Hvor mye kan jeg blande meg i barnets andre hjem?

[AnonymBruker]

Jeg er far. Barnet kommer til meg og klager over hvordan han har det hos mor (70-tallsoppdragelse, ikke fysisk vold, og en del andre ting). Han er 11 år. Jeg synes ikke det er bra, men det er ikke så gale at det er omsorgssvikt. Mor bryter ikke loven. Mor sier jeg ikke skal blande meg! Jeg synes at hjemmet skal være et sted hvor en har det godt og lader opp. Ikke får kjeft og blir hakket på for alt mulig.

Er det virkelig sånn at jeg ikke kan legge meg opp i hvordan barnet mitt har det 50% av livet sitt i sitt andre hjem, så lenge loven ikke brytes?

Og om barnet skal bli hørt (vet ikke om det gjelder 11-åringer) hvordan fungerer det i praksis uten rettssak?

Anonymkode: 9fcb3...4ae

[AnonymBruker]

Hva mener du med 70-tallsoppdragelse?

 

Anonymkode: 6d9fd...112

[Fiffig]

Når barnet er 12, har det krav på å bli hørt. 

Men dette blei veldig vagt for meg? Hva innebærer oppdragelsen i praksis? Strengere enn deg, først og fremst? Eller hva er det du reagerer på?

[AnonymBruker]

Kan ikke hele familien ta seg en tur på FVK?

Anonymkode: 287d1...690

[CorvusCorax]

Hva mener du med 70-tallsoppdragelse? Blir ikke barnet irettesatt? Fri tøyler? Så du mener barnet trenger mer disiplin? 

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (Akkurat nå):

Hva mener du med 70-tallsoppdragelse? Blir ikke barnet irettesatt? Fri tøyler? Så du mener barnet trenger mer disiplin? 

Hallo, han skriver jo tydelig i HI at det er mye kjefting. Han mener vel streng oppdragelse.

Ser du at det påvirker barnet så er en tur på familievernkontoret noe jeg ville ha gjort, et barn skal være trygg og ha det bra.

Anonymkode: 287d1...690

[Lønnesirup01]

Du må være mer spesifikk ang. hva du reagerer på.

Men nei, i prinsippet kan du ikke si noe på det, så lenge det ikke foregår omsorgssvikt. Det er en side av samlivsbrudd med barn: du må bare akseptere og ha tillit til at ekspartneren klarer oppdra barna på sin tid, hvor enn vanskelig det er.

Du kan ta med deg mor på samtaler med FVK o.l., men ofte er det bare en ny arena og krangle på. Dere har jo ulikt syn på dette, og hun har allerede bedt deg ikke blande deg.

Fra neste år skal barnets mening vektlegges sterkt mtp. samvær. Dere kan kanskje ha en ny samtale om samvær da.

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hallo, han skriver jo tydelig i HI at det er mye kjefting. Han mener vel streng oppdragelse.

Ser du at det påvirker barnet så er en tur på familievernkontoret noe jeg ville ha gjort, et barn skal være trygg og ha det bra.

Anonymkode: 287d1...690

Nettopp. Derfor blir det helt feil å skrive 70-tallsoppdragelse. 

[AnonymBruker]

Min mann ble oppdratt på 70-tallet, det han husker best var fri tilgang til alkohol og ingen innetid på kvelden fra han var rundt 10 år...

Anonymkode: 0f1ed...92e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min mann ble oppdratt på 70-tallet, det han husker best var fri tilgang til alkohol og ingen innetid på kvelden fra han var rundt 10 år...

Anonymkode: 0f1ed...92e

Ha ha, samme her. 

Anonymkode: 6feca...35c

[Fiffig]

Kanskje ts egentlig mener 50-tallsoppdragelse?

Either way, vil jeg gjerne vite hva man legger i for streng. Det kan like gjerne være at en forelder er for slapp i grensesetting. Men det er vanskelig å si når man ikke vet noe konkret. 

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (3 minutter siden):

Nettopp. Derfor blir det helt feil å skrive 70-tallsoppdragelse. 

Det var ikke bare fri barneoppdragelse på 70-tallet.  Det var en stor ideologi, og mange fulgte den, men flesteparten på den tiden ble  oppdratt med klare grenser, regler, plikter, inndragelse av goder ved regelbrudd osv.  Noen foreldre brukte også ris som straff ved brudd på reglene, men TS har avkreftet at dette gjelder for mor til hans barn.

Kjefting og hakking var derimot ikke en vanlig del av 70-tallsoppdragelsen, og det er derfor jeg lurer på hva TS legger i begrepet.
 

Anonymkode: 6d9fd...112

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var ikke bare fri barneoppdragelse på 70-tallet.  Det var en stor ideologi, og mange fulgte den, men flesteparten på den tiden ble  oppdratt med klare grenser, regler, plikter, inndragelse av goder ved regelbrudd osv.  Noen foreldre brukte også ris som straff ved brudd på reglene, men TS har avkreftet at dette gjelder for mor til hans barn.

Kjefting og hakking var derimot ikke en vanlig del av 70-tallsoppdragelsen, og det er derfor jeg lurer på hva TS legger i begrepet.
 

Anonymkode: 6d9fd...112

Åh herregud! 🤦‍♀️ Har jeg bedt deg om å belære meg noe jeg allerede vet? 

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (3 minutter siden):

Åh herregud! 🤦‍♀️ Har jeg bedt deg om å belære meg noe jeg allerede vet? 

 

Hvis du allerede visste at ffri barneoppdragelse ikke var den enerådende barneoppdragelsen på 70-tallet gjorde du deg tydeligvis dum med vilje, og det kan jeg dessverre ikke ta ansvar for.

