Føler at søsteren min bare vil utnytte meg

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det ganske greit i livet frem til nå. God jobb, lang utdanning og tjener over gjennomsnittet. Mannen min gjorde det samme, sammen satt vi godt i det. Dette førte til at vi ofte hjalp søsteren min,  som ikke hadde like mye. Hun har hatt sitt å stri med og har det derfor veldig trangt økonomisk. Dette var jeg klar over og passet derfor på å invitere henne med på hyttetur,  ferier, vippset over litt penger før jul og barnas bursdager. Dro vi på badeland, lekeland eller barnevennlige turer fikk barna hennes ofte være med oss. Det var heller ikke uvanlig at jeg vippset over en tusenlapp når hun lå etter med strømregningen eller hvis ungene trengte nye klær. Jeg har også hjulpet henne med nav og namsmannen når det stod på som verst. 

Nå er situasjonen litt annerledes,  jeg og mannen gikk nylig ifra hverandre. Jeg har fremdeles god økonomi og råd til det meste, men det er forskjell på én god inntekt og to. For det første forventet jeg mye mer støtte og omsorg fra søsteren min sin side, da jeg og mannen skilte lag. Men jeg opplevde derimot litt skadefryd, hun kommenterte "ja, nå får du kjenne på hvordan det er å være alenemor ". Ingen trøstende ord, ingen hjelp til å flytte. 

Det tok noen måneder før jeg flyttet inn i ny bolig og fikk solgt den gamle. Nå er endelig alt på plass i den nye boligen min, og jeg stortrives i rekkehuset mitt. Barnet mitt har også tilpasset seg den nye situasjonen og samarbeidet mellom meg og eksmannen er bra. Men det var noen måneder med kaos, der vi ikke fikk solgt huset og jeg slet med å finne en passende bolig innenfor samme skolekrets. Flyttingen var også kjempevanskelig,  spesielt med en 5 åring. Husker enda det at jeg fikk ett blankt nei da jeg ba om hjelp med flyttingen. Det samme gjaldt den ene gangen jeg trengte barnevakt.  Jeg ble lei meg, men la ikke mer i det, og det gikk seg til.

Nå som alt er kommet i orden så tar søsteren min plutselig kontakt igjen. Hun ville gjerne komme over på kaffe i dag. Under besøket viste det seg at hun trengte penger til nytt kjøleskap. Og samtidig ville hun at jeg skulle ta med barna hennes på tur i sommer. Hun spurte meg om ferieplanene mine i sommer, da jeg fortalte at vi skulle til sørlandet og dyreparken,  sa hun at det har gutta mine også lyst til, kan ikke de få være med. Så kunne hun få litt etterlengtet barnefri...

Jeg ble litt satt ut. Er jeg bare en pengemaskin og gratis barnevakt? Jeg føler at hun sviktet meg når jeg hadde det vondt, da ringer hun meg ikke en eneste gang. Ingen trøst, ingen hjelp, ingenting.  Og nå som jeg har alt på plass igjen så vil hun gjerne omgås meg ingen, men det er KUN fordi hun vil ha penger til kjøleskap og ferietur til ungene. 

Jeg synes det er trist, føler jeg har blitt utnyttet i alle år. Det verste er at dette er den eneste familien jeg har, jeg har ingen andre søsken og våre foreldre er ikke i live. 

Hva bør jeg gjøre? 

 

 

Anonymkode: 3a622...5d1

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde sagt nei til både kjøleskap og ferietur for ungene. Si at pengene dessverre ikke strekker til for det nå etter bruddet.

Blir hun sur eller trekker seg unna da, så tror jeg du har svaret. Kanskje ikke at hun kun ser på deg som pengemaskin og barnevakt, men i hvert fall at hun tar deg og pengene dine for gitt. Veldig ugreit. Også spesielt at hun forventer økonomien din skal være like solid nå, etter bruddet og alt. 

 

Anonymkode: 003e3...ac5

[Mona123]

Synes du iallfall kan nevne at du ble skuffet over at hun ikke stilte opp. Hun må iallefall bli klar over hvordan du føler rundt dette, så får du kanskje vurdere hva du gjør videre ut ifra dette? 

[AnonymBruker]

Det logiske her er jo å si nei til å hjelpe med nytt kjøleskap samt å ikke ta med barna hennes på tur, men: Får da barna hennes mat som ikke er fordervet? Og får de i det hele tatt gjort noe hyggelig i sommer? 
 

Jeg ville altså hatt vanskelig for å ikke hjelpe barna hennes, men søsteren kunne bare hatt det så godt. Dersom du har råd, og bryr deg om barna hennes, så ville jeg ha funnet det billigste fungerende kjøleskapet på Finn og sagt at jeg kunne ha hjulpet henne med å kjøpe det, samt tatt med barna hennes på en 2-dagers tur i sommer, dersom de oppfører seg pent og det er hyggelig å ha de med. 
 

Når barna hennes er myndige så kan hun seile sin egen sjø! 

