AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #1 Skrevet 17. juni 2021 Kona er gravid, og jeg ønsker virkelig ikke dette! Vi var enige om å prøve på felles barn i fjor, men etter en spontanabort tok vi en pause. Da hun ville starte prøvingen igjen sa jeg at jeg var usikker på om jeg ønsket meg flere barn, særlig siden jeg er i en tung periode i livet mitt akkurat nå. Vi ble enige om å være forsiktige, men nå er hun altså da gravid. Jeg greier ikke å støtte henne i dette! Kommer ikke til å kreve abort, og skal stille opp uansett hva hun velger, men hun vet at jeg ikke ønsker barnet. Vet ikke om vi greier å holde sammen, pga alt som har skjedd, og pga min psyke. Hva skal jeg gjøre? Vil ikke såre henne, men ønsker ikke å bli far igjen. Anonymkode: d0481...90a
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #2 Skrevet 17. juni 2021 En veldig trasig situasjon. Du sier at du skal stille opp uansett, men at du er usikker på om dere greier å holde sammen og at du ikke ønsker å bli far igjen. Hvordan tenker du å løse det, evt.? Jeg tenker det er viktig at du er ærlig med henne nå, særlig om det med psyken. For det er en ærlig sak! Bedrer at du forteller det nå enn senere. Tror du, forresten, at det er noen som helst mulighet for at du kan få det beste etter hvert som svangerskapet evt. forløper? Har dere barn sammen fra før? Anonymkode: cd576...93a 1
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 Populært innlegg #3 Skrevet 17. juni 2021 Du ville, men etter en SA, noe som får en kvinne til å virkelig savne barn, føle sorg og tap DA vil du ikke mer? Det er jo bare skikkelig dårlig gjort mot henne. Enig om å være forsiktig? Hvilket ansvar tok du for forsiktigheten? Hvordan forsiktig? Jeg tolket " forsiktig " slik slik at du vil ha barn men vil velge tiden akkurat som med en pizza i en bakeovn. Passer ikke? Pizzaen i søppelet. Stakkars kvinne. Nå skal hun føle ansvar for at du ikke vil i tillegg. Stakkars Stakkars kvinne Anonymkode: d90ab...6a2 54
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #4 Skrevet 17. juni 2021 Det er fortsatt en stund til barnet kommer. Mange, mange måneder. Jeg foreslår at du bruker disse månedene til å ta tak i din mentale helse. Få hjelp. Jobb med problemene dine. Kognitiv terapi hjalp meg veldig når jeg slet. Da fikk jeg kontroll på tankene, og deretter følelsene og humøret. Ha en åpen kommunikasjon med kona di. Husk at hun også er i en sårbar situasjon, så det er viktig at dere støtter hverandre og er åpne om hva hver av dere trenger. Fungerer det ikke, så kan du velge å gå Anonymkode: 4ba0b...d26 21
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #5 Skrevet 17. juni 2021 Dette ligner veldig på en tråd som kom forrige uke, bare at da var det ‘konen’ som skrev? Anonymkode: 64bc6...c9d 12
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #6 Skrevet 17. juni 2021 Dere var forsiktige? Dvs, dere hoppet av i svingen...? Anonymkode: cbf93...b9a 2
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #7 Skrevet 17. juni 2021 Du er jo samme som skrev forrige uke. Men nå er du mannen? Anonymkode: f4126...d10 2
Gjest Hvemsomhelst Skrevet 17. juni 2021 #8 Skrevet 17. juni 2021 Du er trist og nedfor nå, men det kan jo bli fint etterhvert. La det gå seg litt til, så forandrer du forhåpentligvis mening.
Gjest Hvemsomhelst Skrevet 17. juni 2021 #9 Skrevet 17. juni 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Du er jo samme som skrev forrige uke. Men nå er du mannen? Anonymkode: f4126...d10 Det er jo ikke sikkert, og det er jo umulig å forstå seg på også, med kun anonyme skribenter og god fantasi. Jeg svarer bare som om det skulle være et hypotetisk spørsmål. Er møkk lei av alle AB her
hlidskjalf Skrevet 17. juni 2021 #10 Skrevet 17. juni 2021 AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Kona er gravid, og jeg ønsker virkelig ikke dette! Vi var enige om å prøve på felles barn i fjor, men etter en spontanabort tok vi en pause. Da hun ville starte prøvingen igjen sa jeg at jeg var usikker på om jeg ønsket meg flere barn, særlig siden jeg er i en tung periode i livet mitt akkurat nå. Vi ble enige om å være forsiktige, men nå er hun altså da gravid. Jeg greier ikke å støtte henne i dette! Kommer ikke til å kreve abort, og skal stille opp uansett hva hun velger, men hun vet at jeg ikke ønsker barnet. Vet ikke om vi greier å holde sammen, pga alt som har skjedd, og pga min psyke. Hva skal jeg gjøre? Vil ikke såre henne, men ønsker ikke å bli far igjen. Anonymkode: d0481...90a Å bli far er da like stas hver gang. Du vil ikke angre. Hilsen en far med mange barn. 4
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #11 Skrevet 17. juni 2021 AnonymBruker skrev (28 minutter siden): Kona er gravid, og jeg ønsker virkelig ikke dette! Vi var enige om å prøve på felles barn i fjor, men etter en spontanabort tok vi en pause. Da hun ville starte prøvingen igjen sa jeg at jeg var usikker på om jeg ønsket meg flere barn, særlig siden jeg er i en tung periode i livet mitt akkurat nå. Vi ble enige om å være forsiktige, men nå er hun altså da gravid. Jeg greier ikke å støtte henne i dette! Kommer ikke til å kreve abort, og skal stille opp uansett hva hun velger, men hun vet at jeg ikke ønsker barnet. Vet ikke om vi greier å holde sammen, pga alt som har skjedd, og pga min psyke. Hva skal jeg gjøre? Vil ikke såre henne, men ønsker ikke å bli far igjen. Anonymkode: d0481...90a Er du min x-elsker? Anonymkode: 8e4f0...154
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #12 Skrevet 17. juni 2021 Jeg var i din kones situasjon - ble gravid (på prevensjon), han ville absolutt ikke og ville jeg skulle ta abort, jeg klarte ikke det og endte opp med å beholde barnet. Han ble kjempedeppa og jeg gikk i grunnen gjennom svangerskapet uten ham, var til og med usikker på om jeg ville ha ham med på fødselen.. Han forguder minstejenta over alt i verden. MEN jeg har aldri kommet over hvordan han reagerte og at han ikke var der for meg. Anonymkode: 01a17...01b 8
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #13 Skrevet 17. juni 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Kona er gravid, og jeg ønsker virkelig ikke dette! Vi var enige om å prøve på felles barn i fjor, men etter en spontanabort tok vi en pause. Da hun ville starte prøvingen igjen sa jeg at jeg var usikker på om jeg ønsket meg flere barn, særlig siden jeg er i en tung periode i livet mitt akkurat nå. Vi ble enige om å være forsiktige, men nå er hun altså da gravid. Jeg greier ikke å støtte henne i dette! Kommer ikke til å kreve abort, og skal stille opp uansett hva hun velger, men hun vet at jeg ikke ønsker barnet. Vet ikke om vi greier å holde sammen, pga alt som har skjedd, og pga min psyke. Hva skal jeg gjøre? Vil ikke såre henne, men ønsker ikke å bli far igjen. Anonymkode: d0481...90a Du kunne brukt kondom Anonymkode: c6103...f05
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #14 Skrevet 17. juni 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg var i din kones situasjon - ble gravid (på prevensjon), han ville absolutt ikke og ville jeg skulle ta abort, jeg klarte ikke det og endte opp med å beholde barnet. Han ble kjempedeppa og jeg gikk i grunnen gjennom svangerskapet uten ham, var til og med usikker på om jeg ville ha ham med på fødselen.. Han forguder minstejenta over alt i verden. MEN jeg har aldri kommet over hvordan han reagerte og at han ikke var der for meg. Anonymkode: 01a17...01b Hadde ikke klart fortsette forhold med en slik mann, det er et stort brudd føler jeg. Føler det blir like ille som utroskap. Veldig sårende. Anonymkode: c6103...f05
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #15 Skrevet 17. juni 2021 Dette høres i høyeste grad ut som sutring for å unngå tanken på ansvar. TA DEG SAMMEN. Anonymkode: c545b...5db 3
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #16 Skrevet 17. juni 2021 Er det virkelig en overraskelse at sex kan føre til graviditet? Anonymkode: 23c09...0a4 6
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #17 Skrevet 17. juni 2021 Vi har ikke felles barn, men har barn fra tidligere forhold. Vi har vært sammen i flere år, så de barna begynner å bli store. Derfor ønsker jeg ikke flere barn nå, jeg har tenkt på det, og ønsker å være fri til å gjøre det jeg ønsker. Samtidig føler jeg ikke at jeg greier å følge opp de barna jeg allerede har, godt nok. Vet ikke hvorfor jeg sa ja til flere barn i utgangspunktet, var nok mest for å glede kona, slik jeg ser det nå. Jeg vet ikke hvordan det blir dersom vi går hver til vårt, men jeg kommer til å stille opp, selv om jeg ikke ønsker dette. Ja, jeg skulle kjøpt kondomer, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg spurte kona hver gang vi hadde sex, om det var i en "trygg periode" eller ikke. Må ha bommet der da, tydeligvis.. Jeg får litt hjelp av en psykolog, men skulle kanskje hatt mer intens terapi akkurat nå. Jeg lurer på om jeg kan ha en slags eksistensiell krise, og får helt panikk ved tanken på å starte på nytt med baby igjen. TS Anonymkode: 1ee1b...78f
Almando Skrevet 17. juni 2021 #18 Skrevet 17. juni 2021 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Du ville, men etter en SA, noe som får en kvinne til å virkelig savne barn, føle sorg og tap DA vil du ikke mer? Det er jo bare skikkelig dårlig gjort mot henne. Enig om å være forsiktig? Hvilket ansvar tok du for forsiktigheten? Hvordan forsiktig? Jeg tolket " forsiktig " slik slik at du vil ha barn men vil velge tiden akkurat som med en pizza i en bakeovn. Passer ikke? Pizzaen i søppelet. Stakkars kvinne. Nå skal hun føle ansvar for at du ikke vil i tillegg. Stakkars Stakkars kvinne Anonymkode: d90ab...6a2 Veldig trist for kona sin del ja. En av de mange grunnene til at jeg aldri skal ha barn! Trådstarter, du kan bare skille deg og fraskrive deg ansvar, men du vil dessverre bli økonomisk belastet. Kjipt for deg. Satser på at du tjener godt, så blir det ikke så ille!
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #19 Skrevet 17. juni 2021 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Vi har ikke felles barn, men har barn fra tidligere forhold. Vi har vært sammen i flere år, så de barna begynner å bli store. Derfor ønsker jeg ikke flere barn nå, jeg har tenkt på det, og ønsker å være fri til å gjøre det jeg ønsker. Samtidig føler jeg ikke at jeg greier å følge opp de barna jeg allerede har, godt nok. Vet ikke hvorfor jeg sa ja til flere barn i utgangspunktet, var nok mest for å glede kona, slik jeg ser det nå. Jeg vet ikke hvordan det blir dersom vi går hver til vårt, men jeg kommer til å stille opp, selv om jeg ikke ønsker dette. Ja, jeg skulle kjøpt kondomer, men det gjorde jeg altså ikke. Jeg spurte kona hver gang vi hadde sex, om det var i en "trygg periode" eller ikke. Må ha bommet der da, tydeligvis.. Jeg får litt hjelp av en psykolog, men skulle kanskje hatt mer intens terapi akkurat nå. Jeg lurer på om jeg kan ha en slags eksistensiell krise, og får helt panikk ved tanken på å starte på nytt med baby igjen. TS Anonymkode: 1ee1b...78f Mistet all sympati med deg. Du visste veldig godt at dette kunne skje. Som man reder ligger man. Anonymkode: 17cf3...d2a 12
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2021 #20 Skrevet 17. juni 2021 Du er så deprimert at du glemmer hvordan blomstene og biene fungerer…? Gå i terapi du, og skån konen din for din eksistesielle krise. Hva tror du at du påfører henne av dette? Anonymkode: a07dc...efa 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå