Redd for å bli, redd for å være alene

[AnonymBruker]

I hele mitt voksne liv har jeg vært sammen med mannen. Vi giftet oss for to år siden, har ingen barn og er 34 og 35 år gamle.

Det siste året har han vært fraværende, også når han er hjemme. Han har ikke sett meg, ikke gitt meg bekreftelse og jeg har følt meg ensom. Han har nesten ikke hatt sex med meg heller. Jeg har sagt ifra om at dette ødelegger meg, han har sagt jeg fortjener bedre og at han skal ta seg sammen. Det har han sagt i ett år nå når jeg har tatt det opp ca en gang i måneden.

Jeg har vært blid og søt mot ham uansett, laget mat til ham, bakt, kjøpt det han liker på butikken, pyntet meg, kjøpt nytt undertøy og støttet ham når han har trengt det. Likevel skjer det ingenting. Han sier han vil ha sex, men det er vanskelig når terskelen føles så høy. Jeg har sagt at han må ta initiativ da jeg ikke klarer stå i mer avvisning. Jeg er lett å tenne og særdeles enkel å tilfredsstille. Aktivt er jeg også i sengen og lidenskapelig opptatt av hans behov.

Det siste året har det dukket opp større forskjeller i våre personligheter enn vi var klar over. Jeg har utviklet meg mye de siste årene, mens han er stort sett den samme på tross av terapi. Han har ikke funnet noen på si, han er bare hjemme eller på jobb selv om jeg oppmuntrer ham til å treffe venner eller invitere folk til oss. Har sagt jeg kan stelle med mat og servere noe godt, men han inviterer ingen. Han mener det å få barn vil gi livet hans mening, mens jeg vil ha mening med livet uavhengig av barn.

Nå har det gått så langt at mine følelser begynner å bli borte. Jeg elsker ham, setter pris på ham og han er egentlig verdens snilleste. Men jeg trenger mer. De siste månedene har jeg bare vært en skygge av meg selv, og andre kjenner ikke igjen denne versjonen av meg. Vi kommuniserer godt, snakker åpent og han forstår at dette ikke går mer. Han sier også at han vil ta seg sammen. 
 

Jeg er redd for å angre meg hvis jeg går og bekymrer meg for at ingen annen mann vil ha meg (selvtilliten har fått seg en knekk). Samtidig er jeg redd for å bli i et forhold der mannen ikke synes at jeg er nok. Der han må få barn for å gi livet mening. Der jeg alltid vil savne sex og nærhet (bortsett fra i korte perioder hvor jeg ikke blir avvist) og der jeg ikke kan være avslappet i min seksualitet (da skaper jeg visst press).

Noen som har noen innspill? Vært i samme situasjon? Kan man finne en bra fyr i min alder?

Anonymkode: 08dd3...a6c

[AnonymBruker]

Virker som at han er gått død i forholdet og tror barn vil gjøre det bedre. Det vil det jo ikke.
Du kan selvfølgelig finne en bra fyr i din alder. Tenker at du først må ta stilling til om du ønsker å være sammen med din mann eller ikke.

Anonymkode: bd01f...31a

[AnonymBruker]

Det er mye, mye bedre å være alene enn i et dårlig forhold. Du er også rett over 30, god tid til å finne ny partner.

Men om du drar, dra for din egen del, ikke bare for å finne en ny på sekundet. 

Elsker han deg? Er han villig til å jobbe for forholdet? Hvis ikke han legger inn en innsats så er dette helt dødt. Så enkelt er det. Dette blir ikke bedre med tiden hvis ikke dere begge jobber for det. Det nytter ikke at du er søt og snill, hvis ikke han gjør noe med saken han også.

Anonymkode: a4d9e...d01

[AnonymBruker]

Du liker ikke følelsen av ensomhet og null sex. Derfor er løsningen din... å gå fra mannen? Da er du jo garantert ensomhet og null sex. Gresset er alltid grønnest der du vanner det.

Anonymkode: 22c47...e3c

[Zooey]

Det høres ut som han kan være deprimert? Har du spurt ham om det? Og hvorfor han ikke faktisk tar tak i ting? Det at han ikke gjør noe annet, ikke er med venner eller tar initiativ kan være tegn på det. Men det er kanskje derfor han er i terapi?

 

[AnonymBruker]

Dere må ta en skikkelig prat om hva dere ønsker i forholdet. Han sier han vil ha barn og familieliv, du vil noe annet. Han kan føle seg avvist ved at du "ikke vil ha barna hans" som kan vise seg i lav lyst til å ha sex med deg. 

