Moren min skryter høylytt av alt andre har som jeg mangler

[AnonymBruker]

Min mor roser andre men nedsnakker meg. Det skjer på en subtil måte ved at hun gjerne omtaler andre i rosende ordelag på områder hun vet at jeg ikke strekker til.Deretter kikker hun frydefullt på meg for å observere min reaksjon.

Hadde det skjedd unntaksvis hadde jeg  sikkert ikke reagert men når det er blitt til alt hun er forstår jeg at hun er en forstyrret person.

Det kan være hva som helst feks barneselskap som jeg aldri hadde som barn og altså ikke reversibelt men en sorg fra fortiden så passer hun på å fortelle meg at hun hjelper naboene med de årlige selskapene og om barnas frydefulle glede i øynene sine og at jo de fortjener jo det de som er så snille.

 

Jeg jatter med men lar henne ikke få en bit av meg lenger.

Det kan være hva som helst eksempelet over er bagatellmessig i den store sammenhengen.

Det handler egentlig om alt hun ignorerer og at jeg aldri kan være glad sammen med henne siden hun både nonverbalt og indirekte verbalt viser at hun ikke liker meg. Med andre kan jeg vise sann avslappet glede. Og hun evner ikke glede seg over mitt. Jeg må skjule vennene mine for henne ellers baktaler hun meg og de forsvinner på mystisk vis uten noen egentlig forklaring.

Hva er det med slike mødre?

 

Anonymkode: 03536...22f

[M71]

Her er det vel bare å avvise invitasjoner og ikke invitere til besøk hos deg.

La være å ta telefonen og svare på meldinger.

La henne seile sin egen sjø mens du tar godt vare på deg selv?