Hva gjør dere når små barn slår?

[AnonymBruker]

Lurer på hvilke metoder dere bruker for å unngå og redusere at barn (3-4 år) slår og klyper etc.? Vil gjerne lese litt om hvordan dere løser disse situasjonene.

Har en veldig snill og god 3,5-åring som sannsynligvis føler seg litt avvist av meg nå som jeg er gravid og trenger å sette litt mer grenser rundt min egen kropp, trenger å sove mer på morgenen og er kanskje litt mer fraværende mentalt pga trøtt. Dette kan føre til at barnet plutselig klyper (så det gjør sinnsykt vondt!). Jo sintere vi blir, jo verre blir det, så det å bli sint funker overhodet ikke. Er åpenbart mange vonde følelser hos barnet som ligger bak, og det er vanskelig å komme til bunns i.

Så! Vil høre hvordan dere selv har løst dette med egne barn?

Anonymkode: c502f...ce6

[AnonymBruker]

Si hva du vil at barnet skal gjøre istedenfor. «Vi må heller kose/stryke/være god med hverandre» 

Anonymkode: ab212...1d8

[AnonymBruker]

Helt rolig, holde hånda og si «du får ikke lov til å slå. Det gjør vondt.» 

Gjenta. 

Anonymkode: 24676...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Si hva du vil at barnet skal gjøre istedenfor. «Vi må heller kose/stryke/være god med hverandre» 

Anonymkode: ab212...1d8

Jeg skjønner ikke den. Barnet slår fordi der er sint/frustrert etc. altså en negativ følelse.  Kosing og stryking er positive følelser. Jeg synes dette blir å ikke anerkjenne barnets følelser. I alle fall mot andre mennesker. 

Anonymkode: 24676...b58

[AnonymBruker]

Anerkjenne - si at det er lov å være sint/frustrert eller at du skjønner hvorfor barnet reagerer slik, man at man aldri skal slå eller klype. Spør om det heller kan prøve å fortelle hva som er galt. Og gjerne ha alternativer klare.

Er gravid selv og trenger litt mer hviletid enn vanlig, så da får barnet alternativer mens jeg har hviletid - og så kan vi gjøre dett eller dette sammen.

Anonymkode: 83685...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke den. Barnet slår fordi der er sint/frustrert etc. altså en negativ følelse.  Kosing og stryking er positive følelser. Jeg synes dette blir å ikke anerkjenne barnets følelser. I alle fall mot andre mennesker. 

Anonymkode: 24676...b58

Neida, du kan fint gjøre begge deler. 
For å skrive mer utfyllende:

Barnet må først og fremst stoppes, men ikke ved hjelp av sinne. Et rolig, men bestemt «nå stopper jeg armen din, det gjør vondt hvis du slår» er nok. 
Etterhvert som barnet roer seg, kan man prate om at det er greit å være sint, men ikke greit å slå. Skal man røre hverandre, må man gjøre det på en god måte, jf. Stryking/kosing. Hvis ikke må man la være. 
 

Det viktigste er å se bak atferden. Hvorfor er barnet sint? Sett ord på det, så forstår barnet sitt eget sinne, og kan lettere sette ord på det selv og dermed unngå å slå. 

Anonymkode: ab212...1d8

[Vimsemortil2]

Selvom je ta mi var mye yngre da jeg gikk gravid, så viste hun fortsatt at hun var frustrert fordi hun fikk mindre av mamma.. (bæring på armen, heftig lek osv) For hennes del var det biting (hun hadde jo ikke noe språk) og noe klyping pluss heftige gråteanfall, som var ropet om oppmerksomhet.. 

Da vi forsto hva som foregikk så begynte jeg å sette av tid til henne hver dag, ut fra mitt energinivå, der kun vi to koste oss skikkelig alene! Dvs vi tok med smoothie å vannflaske på lekematta, satte på musikk mens vi danset å sang, hun fikk bade i Lego å vi hadde kosedyr-fest...etc... Altså fullt fokus på kun henne, ingen far, mobil, tv, søsken, kun oss å masse kos! 
Noen dager kun 20 minutter hvis jeg var dårlig, andre dager 1 time!
Å dét hjalp virkelig her ♥️🥰 

Etter fødsel gikk det veldig greit i en god stund, men så meldte kampen om oppmerksomhet seg igjen, å frustrasjonsutbruddene kom hyppigere i en periode.. Da gjorde vi nesten det samme igjen, dvs vi tar hver vår unge, 2-3 ggr pr uke der vi kun er alene med 1 og glemmer alt annet.. Å vi bytter på hvem vi har.. 

Nå er yngste 9 mnd å får masse kvalitetstid med lekematte, fikleleker, kos å turn - helt uten konkurranse fra storesøster, mens storesøster på snart 2 år får ha putekrig, være med pappa i garasjen å "rydde" (hun blir superstolt) eller bare sitte på mamma sitt fang å se på fuglene fly forbi heeeelt uten skrik fra lillesøster...

Dette gjør vi som sagt 2-3 ggr pr uke, og vi bytter på, å vi føler virkelig at det hjelper både barna og oss 🥰😊

[AnonymBruker]

Jeg har en på 2,5 som slår når han ikke får viljen sin. Jeg prøver å rolig si at han ikke skal slå og holde hånda hans (ikke hardt) så han ikke får slå mer. Prøver å si at jeg skjønner han er lei seg og sint osv., men han pleier å løpe av gårde og hyle enda mer, så det er ikke så lett det der 😅 Han er enebarn og får masse oppmerksomhet, så kan ikke være det heller. Skjer stort sett bare når han ikke får is, vil ut og sykle klokka halv seks om morgenen, osv. 😄

Skjønner at de er frustrerte, han har ikke så mye språk ennå, så det er jo sånn han får utløp for frustrasjonen.

Anonymkode: 794dd...cd5

[Puny]

Pleier å holde hendene hans og si at «jeg ser at du er sint/frustrert. Det er lov å være sint, men det er ikke lov å slå.»

Endret 21. juni 2021 av Puny

[AnonymBruker]

Kanskje ikke pedagogisk riktig, men fungerte supert:

Barnet gjorde jo det fordi det vil ha oppmerksomhet, så vi ga det motsatte. Erfarte jo at både kjeft og samtaler ikke hjalp, så da barnet slo eller bet snudde vi bare ryggen til og gikk. Ikke noe "au", eller tilsnakk. Vi viste heller at ved å gjøre slik fikk barnet alt annet enn oppmerksomhet. Lot det være alene et par minutter, gikk inn og latet som om ingenting hadde skjedd.

Problemet gikk over på kort kort tid.

Anonymkode: a37f0...677

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje ikke pedagogisk riktig, men fungerte supert:

Barnet gjorde jo det fordi det vil ha oppmerksomhet, så vi ga det motsatte. Erfarte jo at både kjeft og samtaler ikke hjalp, så da barnet slo eller bet snudde vi bare ryggen til og gikk. Ikke noe "au", eller tilsnakk. Vi viste heller at ved å gjøre slik fikk barnet alt annet enn oppmerksomhet. Lot det være alene et par minutter, gikk inn og latet som om ingenting hadde skjedd.

Problemet gikk over på kort kort tid.

Anonymkode: a37f0...677

Har prøvd det, men da begynner barnet å slå og sparke i tillegg og løper etter meg og blir enda verre. 

 

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Anerkjenne - si at det er lov å være sint/frustrert eller at du skjønner hvorfor barnet reagerer slik, man at man aldri skal slå eller klype. Spør om det heller kan prøve å fortelle hva som er galt. Og gjerne ha alternativer klare.

Er gravid selv og trenger litt mer hviletid enn vanlig, så da får barnet alternativer mens jeg har hviletid - og så kan vi gjøre dett eller dette sammen.

Anonymkode: 83685...6d9

Prøver å snakke om hva som er galt, men barnet blir helt fiksert. Prøver å snakke om følelsene, det fungerte i en periode for noen måneder siden, men nå blir det bare verre av det.

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Helt rolig, holde hånda og si «du får ikke lov til å slå. Det gjør vondt.» 

Gjenta. 

Anonymkode: 24676...b58

Gjør dette, men barnet slår og klyper helt til det treffer så jeg får skikkelig vondt. Så jeg må beskytte meg selv også. Det virker nesten som at det er målet: å skade for å se reaksjonen. Har ikke klart å være konsekvent, for noen ganger begynner jeg å hylgrine av smerte (klyper i puppen eller nesa), andre ganger kjefting og så kan jeg av og til være rolig. Så er nok kanskje også for å teste grenser og se hvilken reaksjon som kommer, og derfor det er blitt trappet opp og så intenst.

