Tror jeg er veldig avvisende ubevisst - er sjeldent noen tar kontakt med meg og jeg klarer aldri få venner

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er veldig avvisende ubevisst. Grunnen til dette er at det er sjeldent noen tar kontakt med meg (skjer vel omtrent aldri) og at jeg sliter veldig med å få nye venner. Den ene vennen jeg har ble jeg kjent med på barneskolen. Jeg tror også jeg har en form for sosial angst da sosiale situasjoner, spesielt med mange mennesker, skremmer meg og jeg er alltid enormt nervøs. Nå er det jo lenge siden jeg har vært i slike situasjoner, men før covid studerte jeg og i fadderuken ble jeg ikke kjent med en eneste person, og i forelesningene ble jeg sittende alene. Slik har det også vært på videregående. Jeg gikk på tre forskjellige skoler og ble aldri kjent med noen. Har også hatt ett par jobber og deltatt på noen hobbyer, men aldri fått noen vennskap ut av det heller dessverre.

Noen som har noen gode råd til hva en kan gjøre for å se mer åpen ut? Eller noen som kanskje har samme problem? Hadde vært fint å få noen innspill. 

Anonymkode: 2d65a...0b3

[AnonymBruker]

Ja, jeg har det likt. Vanskelig å endre seg på dette. Jeg er fæl til å se mye ned i bakken. Sliter med øyekontakt. Liker å gjemme meg bak håret. Stappfull tbane er en typisk slik ting hvor jet føler meg beglodd og "kvalt". Hater det virkelig. 

Man hører jo om andre som traff mannen sin nettopp i sånne situasjoner. På toget, eller i køen til en bar i Syden. Plasser hvor jeg hadde syntes det hadde vært helt sykt uaktuelt å prate med noen. Det er fortvilende å se hvor mye man går glipp av pga angsten 

Anonymkode: 8f937...5ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2021 den 18.05):

Ja, jeg har det likt. Vanskelig å endre seg på dette. Jeg er fæl til å se mye ned i bakken. Sliter med øyekontakt. Liker å gjemme meg bak håret. Stappfull tbane er en typisk slik ting hvor jet føler meg beglodd og "kvalt". Hater det virkelig. 

Man hører jo om andre som traff mannen sin nettopp i sånne situasjoner. På toget, eller i køen til en bar i Syden. Plasser hvor jeg hadde syntes det hadde vært helt sykt uaktuelt å prate med noen. Det er fortvilende å se hvor mye man går glipp av pga angsten 

Anonymkode: 8f937...5ed

Leit å høre du har det likt. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Har blitt litt bedre siste årene, men det virker ikke som det har hjulpet noe. 

Anonymkode: 2d65a...0b3

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, men er ikke egentlig så interessert i å bli kjent med nye folk heller. Er det sånn at du skulle ønske du hadde flere venner?

Jeg har ikke kontakt med noen barndomsvenner eller folk fra skole/studier. Jeg har samboer og noen venner med felles hobbyer, men møtes sjelden utenom hobbyene. Har behov for å være en del alene så har ikke helt behovet for så mye mer sosial kontakt, men hvis du skulle ønske du hadde flere venner skjønner jeg at det kan være litt vanskelig. Jeg har merket at folk nok liker meg bedre når jeg viser mye interesse i det som foregår i deres liv. Still spørsmål og forsøk å vise interesse kanskje?

Anonymkode: 6cd74...ab1

[AnonymBruker]

Nei ikke la andre tro at det er noe galt med deg. Hvertfall ikke kvinner. Du er normal. Det er de andre som er noe galt med. 

Anonymkode: 4bc59...682

[AnonymBruker]

Ikke la andre få deg til å tro det er noe galt med deg*

Anonymkode: 4bc59...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har det på samme måte, men er ikke egentlig så interessert i å bli kjent med nye folk heller. Er det sånn at du skulle ønske du hadde flere venner?

Jeg har ikke kontakt med noen barndomsvenner eller folk fra skole/studier. Jeg har samboer og noen venner med felles hobbyer, men møtes sjelden utenom hobbyene. Har behov for å være en del alene så har ikke helt behovet for så mye mer sosial kontakt, men hvis du skulle ønske du hadde flere venner skjønner jeg at det kan være litt vanskelig. Jeg har merket at folk nok liker meg bedre når jeg viser mye interesse i det som foregår i deres liv. Still spørsmål og forsøk å vise interesse kanskje?

Anonymkode: 6cd74...ab1

Ja, jeg skulle ønske jeg hadde flere venner. Jeg føler selv jeg virkelig har gått inn for å klare å få venner, men til ingen lykke. Er ganske vanskelig når man føler man prøver alt men det ikke fungerer. 

Anonymkode: 2d65a...0b3

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg skulle ønske jeg hadde flere venner. Jeg føler selv jeg virkelig har gått inn for å klare å få venner, men til ingen lykke. Er ganske vanskelig når man føler man prøver alt men det ikke fungerer. 

Anonymkode: 2d65a...0b3

Prøv å ikke gå skikkelig inn for det da. Ta noen skritt tilbake, slapp av og bare vær deg selv. Gjør en god gjerning for en eller annen her og der, og gjør det uten å forvente noe tilbake. Jeg kjenner to stykk som anser seg selv som venneløse, og felles for de begge er at de nærmest kveler folk og blir pågående på en måte som gjør at folk driver vekk fra de. 

Anonymkode: 8f937...5ed