Det kan høres ut som dere har litt ulik personlighet også, han er mer rolig familiemann, du mer utadrettet mot verden. Grov forenkling, men det kan ha noe å si. 

Ta en prat om fremtiden. Klokken tikker for menn også. 

Anonymkode: 4617e...0a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du liker ikke følelsen av ensomhet og null sex. Derfor er løsningen din... å gå fra mannen? Da er du jo garantert ensomhet og null sex. Gresset er alltid grønnest der du vanner det.

Anonymkode: 22c47...e3c

Eksen min dumpa meg som 37-åring, jeg trodde også det kom til å bli ensomhet og null sex. Istedet hadde jeg kjæreste få mnd seinere. 

Anonymkode: 057fe...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du liker ikke følelsen av ensomhet og null sex. Derfor er løsningen din... å gå fra mannen? Da er du jo garantert ensomhet og null sex. Gresset er alltid grønnest der du vanner det.

Anonymkode: 22c47...e3c

Det er ikke en lur tankegang altså. Hvilke garantier er det at hun faktisk blir alene? Ingen. Sex kan de fleste få seg når man er singel. 

Jeg har også tro på å lære seg å være alene før man går inn i et forhold. Man er sjeldent alene, finn en ny sosial hobby, snakk med venner og familie.

Anonymkode: a4d9e...d01

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Eksen min dumpa meg som 37-åring, jeg trodde også det kom til å bli ensomhet og null sex. Istedet hadde jeg kjæreste få mnd seinere. 

Anonymkode: 057fe...71c

 

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke en lur tankegang altså. Hvilke garantier er det at hun faktisk blir alene? Ingen. Sex kan de fleste få seg når man er singel. 

Jeg har også tro på å lære seg å være alene før man går inn i et forhold. Man er sjeldent alene, finn en ny sosial hobby, snakk med venner og familie.

Anonymkode: a4d9e...d01

Det er jo enkel matematikk. Sannsynlighet. Sett opp et regnestykke da, for hva de ulike utfallene kan bli og hva som lønner seg å gjøre.

 

1. Bli i forholdet

1a. Det blir mer sex.

1b. Det blir like lite sex, men i det minste litt.

 

2. Forlate mannen og:

2a. Forbli evig singel og null sex.

2b. På magisk vis ha masse sex med masse deilige, snille, villige menn.

2c. Ha sex med ekle menn.

 

3. Få ny kjæreste.

3a. Som også vil slutte å ha sex med deg.

3b. Som vil ha masse sex med deg for alltid.

 

Hva er oddsen for disse ulike scenarioene? Hva er det lurest å satse på?

 

Anonymkode: 22c47...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du liker ikke følelsen av ensomhet og null sex. Derfor er løsningen din... å gå fra mannen? Da er du jo garantert ensomhet og null sex. Gresset er alltid grønnest der du vanner det.

Anonymkode: 22c47...e3c

Garantert ensomhet og null sex? Haha.

Da er ts garantert FRIHET og mulighet til å finne noe bra. 

Anonymkode: baa0a...abf

[AnonymBruker]

 

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Garantert ensomhet og null sex? Haha.

Da er ts garantert FRIHET og mulighet til å finne noe bra. 

Anonymkode: baa0a...abf

Se posten min over. Blir hun hos mannen er én av to muligheter at hun får det hun ønsker seg: mer sex. Går hun fra mannen kan minst 6 ulike scenarier oppstå. Du mener 1 av disse er verdt risken. Er ts enig?

Anonymkode: 22c47...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Det er jo enkel matematikk. Sannsynlighet. Sett opp et regnestykke da, for hva de ulike utfallene kan bli og hva som lønner seg å gjøre.

 

1. Bli i forholdet

1a. Det blir mer sex.

1b. Det blir like lite sex, men i det minste litt.

 

2. Forlate mannen og:

2a. Forbli evig singel og null sex.

2b. På magisk vis ha masse sex med masse deilige, snille, villige menn.

2c. Ha sex med ekle menn.

 

3. Få ny kjæreste.

3a. Som også vil slutte å ha sex med deg.

3b. Som vil ha masse sex med deg for alltid.

 

Hva er oddsen for disse ulike scenarioene? Hva er det lurest å satse på?

 

Anonymkode: 22c47...e3c

Du har glemt: 

2d. Ha sex med fine og deilige menn 

4. Forbli alene. Nyte friheten. Ingen drama. Ingen som får deg til å føle deg uviktig og ikke verdsatt. 

Anonymkode: baa0a...abf

[AnonymBruker]

Barn vil ihvertfall ikke hjelpe, det kan jeg love. 

