Babydrømmen: Drømmer så mye om at vi skal lykkes / dumt å dagdrømme?

[AnonymBruker]

Jeg har holdt på slik så lenge, og er lei av all bortkastet energi på å drømme om noe vi kanskje aldri får. Drømmen om baby. Men håpet mitt er stort  pga vårt første IVF  forsøk som blir donorforsøk i utlandet i sommer. 

Jeg går rundt å dagdrømmer om at når embryoet settes inn så har jo befruktningen skjedd / noe som mulig er uteblitt i vårt tilfelle, og da vil vi mulig lykkes. Men kanskje forhåpningene mine er for store. Leser nok om de som aldri lykkes. Forsøker også å tenke at jeg må prøve å tenke på spenningen og opplevelsen rundt forsøket, og ta alt litt etter litt og så se hva som skjer. Ikke bare drømme. 

Er det normalt å gå rundt med dagdrømmer om å lykkes/ få baby? Hvordan forholder dere / forholdt dere andre dere til situasjonen? 

Anonymkode: 1e8fe...361

[AnonymBruker]

Jeg dagdrømte også mens vi holdt på med IVF.  Jeg er nok en dagdrømmer, for jeg driver med det i andre sammenhenger i livet også. Altså, jeg så for meg positiv test, graviditet, hvordan alt ville bli, men var veldig spent også.

For min del var det godt å ha med håp og drømmer gjennom prøverørs-prosessen. Vi lyktes ikke på de første forsøkene, og jeg tror håpet underveis, tanken om og følelsen av at nå var jeg kanskje gravid, var med å gjøre skuffelsen lettere å håndtere. Selv om fallhøyden selvsagt var betydelig, og det gjorde vondt. 

Jeg tenkte vel litt at om vi nå ikke lykkes det hele tatt (som jeg også var livredd for, og ble reddere og reddere for mens vi holdt på med IVF), så ville jeg i hvert fall ha fått håpet, drømt og hatt noen gode følelser rundt det sammen med frykten underveis. Det var det samme da jeg endelig ble gravid. Jeg lot meg selv dagdrømme om akkurat den babyen det kunne bli, og kjenne på de gode følelsene, selv om det kunne ende med spontanabort. 

Anonymkode: cd350...1ff

[AnonymBruker]

Bare nysgjerrig - hvorfor utlandet? Tror det er vanlig å dagdrømme, du er dog heldig som har de positive tankene. Veldig mange sliter med å bare tenke negativt i samme situasjon..

Anonymkode: 028ae...f29

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg dagdrømte også mens vi holdt på med IVF.  Jeg er nok en dagdrømmer, for jeg driver med det i andre sammenhenger i livet også. Altså, jeg så for meg positiv test, graviditet, hvordan alt ville bli, men var veldig spent også.

For min del var det godt å ha med håp og drømmer gjennom prøverørs-prosessen. Vi lyktes ikke på de første forsøkene, og jeg tror håpet underveis, tanken om og følelsen av at nå var jeg kanskje gravid, var med å gjøre skuffelsen lettere å håndtere. Selv om fallhøyden selvsagt var betydelig, og det gjorde vondt. 

Jeg tenkte vel litt at om vi nå ikke lykkes det hele tatt (som jeg også var livredd for, og ble reddere og reddere for mens vi holdt på med IVF), så ville jeg i hvert fall ha fått håpet, drømt og hatt noen gode følelser rundt det sammen med frykten underveis. Det var det samme da jeg endelig ble gravid. Jeg lot meg selv dagdrømme om akkurat den babyen det kunne bli, og kjenne på de gode følelsene, selv om det kunne ende med spontanabort. 

Anonymkode: cd350...1ff

Fint å høre at du ble gravid tilslutt. :) <3 . 

Godt å høre at jeg er ikke så anderledes enn andre.  Fin beskrivelse, og fint svar av deg med beskrivelse om hvordan du selv opplevde det. Kjenner på de samme tankene og følelsene allerede. Vet også at dersom jeg først lykkes så vil jeg fortsette å dagdrømme, men samtidig være redd for abort og at noe kan gå galt. Tror livet er slik for alle. Vi lever oss inn i situasjonene. Det blir som en fotballmatch. Eller dette er jo viktigere enn det, men man føler på spenningen, og at det er så mye som står på spill. 

Jeg er så redd for å ikke lykkes. Men tenker at håpet er der. Tenk om vi får en datter eller sønn ved hjelp av prøverør. Tenk om jeg får oppleve å bli gravid. Noe som har virket umulig på naturlig måte. 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Bare nysgjerrig - hvorfor utlandet? Tror det er vanlig å dagdrømme, du er dog heldig som har de positive tankene. Veldig mange sliter med å bare tenke negativt i samme situasjon..

Anonymkode: 028ae...f29

Årsaken til at vi velger utlandet er at vi får billigere pris der enn i Norge. Jeg er nesten 45 år gammel, og vi skal forsøke med donoregg. Dette er noen av årsakene til at vi velger utlandet. Føler meg egentlig for gammel. Og tenker mye på hvor gammel mamma jeg vil bli for barnet. Kan derfor føle på en dårlig samvittighet og egoisme, men samtidig så er livet så uforutsigbart for alle uansett alder, og vi ønsker å bli en familie.  :) 

Anonymkode: 1e8fe...361