Er jeg paranoid?

[Gjest Gjest]

hvor skal jeg begynne?? for en tid tilbake, solgte samboeren min en tuner på nett,og det var ei jente på andre siden av byen som kjøpte den. etter et par dager ringte hun og spurte om samboeren min kunne komme å hjelpe henne med denne. noe han gjorde. etter et par dager hadde han fått melding fra denne jenta igjen der hun lurte på om han kunne komme å hjelpe, noe han selvfølgelig gjorde med glede.. et par kvelder etterpå merket jeg at han begynte å bli uvanlig rastløs og vimsete og han sa til meg at han måtte ha seg en kjøretur...dette skjedde flere kvelder i løpet av et par uker. En kveld sa han til meg at han hadde fått en tlf fra en kompis som spurte om han kunne komme bort en tur samme kveld,for det var noe han måtte prate med min samboer om. og min samboer dro. Da han kom hjem igjen var han helt rar og fortalte meg en historie om kompisen sin som angiveligvis skulle ha vært utro og fortalte meg skikkelig detaljert om dette...saken er at det er så mye av historien som passer med oppførselen og tidspunktene til min samboer,så jeg lurer veldig på om det er han selv han har snakket om for å på en måte lette hjertet sitt et littegrann. Saken er også den at denne jenta som det dreide seg om i den historien som jeg ble servert var av utenlandsk opprinnelse noe jenta med tuneren også er...jeg vet at min samboer er veldig svak for mulatter og det er jo forsåvidt greit, men etter at alt dette skjedde så har han tatt fullstendig av....han laster ned porno med fargede jenter,hører omtrent bare på rnb og dukker det opp ei mørk ei på tvn er han ikke til å få kontakt med..så spørsmålet mitt er: tror dere at han har reint mel i posen??? holder på å bli gal av dette...

[Gjest Gjest]

Hmmm..tja si det. Vil ikke dømme han ut fra det du skriver men jeg må vel innrømme at jeg hadde blitt mistenksom hvis det hadde vært min samboer. Først og fremst fordi det hadde vært en uvanlig og merkelig oppførsel fra han. Min samboer pleier ikke å bli så rastløs at han må kjøre rundt, han er utrolig hjemmekjær. Men dette er jo ikke han. Du må nesten vurdere om det er for mye som ikke stemmer her...og hvis du mener det og dere har et godt forhold kan du vel spørre han. Ikke anklag han..men fortell hvilke tanker du har og at de plager deg...så får du håpe du får det svaret du håper på. Lykke til..

[Gjest Gjest]

Han er, uten tvil utro! Så er det opp til deg å godta det eller å glemme hele fyren...

[Gjest Gjest]

Han er, uten tvil utro! Så er det opp til deg å godta det eller å glemme hele fyren...

Er du synsk eller??... Kan vel ikke være så bastant uten at du hverken kjenner han eller vet noe mer....

[Gjest Gjest]

Det er så innlysende, at hadde jeg vært trådstarter, hadde jeg vært litt mer på vakt, og ringt opp han når han er ute osv. Dårlige tegn, det der...

[Gjest Milah]

Det er jo umulig å si sikkert, men jeg hadde nok konforntert han med mistankene mine. For dette høres veldig rart ut. Neste gang han må kjøre en tur, kan du jo foreslå å bli med, se hvordan han reagerer da..

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke, men for meg virker det som om at han bare trenger et direkte spørsmål for å tilstå. Det jeg mener, er at siden han følte behov for å lette hjertet sitt litt, så gnager nok dette veldig, og han vil "burst out" hvis du bare spør ham direkte. Dersom han faktisk er utro, altså. Jeg ville ha tatt det opp med han, ikke anklagende, veid mine ord, og spurt han litt forsiktig om at kanskje den jenta som kompisen liksom skal ha vært utro med, kunne være tuner-jenta, om kanskje det ikke var kompisen som hadde rota seg borti dette her?

Ikke noe vits i å gå å tenke og bekymre seg for i allefall, du må rett og slett snakke med ham.

[Gjest Gjest]

Spiller det noen rolle hva han sier? Din magefølelse og logikk (går jeg ut i fra) tilsier jo at noe ikke stemmer.

Vis han innlegget ditt. Sjekk reaksjonen hans og ta ditt valg deretter. Hadde det vært meg så hadde magefølelsen alene vært nok.

Man lærer så lenge man lever...

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

magefølelsen min sier at det er mye som ikke stemmer....vi har vært sammen i fire år nå, og han har aldri oppført seg på denne måten før i det hele tatt. saken blir også så utrolig tung og vanskelig når vi venter vårt andre barn om to mnd og jeg plutselig sitter her og føler at jeg ikke kjenner han slik jeg trodde. når jeg har spurt han direkte om dette nekter han selvfølgelig,så jeg blir veldig sliten og forvirret. jeg er jo så glad i han,men når jeg føler at det ikke er gjensidig lenger så vet jeg ikke om det er verdt det lenger....han virker interessert i alle andre enn meg fortiden, og driver til og med å flørter med veninna mi på toppen av det hele...ofte har jeg lyst til å reise,men det er lettere sagt enn gjort...

[Gjest Gjest]

Skjønner at du ikke har det lett. Men nå er det jo du som kjenner han best og vet hvordan livet sammen med han er. Føler du at noe er galt så er det som regel det. Slik du har beskrevet det så hadde jeg ikke holdt ut.

Å være utro når ens partner er på sitt mest sårbare, som gravid, er et kunststykke som jeg aldri klarer å forstå.

Jeg har hatt bølgedaler i mitt forhold også og har rett og slett kastet han på hodet ut. Det er ikke alt du trenger håndfaste bevis for.

Rett deg opp i ryggen og ta tilbake litt av den integriteten han har tatt fra deg ved å holde på slik.

Han kan ikke være mye høy i hatten om du hiver han ut og han må forklare hvorfor til familie og venner. La han føle på kroppen hva han er i ferd med å miste, for pr i dag så virker det som om han ikke har peiling.......