Jeg er knust og gråter og gråter

[AnonymBruker]

Jeg er alvorlig syk. Kritiserte min datter for hun ikke hadde tatt kontakt med meg på mange dager. Jeg tenkte hun måtte ha tanker og spørsmål angående situasjonen. Fikk til svar jeg var urettferdig. Etter noen dager kom hun innom meg, og mente jeg ikke trengte gråte, for legene mente operasjonen ville gå bra. Men jeg skulle operere en svulst I hodet. Når vi diskuterte, sa hun : Nei dette gidder jeg ikke, jeg går, og så gikk hun fra meg mens jeg satt og gråt. Har ikke sett henne siden. I ettertid har jeg fått høre jeg bare kritiserer henne. Hun har kuttet meg ut, til tross for jeg har kreft. Ingen besøk på sykehus, og heller ikke et besøk hjemme, selv om.visste jeg hadde fått epilepsi og slet med det kognitive. Kortidshukommelsen var borte, jeg kunne ikke telle bakover, og klarte heller ikke tegne en firkant.

Nå er jeg blitt mormor. Har bedt om og få bilde av den lille, hva han heter, hva dato han ble født og hva han heter. Jeg får ikke vite noenting. Fikk svar av samboer til datter om å gi dem fred. Dette gjør uendelig vondt, og jeg synes det er både iskaldt, hjerteløst og stygt gjort. Hvordan kan de kutte meg ut grunnet kritisering, som min datter mener jeg gjør. Hvordan kan de la være å la meg få møte mitt barnebarn, når de vet jeg har kreft. Selv tenker jeg at dette må de leve med den dagen jeg er gått bort.

Anonymkode: 3ddc3...c7f

[knulleGuden666]

Det må ligge mye bak for at ho oppfører seg slik, du har nok ikke vært så snill tilbake på lenge, da slår karma til. 
 

selv om du er alvorlig syk men mulig har vært slem før så hjelper det svært lite at du er syk eller ikke 

[AnonymBruker]

Det er garantert en objektiv annen historie her. 

Anonymkode: 73312...597

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

I ettertid har jeg fått høre jeg bare kritiserer henne.

Er det noe i det her da? Du sier ikke et eneste godt ord om datteren din i HI i hvert fall.

Anonymkode: 8d03d...5fd

[AnonymBruker]

Dette høres veldig vondt ut, men jeg tenker det dreier seg om mye mer enn det du skriver her. Din datters oppførsel vil jeg tro er et resultat av hvordan du har behandlet henne i oppveksten og hele hennes liv. Hele innlegget ditt bærer preg av kritikk mot henne, hvor synd det er i deg, hvor mye hun burde bry seg om deg og hva hun burde gjøre for deg. Du viser ingen selvinnsikt for hvordan DU har påvirket HENNE. Har hun i tillegg nettopp født er det ikke rart hun ikke har overskudd til negativitet og kritikk fra deg. Du kan ikke behandle noen dårlig i lange tider og så forvente omsorg, det er ikke sånn det fungerer. 

Anonymkode: 7538b...4ef

[AnonymBruker]

Det må være noe annet som ligger bak, enn at hun mener du maser og er urettferdig.

Å være alvorlig syk og ikke få støtte fra sine nærmeste, de spør ikke hvordan det går eller de gidder ikke ha noe særlig kontakt, må være helt grusomt.

Jeg er også kronisk syk men det er ikke dødelig, men mine aller nærmeste spør aldri hvordan det går med meg så jeg føler at jeg ikke har støtte verken når det går oppover eller når  går nedover og det er veldig vondt.

Anonymkode: 8b3c9...af9

[Hannah80]

Nå vet jeg ikke forhistorien til dette. Men uansett så må dette være en forferdelig vond og sår situasjon for deg. Håper det ordner seg💛

[AnonymBruker]

Meg, meg, meg. Det er en grunn til at din datter har kuttet deg ut av livet hennes, og innlegget ditt er full av selvmedlidenhet og null forståelse for hvordan din oppførsel mot din datter har såret henne.

Om du ønsker kontakt med henne, så må du gå grundig inn i deg selv og forstå hvordan du er som person, hvordan du har oppført deg mot din datter, og skaden dette har forårsaket henne. Så må du klare å be oppriktig om unnskyldning med null forventninger om å få noe tilbake for det. Synes dog du skal respektere hennes valg om å distansere seg. Forstår det er vondt for deg, spesielt nå når du er syk, men så lenge du nekter å granske hvorfor hun har distansert seg fra deg, så bør du holde deg unna og la henne leve livet sitt i fred. 

Anonymkode: 38c72...7f7

[AnonymBruker]

Dette høres forferdelig vondt ut. Men jeg tenker som andre her nevner, at det må ligge noe mer bak - som at hun kanskje ikke har hatt så god oppvekst. 

