Dere som kuttet kontakt med familie? Sårt og vondt, eller en befrielse?

[AnonymBruker]

Kuttet ut store deler av familien til far. Kjenner på en ny ro og fred i livet. Jeg har blitt forfulgt av giftige mennesker hele livet men er nå fri og jeg kjenner på en ro jeg aldri har kjent på før. Har også kuttet kontakt med broren min som aldri har brydd seg om oss og barna våre, og han har bare kommet på besøk for å få noe.. Jeg er så glad jeg tok dette vanskelige valget selv om det har vært mye sorg og tøffe kvelder der jeg har tenkt mye på om jeg burde gjøre det eller ikke. 
 

Barna mine et små og jeg kjenner at jeg må skjerme de for manipulerende og farlige mennesker som lager drama samt ikke stiller opp. Men hva skal jeg si til se når de ser at bestefar og onkel ikke er en del av livet deres når de blir større? 
 

Hvordan går det med dere som kuttet kontakt? 

Anonymkode: 9b18b...98a

[AnonymBruker]

Har kuttet enkeltpersoner i familien. De som har vært spesielt giftige for meg. Det som har vært vanskelig er å prøve å ha litt kontakt med de andre i familien, samtidig som jeg prøver å unngå to av dem. Blir jo i praksis å kutte meg selv ut fra hele familien. 

Det som også har vært vanskelig er at de jeg vil ha kontakt med ikke ser ut til å forstå, eller vil forstå, hvorfor jeg kutter ut disse to. Etter årevis med dårlig oppførsel fra disse to som ALLE har kommentert og ristet på hodet av, så er det plutselig det at 'de er jo familie' og at jeg visstnok bare skal tåle allting av dritt som har blitt slengt min vei fra veldig ung alder. 

Flere familiemedlemmer har i mange år i det stille sympatisert med meg, og vært klar over at jeg har vært mest utsatt for den giftige oppførselen, men plutselig 'river jeg familien' fra hverandre ved å velge å ikke la meg utsette for mer giftig oppførsel. Det er liksom ikke snakk om at det er de to med giftig oppførsel som river familien fra hverandre, men det er JEG som ikke tillater det lengre som er skylda i det.

Føler jeg på mange måter har mistet nesten hele familien min. Jeg blir fortsatt invitert til familiemiddager og jul og sånn av de andre i familien, men jeg velger å ikke delta fordi det ender opp med at de skal 'ordne opp'og gjøre ting bra igjen. Og med det mener de at de vil at jeg skal si unnskyld til disse to for at jeg ikke vil se dem mer. 'Sånn at vi kan være en familie igjen'. Unnskyld meg, men nei!

På den annen side er det et par mørke skyer som har løftet seg. Den konstante nærværelsen av negativ energi, drittslenging, mobbing, utnyttelse, baksnakking og gaslighting er over. Når det hadde gått en stund merket jeg at jeg oppførte meg, og tenkte på en helt annen måte enn før.

Det har absolutt vært verdt det for min del. Jeg har mistet mye, men også funnet mye i meg selv. Har aldri vært stolt av meg selv før, for jeg har alltid blitt fortalt at jeg ikke har noe å være stolt av. Men nå finner jeg MASSE å være stolt av, og så fortsetter jeg å være stolt av det, for det er ingen som forteller meg fem ganger daglig at jeg ikke skal være det.

 

Anonymkode: 63763...f66

[AnonymBruker]

100 prosent en befrielse! 

Anonymkode: fea3d...9dc

[AnonymBruker]

Begge deler. Befrielse på en måte, at man slipper alt det der, men noen ganger er det utrolig sårt, spesielt når man ser andre lykkelige familier eller hører om hvor viktig familien er...

Anonymkode: 20b04...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har kuttet enkeltpersoner i familien. De som har vært spesielt giftige for meg. Det som har vært vanskelig er å prøve å ha litt kontakt med de andre i familien, samtidig som jeg prøver å unngå to av dem. Blir jo i praksis å kutte meg selv ut fra hele familien. 

Det som også har vært vanskelig er at de jeg vil ha kontakt med ikke ser ut til å forstå, eller vil forstå, hvorfor jeg kutter ut disse to. Etter årevis med dårlig oppførsel fra disse to som ALLE har kommentert og ristet på hodet av, så er det plutselig det at 'de er jo familie' og at jeg visstnok bare skal tåle allting av dritt som har blitt slengt min vei fra veldig ung alder. 

Flere familiemedlemmer har i mange år i det stille sympatisert med meg, og vært klar over at jeg har vært mest utsatt for den giftige oppførselen, men plutselig 'river jeg familien' fra hverandre ved å velge å ikke la meg utsette for mer giftig oppførsel. Det er liksom ikke snakk om at det er de to med giftig oppførsel som river familien fra hverandre, men det er JEG som ikke tillater det lengre som er skylda i det.

Føler jeg på mange måter har mistet nesten hele familien min. Jeg blir fortsatt invitert til familiemiddager og jul og sånn av de andre i familien, men jeg velger å ikke delta fordi det ender opp med at de skal 'ordne opp'og gjøre ting bra igjen. Og med det mener de at de vil at jeg skal si unnskyld til disse to for at jeg ikke vil se dem mer. 'Sånn at vi kan være en familie igjen'. Unnskyld meg, men nei!

På den annen side er det et par mørke skyer som har løftet seg. Den konstante nærværelsen av negativ energi, drittslenging, mobbing, utnyttelse, baksnakking og gaslighting er over. Når det hadde gått en stund merket jeg at jeg oppførte meg, og tenkte på en helt annen måte enn før.

Det har absolutt vært verdt det for min del. Jeg har mistet mye, men også funnet mye i meg selv. Har aldri vært stolt av meg selv før, for jeg har alltid blitt fortalt at jeg ikke har noe å være stolt av. Men nå finner jeg MASSE å være stolt av, og så fortsetter jeg å være stolt av det, for det er ingen som forteller meg fem ganger daglig at jeg ikke skal være det.

 

Anonymkode: 63763...f66

Det her er som å lese om meg selv 😳 Og ts: det er en befrielse å kutte ut dårlige mennesker fra livet sitt, uansett om de er familie eller ei. Det er selvsagt sårt innimellom, men det er absolutt mest positivt for barna mine og meg. Mitt yngste barn kjenner ikke tante og onkel, og det er en lettelse.

Anonymkode: 8c1aa...cf7

[GammelKaktus]

Kan ikke si at det er noe annet enn en befrielse, det var ikke akkurat et tap å ikke ha kontakt med den delen av familien.

Synd for barnet som ikke har familie som de andre har men det hadde han ikke hatt om vi hadde hatt kontakt med den delen av familien heller så man kan ikke miste noe man ikke har, men illusjonen forsvinner jo selvsagt. Han har sluppet å oppleve at vi har hatt kontakt med den siden av familien da jeg kuttet de ut leeenge før jeg fikk barn. Veldig synd at vi ikke er en større familie på min fars side men det er ikke så mye å gjøre med det.

For meg er mine venner min familie, man må ikke ha blodsbånd for at man har familieforhold.

[AnonymBruker]

Befrielse! Uten tvil. Ja, det er synd barnet ikke får kontakt med besteforeldrene sine, men på sikt er det det beste for oss. De er ikke gode mennesker, tvert om. De falske som fy, narsistiske jævler rett og slett. Blodslektsskap er ikke avgjørende for relasjon.

 

Anonymkode: d5513...5bf

[AnonymBruker]

Begge deler, men til syvende og sist var det helt riktig avgjørelse 🙌

Anonymkode: c3f55...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det her er som å lese om meg selv 😳 Og ts: det er en befrielse å kutte ut dårlige mennesker fra livet sitt, uansett om de er familie eller ei. Det er selvsagt sårt innimellom, men det er absolutt mest positivt for barna mine og meg. Mitt yngste barn kjenner ikke tante og onkel, og det er en lettelse.

