Når fikk du nok av å være nikkedukke?

[AnonymBruker]

Ikke interessert i å høre fra alle som aldri har vært nikkedukker. Interessert i å høre historiene til " ja-menneskene" og de flinke pikene som plutselig fikk helt nok. Hvordan gikk det da du ble " bitch". Mistet du jobben? Venner? Lønnsforhøyelse?

Hva utløste endringen?

Anonymkode: 85144...7f0

[AnonymBruker]

Jeg var 27 da jeg endelig turte å stå opp for meg selv. Har opplevd å få mye mer respekt fra andre, både jobb og privat, etter at jeg sluttet å si ja til alt. Har det generelt bedre med meg selv også. Det var et par vennskap som gikk tapt, men jeg tenker at egentlig var det ikke vennskap i utgangspunktet, det var folk som utnyttet meg, og når jeg sluttet å være dørmatte hadde de ingen interesse av meg lengre. 
Grunnen til at jeg endelig fikk litt selvrespekt var faktisk en helt elendig kjæreste jeg hadde. Da jeg for n’te gang satt på badegulvet og gråt fordi han hadde kjeftet på meg for noe, så fant jeg plutselig bare ut at jeg hadde fått nok. Jeg gikk fra han på dagen, og jeg frydet meg stort da han panisk skjønte at jeg faktisk hadde gått fra han og ikke kom tilbake. Det gav meg selvtillit til å gjøre endringer i andre relasjoner også. 

Anonymkode: 6d392...0aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg var 27 da jeg endelig turte å stå opp for meg selv. Har opplevd å få mye mer respekt fra andre, både jobb og privat, etter at jeg sluttet å si ja til alt. Har det generelt bedre med meg selv også. Det var et par vennskap som gikk tapt, men jeg tenker at egentlig var det ikke vennskap i utgangspunktet, det var folk som utnyttet meg, og når jeg sluttet å være dørmatte hadde de ingen interesse av meg lengre. 
Grunnen til at jeg endelig fikk litt selvrespekt var faktisk en helt elendig kjæreste jeg hadde. Da jeg for n’te gang satt på badegulvet og gråt fordi han hadde kjeftet på meg for noe, så fant jeg plutselig bare ut at jeg hadde fått nok. Jeg gikk fra han på dagen, og jeg frydet meg stort da han panisk skjønte at jeg faktisk hadde gått fra han og ikke kom tilbake. Det gav meg selvtillit til å gjøre endringer i andre relasjoner også. 

Anonymkode: 6d392...0aa

Jeg er ingen nikkedukke er vel genuint snill mot mennesker jeg liker og blir glad i. Dette gjelder også kjærester.  Det er i alle fall dette de forteller meg. Beskrive meg selv som snill hater jeg, og det er uansett bare subjektive oppfatninger. Det jeg har merket er at man så lett blir utnyttet, det blir ikke satt pris på, og man blir tatt for gitt. Jeg kan bare ikke være en drittsekk heller, det strider mot alt jeg er. Men jeg kan slutte å være så mye "ja" hele tiden. Slutte å være han snille som fikser ting og ordner opp også i kjærlighetsrelasjoner. Blir ikke lett, men skal jobbe med det. Ryker det forholdet jeg har nå kommer jeg ikke til å være slik med andre. Aldri gi mer en en får tilbake er en huskeregel. Det er dømt til å bli utnyttet.

Nå er det sommer og snart ferie og jeg litt blaffen nå. Reiser alene og bor ute i naturen en uke. Skal bli en lettelse.

Anonymkode: 683ec...423

[AnonymBruker]

Da jeg ble mor.

Anonymkode: 59f4e...cf3

[AnonymBruker]

Mistet venner, ja. De som var vant til å bestemme over meg. Sørget over tapet i starten, men så ble det bare godt.

Fikk en bedre jobb da jeg satte grenser og tok plass. Høyere lønn også.

Byttet ut (den deprimerte, selvopptatte, kjeftete) kjæresten med en skikkelig mann. Beste valget jeg har gjort.

Ser meg aldri tilbake. 

 

Anonymkode: 69d64...85c