AnonymBruker Skrevet 20. juni 2021 #1 Skrevet 20. juni 2021 Min mann elsker å jobbe. Jeg er hjemme med baby på 8 uker alene i 12 timer hver dag og tar meg av alt. Er også den som er våken på natten, så han kan få seg søvn til jobb. Han blir veldig aggressiv når han ikke sover nok. Den siste tiden har han følt behov for å jobbe lørdager også, under begrunnelse at han tjener jo penger til oss. Jeg synes det er ganske slitsomt med så og si ingen avlastning Gav uttrykk for det i dag, da baby var utrolig intens. Jeg kunne ikke legge baby ned uten at han gråt. Fikk ikke gjort noe. Da min samboer skulle hjem ville han ha med besøk. Jeg satt enda i pysjen og hadde alvorlig søvnmangel og sa det orker jeg ikke. Det ble surmuling da han kom hjem, hvorpå han sa det var min skyld at baby var så grinete. Jeg hadde skjemt han bort med å bysse for mye og respondere for mye på gråtingen, så jeg kunne for det selv hvis det var tungt. Mens jeg mener at hvis baby gråter så kan jeg ikke bare legge han i en seng og drite i det. Skal man det? Han la også til at familien han hadde vært og jobbet hos, de var de som virkelig hadde det tøft, ikke meg. De hadde baby og en treåring. Han hadde overhørt den moren i et rom, og jeg måtte vite at en treåring var langt mer krevende. Så jeg kunne ikke klage. Deretter sa han at jeg hadde ødelagt hele kvelden. Sa jeg var så plagsom, om jeg kunne holde kjeft. Irriterte seg over baby som skrek. Og oppførte seg ufyselig før han sovnet på sofaen. Jeg var oppe nå med baby for å mate, han bare gløttet opp øynene og ignorerte oss. Hva synes dere om dette? Burde jeg forvente mer? Han blir fly forbannet bare jeg sier noe nå. Ble også kjempesur fordi baby gråt i vippestol han hadde kjøpt. Det var det som trigget kommentaren på at det var min skyld. Baby kunne ikke engang sitte i vippestol fordi jeg hadde bært han så mye Baby gråter hvis ikke jeg bærer en del på dagtid. Selv overleverte han barnet i armene mine etter en time hjemme og spurte sint om ikke han skulle få dusje. Da sa jeg: jeg har ikke fått dusjet på 12 timer, men.. Så gikk han sur ut. Han mente vi skulle drikke øl og ha en fin kveld. Jeg hadde to timer søvn på 24 timer bak meg og 6 dager i strekk med baby alene. Jeg ødela kvelden, og kunne ikke forvente at han skulle være glad etter det. Nei huff, jeg vet ikke jeg. Anonymkode: 2cd8c...51a
Skogkløver Skrevet 20. juni 2021 #2 Skrevet 20. juni 2021 Jeg tenker du hadde klart deg mye bedre alene! God klem til deg💕 En baby skal være et felles prosjekt, mann skal være like sliten. Dersom en er på felgen mens den andre har energi til å jobbe 12 timer om dagen og alltid får sove gjennom natten, da er noe feil. Snakket dere om forventninger før dere fikk barn? Jeg bar klinkende klar på at mannen skulle bidra før vi fikk barn. Heldigvis fulgte han opp, ellers hadde jeg hatt det bedre alene. Ta deg en samtale med han i fredstid, kanskje du kan ta han med til helsesøster? Du gjør ALT rett. En baby kam ikke skjemmes bort med kjærlighet og kroppskontakt ❤ 13
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2021 #3 Skrevet 20. juni 2021 Skogkløver skrev (1 minutt siden): Jeg tenker du hadde klart deg mye bedre alene! God klem til deg💕 En baby skal være et felles prosjekt, mann skal være like sliten. Dersom en er på felgen mens den andre har energi til å jobbe 12 timer om dagen og alltid får sove gjennom natten, da er noe feil. Snakket dere om forventninger før dere fikk barn? Jeg bar klinkende klar på at mannen skulle bidra før vi fikk barn. Heldigvis fulgte han opp, ellers hadde jeg hatt det bedre alene. Ta deg en samtale med han i fredstid, kanskje