13-åringen har blitt bedt med på ferie med en som sliter med mat

[AnonymBruker]

Jentene er 13 år og har vært gode venner siden barnehagen, så vi kjenner familien greit. Nå har familien bedt med seg dattern vår på en ukes campingferie, noe dattern vår selvsagt har veldig lyst til. Men vi ser at venninnen sliter med energiinntak. Hun har på ca et halvt år gått fra å være litt rund til å bli veldig mager, sånn at kneskålene nå står ut i forhold til både lår og legger. For en god stund siden spurte jeg moren om de passet litt på spisinga siden humøret også ser ut til å påvirkes for tiden, og hun mente at de hadde det under oppsyn, men kontroll. De har fokus på å være sunne. Jeg synes det er vanskelig å vite om en ukes opphold hvor jeg frykter det blir mye fokus på mat har noen dårlig innvirkning på vår datter. For jeg tror dessverre venninnen har fått en spiseforstyrrelse, uten at jeg kan si det sikkert. Man vil jo gjerne støtte, men vil ikke utsette barna for en påvrikning som er skadelig. Og vi skal jobbe, så det er ikke akkurat sånn at vi kan si at det ikke passer pga. noe annet. De er i samme kohort, så det er ikke lett å skylde på covid heller. Dilemma… 

Anonymkode: 3fc02...7d7

[AnonymBruker]

Hva med å snu på dette, og tenke at din datters naturlige forhold til mat kan bidra til å vise tydeligere for jenta og foreldrene at hennes forhold til mat er usunt? 

Anonymkode: 6e4e3...d06

[AnonymBruker]

Din datter vil møte påvirkninger hele livet, og du kan ikke skjerme hun fra alt. Det du derimot må gjøre er å være forebyggende, og forklare hvorfor vi trenger mat, hva mat gjør for oss og hvis man får negative tanker rundt mat at man gir beskjed til noen man stoler på. 

Anonymkode: b4ee0...ef7

[Kenelz]

Skjønner problemstillingen om din datter er en som lett blir påvirket. Hun er kanskje ikke så moden og klarer å håndtere en sånn type situasjon? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva med å snu på dette, og tenke at din datters naturlige forhold til mat kan bidra til å vise tydeligere for jenta og foreldrene at hennes forhold til mat er usunt? 

Anonymkode: 6e4e3...d06

Ja det er jo en mulighet at det kan hjelpe. Men vår datter må gjene minnes på å spise hun også i feks helgene, siden rutinene ikke er så faste som i ukedagene. Hun er jo en vimete tenåring. 

Anonymkode: 3fc02...7d7

[AnonymBruker]

Detr er jo du som har et unaturlig stort fokus på andres "energiinntak". Pass dine egne saker, det klarer sikkert din datter bedre enn deg. Send med litt snop. 

Anonymkode: cd95e...715

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Din datter vil møte påvirkninger hele livet, og du kan ikke skjerme hun fra alt. Det du derimot må gjøre er å være forebyggende, og forklare hvorfor vi trenger mat, hva mat gjør for oss og hvis man får negative tanker rundt mat at man gir beskjed til noen man stoler på. 

Anonymkode: b4ee0...ef7

Ja man kan ikke skjerme dem for alt, men man vil jo helst at de ikke skal møte for mye vansleligheter for tidlig. 
 

Vi har allerede snakket mye om hva som får muskler til å jobbe, beina til å bli sterke og kropp og utvikling generelt. Det forebyggende rådet om å gi beskjed om å si fra til en man stoler på hvis man får negative tanker knyttet til mat er et nyttig tillegg. Men hva tror du om å bruke eksempler om hva som er negative tanker om mat. For en 13 åring blir det kanskje litt blury, selv om jeg skjønner hvor du vil. Jeg har ingen i vår nærhet som har åpent gjennomgått spiseforstyrrelser.

Anonymkode: 3fc02...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Detr er jo du som har et unaturlig stort fokus på andres "energiinntak". Pass dine egne saker, det klarer sikkert din datter bedre enn deg. Send med litt snop. 

Anonymkode: cd95e...715

Ja det er jo litt det jeg driver med faktisk. Mitt barn er min sak, slik jeg ser det. Og jeg er bekymret for venninnen. Snop får hun med dersom hun reiser. 

Anonymkode: 3fc02...7d7

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (21 minutter siden):

Skjønner problemstillingen om din datter er en som lett blir påvirket. Hun er kanskje ikke så moden og klarer å håndtere en sånn type situasjon? 

Hun har ikke vært så veldig påvirbar før. Men hun har også endret seg fra barn til ungdom nå, og det er sannerlig ikke lett å vite hvor moden man må være for å håndtere spiseforstyrrelser, hvis det er det det er. 