Veldig synd at du er syk, men du kan ikke bruke sykdommen hverken mot din datter eller for å få sympati. Tenker at her mangles selvinnsikt.

Anonymkode: 36dec...d4d

[Narad]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er alvorlig syk. Kritiserte min datter for hun ikke hadde tatt kontakt med meg på mange dager. Jeg tenkte hun måtte ha tanker og spørsmål angående situasjonen. Fikk til svar jeg var urettferdig. Etter noen dager kom hun innom meg, og mente jeg ikke trengte gråte, for legene mente operasjonen ville gå bra. Men jeg skulle operere en svulst I hodet. Når vi diskuterte, sa hun : Nei dette gidder jeg ikke, jeg går, og så gikk hun fra meg mens jeg satt og gråt. Har ikke sett henne siden. I ettertid har jeg fått høre jeg bare kritiserer henne. Hun har kuttet meg ut, til tross for jeg har kreft. Ingen besøk på sykehus, og heller ikke et besøk hjemme, selv om.visste jeg hadde fått epilepsi og slet med det kognitive. Kortidshukommelsen var borte, jeg kunne ikke telle bakover, og klarte heller ikke tegne en firkant.

Nå er jeg blitt mormor. Har bedt om og få bilde av den lille, hva han heter, hva dato han ble født og hva han heter. Jeg får ikke vite noenting. Fikk svar av samboer til datter om å gi dem fred. Dette gjør uendelig vondt, og jeg synes det er både iskaldt, hjerteløst og stygt gjort. Hvordan kan de kutte meg ut grunnet kritisering, som min datter mener jeg gjør. Hvordan kan de la være å la meg få møte mitt barnebarn, når de vet jeg har kreft. Selv tenker jeg at dette må de leve med den dagen jeg er gått bort.

Anonymkode: 3ddc3...c7f

Selv i ditt innlegg her så viser det jo tydelig at du kritiserer din datter og ikke sier noe som helst positivt om henne.
Det er vel slik det er? Når din datter tar kontakt så kritiserer og diskuterer du, hvem orker slikt i lengden?
Det sies at man skal kutte ut mennesker som kun gir en negativitet i livet, det er vel kanskje det du er for din datter?
Man får som man gir heter det, når du kritiserer din datter fordi hun tar kontakt, så er det vel ganske naturlig at hun ikke orker mer kontakt vel?
Ønsker deg lykke til med din sykdom og håper at du klarer å få det bedre med deg selv.
Om du ønsker kontakt med din datter bør du nok gå i deg selv og sette pris på din datter og slutte å kritisere, om du i det hele tatt klarer noe slikt.

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er alvorlig syk. Kritiserte min datter for hun ikke hadde tatt kontakt med meg på mange dager. Jeg tenkte hun måtte ha tanker og spørsmål angående situasjonen. Fikk til svar jeg var urettferdig. Etter noen dager kom hun innom meg, og mente jeg ikke trengte gråte, for legene mente operasjonen ville gå bra. Men jeg skulle operere en svulst I hodet. Når vi diskuterte, sa hun : Nei dette gidder jeg ikke, jeg går, og så gikk hun fra meg mens jeg satt og gråt. Har ikke sett henne siden. I ettertid har jeg fått høre jeg bare kritiserer henne. Hun har kuttet meg ut, til tross for jeg har kreft. Ingen besøk på sykehus, og heller ikke et besøk hjemme, selv om.visste jeg hadde fått epilepsi og slet med det kognitive. Kortidshukommelsen var borte, jeg kunne ikke telle bakover, og klarte heller ikke tegne en firkant.

Nå er jeg blitt mormor. Har bedt om og få bilde av den lille, hva han heter, hva dato han ble født og hva han heter. Jeg får ikke vite noenting. Fikk svar av samboer til datter om å gi dem fred. Dette gjør uendelig vondt, og jeg synes det er både iskaldt, hjerteløst og stygt gjort. Hvordan kan de kutte meg ut grunnet kritisering, som min datter mener jeg gjør. Hvordan kan de la være å la meg få møte mitt barnebarn, når de vet jeg har kreft. Selv tenker jeg at dette må de leve med den dagen jeg er gått bort.

Anonymkode: 3ddc3...c7f

Når noen ber om at du skal gi dem fred såsier denne setningen ganske mye om hvor pågående du er ovenfor din datter. Leit du er syk og at du har det vanskelig, men du må likevel passe litt på at du ikke kveler andre. 

Her har det nok vært dårlig stemning også før du ble syk, og begeret har rent over. Å klage og kritisere over hvor lite kontakt noen tar er garantert riktig fremgangsmåte om du vil støte dem enda lenger unna. En slik diskusjon hørtes veldig ubehagelig ut. 

[GammelKaktus]

Synd at du er i den situasjonen du er i men her tenker jeg at det er en grunn for at ting er som de er. Selv om du er syk må du respektere at hun ikke vil ha kontakt.