Men er veldig vanskelig akkurat nå, når ikke inn til barnet og klarer ikke kontrollere mine egne følelser når barnet klyper så jeg får ekstremt vondt. 

Anonymkode: c502f...ce6

[AnonymBruker]

Han ønsker oppmerksomhet - du må vise han hvordan han skal få den positive oppmerksomheten. Du har fått en del gode råd (og noen dårlige) allerede. 

Anonymkode: 47944...ddc

[Puny]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har prøvd det, men da begynner barnet å slå og sparke i tillegg og løper etter meg og blir enda verre. 

 

Prøver å snakke om hva som er galt, men barnet blir helt fiksert. Prøver å snakke om følelsene, det fungerte i en periode for noen måneder siden, men nå blir det bare verre av det.

 

Gjør dette, men barnet slår og klyper helt til det treffer så jeg får skikkelig vondt. Så jeg må beskytte meg selv også. Det virker nesten som at det er målet: å skade for å se reaksjonen. Har ikke klart å være konsekvent, for noen ganger begynner jeg å hylgrine av smerte (klyper i puppen eller nesa), andre ganger kjefting og så kan jeg av og til være rolig. Så er nok kanskje også for å teste grenser og se hvilken reaksjon som kommer, og derfor det er blitt trappet opp og så intenst.

Men er veldig vanskelig akkurat nå, når ikke inn til barnet og klarer ikke kontrollere mine egne følelser når barnet klyper så jeg får ekstremt vondt. 

Anonymkode: c502f...ce6

Har du prøvd å snakke om følelser utenom når han er i situasjonen? Anna Fiske har fine bøker om følelser og for oss hjalp det å lese i «sinna boka» når han ikke var sint, og hjelpe han å identifisere følelsen. Nå kan han selv si «jeg er så sint,» og tramper i gulvet når han blir sint, og bare det hjelper han å lette litt på trykket. Det er tryggere å snakke rundt en bok, der fokuset ikke er på han, men på følelsen i boka. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han ønsker oppmerksomhet - du må vise han hvordan han skal få den positive oppmerksomheten. Du har fått en del gode råd (og noen dårlige) allerede. 

Anonymkode: 47944...ddc

Og jeg tar imot alle råd jeg kan få (selv om vi har gjort de fleste rådene) jeg synes det er interessant lese hvordan dere selv gjør det, mer enn råd rettet mot vår situasjon. Men nå har jeg jo beskrevet situasjonen i stor grad da, så er uunngåelig såklart.

Puny skrev (Akkurat nå):

Har du prøvd å snakke om følelser utenom når han er i situasjonen? Anna Fiske har fine bøker om følelser og for oss hjalp det å lese i «sinna boka» når han ikke var sint, og hjelpe han å identifisere følelsen. Nå kan han selv si «jeg er så sint,» og tramper i gulvet når han blir sint, og bare det hjelper han å lette litt på trykket. Det er tryggere å snakke rundt en bok, der fokuset ikke er på han, men på følelsen i boka. 

Takk for tips! Barnet kan sette ord på følelser og har sagt det var sint siden han var 2 år, og om pappaen sier «jeg blir lei meg når du gjør det der!» så korrigerer barnet og sier «nei nå er du jo sint!» om pappaen sier det med kjefting. 
 

Snakker om følelsene etterpå, men barnet «skrur seg av», synes det er ubehagelig å prate om og vil ikke høre. Før kunne vi snakke om følelsene i mye større grad enn nå  

Tror reaksjonene kommer av at han lengter etter meg, selv om vi tilrettelegger så vi har tid sammen. Derfor er det helt umulig for han å skjønne hva han føler. 
 

Men jeg trenger mest hjelp med å stoppe når han er sånn, det blir veldig voldelig om jeg bare skal sitte og forsøke å holde hendene hans, eller beskytte meg mot slag, han treffer alltid til slutt.

 

ts

Anonymkode: c502f...ce6

[AnonymBruker]

Vi holdt fast hånda i noen sekunder og sa strengt "nei". Dersom barnet slo igjen rett etterpå - holde fast hånda dobbelt så lenge og si "nei, det, gjør vondt, sånn er ikke lov!". Om barnet fremdeles prøvde å være slem så ble det 3 minutter time-out i lekegrinda. 

