Jeg blir helt idiot i nærvær av pene mennesker

[AnonymBruker]

Litt underlig problemstilling, men jeg lurer på om noen kjenner seg igjen, eller har gode råd om hvordan dette kan fikses...

Jeg har alltid vært litt rar i nærvær av vakre folk, uansett kjønn. Blir liksom klein-teit, føler meg underlegen og dum. Da sier jeg rare ting, mister greier osv.

Etter hvert som jeg har blitt eldre, fått familie og barn, ble det mindre av det. Bor langt oppe i en av mange norske "innavldaler", og har nå ikke sett pene folk på halvannet år med korona.

Men nå når samfunnet åpnes opp, er jeg mer ute blant folk igjen, ikke bare i bygda. Og det er helt vilt hvordan denne effekten plutselig er tilbake i full styrke. Snubler nærmest over meg selv i nærvær av pene, velstelte, taleføre byfolk som dukker opp.

Jeg er altså ikke dum eller grusomt stygt selv. Helt normal. Men jeg er helt paff og orker ikke å føle meg som en teit tenåring igjen, nå da jeg straks blir 40. Hva skjer, og hvordan fikser jeg dette?

Anonymkode: 8c8a7...b75

[AnonymBruker]

Dette er et vanlig problem tror jeg, så du er i godt selskap! 😄 Tror det hjelper å få opp selvfølelsen litt, fordi de er jo helt normale folk som deg, du er ikke mindre menneske enn dem.

Anonymkode: 31142...34a

[AnonymBruker]

Helt vanlig. Jeg blir også sjalu og lamslått av pene folk, så jeg unngår dem etter beste evne. Min nærmeste omgangskrets består kun av stygginger.

Anonymkode: b2009...d7d

[AnonymBruker]

Du bør nok jobbe med selvtilliten din! Du har sikkert noen bra sider som ikke alle andre har. Utseende er jo kun et ytre skall. Det kan for noen gi god selvtillit å se bra ut, men den egenskapen alene er ikke det som definerer deg. 

Anonymkode: bcb04...d97

[Måneskinn]

Jeg og! 😄  for en to-tre år siden var jeg med på et idrettsarrangement, og der kom jeg i snakk med en meget kjekk kar som viste seg hadde mange like interesser som meg, så vi ble stående å prate hele dagen. Men dvs, han var flink til det. Jeg sto jo der som et mehe og fnisa og var utilpass og rar.  Skikkelig kleint for mitt vedkommende, men jeg klarte vel å holde maska greit,men det var jo noen episoder i løpet av dagen der jeg sa mye rart  

[AnonymBruker]

Jeg føler meg mest komfortabel rundt pene mennesker med selvtillit (god selvfølelse). Men det gjelder alle uansett kjønn og utseende.
 

Men føler meg mest utilpass med «bitchy» damer (spesielt kvinner får meg til å føle meg dum, pga en del av dem kan være veldig nedlatende og har en ovenfra ned holdning).

Anonymkode: 791e5...d41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Bor langt oppe i en av mange norske "innavldaler", og har nå ikke sett pene folk på halvannet år med korona.

Unnskyld meg, må bare le litt 😂😂😂

Anonymkode: 648e9...893

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Unnskyld meg, må bare le litt 😂😂😂

Anonymkode: 648e9...893

Jeg også gapskratta. Høres mer ut som det er snakk om å se noen andre enn folka på nabogården 😂

Fremmedfrykt er det man føler mot de i nabokommunen.

Anonymkode: df954...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dette er et vanlig problem tror jeg, så du er i godt selskap! 😄 Tror det hjelper å få opp selvfølelsen litt, fordi de er jo helt normale folk som deg, du er ikke mindre menneske enn dem.

Anonymkode: 31142...34a

Ja, på et vis ser jeg poenget ditt, men jeg tror egentlig ikke at jeg har så dårlig selvtillit. 🤪 Skjønner ikke meg selv her, egentlig. 

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Helt vanlig. Jeg blir også sjalu og lamslått av pene folk, så jeg unngår dem etter beste evne. Min nærmeste omgangskrets består kun av stygginger.

Anonymkode: b2009...d7d

Haha, takk for førsteklasses life advice altså!

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Unnskyld meg, må bare le litt 😂😂😂

Anonymkode: 648e9...893

Ja, beklager, dette, men det er jo sant. Mye pæreforma damer i 90-talls-singlet og med farga hår her, og ubarberte snusgubber med caps. Når det plutselig dukker opp en rakrygget skikkelse som har vasket seg nylig og snakker ren norsk har jeg liksom ikke det sosiale repertoaret klar.

Anonymkode: 8c8a7...b75

[AnonymBruker]

Har ikke noen tips, men vil bare si at jeg kjenner meg veldig igjen. Og så ville jeg bare si at du skriver utrolig beskrivende og morsomt😃 

Anonymkode: d4967...5d9

[AnonymBruker]

Kanskje det er motsatt? At du ER en idiot, men blir smartere når stygginger er i nærheten?

Anonymkode: 71170...ee4

[AnonymBruker]

Har noe lignende, men likevel motsatt. Jeg blir skikkelig rar når jeg møter folk jeg møter folk som er veldig uheldige med utseendet. Eller andre jeg synes synd på. Veldig arrete, veldig overvektige, veldig lite pene, et ekstremt uheldig handicap osv.

Jeg overkompenserer ved å plutselig bli ekstremt jovial og spøkefull. Noe som er ganske langt fra den vanlige personligheten min. De må jo tro jeg er åndssvak.

Anonymkode: 6b573...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Litt underlig problemstilling, men jeg lurer på om noen kjenner seg igjen, eller har gode råd om hvordan dette kan fikses...

Jeg har alltid vært litt rar i nærvær av vakre folk, uansett kjønn. Blir liksom klein-teit, føler meg underlegen og dum. Da sier jeg rare ting, mister greier osv.

Etter hvert som jeg har blitt eldre, fått familie og barn, ble det mindre av det. Bor langt oppe i en av mange norske "innavldaler", og har nå ikke sett pene folk på halvannet år med korona.

Men nå når samfunnet åpnes opp, er jeg mer ute blant folk igjen, ikke bare i bygda. Og det er helt vilt hvordan denne effekten plutselig er tilbake i full styrke. Snubler nærmest over meg selv i nærvær av pene, velstelte, taleføre byfolk som dukker opp.

Jeg er altså ikke dum eller grusomt stygt selv. Helt normal. Men jeg er helt paff og orker ikke å føle meg som en teit tenåring igjen, nå da jeg straks blir 40. Hva skjer, og hvordan fikser jeg dette?

Anonymkode: 8c8a7...b75

Hvis det er helt tilfeldige folk du snakker om, så ser du de vel ikke igjen, de legger nok ikke merke til det. Er det folk du har vært på date med, så føler du deg sikkert tryggere neste gang. 

Anonymkode: 9077e...558