Rart med de med asperger som mener de har så mye empati (mest kvinner)

[AnonymBruker]

Blander de sammen empati med sympati?

Som alle vet er mangel på empati (pga problemer med theory of mind) veldig vanlig med asperger.

Anonymkode: 27f11...28a

[AnonymBruker]

https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/1362361319883506

Anonymkode: 6d667...af0

[Purple_Pixiedust]

Jeg mener ikke jeg har så masse empati, men jeg har god nok empati. Det kan derimot være litt mer vanskelig for meg å få den trigget hvis det ikke er noe svært åpenbart, da jeg jo kan ha litt mer vanskelig for å forstå. Men så er jeg også full av sympati så mine omgivelser har aldri merket noe til det hvis jeg ikke har klart å føle like mye empati som andre kanskje hadde gjort. Jeg er alltid redd for å såre noen eller gjøre noe feil, og gjør dermed det jeg kan for å hindre det. I tillegg er jeg omsorgsfull, så det er nå mest meg selv som merker at jeg ikke alltid klarer å leve meg inn i det. Også kan jeg feks måtte spørre om en som er lei seg vil ha en klem, fordi siden jeg selv ikke er glad i kroppskontakt så klarer jeg ikke å lese eller forstå hvordan en "vanlig" person foretrekker å bli trøstet.

[AnonymBruker]

Ja det er veldig rart fordi det er et symptom på asperger at man skal ha dårlig empati. Det handler om at man ikke forstår sosiale koder også. 

Anonymkode: c26dc...015

[AnonymBruker]

De med asperger kan være veldig overfølsomme, og at noen kan blande dette sammen med empati. Jeg vet at aspergere kan ha problemer med å vise følelser og snakke om følelser, og derfor bli sett på som uemaptiske av den grunn.

De jeg har pratet med som har aspergers er veldig empatiske når de føler seg trygge og får vist det. Kjenner en mann med aspergers. Han ble veldig lei seg når det skjedde dumme ting, men klarte ikke å uttrykke det fordi han ikke var helt trygg i omgivelsene. En annen ung mann fortalte at han hadde masse empati, men han klarte ikke vise det i situasjonen. 

Så det er feil å si at de med aspergers ikke har empati. Det rette er nok å si at de har problemer med å vise det. Og jeg kjenner en aspergerjente som bryr seg veldig mye om omgivelsene sine og spør hele tiden om hvordan det går.

Anonymkode: 56d80...caf

[AnonymBruker]

Jeg har aspergers selv, og jeg har stor medfølelse for dyr. Jeg blir så oppslukt i dyr og jeg bærer de på en gullstol så det blir litt mye noen ganger. Jeg ser når mennsker gråter og er lei seg, når de er sinte og når de smiler og ler. Men jeg kan ha problemer med å tolke når andre mennesker er alvorlige i uttykket sitt og ikke sier noe. Da begynner jeg å stresse og lurer på om de er er sinte eller sure eller lei seg eller hva som er galt eller om jeg har gjort noe galt.

Anonymkode: 56d80...caf

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har aspergers selv, og jeg har stor medfølelse for dyr. Jeg blir så oppslukt i dyr og jeg bærer de på en gullstol så det blir litt mye noen ganger. Jeg ser når mennsker gråter og er lei seg, når de er sinte og når de smiler og ler. Men jeg kan ha problemer med å tolke når andre mennesker er alvorlige i uttykket sitt og ikke sier noe. Da begynner jeg å stresse og lurer på om de er er sinte eller sure eller lei seg eller hva som er galt eller om jeg har gjort noe galt.

Anonymkode: 56d80...caf

Ja sånn er jeg også. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har aspergers selv, og jeg har stor medfølelse for dyr. Jeg blir så oppslukt i dyr og jeg bærer de på en gullstol så det blir litt mye noen ganger. Jeg ser når mennsker gråter og er lei seg, når de er sinte og når de smiler og ler. Men jeg kan ha problemer med å tolke når andre mennesker er alvorlige i uttykket sitt og ikke sier noe. Da begynner jeg å stresse og lurer på om de er er sinte eller sure eller lei seg eller hva som er galt eller om jeg har gjort noe galt.

Anonymkode: 56d80...caf

Men empati er jo ikke det samme som å se følelsene til personen. Om noen ler og smiler er det jo åpenbart at de er glade, eller om de gråter så er de triste. Ved empati så kan du sette deg inn i følelsene til andre personer og føle det de føler, du kan gråte fordi du føler deres smerte, selv om du egentlig ikke synes det er trist selv. Jeg kjenner for eksempem fysisk glede eller smerte når jeg "empatiserer" med andre mennesker.