Anonymkode: 3fc02...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det er jo litt det jeg driver med faktisk. Mitt barn er min sak, slik jeg ser det. Og jeg er bekymret for venninnen. Snop får hun med dersom hun reiser. 

Anonymkode: 3fc02...7d7

Hva er det du driver med, passer dine egne saker? Når du gransker et annet barns kropp og kneskåler og humør og tar det opp med moren at du mistenker spiseforstyrrelser og at "hun har for lite energiinntak"? Passer dine egne saker når du mener en venninne er dårlig påvirkning (én liten uke, påvirkningen skjer da ikke om natten?) Hvorfor tror du det blir fokus på mat i den familien, det er jo du som fokuserer på mat, ikke dem så vidt du vet?

Hva andre spiser eller snakker om i nærheten av ditt barn er faktisk ikke din sak. 

Anonymkode: cd95e...715

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er det du driver med, passer dine egne saker? Når du gransker et annet barns kropp og kneskåler og humør og tar det opp med moren at du mistenker spiseforstyrrelser og at "hun har for lite energiinntak"? Passer dine egne saker når du mener en venninne er dårlig påvirkning (én liten uke, påvirkningen skjer da ikke om natten?) Hvorfor tror du det blir fokus på mat i den familien, det er jo du som fokuserer på mat, ikke dem så vidt du vet?

Hva andre spiser eller snakker om i nærheten av ditt barn er faktisk ikke din sak. 

Anonymkode: cd95e...715

Vi blir åpenbart aldri enige. Man ser jo andres barn også, særlig i disse sommertider. Og fint for deg hvis du aldri føler at du har et ansvar for å ta vare på andre.

Anonymkode: 3fc02...7d7

[AnonymBruker]

Hvis din datter er en i utgangspunktet sunn og frisk tenåring med et normalt forhold til mat, så tror jeg ikke hun plutselig får en spiseforstyrrelse av å være en uke på ferie sammen med denne familien - selv om venninnen faktisk skulle vise seg å ha en spiseforstyrrelse. Har datteren din vist faresignaler ift dette med kropp og vekt tidligere? For hvis ikke tror jeg ikke jeg hadde vært særlig bekymret. Kanskje i stedet din datter kan være en god innflytelse på venninnen? 

Er du bekymret for at det blir mye fokus på mat fordi foreldrene til venninnen er opptatt av at venninnen skal spise mer, eller at det blir mye fokus på mat fordi foreldrene oppfordrer til slanking? Hvis det er det siste ser jeg problemet, men det er jo stor forskjell på å ha fokus på å spise sunt og ha fokus på vekt/slanking. Venninnen kommer neppe til å gjøre dette med mat til en stor greie, dersom hun faktisk har en spiseforstyrrelse. De prøver jo som regel å skjule det. 

Jeg hadde vært mer bekymret for datterens venninne som kanskje har en spiseforstyrrelse (husk at det kan være andre ting som ligger bak også), enn at din datter skal bli skadet av en uke på tur med familien. 

 

Anonymkode: cd4c0...984

[AnonymBruker]

Men er de ikke venninner? Altså, OM datteren din skulle ha blitt påvirket av spiseproblemer - så blir hun det uavhengig av denne campingturen eller ikke. 

Hvis denne jenta har spiseforstyrrelser, så synes jeg det er et tynt, tynt grunnlag til å si nei til camping. Jeg stusser og over at du har spurt foreldrene om dette 😳 

Body shaming den ene eller andre veien er ikke greit. Jeg var ekstremt tynn som ungdom selv, og det var så mange som trodde jeg hadde spiseforstyrrelser. Flere foreldre av venninner kommenterte det hjemme til venninnene mine, lærere spurte, familie spurte.. Og det er fortsatt sårt i dag. Kanskje jenta rett og slett har blitt tynn og foreldrene har det under kontroll. Kanskje hun har spiseforstyrrelser, hvem vet. 

Uansett, gi datteren din et sunt selvbilde hjemme og ha samtaler om kropp (uavhengig av denne venninna). Og send ho på camping. 

Anonymkode: 8573e...29a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi blir åpenbart aldri enige. Man ser jo andres barn også, særlig i disse sommertider. Og fint for deg hvis du aldri føler at du har et ansvar for å ta vare på andre.

Anonymkode: 3fc02...7d7

Du tar jo ikke ansvar for venninnen med å være bekymret for at din egen datter skal omgås henne? Fordi hun har gått ned i vekt? Hva vil du diskutere her med oss egentlig, det virker som om spørsmålet ditt er om du skal ta sjansen på å la datteren din få lov, eller om vi har noen gode unnskyldninger for å holde datter hjemme. Jeg syns du skal la datteren din dra. Du kan aldri beskytte henne for påvirkning fra andre uansett tema, og dy kan verken styre andres matinntak eller annen påvirkning. 

Anonymkode: cd95e...715

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du tar jo ikke ansvar for venninnen med å være bekymret for at din egen datter skal omgås henne? Fordi hun har gått ned i vekt? Hva vil du diskutere her med oss egentlig, det virker som om spørsmålet ditt er om du skal ta sjansen på å la datteren din få lov, eller om vi har noen gode unnskyldninger for å holde datter hjemme. Jeg syns du skal la datteren din dra. Du kan aldri beskytte henne for påvirkning fra andre uansett tema, og dy kan verken styre andres matinntak eller annen påvirkning. 

Anonymkode: cd95e...715

Spørsmålet er egentlig om hun bør eller ikke bør dra. Da har jeg ditt svar. Med andre mener jeg også min datter. 

Anonymkode: 3fc02...7d7

[AnonymBruker]

Men det er kun snakk om en uke. Og nå har vel ikke foreldrene spiseforstyrrelse? Så tviler sterkt på at hun vil bli noe påvirket, etter kun en uke på ferie med de. 

Anonymkode: 8679f...b0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men er de ikke venninner? Altså, OM datteren din skulle ha blitt påvirket av spiseproblemer - så blir hun det uavhengig av denne campingturen eller ikke. 

Hvis denne jenta har spiseforstyrrelser, så synes jeg det er et tynt, tynt grunnlag til å si nei til camping. Jeg stusser og over at du har spurt foreldrene om dette 😳 

Body shaming den ene eller andre veien er ikke greit. Jeg var ekstremt tynn som ungdom selv, og det var så mange som trodde jeg hadde spiseforstyrrelser. Flere foreldre av venninner kommenterte det hjemme til venninnene mine, lærere spurte, familie spurte.. Og det er fortsatt sårt i dag. Kanskje jenta rett og slett har blitt tynn og foreldrene har det under kontroll. Kanskje hun har spiseforstyrrelser, hvem vet. 

Uansett, gi datteren din et sunt selvbilde hjemme og ha samtaler om kropp (uavhengig av denne venninna). Og send ho på camping. 

Anonymkode: 8573e...29a

Hvorfor stusser du på at vi har snakket med moren til venninnen om det? Jeg vil si at hun er mye mer enn tynn.

Anonymkode: 3fc02...7d7

[AnonymBruker]

Hvis jenta sliter med maten handler det om noe psykisk, så å tro hun kommer til å påvirke datteren din til å sulte seg sier hvor lite du vet om livet.

du kan ikke skjerme barn fra alt. Dette er en ikke-sak.

Anonymkode: 25537...234

Endret 18. juni 2021 av Elaine Marley

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis jenta sliter med maten handler det om noe psykisk, så å tro hun kommer til å påvirke datteren din til å sulte seg sier hvor lite du vet om livet.

du kan ikke skjerme barn fra alt. Dette er en ikke-sak.

Anonymkode: 25537...234

Som jeg skrev over her har jeg ingen i min nærhet som har slitt med dette. Så ja takk for litt nedlatende kommentar her om at jeg vet lite om temaet. Men det er faktisk derfor jeg spør.

Anonymkode: 3fc02...7d7

[Ulrikke]

Hvis de er venninner har din datter sett hennes forhold til mat over tid. En ukes ferie er ikke det som velter lasset her. 

Men jeg blir mer forundret over at du ikke bare snakker med henne om det? Har ei på 15, og vi har snakket om alt mellom himmel og jord fra hun var knøttliten. Og at noen velger å spise lite av ulike grunner (vi har snakket om at man kan ha det vanskelig inni seg, at man synes man er tjukk selv om man ikke er det, osv) fra før hun var 13 ihvertfall! Rett og slett for at hun skal vite om det, eventuelt kjenne igjen egne følelser om dette, og også skjønne hva som skjer hos andre dersom det skulle være aktuelt. 

Jeg ville definitivt sendt henne på ferie! Skal mye til at hun får et forvrengt forhold til mat på den uka! Særlig hvis dere har dialog om alt mulig ellers. Selvfølgelig uten at man snakker negativt om andre, men man snakker om ting med ungene som de kan komme borti jo eldre de blir, for at de skal være informert, ta egne valg og ha større sjanser for å kunne motstå negativt press når det kommer. For det kommer! Dette er i så fall bare en av MANGE problemstillinger og dilemmaer din datter vil komme borti i årene som kommer. La henne oppleve dem, snakk åpent om hva det måtte være, og la henne modnes! 

Kanskje denne venninna virkelig trenger å ha med seg din datter på ferie... Ikke ta fra dem opplevelsen og fellesskapet!