Gjest PP Skrevet 11. september 2005 #1 Skrevet 11. september 2005 Dagen i dag er ikke god. Jeg og samboer (mest meg da) gikk på en smell for et år siden fordi jeg oppdaget noe om ham jeg ikke skulle. Jeg gikk helt ned i kjelleren noen måneder og var blandt annet ikke i stand til å ta eksamnene mine i høstsemesteret. Av og til dukker det opp ting som gjør at følelsene kommer sterkt tilbake. Gikk på en smell i dag igjen. Vet vel egentlig at jeg burde bryte. Jeg tror ikke jeg orker å leve sånn. Nå har jeg akkurat leid ut leiligheten min til en nybliven alenemor som er glad for å kunne bo i et barnevennlig og kjent strøk. Jeg selv er syk og orker ikke å flytte med pikkpakk og unger. Økonomisk vil det være en katastrofe. Neste sommer... Da skal jeg flytte. Hvordan orker jeg å å fortsette et år til? Vi har det bra i perioder, men så dukker noe opp som setter i gang tanker og følelser om det som skjedde. Jeg klarer ikke å jobbe meg igjennom det. Føler meg utrygg og det er nok fint lite samboer kan gjøre med det. Han mener at jeg burde ha kommet over det for lenge siden, men jeg klarer ikke. Hva jeg vil med dette innlegget? Hmm. Bare lette litt på trykket. Sette ord på tanker og følelser. Takk for at du tok deg tid til å lese
Lina Skrevet 11. september 2005 #2 Skrevet 11. september 2005 ...håper alt ordner seg til ditt beste!
LilleMy Skrevet 11. september 2005 #3 Skrevet 11. september 2005 Skjønner at du sliter, og trenger styrke for å komme videre. Dessverre kan jeg ikke gi deg akkurat det, men jeg kan og vil gjerne gi deg en klem på veien!
Gjest Gjest Skrevet 11. september 2005 #4 Skrevet 11. september 2005 Hva oppdaget du som har en tilbakevendende kraft da?
Gjest PP Skrevet 11. september 2005 #5 Skrevet 11. september 2005 Takk for klemmene. Det hjelper bare det å sette ord på ting. Og at noen leser. Prøvde å bryte i sommer, men var for syk til å kunne klare og orke det. Har da gitt meg ett år til her. Håper at jeg er så frisk at jeg orker å håndtere det jeg må. Jeg orker ikke å møte meg selv i døra slik som nå, i dag. En relativt uskyldig hendelse satte i gang tankevirksomheten og følelsenen mine. Må nok bare innse at jeg vil aldri føle meg trygg hos samboer. Fordi han gjorde valg som traff det innerste og mest sårbare hos meg. Noe som ikke er stuerent slik at jeg ikke kan snakke om det til andre. Hadde vel aldri trodd at jeg skulle havne i en sånn situasjon. Jeg har et brudd bak meg med faren til ungene mine så jeg vet at jeg klarer meg. Og denne gangen har jeg eget bosted. Jeg trenger bare å pakke med meg mine ting og flytte en kilometer. Ingen unger må bytte nærmiljø. Jeg klarer å sitte med eget bosted men det vil være et liv på sparebluss inntil jeg blir frisk og kan gå ut i jobb, men der har jeg vært før. Det var ikke slik jeg trodde det skulle bli etter å ha våget å bli samboer etter ti år som alenemor. Godt vi ikke vet hva som møter oss rundt neste sving
Gjest Gitte Skrevet 12. september 2005 #7 Skrevet 12. september 2005 Du virker sterk! Lykke til videre
Gjest Gjest Skrevet 12. september 2005 #8 Skrevet 12. september 2005 Det er aldri lett å oppdage at den man er glad i er bifil.
Gjest Gitte Skrevet 12. september 2005 #9 Skrevet 12. september 2005 Det er aldri lett å oppdage at den man er glad i er bifil. ← hæ?
Gjest PP Skrevet 12. september 2005 #10 Skrevet 12. september 2005 Ser at noen prøver å tippe hva jeg mener med "ikke stuerent". Vedkommende er iallfall helt på bærtur. Har ingenting i mot bifile selv i forhold så lenge partene er enige om grensene.
Gjest Milah Skrevet 12. september 2005 #11 Skrevet 12. september 2005 Kjenner igjen noen av følelsene du besrkiver! Håper det løser seg for deg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå