Hvordan gikk det med forhold som opplevde uplanlagte eller uønskede svangerskap?

[AnonymBruker]

Inspirert av flere tråder her den siste tiden om par med ulike barneønsker, planlagte og uplanlagte svangerskap:

Har dere eksempler på hvordan det er gått i forhold hvor bare en part ønsket barn. Ble det slutt, eller endret den andre parten mening?

Eller forhold hvor det har skjedd uplanlagt eller uønsket svangerskap. Ville begge beholde, ene ikke beholde? Hvordan gikk forholdet om abort ble resultatet selv om den ene ville beholde? Eller motsatt, at man beholdt selv om den andre ønsket abort?

Interessert i virkelige erfaringer. 

Anonymkode: 17852...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Inspirert av flere tråder her den siste tiden om par med ulike barneønsker, planlagte og uplanlagte svangerskap:

Har dere eksempler på hvordan det er gått i forhold hvor bare en part ønsket barn. Ble det slutt, eller endret den andre parten mening?

Eller forhold hvor det har skjedd uplanlagt eller uønsket svangerskap. Ville begge beholde, ene ikke beholde? Hvordan gikk forholdet om abort ble resultatet selv om den ene ville beholde? Eller motsatt, at man beholdt selv om den andre ønsket abort?

Interessert i virkelige erfaringer. 

Anonymkode: 17852...a1f

Vi hadde et av og på forhold. Forholdet var av og vi hadde bare sex i blant da jeg brått hadde positiv test. Jeg ønsket meg barn ja, tenkte vel at dette var eneste mulighet. Samtidig ønsket jeg det ikke akkurat nå, det passet ekstremt dårlig på alle måter.

Vi valgte å prøve da. Fant en leilighet med plass til sånt og prøvde forholdet, men jeg ble fort alene i graviditeten. Det var tydelig at han ikke taklet dette. Først da barnet var 1.5 år som han kom inn i bildet igjen. Nå er det han som har høyest prosent med barnet. 

Anonymkode: 8308f...cd1

[AnonymBruker]

Vi hadde vært sammen i 1,5 år, og bodde sammen, da jeg ble gravid på p-pillen. Han ville ha barnet, jeg var usikker. Men vi beholdt, vi endte opp med å gifte oss senere, og få et barn til. Men vi gikk fra hverandre, da vi hadde vært sammen i 10 år. Og etter vi gikk fra hverandre, har han vært en elendig far, med veldig lite samvær. 

Anonymkode: 2a59d...f81

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid uplanlagt med nr tre, mannen freaka fullstendig ut og ville jeg skulle ta abort, men jeg klarte ikke det (har skrevet om det nylig her). Nå, flere år etter preger det meg veldig, jeg mistet rett og slett tillit til at han passer på meg og har blitt ganske innesluttet i forholdet, mulig det fikk seg en så stor knekk at ekteskapet ryker.

Anonymkode: 1d928...4c5

[AnonymBruker]

Ble uplanlagt gravid som 19-åring. Bor fortsatt sammen med bf. Barnet er 9 år. Det har vært mange tøffe perioder oss mellom. Jeg synes ikke det har vært verdt det. Føler at vi har vokst fra hverandre samt at jeg har mistet meg selv på veien.. Det går nok mot slutten..

Anonymkode: fed63...f1d

[AnonymBruker]

Vi er sammen, men hater hverandre. 

Anonymkode: a08d8...e16

[AnonymBruker]

Vi ble sammen når vi var 18, ble gravid når jeg var 19. Vi giftet oss, fikk et barn til og har det fremdeles fint 12 år etterpå. 

Anonymkode: 530e9...4de

[AnonymBruker]

Det ble slutt da baby var noen få måneder. 