Sympati handler mer om å skjønner hvorfor noen føler som de føler, men man kan fint være sympatisk uten å kjenne empati. Et eksempel er en mor som har mistet barnet sitt, det er lett å sympatisere med denne moren og forstå at dette må være ekstremt vondt for henne, uten at det betyr at man har god empati)

Medfølelse handler igjen om å forstå at noen har det vondt, med med et sterkt ønske om å lindre denne smerten. Medfølelse går gjerne hånd i hånd med både sympati og empati. At du har medfølelse for dyr betyr mer at du ikke trenger å forstå følelsene deres, det er lett å se om et dyr har det bra eller ikke, og vi vet jo hva som er galt å gjøre eller ikke. Så at du vil at dyrene skal ha det bra handler mer om sympatisk medfølelse.

 

Anonymkode: 03671...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men empati er jo ikke det samme som å se følelsene til personen. Om noen ler og smiler er det jo åpenbart at de er glade, eller om de gråter så er de triste. Ved empati så kan du sette deg inn i følelsene til andre personer og føle det de føler, du kan gråte fordi du føler deres smerte, selv om du egentlig ikke synes det er trist selv. Jeg kjenner for eksempem fysisk glede eller smerte når jeg "empatiserer" med andre mennesker.

Sympati handler mer om å skjønner hvorfor noen føler som de føler, men man kan fint være sympatisk uten å kjenne empati. Et eksempel er en mor som har mistet barnet sitt, det er lett å sympatisere med denne moren og forstå at dette må være ekstremt vondt for henne, uten at det betyr at man har god empati)

Medfølelse handler igjen om å forstå at noen har det vondt, med med et sterkt ønske om å lindre denne smerten. Medfølelse går gjerne hånd i hånd med både sympati og empati. At du har medfølelse for dyr betyr mer at du ikke trenger å forstå følelsene deres, det er lett å se om et dyr har det bra eller ikke, og vi vet jo hva som er galt å gjøre eller ikke. Så at du vil at dyrene skal ha det bra handler mer om sympatisk medfølelse.

 

Anonymkode: 03671...a1a

Hvis jeg er i bryllup eller begravelse gråter jeg, fordi det er så rørende/trist, og jeg blir full av følelser. Jeg forstår jo at brudeparet er i lykkerus eller at de som har mistet sine kjære er i sorg. Jeg har mye empati, vil jeg si, men jeg har problemer med å vise det, eller uttrykke det, kanskje?

Jeg ser på meg selv som verdens snilleste og empatiske og mest forståelsesfulle person.

Jeg gråter veldig lett, og pleier å gråte meg i søvn nesten hver natt fordi jeg blir så full av følelser, og jeg tenker på ting som har skjedd, ting som er vanskelig, ting som stresser meg, på slemme mennesker.

Anonymkode: 56d80...caf

[AnonymBruker]

En med asperger kan ha akkurat like mye empati som folk uten asperger, da dette handler mest om hvordan vedkommende ble oppdratt. Gode foreldre vil lære barnet sitt at hvis en er slem med andre, da vil de andre bli lei seg. Når man blir lært dette, så vil man etter hvert se på reaksjonen til andre at det stemmer. En med asperger er minst like intelligent som resten av befolkninga, og vil ha like store muligheter til å fatte dette med empati. Men en med asperger har ofte et for stort fokus på det som interesserer seg. F.eks hvis en med asperger ser fotball med favorittlaget sitt, så vil vedkommende være så fokusert på dette, og andre hendelser irundt vil bli filtrert bort. Vedkommende kan i slike tilfellet «glemme» det som har med empati å gjøre, og det er kun fotballkampen som betyr noe. F.eks, en av de andre irundt den med asperger får en trist nyhet om at en venn eller et nært familiemedlem har dødd, så vil det ta lenger tid for en med asperger å komme ut av lykkerusen med fotballkampen enn for de uten asperger. På pga dette så vil den med asperger kunne bli oppfattet som kald og følelsesløs, men får vedkommende litt mer tid, så vil vedkommende kunne være like empatisk som de andre. 
Men det er jo slik også at empati et vanskeligere å vise for de med asperger. Og dette har med angst å gjøre, og hvem det gjelder. Frykten for å trøste er stor hvis det innebærer å f.eks gi en klem. Den med asperger vil ofte veldig gjerne være den som kan trøste andre og gi en klem, men angsten for å bli avvist gjør dessverre at vedkommende vil virke avisende og tilsynelatende uinteressert. Man vet rett og slett ikke hvordan man går fram, og hva som et riktig å gjøre, og dette vil istedet for å bli en trøstende handling mot den sørgende, bli en meget stressende situasjon for den med asperger

Anonymkode: 89c62...1ce

[AnonymBruker]

Jeg har asperger og kan av og til ha problemer med å skjønne hvorfor noen sånn helt plutselig ler eller gråter, men skjønner man hvorfor så får man jo medfølelse. Jeg kan få veldig vondt av folk som har det vondt, men siden alt som har med det sosiale å gjøre er vanskelig så er det også vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til situasjonen. Hva man skal gjøre og si. Enkelte mangler på følelser kan det jo være, siden man kan få vondt av andre men allikevel ikke klarer å gråte selv eller vite hvordan man skal trøste vedkommende. 

