Hva kan jeg gjøre for å få forholdet til å fungere?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er så utrolig lost in space akkurat nå.. Samboeren min og jeg har vært sammen, og bodd sammen i noen år nå. Vi kjøpte oss hus for et år siden, men jeg har følt veldig i det siste at det her kanskje ikke ble helt som det skulle..

Han jeg forelsket meg i var høy, mørk og mystisk, snill og omsorgsfull. Han jeg bor med er lat, barnslig og uansvarlig.. Vi har jo selvfølgelig blitt kjent med hverandre på både godt og vondt, og det er vel de gode egenskapene som holder meg i nakkeskinnet.

Meeen.. Jeg er et ordensmenneske og en håpløs romantiker, jeg er opptatt av lidenskap og opprettholde gnisten. Han derimot, couldn’t care less! Med andre ord, han tar aldri initiativ til noe romantisk, og han gjøre helst ingenting hjemme heller. Sex er også svært sjelden.. Jeg føler liksom ikke at dette gir meg noen ting? Har sagt det gjennom hele forholdet, at romantikk er veldig viktig for meg, og det er viktig med en mann som tar ansvar.. Om jeg ikke får det, så går jeg fort lei. Han har vært klar over det, men allikevel ikke gjort noe særlig innsats. Sitter igjen med en følelse av at jeg er tatt for gitt, og ikke er verdt innsatsen.

Jeg føler vel heller at jeg er moren og han er tenåringssønnen min.

Av og på i et års tid, har savnet etter singellivet og me myself and I, stadig blitt sterkere. Nå har det kommet til et punkt hvor jeg vipper VELDIG. Som sagt har vi jo et hus sammen, så jeg føler det er ekstremt uansvarlig av meg å vende hele livet til oss begge på hodet. Bare for at jeg er lei liksom? Han er jo verdens snilleste, men det er liksom ikke nok.. Men på en annen side, føler jeg livet er for kort til å ta til takke med det her. Hvor skal det ende liksom?

Jeg er utrolig glad i han som en venn, men noe mer enn det føler jeg vel kanskje ikke at vi er.. Åh, det siste jeg vil er å såre han, men jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre! Noen med erfaringer? Går det over? Burde jeg bli? Burde jeg dra? Jeg håper dere skjønner at jeg er fortvila, og ikke mener noe vondt mot han. Det beste hadde jo vært å bli, men jeg ønsker så sterkt og bare være meg.. Føler den jeg var før jeg møtte han, er borte.

 

Anonymkode: d82a9...fdc

Endret 21. juni 2021 av Matas
Tittel er endret etter forespørsel fra TS. - Matas, mod.

[ClausSaus]

Veldig forutsigbart dette her…

Som jeg har forklart tidligere på forumet: En kvinne vil ha en mann, men nærmest for alt i verden unngå å ende opp med omsorgen for et voksent barn istedet.

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1488291-hvorfor-er-det-ingen-jenter-som-liker-meg/?do=findComment&comment=27773714

Det er helt normalt og forventelig at den oppførselen du beskriver skaper en situasjon du som kvinne ikke er interessert i. Hvorfor skulle du være det, dette dekker jo ikke de behovene naturen har utrustet deg med?

Og slik du beskriver det er det han som er problemet, ikke deg – bare så du nå har fått det bekreftet.

Men enten bryr han seg ikke, og i så fall er det ikke noe du kan gjøre. Eller så er han bare ikke klar over hva du trenger – dette er fullt mulig! – og da bør du ta en alvorsprat om situasjonen med tydelig forklaring av behovene dine.

Kan hende det går opp et lys for ham.

Lykke til, håper det ordner seg! 🙂

[Gjest ABM]

Ikke forvent annet enn svært kortvarig forbedring fra hans side etter en "alvorsprat"....Å forandre en mann et mer jobb enn noen kvinne klarer av, du bommet denne gangen og nå er det på tide å pakke!

[AllahBallah]

Kjedelig situasjon, tenker han har innfunnet seg med at ting er som dem er.
 

Spørs om du ikke må begynne rette oppmerksomheten mot andre menn. Menn som får deg til å kjenne på spenningen igjen, menn som vekker begjæret i deg og får deg til å føle deg begjært, menn som får det til å krible i mage, rygg og lår bare av tanken på ham og hva han kommer til å gjøre med deg ..... 

Lykke til! 😀❤️

[AnonymBruker]

Ville avsluttet dette forholdet og gått videre. Bra dere kun har ett hus sammen, og ikke barn. 

Anonymkode: a567d...f3f

[AnonymBruker]

Har dere barn?

Anonymkode: ca171...c16

[AnonymBruker]

 Forhold må jobbes med. Man kan ikke forvente å sveve i lykkerus og forelskelse hele livet! 

Anonymkode: 13764...269

[Anonym838]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Har dere barn?

Anonymkode: ca171...c16

Vi har ikke barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 Forhold må jobbes med. Man kan ikke forvente å sveve i lykkerus og forelskelse hele livet! 

Anonymkode: 13764...269

Det forstår jo jeg også, men det har vært et tema i halvannet år nå, hvis ikke lenger.. Har hatt intensjon om å jobbe med det, men føler han bare tar meg for gitt og ikke bryr seg noe særlig.

Anonymkode: d82a9...fdc

[AnonymBruker]

Anonym838 skrev (8 minutter siden):

Vi har ikke barn

Dra før dere får det, da.

Anonymkode: 4e262...6be

[AnonymBruker]

spør deg selv hvor realistisk det er at han ønsker å endres, 

du skriver ikke hvor gamle dere er - kanskje det handler om umodenhet.

men dette bør ordnes før barn. enten med at han selv går inn og endrer seg eller at dere gjør det slutt. nå er det også svært vanskelig for folk generelt å endre måten å være på. tenk etter om det er det du ønsker. 

hus er jo ikke stress. dere selger og deler etter eierandel. dere eier selv det dere tok med inn i forholdet, resten deles i to. 

Anonymkode: df88d...e45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Noen med erfaringer? Går det over? Burde jeg bli? Burde jeg dra?

Dette går ikke over. Det kan potensielt bli mye verre med årene. Får du barn med han, så må du jo ta vare på 2 barn samtidig... 

Du burde dra.

Innerst inne i sjelen din vet du også at du burde gjøre det slutt med han og gå videre. Finne deg noe som fortjener deg. 

Å skylde på at dere har et hus sammen er jo ingen god unnskyldning. Et hus kan lett overdrages eller selges. Du finner deg jo et annet hus en annen plass, kanskje med noen andre? Noen som du faktisk vil ha hus sammen med....

Dump han i dag. 

Anonymkode: 0a616...c9f

[AnonymBruker]

kanskje dere bare ikke passer så bra sammen. 

du trenger kanskje en som liker mer ryddig, liker litt romantikk etc og han trenger en som ikke er så opptatt av det,men andre ting. 

 

Anonymkode: df88d...e45

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar.

Jeg har sinnsykt dårlig samvittighet om dagen, og føler jeg går og unnskylder meg hele tiden..

Jeg er redd følelsene jeg sitter med, ikke vil endre seg med det første.

Huset går innenfor materialistiske ting, og jeg vet jo at det «bare er å selge».

Men det handler mer om at jeg snur hele livet på hodet, og ikke bare mitt eget.. Jeg vil jo ikke at han skal ha det vondt! 😕

Anonymkode: d82a9...fdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Takk for mange gode svar.

Jeg har sinnsykt dårlig samvittighet om dagen, og føler jeg går og unnskylder meg hele tiden..

Jeg er redd følelsene jeg sitter med, ikke vil endre seg med det første.

Huset går innenfor materialistiske ting, og jeg vet jo at det «bare er å selge».

Men det handler mer om at jeg snur hele livet på hodet, og ikke bare mitt eget.. Jeg vil jo ikke at han skal ha det vondt! 😕

Anonymkode: d82a9...fdc

Skulle også legge til at jeg føler meg så overfladisk som tenker på materialistiske ting, men jeg har aldri opplevd en lignende situasjon før, så jeg synes det er helt håpløst å skulle ta et valg. Jeg kommer jo aldri til å bli 100% sikker, går jeg ut ifra, men jeg føler meg så splittet i to 😓 Ene delen av meg er trøtt og lei, og den andre delen tenker at jeg ikke kan snu livet på hodet bare fordi jeg er akkurat det. Føler jeg trenger et utløp for lystene mine, men jeg har enda ikke kommet til er alternativ som kan fungere med han i livet mitt. Uff, jeg føler meg så teit og ikke minst egoistisk..

Anonymkode: d82a9...fdc

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (20 timer siden):

Veldig forutsigbart dette her…

Som jeg har forklart tidligere på forumet: En kvinne vil ha en mann, men nærmest for alt i verden unngå å ende opp med omsorgen for et voksent barn istedet.

https://forum.kvinneguiden.no/topic/1488291-hvorfor-er-det-ingen-jenter-som-liker-meg/?do=findComment&comment=27773714

Det er helt normalt og forventelig at den oppførselen du beskriver skaper en situasjon du som kvinne ikke er interessert i. Hvorfor skulle du være det, dette dekker jo ikke de behovene naturen har utrustet deg med?

Og slik du beskriver det er det han som er problemet, ikke deg – bare så du nå har fått det bekreftet.

Men enten bryr han seg ikke, og i så fall er det ikke noe du kan gjøre. Eller så er han bare ikke klar over hva du trenger – dette er fullt mulig! – og da bør du ta en alvorsprat om situasjonen med tydelig forklaring av behovene dine.

Kan hende det går opp et lys for ham.

Lykke til, håper det ordner seg! 🙂

Tusen takk for en veldig fin tilbakemelding!

Anonymkode: d82a9...fdc

[JentaFraHavet]

Så merkelig mye samvittighet du går og føler på når det er han som tar deg for gitt?  Har du forelsket deg i en annen kanskje?

[Matas]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets regelverk:

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

Tråden er også ryddet for avsporing. 

- Matas, mod. 

[Matas]

Tråden er gjenåpnet etter endring av tittel. 

- Matas, mod. 

[AnonymBruker]

JentaFraHavet skrev (På 19.6.2021 den 17.09):

Så merkelig mye samvittighet du går og føler på når det er han som tar deg for gitt?  Har du forelsket deg i en annen kanskje?

Er absolutt ikke forelsket i noen andre, nei. Jeg får fort dårlig samvittighet, og føler jo at jeg har god grunn til det om jeg tar fra han alt? Jeg forstår jo at ting kanskje ville vært annerledes om han hadde gjort de tingene jeg lengter etter, men sett bort ifra det så er han jo en veldig genuin og omsorgsfull person, og vi kan fortsatt tulle og le masse sammen. Problemet er vel at vi er mer venner enn kjærester. Føler jeg ser meg blind på hele situasjonen..

-TS

Anonymkode: d82a9...fdc