[AnonymBruker]

Skjønner dette er vondt og vanskelig for deg ❤️

Men, her får jeg inntrykk av at noe mer ligger bak.

Til sammenlikning har mannen inn en veldig syk mor, og jeg hører henne ringe DAGLIG - og hun kan klage på det samme.

Hun ringer som sagt daglig med klagetaler og inngående negativ prat - alt handler om sykdom og hun er bare ikke med i det hele tatt på gjensidig kommunikasjon og interesse. 

Så: jeg har hørt noe tilsvarende her, og der er den andre veldig krevende. Men han kutter ikke kontakt, da. For hun kritiserer jo ikke ham for alt hele tiden slik din datter mener.

Kamskje få selvinnsikt? Snakke med psykolog? 

 

Anonymkode: 196d5...b6e

[AnonymBruker]

Kjenner ikke bakgrunnen her, men har fra eget liv erfart at barn kan oppføre seg grusomt mot foreldre selv om de har hatt en god oppvekst.

Moren min døde av kreft i fjor. Søsteren min gav faen, ville ikke besøke på sykehuset, ville ikke sende meldinger eller ringe. Og dette til tross for at søsteren min gjennom flere år har lurt til seg hele arven, og utnyttet moren vår på alle mulige måter i årevis. Noen barn er rett og slett onde mennesker som mangler empati. 
Men som sagt, vet ikke hva slags forhold det er mellom mor og datter i denne tråden. 

Anonymkode: b77ce...657

[AnonymBruker]

Om det ikke ligger noe mer bak, så er dette helt ufattelig og umenneskelig oppførsel fra din datter og hennes kjæreste. Ta vare på deg selv og håper du får det bedre.

Dersom det kanskje er mer til historien, som man nesten må anta at det gjør, fordi responsen til din datter og kjæreste ikke gir mening ellers, håper jeg du kan dele dette.

Anonymkode: 9fae0...69f

[AnonymBruker]

Jeg ser at du sammenligner. Kreft mot kritisering. Og da skjønner du ikke hvordan noe så alvorlig som kreft opp mot kritisering kan gjøre at du blir kuttet ut og til og med får ikke se ditt barnebarn. Men det er summen av mye kritisering, kanskje gjennom mange år ( gjetter ) til at folk " Dette gidder jeg ikke " og går. Da kan noe som kreft og mye kritisering, føle konstant at man ikke er god nok blir jevnt. 

 

Anonymkode: 4c760...7da

[AnonymBruker]

Dette innlegget er ganske selvforklarende.

Du har i mange år kritisert din datter. Hun orker ikke mer. Du svarer med mer kritikk og slenger på selvmedlidenhet fordi du nå må leve med konsekvensene av din egen oppførsel.

Selv om du mente å få sympati med dette innlegget, lyser det i hver eneste setni g at det er din datter som fortjener sympati her.

Du har en stor jobb å gjøre med deg selv hvis du ønsker å ha et forhold med henne.

Anonymkode: 551ea...14f

[AnonymBruker]

Det kan være fryktelig krevende å være pårørende til personer med en alvorlig diagnose. Den syke kan forandre seg mye, og særlig de som har tumor eller metastaser i hjernen, de kan endre personlighet fullstendig. 

Det kan jo hende at datteren her takler dette dårlig, og at hun har valgt å skåne seg selv i graviditet og barseltid. Så blir hun møtt av kritikk, og orker ikke å forholde seg til situasjonen. 

Anonymkode: 74394...a06

[AnonymBruker]

Tror nok det ligger en forhistorie bak..

Anonymkode: ca1d9...cff

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du har det tøft og trasig nå, TS. Men jeg lurer jo litt, som de fleste andre, på hva som er bakenforliggende her. Det kan selvsagt hende din datter er et grusomt hjerterått menneske. Men de fleste mennesker er jo ikke det. Det er som regel en grunn til at folk oppfører seg slik. 

Hvis du alltid kritiserer og skal krangle, så hjelper det altså ikke at du er moren hennes eller at du er syk - folk har rett til å beskytte seg selv og kreve avstand. Det er utrolig utmattende når dine nærmeste hele tiden skal kritisere og hakke. Her har i tillegg datteren din akkurat fått et lite barn, hennes overskudd til å "stå i det" er nok minimal akkurat nå. Hun må prioritere den lille familien sin. Når mannen hennes sender melding og ber om at de får være i fred, så sier det noe om at du har vært ganske intens. 

Du trenger ikke å svare på dette, TS - men du kan jo tenke litt på det. Kritiserer du ofte datteren din? Hvordan oppfører du deg mot henne? Er du en støttende mor, eller får du alt til å handle om deg og dine behov? Hvordan var din datters oppvekst? Når begynte hun å kutte deg ut? 

 

Anonymkode: 86e5f...d61