Anonymkode: 09a26...1c4

[AnonymBruker]

Fordi det finnes så mange grader og variasjoner av Asberger spekteret og fordi mange kan lære seg empatisk oppførsel igjennom oppdragelse og undervisning.

De aller fleste med Asberger eg gode mennesker som bryr seg og har medfølelse for andre. De er bare så klønete på sosialt samspill og dermed vise disse sidene for andre.

Anonymkode: b6ea6...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Fordi det finnes så mange grader og variasjoner av Asberger spekteret og fordi mange kan lære seg empatisk oppførsel igjennom oppdragelse og undervisning.

De aller fleste med Asberger eg gode mennesker som bryr seg og har medfølelse for andre. De er bare så klønete på sosialt samspill og dermed vise disse sidene for andre.

Anonymkode: b6ea6...283

Alle jeg har vært borti som har aspegers er veldig snille og følsomme og bryr seg om andre, og de er flinke til å se andre. Syns de er mer empatiske enn de som ikke har aspergers. De er ikke så mobbete og skal teste grenser og sånt.

Anonymkode: 56d80...caf

[true aspie]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

En med asperger kan ha akkurat like mye empati som folk uten asperger, 

Anonymkode: 89c62...1ce

Nei. Vi med asperger har problemer med theory-of-mind. Det fører til at vi har dårlig empati.

[true aspie]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Alle jeg har vært borti som har aspegers er veldig snille og følsomme og bryr seg om andre, og de er flinke til å se andre. Syns de er mer empatiske enn de som ikke har aspergers. De er ikke så mobbete og skal teste grenser og sånt.

Anonymkode: 56d80...caf

Dere vet ikke forskjellen på empati og sympati.

[Stoltskeiv]

Er det virkelig så vanskelig å forstå her inne at diagnoser ikke påvirker alle på sammme måte? 

Alle mennesker med asperger er forskjellige! Slik er det med alle diagnoser. Man får ikke alltid alle symptomene. 

 

[AnonymBruker]

true aspie skrev (1 time siden):

Nei. Vi med asperger har problemer med theory-of-mind. Det fører til at vi har dårlig empati.

Det fører til at DU har dårlig empati.

Det fører til at mange har det.

Men absolutt ikke alle.

Som hun sier over her: alle får ikke alle symptomene.

Anonymkode: 6d667...af0

[true aspie]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det fører til at DU har dårlig empati.

Det fører til at mange har det.

Men absolutt ikke alle.

Som hun sier over her: alle får ikke alle symptomene.

Anonymkode: 6d667...af0

Jeg tror mange lurer seg selv fordi de ikke forstår forskjellen på sympati og empati.

[Chomsky89]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

En med asperger kan ha akkurat like mye empati som folk uten asperger, da dette handler mest om hvordan vedkommende ble oppdratt.

Avvik i speilnevronsystemet vil påvirke deg til en viss grad uavhenig av oppdragelse. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (På 22.6.2021 den 14.15):

Jeg mener ikke jeg har så masse empati, men jeg har god nok empati. Det kan derimot være litt mer vanskelig for meg å få den trigget hvis det ikke er noe svært åpenbart, da jeg jo kan ha litt mer vanskelig for å forstå. Men så er jeg også full av sympati så mine omgivelser har aldri merket noe til det hvis jeg ikke har klart å føle like mye empati som andre kanskje hadde gjort. Jeg er alltid redd for å såre noen eller gjøre noe feil, og gjør dermed det jeg kan for å hindre det. I tillegg er jeg omsorgsfull, så det er nå mest meg selv som merker at jeg ikke alltid klarer å leve meg inn i det. Også kan jeg feks måtte spørre om en som er lei seg vil ha en klem, fordi siden jeg selv ikke er glad i kroppskontakt så klarer jeg ikke å lese eller forstå hvordan en "vanlig" person foretrekker å bli trøstet.

Jeg har ikke Aspergers, og spør om det samme.

Folk har veldig ulike behov og intimgrense - det gjelder alle  

Anonymkode: 9e8c2...62f