Anonymkode: 08cd6...e14

[AnonymBruker]

Vi hadde vært sammen i 8-9 måneder da jeg fant ut at vi ventet et uplanlagt barn. Jeg var en student på 20 år og han var noen år eldre med fast jobb. Ikke bodde vi sammen heller. Jeg ønsket å beholde, han ønsket ikke det. Men baby ble det, og etter under halvannet år som kjærester ble vi både foreldre og samboere - med andre ord brått voksne på kort tid. Jeg gjennomgikk svangerskapet mer eller mindre alene, rent følelsesmessig. Han holdt en viss avstand til det hele og viste ingen glede før helt på slutten av svangerskapet. 
 

For oss har det gått veldig greit. Dette er nå snart 10 år siden, og vi er i dag gift og har fått et (planlagt) barn til i ettertid, og han er verdens beste pappa. Nå skal det sies at vi begge var veldig innstilt på at vi skulle klare dette, selv om det ikke var en drømmesituasjon for oss for 10 år siden. Nå kan vi le litt av hans paniske reaksjon på graviditeten, fordi han tok papparollen på strak arm fra første stund da babyen ankom verden. 

Anonymkode: 547af...7c6

[Trolltunge]

Vi er fremdeles gift etter snart 19 år sammen, der tvillinger meldte seg på før vi overhodet hadde begynt med å tenke barn noen av oss. 

Det er vel slik at dersom det var virkelig kjærlighet kan slikt gå veldig bra, men dersom det ikke virkelig var det går det ikke så bra. Som forhold uten at det kommer overraskende barn. 

Jeg kom som en overraskelse på mine foreldre også. Det hadde nok blitt dem uansett. Jeg bare gjorde at ekteskap ble inngått litt kjappere enn om jeg ikke plutselig meldte meg, fordi min bestemor var så opptatt av at man ikke burde få barn utenfor ekteskap. De har vært gift i 47 år snart. 

[AnonymBruker]

Vi hadde bodd sammen i 4 mnd. Hadde aldri snakket om å få barn. Han hadde sett for seg å aldri få barn, ønsket det ikke, kunne ikke se for seg et liv med barn. Jeg har heller aldri ønsket barn så veldig sterkt. Har tenkt at jeg bør vel få barn en gang. Så ja, 4 mnd etter vi flytta sammen kom ikke mensen (brukte prevensjon). 
Han var i sjokk! Ville ikke. Jeg klarte ikke ta abort. 
 

Barnet er 3 år og vi er en fin liten familie. Første året var tøft for meg med lite søvn og for lite hjelp. Nå er vi mer likestilte og ting går bra. 

Anonymkode: 36291...bba

[AnonymBruker]

Ble gravid på prevensjon, ingen av oss ville beholde, tok abort, og det gikk like bra med oss etterpå som før. 

Anonymkode: 11e33...cd7

[AnonymBruker]

Ble gravid med 4mann, på prevensjon. Mannen ville at vi sku ta abort, jeg ville ikke. Så 4mann kom, og mannen er helt oppslukt i attpåklatten vår 🥰 

Anonymkode: f6776...722

[AnonymBruker]

Takk for alle svar så langt! 

Jeg er selv blitt uplanlagt gravid. Kjæresten insisterer på abort, mens jeg ønsker å beholde. Han sier jeg nok ikke kan få i pose og sekk, dvs jeg kan ikke regne med at vi skal være kjærester om jeg beholder barnet.

Har time for medisinsk abort på onsdag, har bedt han bli med meg. Men jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre det. Han er veldig glad nå siden jeg har bestilt time, men har sagt til han at jeg ikke kan garantere at jeg faktisk tar tablettene. Han sier han skjønner at det med tenkes på og diskuteres, men mistenker han kun sier det fordi han er sikker på at jeg kommer til å gjennomføre det.

Føles som en skikkelig catch 22 dette….

Anonymkode: 17852...a1f

[AnonymBruker]

Jeg er gravid med tvillinger, som mannen ikke ønsker. Er usikker på om jeg skal beholde eller ikke (tok tidlig ultralyd, derfor jeg vet at det er to).

Er redd forholdet vårt ryker dersom jeg tar abort, og er redd jeg ikke takler å bli alene med to små. Redd for at jeg skal «ødelegge» hans liv, dersom jeg beholder mot hans vilje.. 

Anonymkode: feddc...f76

[Diezel]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for alle svar så langt! 

Jeg er selv blitt uplanlagt gravid. Kjæresten insisterer på abort, mens jeg ønsker å beholde. Han sier jeg nok ikke kan få i pose og sekk, dvs jeg kan ikke regne med at vi skal være kjærester om jeg beholder barnet.

Har time for medisinsk abort på onsdag, har bedt han bli med meg. Men jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre det. Han er veldig glad nå siden jeg har bestilt time, men har sagt til han at jeg ikke kan garantere at jeg faktisk tar tablettene. Han sier han skjønner at det med tenkes på og diskuteres, men mistenker han kun sier det fordi han er sikker på at jeg kommer til å gjennomføre det.

Føles som en skikkelig catch 22 dette….

Anonymkode: 17852...a1f

Tenk godt gjennom hva du gjør her - om han er verdt at du tar det valget - du beholder ham kanskje som kjæreste men hvis han får deg til å ta et så stort grep når du egentlig ikke vil så kan du ende opp med å hate ham til slutt, og da er du uten både kjæreste og barn (som kanskje er ønsket) Ikke det at livet som alenemor kan være lett - men ikke gjør noe du angrer på!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er gravid med tvillinger, som mannen ikke ønsker. Er usikker på om jeg skal beholde eller ikke (tok tidlig ultralyd, derfor jeg vet at det er to).

Er redd forholdet vårt ryker dersom jeg tar abort, og er redd jeg ikke takler å bli alene med to små. Redd for at jeg skal «ødelegge» hans liv, dersom jeg beholder mot hans vilje.. 

Anonymkode: feddc...f76

Hvordan mener han barn «ødelegger» livet hans? Det virker jo stas med tvillinger, sjeldent. Forstår meg ikke på menn som din og min egen kjæreste, som er så imot barn og min har til og med sagt han sannsynligvis forlater meg om jeg beholder. Virker så kaldt.

Anonymkode: 17852...a1f

[AnonymBruker]

Diezel skrev (59 minutter siden):

Tenk godt gjennom hva du gjør her - om han er verdt at du tar det valget - du beholder ham kanskje som kjæreste men hvis han får deg til å ta et så stort grep når du egentlig ikke vil så kan du ende opp med å hate ham til slutt, og da er du uten både kjæreste og barn (som kanskje er ønsket) Ikke det at livet som alenemor kan være lett - men ikke gjør noe du angrer på!!

Jeg tenker og tenker, men der er veldig vanskelig. På onsdag skal vi altså til sykehuset, og få utdelt disse tablettene. Men det er noe i meg som sier at det er så fjernt hva jeg vil, og kanskje som du sier, tar forholdet slutt etterpå pga vonde og såre følelser. Har ikke mer tid enn ut denne uka, da vil det være for sent med hjemmeabort. 

Anonymkode: 17852...a1f

[AnonymBruker]

Vi har fått ett dårligere forhold etter barn, men tenker vi aldri ville fått det 100% uansett. Som kjærester i snart 12 år, så ser jeg at vi nærmer oss slutten, men de to barna vi fikk vil jeg aldri angre på. De har gjort alt verdt det.

Anonymkode: 34433...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvordan mener han barn «ødelegger» livet hans? Det virker jo stas med tvillinger, sjeldent. Forstår meg ikke på menn som din og min egen kjæreste, som er så imot barn og min har til og med sagt han sannsynligvis forlater meg om jeg beholder. Virker så kaldt.

Anonymkode: 17852...a1f

Hva er det du ikke forstår? Er mange folk som rett og slett ikke vil ha barn og det ansvaret og det utakknemlige arbeidet de medfører, uten at det er noe gærent med dem. 

Anonymkode: 11e33...cd7