Anonymkode: 8c1aa...cf7

Leit å høre at du kjenner deg igjen i min historie, for det har vært tungt. Men fint å høre man ikke er alene og det finnes folk som kan forstå hva man har vært gjennom ♡ 

Anonymkode: 63763...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Leit å høre at du kjenner deg igjen i min historie, for det har vært tungt. Men fint å høre man ikke er alene og det finnes folk som kan forstå hva man har vært gjennom ♡ 

Anonymkode: 63763...f66

❤️

Anonymkode: 8c1aa...cf7

[AnonymBruker]

Har kuttet. Sårt først, men FOR en befrielse. Er ikke et savn og har aldri tvilt på avgjørelsen min. Psykologen min sa at barn nå for tiden er vant til at familier er forskjellige og sammensatte, så at det at barnet «mangler» et sett besteforeldre kommer til å gå helt fint, på samme måte som at kompisen har 2 pappaer istedet for mamma og pappa eller at søskenbarnet bare har mamma (donorbarn).

Om barnet spør hvorfor når det blir større så vil jeg svare som sant er - at mine foreldre ikke var snille med meg og at jeg derfor måtte kutte dem ut for å ha det bra. Jeg tenker at barn har godt av å vite at det er helt greit å kutte relasjoner som gjør deg vondt.

Anonymkode: 101fa...58a

[AnonymBruker]

kuttet kontakten med mine foreldre for 2.5år siden,og dermed fulgte min bror på kjøpet (vi har truffet hos mine foreldre).min søster bor i et annet land så der er det naturlig lite kontakt. 

for meg var det en befrielse. 10år med ukentlig problemer, manipulering, bruk av samvittighet, krangling, respektløset og ikke få lov til å styre mitt eget, og at de ikke respekterte meg til å faktisk kunne styre mitt og være selvstendig. når jeg kuttet tråden lo jeg og smilte jeg  faktisk på første gang på lenge. så også hvor mye de faktisk påvirket meg ukentlig. 

er 30år nå. ikke en dag etter dette har jeg angret. 

jeg vet jo at de ønsker kontakt, så om jeg en dag i fremtiden ønsker å ha noe med de, eller tenker at det går Ann å prøve så er muligheten der, men som det er nå så er det ikke noe jeg egentlig ser for meg. veldig deilig å ikke ha de som enda prøver å være mine foreldre og behandler meg som når jeg var 8.

Anonymkode: 464cf...0ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har kuttet enkeltpersoner i familien. De som har vært spesielt giftige for meg. Det som har vært vanskelig er å prøve å ha litt kontakt med de andre i familien, samtidig som jeg prøver å unngå to av dem. Blir jo i praksis å kutte meg selv ut fra hele familien. 

Det som også har vært vanskelig er at de jeg vil ha kontakt med ikke ser ut til å forstå, eller vil forstå, hvorfor jeg kutter ut disse to. Etter årevis med dårlig oppførsel fra disse to som ALLE har kommentert og ristet på hodet av, så er det plutselig det at 'de er jo familie' og at jeg visstnok bare skal tåle allting av dritt som har blitt slengt min vei fra veldig ung alder. 

Flere familiemedlemmer har i mange år i det stille sympatisert med meg, og vært klar over at jeg har vært mest utsatt for den giftige oppførselen, men plutselig 'river jeg familien' fra hverandre ved å velge å ikke la meg utsette for mer giftig oppførsel. Det er liksom ikke snakk om at det er de to med giftig oppførsel som river familien fra hverandre, men det er JEG som ikke tillater det lengre som er skylda i det.

Føler jeg på mange måter har mistet nesten hele familien min. Jeg blir fortsatt invitert til familiemiddager og jul og sånn av de andre i familien, men jeg velger å ikke delta fordi det ender opp med at de skal 'ordne opp'og gjøre ting bra igjen. Og med det mener de at de vil at jeg skal si unnskyld til disse to for at jeg ikke vil se dem mer. 'Sånn at vi kan være en familie igjen'. Unnskyld meg, men nei!

På den annen side er det et par mørke skyer som har løftet seg. Den konstante nærværelsen av negativ energi, drittslenging, mobbing, utnyttelse, baksnakking og gaslighting er over. Når det hadde gått en stund merket jeg at jeg oppførte meg, og tenkte på en helt annen måte enn før.

