg er så negativ. Jeg har for eksempel lyst til å delta på saltimer, men tør ikke dette. Er så redd for at vi skal gjøre noe jeg ikke greier( for eksempel push ups) eller gjøre noe to og to (gjett hvem som aldri fant noen å være to og to med i gymmen) eller at jeg skal dumme meg ut. 
 

Har dere noen gode råd til meg? Jeg VIL være sprek og fit og drite i hva en 13 år gammel klassekamerat ropte til meg tvers over gymsalen da jeg snublet i beina mine, men det er lettere sagt enn gjort. 

Anonymkode: c1337...b13

Det beste rådet er jo å utsette deg for det som trigger disse tankene. Også må du ta tak i tankene der og da. Også prøve å gi faen i de. Tenk at alle er opptatt av sitt. Det er ingen som følger med på deg. Alle har fokus på seg selv når de trener. 

Utsett deg for triggerne rett og slett og ta tak i tankene dine når de kommer. Prøv å slapp av og tenk at de bare sitter i hode. Prøv deg på en slik time du nevnte ❤️ 😄 Det er det du utvikler deg på 

Anonymkode: eda03...554

[*Lila*]

Jeg skjønner deg så godt, slike minner sitter i ganske lenge!

Jeg hadde ikke så dårlig forhold tll gym som deg, men hatet det likevel. Jeg har likevel vært innom treningssenter i voksen alder, og har bare positive opplevelser av de gruppetimene jeg var med på der før jeg flytta.

For det første så har jeg aldri opplevd at du blir satt i par. Det er en skolegreie (heldigvis). For det andre er ofte timene lagt opp slik at det favner mange, både nybegynnere og de litt mer trente. Mange timer er særlig for nybegynnere. Du kan sikkert spørre på senteret hvilke timer som passer for deg, så din første time blir vellykka.

Jeg vil absolutt anbefale og bare kaste seg uti det. Gjør det en gang, så skal du se at det går bedre, for du vil oppleve at ingen bryr seg, og øvelsene er valgt for at du skal lykkes.

Gruppetimer på senter er IKKE lik gymtimen på skolen!

[AnonymBruker]

Har du noen du kan gå sammen med? Iallefall et par ganger i begynnelsen?

Anonymkode: de621...d1a