 

Anonymkode: 6d9fd...112

[AnonymBruker]

Ja, jeg skrev vel gjerne feil da jeg skrev 70-talls oppdragelse. Og jeg vil ikke skrive for mye detaljer. Barnet mistrives til tider og i visse situasjoner.
Jeg synes ikke det er bra. Mor synes det er bra. Hvor mye kan jeg da blande meg når barnet er under 12. Og kan jeg egentlig blande meg når barnet fyller 12 uten å gå til retten? Dommeren kan jo ikke si til mor at barnet og jeg ønsker at hun skal gjøre mer sånn og sånn. Konklusjonen er vel egentlig at jeg bare må skuffe barnet og henvise han til mor... Det er snakk om uenigheter hvor pedagoger ville vært enig med meg, men hvor det ikke ville sendt noe bekymringsmelding på mor.

Anonymkode: 9fcb3...4ae

[AnonymBruker]

TS 👆

Anonymkode: 9fcb3...4ae

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Hvis du allerede visste at ffri barneoppdragelse ikke var den enerådende barneoppdragelsen på 70-tallet gjorde du deg tydeligvis dum med vilje, og det kan jeg dessverre ikke ta ansvar for.

 

Anonymkode: 6d9fd...112

Stereotypisk 70-tallsoppdragelse er kjent for fri barneoppdragelse. Som du selv skriver "kjefting og hakking var derimot ikke en vanlig del av 70-tallsoppdragelsen". Derfor burde ikke TS bruke det uttrykket for å beskrive barnets oppdragelse. 

Det er nok derimot du som har litt vanskelig for det. 

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg skrev vel gjerne feil da jeg skrev 70-talls oppdragelse. Og jeg vil ikke skrive for mye detaljer. Barnet mistrives til tider og i visse situasjoner.
Jeg synes ikke det er bra. Mor synes det er bra. Hvor mye kan jeg da blande meg når barnet er under 12. Og kan jeg egentlig blande meg når barnet fyller 12 uten å gå til retten? Dommeren kan jo ikke si til mor at barnet og jeg ønsker at hun skal gjøre mer sånn og sånn. Konklusjonen er vel egentlig at jeg bare må skuffe barnet og henvise han til mor... Det er snakk om uenigheter hvor pedagoger ville vært enig med meg, men hvor det ikke ville sendt noe bekymringsmelding på mor.

Anonymkode: 9fcb3...4ae

Du kan ikke få retten til å diktere hvordan mor skal oppdra barnet (så fremt det er snakk om skjønn og ikke omsorgssvikt). 

Når barnet fyller 12 skal barnet bli hørt mtp. samvær. Det vil ikke håndheves uten å gå til retten, men det kan jo brukes som et argument. Dersom barnet vil bo mer hos deg, kan barnet si dette til mor. Dersom mor nekter å høre på det, kan du minne henne om at dersom dere går rettens vei, vil barnets ønske bli vektlagt. Det blir en slitsom og krevende prosess som mest sannsynlig gir samme resultat.

Hvis du virkelig er misfornøyd med mors oppdragelse og mener barnet tar skade av å være hos henne, så blir løsningen å be om mer samvær. Du kan ikke på noen måte styre hva som foregår i hennes hjem, heller ikke når barnet er fylt 12.

Du skriver ikke eksplisitt hva du ønsker å oppnå, men det å beholde samværsfordelingen med mulighet til å styre hennes oppdragelse er ikke et alternativ, uansett. 

[AnonymBruker]

Dra på familievernkontoret med mor uten barnet først. Så får dere blir enige. 

Hvis du er så bekymret tar du et møte med barnevernet og hører om de kan bidra 🙂

At et barn klager på regler hos den ene foreldren er helt normalt. At det er kritikkverdig kan man heller stille spørsmål om.

Du veit at mor er sånn eller tar du alt gutten sier for god fisk? 🧐

Mine barn klager på hvor streng faren er fordi de ikke får lov til ditt eller datt. Eller at de er uforsiktige og vimsete så får de tilsnakk. 

Jeg er litt mer tålmodig enn eksen, men vi er forskjellige. Dette har en 11 åring  godt av å lære. 

Har du spurt hva han gjør for at mor oppfører seg? Er mor sånn ut av det blå eller er det en oppførsel hos mor som gjør at hun er hardere i oppdragelsen? 

 

Anonymkode: f0bd0...88b

[anon321]

Som oftest er det fjollete å prøve å mene for mye om hvordan det er hjemme hos den andre forelderen, så lenge det ikke er snakk om omsorgssvikt.

Veldig ofte er årsaken til et brudd at man er forskjellige og det vil reflekteres i oppdragelse. Det som er viktig for den ene parten er ikke viktig for den andre. 

Et barn vil som oftest alltid klage på den andre forelderen når den er hos den ene. Det ligger i menneskets natur. Iallefall i den alderen du beskriver.

Jeg ville videreformidlet det til Mor. Sagt det som det er -
"Hei Kari. Ole sier at han syns det er leit at du kjefter så mye på han. Jeg vet ikke helt hva han legger i det, men jeg syns det er greit at du vet hva han mener, så får du selve reflektere over hvorvidt det kan stemme eller ikke."

Når jeg og min ex gikk fra hverandre, så gikk de første 6 månedene på å krangle om teite ting som det. "Du må jo skjønne at det skal være sånn og sånn" Etter de første 6 månedene så innså begge at man ikke kan kontrollere slikt, og man må stole på at den andre forelderen vil barnets beste og til syvende og sist er en god forelder. 

Jeg er langt mindre grensesettende enn min ex, men samtidig så setter jeg større krav til f.eks oppførsel og folkeskikk.
Folk er forskjellige. Barnet mitt trives veldig godt hos begge, men vet også hvor hun strekke strikken hos begge. Og det er helt greit.