Anonymkode: aaaba...fe9

[AnonymBruker]

Zooey skrev (6 timer siden):

Det høres ut som han kan være deprimert? Har du spurt ham om det? Og hvorfor han ikke faktisk tar tak i ting? Det at han ikke gjør noe annet, ikke er med venner eller tar initiativ kan være tegn på det. Men det er kanskje derfor han er i terapi?

 

Ja, jeg har spurt om dette på 100 forskjellige måter. Han klarer ikke bryte ut av «mønsteret» på manglende sex og er avhengig av at jeg tar ansvar. Jeg klarer ikke stå i mer avvisning så jeg har sagt at hvis han vil ha meg så må han ta noe ansvar selv også. 
 

Han er ikke deprimert. Han har gått i terapi for å lære seg å takle hverdagen og utfordringer bedre. Han har aldri vært en sosial type, aldri vært engasjert i så mye eller interessert i så mye.

Anonymkode: 08dd3...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du liker ikke følelsen av ensomhet og null sex. Derfor er løsningen din... å gå fra mannen? Da er du jo garantert ensomhet og null sex. Gresset er alltid grønnest der du vanner det.

Anonymkode: 22c47...e3c

Jeg er jo allerede ensom. Og vi har ikke sex. Jeg vet ikke hvordan jeg kan vanne gresset mer enn jeg har gjort. Og jeg har spurt om hva han trenger, hva han ønsker seg, hvordan jeg kan gjøre ting annerledes. Svaret er alltid at jeg ikke kan gjøre noe og at han ser at det er han som må ta seg sammen…

Anonymkode: 08dd3...a6c

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si noe på forholdet deres, men, du sier at du ønsker at livet skal være godt og meningsfylt uansett om man har barn eller ikke. Dette er en tankemåte du også kan videreføre til forhold/singel. Livet gir mening også når man er singel. 

Anonymkode: 13bfe...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dere må ta en skikkelig prat om hva dere ønsker i forholdet. Han sier han vil ha barn og familieliv, du vil noe annet. Han kan føle seg avvist ved at du "ikke vil ha barna hans" som kan vise seg i lav lyst til å ha sex med deg. 

Det kan høres ut som dere har litt ulik personlighet også, han er mer rolig familiemann, du mer utadrettet mot verden. Grov forenkling, men det kan ha noe å si. 

Ta en prat om fremtiden. Klokken tikker for menn også. 

Anonymkode: 4617e...0a4

Vi har snakket masse om fremtiden. I den forrige gode perioden var vi enige om at nå var vi klare for barn. Jeg sluttet på prevensjon og vi satte i gang med å prøve. Han var så gira. Etter to måneder ville han ikke ha sex mer og avviste meg på nytt. Da dette hadde pågått i tre måneder sa jeg at jeg ikke kunne få barn med ham nå, når han ikke ville ha sex og gikk inn i en ny periode der jeg følte meg oversett og tatt for gitt. Jeg vil veldig gjerne ha barn, jeg vil bare ikke at det skal være den eneste meningen jeg ser med livet. Jeg har ofte sagt til ham at jeg vet han vil gi alt for barnet sitt, og at han vil bli en god pappa. Jeg har vel bare innsett at han nok ikke vil klare å være kjæresten min i tillegg…

Anonymkode: 08dd3...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vil ikke si noe på forholdet deres, men, du sier at du ønsker at livet skal være godt og meningsfylt uansett om man har barn eller ikke. Dette er en tankemåte du også kan videreføre til forhold/singel. Livet gir mening også når man er singel. 

Anonymkode: 13bfe...de0

Takk! Det var et godt innspill. Når man står midt oppi det så er det ikke alltid lett å se på det slik. Det skal jeg ta med meg.

Anonymkode: 08dd3...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og jeg har spurt om hva han trenger, hva han ønsker seg, hvordan jeg kan gjøre ting annerledes. Svaret er alltid at jeg ikke kan gjøre noe og at han ser at det er han som må ta seg sammen…

Anonymkode: 08dd3...a6c

Så du har fortalt ham hvilke ønsker og behov du har, og hva du trenger fra ham. Mens han ikke klarer å identifisere sine behov, og derfor heller ikke klarer å be om det han trenger fra deg. Er dette noe psykologen hans kan bistå med?

Kan dere sammen bli enige om hvilke ønsker dere har for paret deres, og sammen bli enige om hva dere må gjøre for å oppnå de ønskene? 

 

Hvordan er selvfølelsen hans? Jeg får litt inntrykk av at den er veldig lav. Er det noe han og psykologen jobber med? Kan psykologen gi deg noen råd for hvordan du kan hjelpe mannen din? 

Anonymkode: 6316a...ee4