du kan ta han med til helsesøster? Du gjør ALT rett. En baby kam ikke skjemmes bort med kjærlighet og kroppskontakt ❤ Ja takk . Jeg både leser på nett og får tips fra familie som jobber med barn om å gi han all den nærhet han søker. De sier det vil mest sannsynlig gi en lettere småbarnstid senere, da barnet blir veldig trygg og harmonisk fra første stund. Kommer ikke til å endre på det ❤️ jeg er heller ikke så opptatt av mobilen min når jeg er med barnet. Samboer vil jo helst lese på nett og i aviser mens han holder barnet. Ser at barnet reagerer, merker nok at det blir ignorert på et vis. Anonymkode: 2cd8c...51a 2
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2021 #4 Skrevet 20. juni 2021 Hvilken bruk har du egentlig av mannen? Han høres ærlig talt ubrukelig ut. Anonymkode: e054e...f21 5
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2021 #5 Skrevet 20. juni 2021 Klem til deg. Du gjør alt riktig. Babyer skal få all nærheten og kjærligheten de trenger, og de blir IKKE bortskjemte av det. Snarere tvert imot. Kommentaren om at du ikke kan klage fordi du ikke har en 3-åring gjorde meg provosert. Jeg har hatt baby og 3-åring samtidig under koronastengt barnehage og ja det var krevende, men kan ikke sammenlignes litt engang med følelsen av å bli mor for første gang. DET var krevende det. Herregud, så krevende. Min første var også en som måtte bæres og bysses konstant. I dag er han en trygg, tillitsfull, selvstendig og fantastisk 4-åring. Mannen din tar selvfølgelig riv ruskende feil, men hvis man skal prøve å forstå hans side av saken kan det være at han har en fødselsdepresjon? At han sliter med å gå slipp på tiden som barnløs? Ikke forstår sin egen rolle og eget ansvar i tiden med baby? Er han vanligvis en oppegående, ansvarsfull og reflektert mann? I så fall ville jeg tatt en ordentlig prat om forventinger og arbeidsfordeling. Anonymkode: 2a978...73f 6
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2021 #6 Skrevet 20. juni 2021 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Hva synes dere om dette? Burde jeg forvente mer? Jeg skjønner ikke at du må spørre om det engang. Du starter tråden med «min mann elsker å jobbe»? Jaha, du elsker sikkert å drikke øl med venninner og gå på shopping helt alene, men nå har dere en baby så BEGGE må ofre seg. Jeg forstår ikke disse KG-kvinnene som lar mannen sulle på, setter ikke ned foten, til han til slutt har tråkket over dere, vist seg fra sin verste side - Og DA spør dere her om det er OK?? Jeg håper dere elsker dere selv mer enn det fremstår i disse trådene, for jeg hadde aldri akseptert noe slik. Anonymkode: 0b370...3f2 2
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2021 #7 Skrevet 20. juni 2021 Det eneste jeg kan si her er dra fra ham. Med én gang. For min del hadde det på dette punktet ikke vært greit selv om han plutselig forandret seg heller. Skaden hadde allerede skjedd når han faktisk allerede har vist en sånn side ved seg selv. Uten å beklage, uten å gi inntrykk av at han vet det var galt osv. Din feil at baby gråter? Han er ikke frisk. Og prøve å få deg til å føle deg dårlig ved å sammenligne deg med andre? Dette er STORE faresignaler om han som person. Anonymkode: 00f97...b81 1
