Forlatt av partner i graviditeten - hva nå?

[AnonymBruker]

Jeg er to måneder på vei, og partner/barnefar har vært ambivalent hele veien. I dag tidlig toppet det seg. Vi våknet litt etter 7, og jeg hadde lyst på han Han sa at da må jo han også ha lyst, noe han ikke hadde. Fordi det er en elefant i rommet vi ikke snakker om, og det går ikke, sa han.

Viser seg at han har bestemt seg for at han ikke vil bli far. Og han spurte meg -så hva skjer med denne graviditeten? Han vet jeg ønsker å beholde. Han sier han ikke vil trives med å være far, at det vil ta for mye tid, ressurser, energi.

Dere som har opplevd å bli forlatt av partner i graviditeten, hvordan taklet dere det? Beholdt barnet, tok abort? Ble alenemor, eller angret partner senere?

Kjenner nå at jeg vurderer abort, mot mine egne ønsker og verdier, fordi jeg er så redd for å miste partner og bli alenemor. Er det noe håp for meg om jeg beholder dette barnet?

Anonymkode: e4b8b...a3e

[AnonymBruker]

Min venninne opplevde at partneren gikk fra henne dagen etter fødsel. 

Hun hadde beholdt uansett da, hun ønsket dette barnet. Nå er barnet fem år, og plutselig er far på banen. 

Ikke ta abort med mindre det er noe du selv faktisk vil. Da kommer du til å slite med den avgjørelsen resten av livet.

Behold barnet, og bli en god mor. Hva som skjer med faren er umulig å forutsi, folk har opplevd både det ene og det andre. Vi kjenner ikke mannen din. 

Anonymkode: 20c0a...12d

[AnonymBruker]

Ble du gravid uten at dere var enige om det?

Anonymkode: 386da...d9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ble du gravid uten at dere var enige om det?

Anonymkode: 386da...d9c

Nei

Anonymkode: e4b8b...a3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min venninne opplevde at partneren gikk fra henne dagen etter fødsel. 

Hun hadde beholdt uansett da, hun ønsket dette barnet. Nå er barnet fem år, og plutselig er far på banen. 

Ikke ta abort med mindre det er noe du selv faktisk vil. Da kommer du til å slite med den avgjørelsen resten av livet.

Behold barnet, og bli en god mor. Hva som skjer med faren er umulig å forutsi, folk har opplevd både det ene og det andre. Vi kjenner ikke mannen din. 

Anonymkode: 20c0a...12d

Det er det jeg er redd for, at jeg kommer til å føle meg tom og ond resten av livet om jeg tar abort. Og jeg frykter også at jeg ikke kommer til å få et lykkelig liv med kjæresten om jeg tar abort, jeg kjenner meg selv og vet jeg kommer til å bebreide ham og kanskje ende opp med å hate han....

Hvordan kom far plutselig på banen igjen forresten? Ignorerte han barnet sitt i fem år, eller hadde han kontakt/samvær men uten å være kjærester med moren?

Anonymkode: e4b8b...a3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei

Anonymkode: e4b8b...a3e

Men hvordan kan ha ha vært ambivalent hele veien om dette var en felles avgjørelse?

Anonymkode: 386da...d9c

[Sokkar]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvordan kan ha ha vært ambivalent hele veien om dette var en felles avgjørelse?

Anonymkode: 386da...d9c

Er ikke sikkert det blei tatt en avgjørelse? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ble du gravid uten at dere var enige om det?

Anonymkode: 386da...d9c

Gravid er noe man blir sammen.. hva slags spm er dette. Om man har sex kan man bli gravid!

Anonymkode: 04233...1ff

[AnonymBruker]

Med mindre han har en personlig krise, og har gått på en fysisk knekk, hadde jeg i alle fall "abortert" mannen umiddelbart. 

Det er på ingen måte akseptabelt å gå inn for å få barn, for så å dra et slik stunt. Da ville jeg ikke stolt på han i fremtiden. 

Etter at du har ryddet opp i det kan du vurdere hva du gjør med barnet. 

Anonymkode: 52b9c...87f

[AnonymBruker]

Sokkar skrev (3 minutter siden):

Er ikke sikkert det blei tatt en avgjørelse? 

Jo. Han har vært frem og tilbake. Var positiv i de første ukene. Men nå er altså alt annerledes.

Anonymkode: e4b8b...a3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gravid er noe man blir sammen.. hva slags spm er dette. Om man har sex kan man bli gravid!

Anonymkode: 04233...1ff

Men det er jo mest normalt å ha en samtale om det før man dropper prevensjonen, er det ikke?

Anonymkode: 386da...d9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men hvordan kan ha ha vært ambivalent hele veien om dette var en felles avgjørelse?

Anonymkode: 386da...d9c

For å forklare deg hva ambivalent betyr. 

Om mannen er ambivalent til om han vil spise meksikansk eller japansk, jeg tar en beslutning om japansk, så kan han ikke sitte og klage fordi han ville hatt meksikansk. For gjennom å være ambivalent ("samme for meg"/"vet ikke") har han latt det være min beslutning. 

Menn, altså... 

Anonymkode: 52b9c...87f

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt grundig igjennom hva jeg selv ønsket om jeg var deg. Ville du klart å fortsette et samliv med han om du tok abort? Eller vil det bli den nye elefanten i rommet? For min del ville jeg ikke klart å fortsette et samliv om jeg tok abort for hans del, mens mitt ønske var å få barnet. 

Man har vært to om å ha sex og i og med at han har klart dette går jeg ut fra at han er klar over at risikoen for at en konsekvens av sex er graviditet. Uavhengig av om man bruker beskyttelse. Det er også ganske vanlig med noen runder med panikk når man begynner å innse at livet vil endre seg og man får ansvar for et nytt liv. 

Anonymkode: 512b9...d69

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men hvordan kan ha ha vært ambivalent hele veien om dette var en felles avgjørelse?

Anonymkode: 386da...d9c

Han kan da ha vært kjempepositiv til det, helt fram til graviditeten var et faktum? Mange opplever sikkert store følelsesmessige reaksjoner når en slik nyhet dukker opp. 

Og ja, denne mannen virker ikke god. Ikke ta abort med mindre du virkelig vil det selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om mannen er ambivalent til om han vil spise meksikansk eller japansk, jeg tar en beslutning om japansk, så kan han ikke sitte og klage fordi han ville hatt meksikansk.

Eh. Hvis mannen er usikker på om han vil ha barn er ikke dette noe du kan ta en beslutning om og bare bli gravid.

Får håpe du skjønner såpass.

Anonymkode: 386da...d9c

[AnonymBruker]

Sprinkle skrev (Akkurat nå):

Han kan da ha vært kjempepositiv til det, helt fram til graviditeten var et faktum? Mange opplever sikkert store følelsesmessige reaksjoner når en slik nyhet dukker opp. 

Og ja, denne mannen virker ikke god. Ikke ta abort med mindre du virkelig vil det selv. 

Men ambivalent "hele veien" er noe veldig annet enn "kjempepositiv" frem til et visst tidspunkt.

Man går ikke hen og blir gravid med noen som er usikker.

Anonymkode: 386da...d9c

[got2go]

Jeg kjenner litt at dette e hans problem. Han skulle ha tenkt NØYE gjennom tidligere om han vil bli far eller ikke. Det er alt for sent å ombestemme seg når det allerede har skjedd, så her må far kraftig i tenkeboksen. Vil han bli familie eller gi bidrag resten av livet.

[AnonymBruker]

Har han følt det sånn hele veien? Forstår han godt på mange måter, fordi barn er krevende og tar all din tid, og setter en demper på forholdet på mange måter. Er egentlig antiabort, men man kan ikke tvinge far til å være far, det skader barnet ditt. Har gjort den tabben, og sønnen min sliter idag 5 år gammel pga ustabil barnefar opp igjennom hele barndommen hand og fått reaksjoner etter samvær. Ønsker du virkelig så ille for ditt barn? Pga egoistiske følelser ? Jeg burde selv fullført aborten da for å Skåne barnet mitt og ventet med barn til jeg møtte han er jeg gift med idag for å få barn for han vil gjerne ha fler… så til de som sier at barnet ikke tar skade og kan fint leve med bare deg er bare pisspreik. Barn tar skade av foreldres valg, selv om man har kjærlighet for to selv om man er en. Ta heller abort, Finn deg en mann som du virkelig kan etablere familie liv med. Så slipper du traumeskadd barn. 

Anonymkode: 1bff4...d9d

[AnonymBruker]

got2go skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner litt at dette e hans problem. Han skulle ha tenkt NØYE gjennom tidligere om han vil bli far eller ikke. Det er alt for sent å ombestemme seg når det allerede har skjedd, så her må far kraftig i tenkeboksen. Vil han bli familie eller gi bidrag resten av livet.

Jeg tenker også det er for sent nå når jeg er gravid.

og til alle som henger seg opp i det med at han har vært ambivalent: han har vært mindre ivrig enn meg når det gjelder barn, men han har akseptert at et liv med meg ville innebære minst ett barn. Han har sagt at ett barn er greit, og vi har hatt sex uten prevensjon. Jeg har også sagt ifra når jeg har hatt ekstra fruktbare dager. Han har anerkjent at et barn ville vært noe jeg ville hatt stor glede av, og så gått med på å se hva som skjer.

Men nå er det visst helt absurd å skulle ha barn sammen. Han sa han nok kommer til å forsvinne. Jeg ble jo helt fortvilet og spurte om han engang vil ha kontakt med barnet, om han vil anerkjenne barnet som sitt, bli med på sykehuset? Joda, han vil bli med på sykehuset og skrive under på farskapserklæring. Men det med kontakt vet han ikke! Sier det vil være for vanskelig om jeg vil være lei meg og trist….Det synes jeg er iskaldt. At han kommer til å forsvinne helt om jeg viser tegn på at jeg er lei meg fordi han ikke vil fortsette forholdet. At jeg må late som ingenting, hvis ikke så blir det ikke kontakt med barnet engang.

Anonymkode: e4b8b...a3e

[AnonymBruker]

Kan dere lese svaret til TS midt i spekulasjoner om orddefinering og hvorvidt hun lurte ham så skriver hun at de bestemte sammen, han var positiv de første ukene, men har endret holdning... 

Så kan dere fortsette med gode råd. 

Anonymkode: aecfe...ccd