 

Anonymkode: 93ed4...382

[Puny]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Og jeg tar imot alle råd jeg kan få (selv om vi har gjort de fleste rådene) jeg synes det er interessant lese hvordan dere selv gjør det, mer enn råd rettet mot vår situasjon. Men nå har jeg jo beskrevet situasjonen i stor grad da, så er uunngåelig såklart.

Takk for tips! Barnet kan sette ord på følelser og har sagt det var sint siden han var 2 år, og om pappaen sier «jeg blir lei meg når du gjør det der!» så korrigerer barnet og sier «nei nå er du jo sint!» om pappaen sier det med kjefting. 
 

Snakker om følelsene etterpå, men barnet «skrur seg av», synes det er ubehagelig å prate om og vil ikke høre. Før kunne vi snakke om følelsene i mye større grad enn nå  

Tror reaksjonene kommer av at han lengter etter meg, selv om vi tilrettelegger så vi har tid sammen. Derfor er det helt umulig for han å skjønne hva han føler. 
 

Men jeg trenger mest hjelp med å stoppe når han er sånn, det blir veldig voldelig om jeg bare skal sitte og forsøke å holde hendene hans, eller beskytte meg mot slag, han treffer alltid til slutt.

 

ts

Anonymkode: c502f...ce6

Min syntes det er vanskelig å snakke om SINE følelser, derfor bedre å snakke om følelsene i boka (defokusert). Det å holde hendene hans er da helt ok. Du signaliserer jo bare at det er helt uakseptabel atferd, og at du har grenser som du ikke lar han overskride. Samtidig viser du at du ikke avviser han ved å gå. Du sitter der og tåler sinnet hans, men du tolererer ikke såingen. 

[AnonymBruker]

Puny skrev (3 minutter siden):

Min syntes det er vanskelig å snakke om SINE følelser, derfor bedre å snakke om følelsene i boka (defokusert). Det å holde hendene hans er da helt ok. Du signaliserer jo bare at det er helt uakseptabel atferd, og at du har grenser som du ikke lar han overskride. Samtidig viser du at du ikke avviser han ved å gå. Du sitter der og tåler sinnet hans, men du tolererer ikke såingen. 

Han er SUPERsterk, så kan ikke holde hendene uten å evtentuelt skade han 🙂 eller så ender han opp med å treffe meg rett i nesa eller griper etter puppen, selv om jeg prøver å holde mot 😩

Takk for tips! skal absolutt sjekke ut boka.

Anonymkode: c502f...ce6

[Puny]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han er SUPERsterk, så kan ikke holde hendene uten å evtentuelt skade han 🙂 eller så ender han opp med å treffe meg rett i nesa eller griper etter puppen, selv om jeg prøver å holde mot 😩

Takk for tips! skal absolutt sjekke ut boka.

Anonymkode: c502f...ce6

Det skjønner jeg ikke helt. Du greier å holde en 4 åring uten å skade han!? Jeg har en stor og kraftig 4 åring selv og jeg er ikke stor (som du ser av brukernavnet mitt) sett deg tett inntil han bak han og hold armene hans tett inntil kroppen hans. 
 

alternativet ditt er å gå, men da avviser du han og viser han at du ikke «tåler han på hans verste». Å være til stede selv når de utagerer tror jeg er veldig viktig

[AnonymBruker]

Puny skrev (11 timer siden):

Det skjønner jeg ikke helt. Du greier å holde en 4 åring uten å skade han!? Jeg har en stor og kraftig 4 åring selv og jeg er ikke stor (som du ser av brukernavnet mitt) sett deg tett inntil han bak han og hold armene hans tett inntil kroppen hans. 
 

alternativet ditt er å gå, men da avviser du han og viser han at du ikke «tåler han på hans verste». Å være til stede selv når de utagerer tror jeg er veldig viktig

Kan ikke holde armene uten å knekke dem nei. Barn er ulike.

Anonymkode: c502f...ce6

[Vimsemortil2]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kan ikke holde armene uten å knekke dem nei. Barn er ulike.

Anonymkode: c502f...ce6

Eldste jenta vår har vi det sånn med, kjempesterk og smidig! Det er nærmest umulig å holde henne fast, på noen slags måte, uten at det ender opp med å bli uforsvarlig.. Å hun er bare 2!

Det er veldig forskjell på barn!