Forelskelse går jo alltid over. Må jo ikke være det for å like noen da :)

[AnonymBruker]

Jeg blir aldri forelsket i noen, men kan like noen godt. Men ikke slik at jeg blir psykotisk-forelsket som endel blir, mister all fornuft.

Fornuften skal være det som går først, ikke noe annet. Tenk om fler brukte hodet litt før det gikk inn i forhold og får barn. Typiske i dag er jo at det tar slutt etter 2-3år etter barnet kommer.

Anonymkode: fe170...81a

[AnonymBruker]

Forelskelse er fint, men det må jo utvikle seg til kjærlighet om forholdet skal være liv laga.

Anonymkode: 419f4...67d

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg blir aldri forelsket i noen, men kan like noen godt. Men ikke slik at jeg blir psykotisk-forelsket som endel blir, mister all fornuft.

Fornuften skal være det som går først, ikke noe annet. Tenk om fler brukte hodet litt før det gikk inn i forhold og får barn. Typiske i dag er jo at det tar slutt etter 2-3år etter barnet kommer.

Anonymkode: fe170...81a

Det er vitenskapelig bevist at alvorlig forelskelse ikke ender i seriøse forhold. Det har sine grunner i at man i en slik tilstand tar feile avgjørelser basert på illusjoner. Så du har helt rett her. Jeg kommer aldri til å bli hodestups forelsket igjen i noen som helst. Fordi da gir jeg fra meg kontroll over fornuften. Ja jeg liker min kjæreste veldig godt, vi passer sammen angående verdier og kjemi. Det er godt nok for meg, og jeg kan kontrollere mine følelser. Aldri igjen at jeg skal forelske meg ut av kontroll, det er som å ruse seg å så ta viktige avgjørelser. Det ender i galskap.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å bli sammen med noen jeg ikke er forelsket i. Vedkommende vil da for alltid bli bare en "venn" og jeg vil føle at jeg går glipp av noe dersom faren til mine barn er en jeg aldri har vært forelsket i. Ser for meg at jeg da bare vil lengte etter forelskelsen og hvis jeg da møter en jeg forelsker meg i blir det tungt å bli værende. 

 

Anonymkode: e724a...790

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg klarer ikke å bli sammen med noen jeg ikke er forelsket i. Vedkommende vil da for alltid bli bare en "venn" og jeg vil føle at jeg går glipp av noe dersom faren til mine barn er en jeg aldri har vært forelsket i. Ser for meg at jeg da bare vil lengte etter forelskelsen og hvis jeg da møter en jeg forelsker meg i blir det tungt å bli værende. 

 

Anonymkode: e724a...790

Du har vært med mange? 

Anonymkode: 8d89c...5be

[Engel]

Jeg har aldri vært forelsket på en sånn måte at jeg mister fornuften. Men det betyr da ikke at jeg ikke har vært forelsket. Har hatt sommerfugler i magen og masse følelser likevel, mye mer enn å bare "like noen". Uansett så erdet de følelsene man gar etter 1,5-2 år som er viktige, om det har vokst fram en varig kjærlighet.

[AnonymBruker]

Engel skrev (På 20.6.2021 den 20.10):

Jeg har aldri vært forelsket på en sånn måte at jeg mister fornuften. Men det betyr da ikke at jeg ikke har vært forelsket. Har hatt sommerfugler i magen og masse følelser likevel, mye mer enn å bare "like noen". Uansett så erdet de følelsene man gar etter 1,5-2 år som er viktige, om det har vokst fram en varig kjærlighet.

Hvorfor tar så mange forhold slutt da? Varig kjærlighet er ikke noe som eksisterer.

Før var man sammen hele livet pga det praktiske, man var avhengig av hverandre. Se på de som er 80-90 i dag. Levd en helt annen tid, i dag er det unormalt å leve i livslange forhold.

Anonymkode: fe170...81a

[Engel]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvorfor tar så mange forhold slutt da? Varig kjærlighet er ikke noe som eksisterer.

Før var man sammen hele livet pga det praktiske, man var avhengig av hverandre. Se på de som er 80-90 i dag. Levd en helt annen tid, i dag er det unormalt å leve i livslange forhold.

Anonymkode: fe170...81a

Rundt 50% av ekteskap varer jo faktisk livet ut i dag også. Men for vår del (jeg er skilt) handlet det om at etter neste 20 år sammen hadde vi etter hvert utviklet oss i ulike retninger. Ulikhetene hadde blitt større og større istedet for motsatt, som det kan være for andre. Vi var nok for dårlige til å jobbe med forholdet også, og for dårlige på å respektere akkkurat de ulikhetene. KJærlighet og forhold krever pleie. Det er ikke nødvendigvis slik at kjærligheten er helt borte heller, men man innser at man ikke har det bra sammen. Det er jo kjærlighet det også, å gi hverandre frihet til å leve de livene man egentlig ønsker. Nå er ikke min eksmann akkurat min favorittperson lenger skal jeg innrømme. Men det vil alltid være en kjærlighet til han i hjertet mitt, han er tross alt faren til mine barn.

[AnonymBruker]

jeg ee sammen med min bestevenn fra videregående. vi møttes igjen som 22år. han fortalte meg da at han alltid hadde vært forelska i meg, men tok avstand når jeg var i et forhold. vil egentlig si at jeg i starten ikke hadde så veldig stor forelskelse, men var jo litt betatt. 

etter en kort tid ble jeg også veldig forelsket. nå har vi vært sammen i 10år å er enda begge forelsket. 

for meg så tror jeg at den tryggheten i at han er min bestevenn og at jeg stoler helt å fullt er det som også gjør meg forelsket. det er så viktig med fundamentet. 

Hver dag så kysser vi hverandre før vi går til jobb, og vi kysser alltid og sier jeg elsker deg før vi skal sove. sier ikke dette som en rutine men fordi vi faktisk mener det.

- det er ikke sånn at vi hele tiden er i den  forelskelsesfølelsen, men det er på et dypere nivå.vi har derimot perioder hvor vi er mer "forelsket" og kosete, mens andre perioder vi er mer som vanlig par. noen dager kan jeg ta meg i å se på han og bli "bergtatt" som når han fikser noe eller når han stiller opp for sine foreldre og hjelper til. 

 

Anonymkode: 848af...df2

[EmilieH]

Jeg mistet hodet i det forrige forholdet mitt og ble forelsket på et plan som ikke var sunt. Nå er jeg veldig veldig forelsket i kjæresten min men på en annen måte. Vi ser hverandre på en annen måte og jeg klarer å være fra han i noen uker uten at jeg går fra vettet. Fundament er mer stabilt og jeg vet med meg selv at denne mannen må jeg holde på for jeg finner aldri noe like bra som han igjen, og da må han ikke slukes med hud og hår men få frihet til å være seg selv.