Det har absolutt vært verdt det for min del. Jeg har mistet mye, men også funnet mye i meg selv. Har aldri vært stolt av meg selv før, for jeg har alltid blitt fortalt at jeg ikke har noe å være stolt av. Men nå finner jeg MASSE å være stolt av, og så fortsetter jeg å være stolt av det, for det er ingen som forteller meg fem ganger daglig at jeg ikke skal være det.

 

Anonymkode: 63763...f66

Akkurat som å lese om meg selv!

Anonymkode: 9b18b...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Begge deler. Befrielse på en måte, at man slipper alt det der, men noen ganger er det utrolig sårt, spesielt når man ser andre lykkelige familier eller hører om hvor viktig familien er...

Anonymkode: 20b04...9c9

Hvem har du kuttet ut?

Anonymkode: 9b18b...98a

[AnonymBruker]

Tips til hvordan klare å kutte ut samt forbli kuttet ut når man bor i samme by? 
 

Har en far som er psykopat og ønsker virkelig ingen kontakt men det er fort gjort å bli fisket inn i garnet igjen.. Har er sykt manipulerende! 
 

Har kuttet ut pappa, tante, en onkel og to gamle venner av familien

Anonymkode: 9b18b...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Tips til hvordan klare å kutte ut samt forbli kuttet ut når man bor i samme by? 
 

Har en far som er psykopat og ønsker virkelig ingen kontakt men det er fort gjort å bli fisket inn i garnet igjen.. Har er sykt manipulerende! 
 

Har kuttet ut pappa, tante, en onkel og to gamle venner av familien

Anonymkode: 9b18b...98a

Blokker telefonnummer og sosiale medier. Unngå bydelen de bor i. Og for guds skyld - ignorer dem om de likevel kontakter deg. I en overgangsperiode vil de ofte eskalere i metoder for å få deg til å reagere, her gikk det så langt at de meldte inn (komplett grunnløs) bekymringsmelding til barnevernet på meg. Jeg har aldri svart, og da ga de seg. Aldri gi dem en reaksjon, uansett hva de gjør. Blokker, unngå, ignorer.

Lykke til ❤️

Anonymkode: 101fa...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Akkurat som å lese om meg selv!

Anonymkode: 9b18b...98a

Samme her ❤️

Anonymkode: 101fa...58a

[Sheik]

Noen ganger føles det som en stor lettelse. Andre ganger sitter jeg igjen med skyldfølelse siden det er mora mi. Får stadig høre om hvor egoistisk jeg er og at jeg gjorde et skikkelig dårlig valg. Det ble særlig kommentert etter jeg fikk høre at hun hadde fått noen alvorlige diagnoser.

Jeg føler meg lettere, og jeg vet at hadde hun vært i livet mitt, så tror jeg ikke jeg hadde klart å holde ut. Det er begrenset hvor mye dritt en person skal kunne motta fra sin mor. Men jeg har en liten djevel på skuldra mi som forteller meg at jeg er en egoist, en drittsekk og alt mulig annet fordi jeg prøver å få det bedre selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Blokker telefonnummer og sosiale medier. Unngå bydelen de bor i. Og for guds skyld - ignorer dem om de likevel kontakter deg. I en overgangsperiode vil de ofte eskalere i metoder for å få deg til å reagere, her gikk det så langt at de meldte inn (komplett grunnløs) bekymringsmelding til barnevernet på meg. Jeg har aldri svart, og da ga de seg. Aldri gi dem en reaksjon, uansett hva de gjør. Blokker, unngå, ignorer.

Lykke til ❤️

Anonymkode: 101fa...58a

Som å lese om meg selv. Jeg må bli helt fri i fra de. Sååå utrolig deilig at de ikke kan skade meg nå. Vil, orker og kan ikke mer av de der!!!

Anonymkode: fcd0e...340

[AnonymBruker]

Har kuttet ut mesteparten av min familie. Har i grunn nesten bare dårlige minner. Er det så rart at jeg ikke vil ha flere dårlige minner? Eller blir psykisk dårlig av all dritten? Tror ikke det nei!!!

Anonymkode: fcd0e...340