Anonymkode: 35c01...8c6

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt nei til nytt kjøleskap og gratis ferie for hennes barn for at hun skal få barnefri. Hun stilte ikke opp da du trengte barnevakt eller støtte i forbindelse med skilsmisse, så det er tydelig ensidig. Skyld på at du ikke har like god råd nå etter bruddet og ikke lenger kam sponse alt for henne. Er hun fortsatt der hos deg etter det, ser du jo om det kun er penger og hjelp hun er ute etter. Familie behøver ikke være slekt, det er de du selv føler er familie som er det. 

Anonymkode: dfb05...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det logiske her er jo å si nei til å hjelpe med nytt kjøleskap samt å ikke ta med barna hennes på tur, men: Får da barna hennes mat som ikke er fordervet? Og får de i det hele tatt gjort noe hyggelig i sommer? 
 

Jeg ville altså hatt vanskelig for å ikke hjelpe barna hennes, men søsteren kunne bare hatt det så godt. Dersom du har råd, og bryr deg om barna hennes, så ville jeg ha funnet det billigste fungerende kjøleskapet på Finn og sagt at jeg kunne ha hjulpet henne med å kjøpe det, samt tatt med barna hennes på en 2-dagers tur i sommer, dersom de oppfører seg pent og det er hyggelig å ha de med. 
 

Når barna hennes er myndige så kan hun seile sin egen sjø! 

Anonymkode: 35c01...8c6

Hun skal vel ikke å sitte å sponse søsteren frem til ungene er 18? Det er ikke ts sitt ansvar. Søsteren vil jo kun ha de på ferie så HUN fåR fri. Dessuten har ts gjort henne en bjørnetjeneste ved å sørge for at hun alltid har et sted å dra ut penger fra. Ts burde slutte å gi henne penger, uansett hva søsteren sier. Jeg kan love deg at hun sløser sine egne penger på tull fordi hun vet ts alltid stiller opp.

Nå har søsteren bevist at alt hun gjør er å ta, aldri gi. Så da er det bare å stoppe å gi selv, ellers blir du bare mer bitter.

Anonymkode: 1ea00...8b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har hatt det ganske greit i livet frem til nå. God jobb, lang utdanning og tjener over gjennomsnittet. Mannen min gjorde det samme, sammen satt vi godt i det. Dette førte til at vi ofte hjalp søsteren min,  som ikke hadde like mye. Hun har hatt sitt å stri med og har det derfor veldig trangt økonomisk. Dette var jeg klar over og passet derfor på å invitere henne med på hyttetur,  ferier, vippset over litt penger før jul og barnas bursdager. Dro vi på badeland, lekeland eller barnevennlige turer fikk barna hennes ofte være med oss. Det var heller ikke uvanlig at jeg vippset over en tusenlapp når hun lå etter med strømregningen eller hvis ungene trengte nye klær. Jeg har også hjulpet henne med nav og namsmannen når det stod på som verst. 

Nå er situasjonen litt annerledes,  jeg og mannen gikk nylig ifra hverandre. Jeg har fremdeles god økonomi og råd til det meste, men det er forskjell på én god inntekt og to. For det første forventet jeg mye mer støtte og omsorg fra søsteren min sin side, da jeg og mannen skilte lag. Men jeg opplevde derimot litt skadefryd, hun kommenterte "ja, nå får du kjenne på hvordan det er å være alenemor ". Ingen trøstende ord, ingen hjelp til å flytte. 

Det tok noen måneder før jeg flyttet inn i ny bolig og fikk solgt den gamle. Nå er endelig alt på plass i den nye boligen min, og jeg stortrives i rekkehuset mitt. Barnet mitt har også tilpasset seg den nye situasjonen og samarbeidet mellom meg og eksmannen er bra. Men det var noen måneder med kaos, der vi ikke fikk solgt huset og jeg slet med å finne en passende bolig innenfor samme skolekrets. Flyttingen var også kjempevanskelig,  spesielt med en 5 åring. Husker enda det at jeg fikk ett blankt nei da jeg ba om hjelp med flyttingen. Det samme gjaldt den ene gangen jeg trengte barnevakt.  Jeg ble lei meg, men la ikke mer i det, og det gikk seg til.

Nå som alt er kommet i orden så tar søsteren min plutselig kontakt igjen. Hun ville gjerne komme over på kaffe i dag. Under besøket viste det seg at hun trengte penger til nytt kjøleskap. Og samtidig ville hun at jeg skulle ta med barna hennes på tur i sommer. Hun spurte meg om ferieplanene mine i sommer, da jeg fortalte at vi skulle til sørlandet og dyreparken,  sa hun at det har gutta mine også lyst til, kan ikke de få være med. Så kunne hun få litt etterlengtet barnefri...

Jeg ble litt satt ut. Er jeg bare en pengemaskin og gratis barnevakt? Jeg føler at hun sviktet meg når jeg hadde det vondt, da ringer hun meg ikke en eneste gang. Ingen trøst, ingen hjelp, ingenting.  Og nå som jeg har alt på plass igjen så vil hun gjerne omgås meg ingen, men det er KUN fordi hun vil ha penger til kjøleskap og ferietur til ungene. 

Jeg synes det er trist, føler jeg har blitt utnyttet i alle år. Det verste er at dette er den eneste familien jeg har, jeg har ingen andre søsken og våre foreldre er ikke i live. 

Hva bør jeg gjøre? 

 

 

Anonymkode: 3a622...5d1

du sier nei til at guttene hennes blir med og du sier nei til kjøleskap sponsing, si du ikke har råd...trengs ikke mer forklaring...

Anonymkode: ce42b...514

[Miss.Hol]

Du får spørre henne hvor hun var når du trengte henne.

[AnonymBruker]

Du må da svare for deg. "Du nektet å hjelpe meg da jeg spurte deg, om barnepass og hjelp til å flytte. Du synes ikke dette er litt ensidig? " Så sier du at du ble veldig skuffet, etter alt du har hjulpet henne med, du trodde dere var søsken som stilte opp for hverandre.

Du MÅ si det til henne, hvis det skal være håp om endring og bedring. La være å sponse kjøleskap og ferie for gutta hennes nå. Så ser du om hun går i seg selv, og begynner å hjelpe deg også. Først da kan du begynne å vurdere å hjelpe henne igjen, men selvsagt mye mindre økonomisk enn før.

Selv om hun har mindre penger enn deg, kan hun fint invitere ditt barn til å være med det på ting. Det kan gjøres gratis. Det handler om vilje, ikke økonomi.

Anonymkode: 65d4a...79b

[Gjest DramaTheLama]

På tide å lære seg å bruke ordet NEI!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det logiske her er jo å si nei til å hjelpe med nytt kjøleskap samt å ikke ta med barna hennes på tur, men: Får da barna hennes mat som ikke er fordervet? Og får de i det hele tatt gjort noe hyggelig i sommer? 
 

Jeg ville altså hatt vanskelig for å ikke hjelpe barna hennes, men søsteren kunne bare hatt det så godt. Dersom du har råd, og bryr deg om barna hennes, så ville jeg ha funnet det billigste fungerende kjøleskapet på Finn og sagt at jeg kunne ha hjulpet henne med å kjøpe det, samt tatt med barna hennes på en 2-dagers tur i sommer, dersom de oppfører seg pent og det er hyggelig å ha de med. 
 

Når barna hennes er myndige så kan hun seile sin egen sjø! 

Anonymkode: 35c01...8c6

Jeg er for så vidt litt enig med deg, og det er jo fint å tenke på barna oppi dette.

Men jeg synes likevel ikke det er riktig at TS skal sponse søsteren fram til barna blir myndige. Søsteren har selv et ansvar for å forsørge barna sine, og må rigge seg for det. Hun har vært kjempeheldig å hatt en snill søster fram til nå, men når hun ikke engang gidder å hjelpe til med flytting etter et brudd - så kan man ærlig talt ikke forvente at søsteren skal ta med barna hennes på ferie. 

Et helt ok kjøleskap bør man kunne finne veldig billig eller gratis på Finn.no eller arvesider på Facebook. Søsteren kan selv ta med barna på noe gøy i sommer som ikke krever penger. Dyreparken med hotell og alt er en veldig dyr ferie og. Går fort noen tusenlapper med et par ekstra barn der! 

Anonymkode: 003e3...ac5

[AnonymBruker]

Hadde søsteren min vært så egoistisk og ekkel så hadde jeg bare kuttet henne ut. Det er ikke sånn at man må tåle alt selv om man har et blodsbånd, det vet jeg alt om. 

Hun høres ut som et forferdelig menneske, hva skal du med henne i livet ditt, hva godt og verdifullt bringer hun til relasjonen deres? 

Anonymkode: 4e9d7...14c

[Olsen]

Jeg tror at klarspråk er en god ide her.

Forslag: Hjelp som bare går den ene veien er jeg ikke komfortabel med. Jeg har nå en annen økonomi enn jeg hadde da vi var to.  jeg trenger den energien og de pengene jeg har til å komme meg ovenpå selv. 

Jeg er nødt til å prioritere egne behov.  jeg ser det er lite hjelp å få av deg, selv til små ting. Jeg ønsker en pause fra deg nå. Dette er vanskelig. Jeg føler meg utnyttet. 

Dine barn, ditt ansvar. Dine regninger, ditt ansvar. Nå får du prøve deg  helt på egen hånd. Og gi gjerne en ide om hvor hun kan be om hjelp andre steder enn hos deg. 

Regn med at hun blir sur og tverr. Og lov deg selv å stå i det. Enklere sagt enn gjort.

Jeg blir så sint når jeg hører/leser om slik utnytting som dette. 

 

[AnonymBruker]

Dere har over tid etablert en relasjon der du er omsorgsperson, ikke søster. Du har vært et substitutt for moren hennes. 

Løsningen er nok å sette seg ned og snakke godt ut. Ikke hinte, forvente, eller vise en kald skulder. Og også se at dette nok må løses over tid om du vil reetablere situasjonen. 

Jeg sier ikke at du skal finne deg i dette videre. Men et første steg etter en god samtale er jo å si at du ikke har pengene til å sponse økonomisk lenger. At du gjerne tar med barna på tur. Men at du også trenger at hun er barnevakt neste helg, for da trenger du det. 

Anonymkode: 19b28...8ae