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2021 #8 Skrevet 20. juni 2021 Hadde det slik med første ungen. Totalt ubrukelig mann, hjalp så vidt å passe på ungen sånn at jeg kunne ta en dusj, måtte derfor ofte dusje ved å ta med ungen innpå badet i vippestol, men måtte dusje i rekordfart før ungen begynte å grine eller sutre.. Var også mye klaging, dårlig humør, krangling, sårende og ufine kommentarer. Siden det var første ungen og jeg hadde veldig lite med søvn det første året så valgte jeg på en måte å ikke ta den kampen heller, men det resulterte jo at jeg gikk sånn ett år og bestemte meg for å skilles så fort jeg var litt tilbake til meg selv igjen. Da jeg gikk tilbake til jobb første uka fikk jeg en en sms der han tok bilde av ungen hylgråtende og sa det samme jeg hadde skjemt han bort..han var da 10 mnd. Det var helt jævlig. Anyways, da skilsmisse kom på bordet så ville han plutselig prøve og gjøre opp for alt. Vi var i kanskje 5-6 timer hos familievernkontoret. Den første vi var på så ble han sur på terapeuten fordi han mente hun tok min side... Men etter noen samtaler så fikk han hjelp fra en tredjepart å se seg selv utenfra, og ikke minst se meg oppi alt.. Så, det endte opp med at vi forble sammen men den dag i dag kjenner jeg på at hvis han viser noe tegn på den "gamle" han så er det slutt. Nå tar han legging av begge barna, lager all mat, leverer i barnehage, tar dem med ut på trilleturer, jeg kan gå hvor jeg vil og når jeg vil og uten dårlig samvittighet for jeg vet at han ordner med barna akkurat slik jeg vil. Men det tar tid å komme hit, og jeg skjønner at du ikke vil ta den kampen nå som du såvidt har krefter igjen til deg selv. Men familiekontoret er veien å gå, og hvis ikke det hjelper så må du vurdere om ikke det er bedre at dere bor for dere selv. Da jeg var 7 din situasjon så synes jeg det var digg når ha ikke var i huset, men en gang han kom hjem ble det så mye negativ energi. Og for å svare på spørsmålet ditt (som heller burde være "hvordan redde forholdet?", så er ungen din IKKE bortskjemt, og mannen din har ærlig talt ingen peiling på hva han snakker om. Og siden han sammenligner deg med en dame han ikke kjenner og barn han ikke har noe peil om, du kan sikkert spørre han om ikke han mannen hennes snakker og behandler dama si på samme måte som han behandler deg? Og lot henne styre alene med alt uten å gidde å avlaste henne noe? Ærlig talt. Hva vet vel han?? Ingenting! Anonymkode: 342e0...1de
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2021 #9 Skrevet 20. juni 2021 Jeg var der du er nå for 2 måneder siden. Jeg sov nesten ikke det hele tatt. Hadde også flere dager på rad der jeg fikk sove ikke sammenhengende mindre enn 2 timer i døgnet. Man blir sprø av slikt, men mannen min forsto ikke. Han var til og med irritert for at jeg ikke gjorde nok hjemme. Samtidig taklet han ikke å få lite søvn selv. Han var dritsur om han bare fikk 6 timer med søvn. Jeg husker lite av den tiden, men mannen min snudde på et punkt og mente at han ikke kunne forstå at jeg fikk til alt på så lite søvn. Lurer på om min mor ringte han 😅 Kan du overnatte hos din mor, eller hos noen som kan hjelpe med baby slik at du får sove? Evnt at de kommer til deg? Man blir sprø av så lite søvn. Anonymkode: f0344...ba4
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2021 #10 Skrevet 20. juni 2021 I første omgang få familie til å komme å avlaste. Alternativt reis til familien din på overnatting. Det som er prekært i første omgang er søvn. Når du kommer deg ovenpå energimessig ta det som er utfordrende. Krev samtaler via familivernkontoret/helsestasjon. Om han ikke er interessert er det rett og slett ikke noe å spare på. At det går an å se seg selv så lite utenfra! Her var vi 2 om barn fra dag 1, og du skal heller ikke forvente noe annet. Og dette med å gjøre barnet bortskjemt når det er 8 uker er jo så fullstendig forvridd at man skulle tro pappaen var 70 år gammel.... Anonymkode: 37324...605
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå