Samlivsbrudd?

[Gjest Huff]

Hei!

Jeg er ei jente på 29 år som er gift og har to barn. De siste årene har jeg gått hjemme med barn og har derfor ingen inntekt. Min mann jobber og er den som tjener til livets opphold. Vi har 100% felles økonomi, med visa kort til felles brukskonto.

MEN:

Så kommer det store spørsmålet. Hva kan jeg gjøre som er totalt avhengig av han økonomisk, hvis vi velger å gå fra hverandre. Jeg ønsker ikke å gå inn på problemene våre nå, men det ser ut som eneste løsning er seperasjon i første omgang.

Det yngste barnet vårt er spedbarn, så det er en stund til jeg kan jobbe igjen, så å skaffe seg inntekt på røde rappen er litt vanskelig.

Er det noen der ute som vet litt om det finnes en løsning for meg i en overgang? Jeg ønsker ikke på dette tidspunktet å ringe rundt til venner å kjente for å finne en midlertidig plass å bo. Familie har jeg heller ikke her, så jeg står litt alene. Selv med delt omsorg for barna trenger jeg likevel et sted å bo. Penger til å beholde hjemmet vårt nå har jeg ikke, så det får bli han som tar om noen av oss gjør det. Vi er nyetablerte og har derfor like mye lån på bil og leilighet som vi vil få ved et salg

Det føles fryktelig tungt at jeg er så avhengig av han nå, selv om det var et valg vi tok når førstefødte kom. Jeg føler at jeg er prisgitt han og er veldig uselvstendig nå når det ser ut som et brudd blir et faktum.

Så, er der noe håp for meg? Eller må jeg leve slik vi gjør til jeg har en jobb å gå til??

[Gjest Violetta]

Mye avhenger jo om du skal ha med deg barna. I så fall får du overgangsstønad, en ekstra barnetrygd, stønad til barnetilsyn (om du er i jobb eller er aktivt jobbsøkende tror jeg) og barnebidrag om dere ikke har delt omsorg, i så fall vet jeg ikke hvordan reglene er der. Du må nok finne deg en plass å bo på egenhånd, å leie en leilighet midlertidig er vel den nærmeste løsningen.

[Gjest Gjest]

Ingen flere som vet noe? Eksakt hva jeg bør gjøre feks?

[Gjest Violetta]

Ingen flere som vet noe? Eksakt hva jeg bør gjøre feks?

←

Regner du med å ha barna boende hos deg?

[Gjest Gjest]

Tja fulltid vet jeg ikke, men minstemann trenger pupp(ganske nyfødt) så det blir vel ikke til at vi skiller de 2 små.

Huff jeg føler meg sinnsykt uselvstendig, men jeg har ikke så mange å snakke med dette om. Vanskelig å snakke om det før vi har tatt en skikkelig avgjørelse.

[Gjest Gjest]

Foresten:

Takk for at du svarte meg. Mente ikke å si at svaret ditt ikke var bra nok.

[ashera]

Ingen flere som vet noe? Eksakt hva jeg bør gjøre feks?

←

Du kan begynne med å kontakte trygdekontoret og finne ut hvilke rettigheter du har helt konkret.

[Gjest Gjest]

Få deg en time hos sosialkontoret.de kan hjelpe deg i en overgangefase

[Gjest AnnbjørgL]

Når du er separert kan du ta med deg separasjonsattesten til Trygdekontoret og søke om dobbel barnetrygd, stønad til barnetilsyn, overgangsstønad og få fastsatt bidraget fra faren. Du kan også søke om bostøtte. Dette vil vel være den beste løsningen såvidt jeg kan se. Hvis mannen din ikke lager bråk, så kan det vel være greit at du får med deg bilen, men at han overtar huset?

Har vært oppe i noe lignende selv nylig... Hvis du har spørsmål, så bare spør.

[Gjest Gjest]

Lykke til!!

[Gjest mannlig leser]

Er det ikke noe alternativ å prøve og løse problemene og fortsette forholdet? Gi til rådgiver eller ta et samlivskurs?

[Gjest Gjest]

Nå får jeg vel bank, men dette er et skoleeksempel på hvor viktig det er å ha egen jobb og være økonomisk uavhengig.

PS: Det går an å søke jobb nå selv om babyen er liten. Tar ofte mange måneder å få jobb, så det er bare å starte.

[Gjest Gjest]

Ja. Dette sier vel noe om årsaken til at så mange barnefordelingssaker blir slik de bli også.

I dette tilfellet er jo hun mer eller mindre avhengig av å få med seg begge barna for å kunne overleve økonomisk

[Gjest Elize]

Nå får jeg vel bank, men dette er et skoleeksempel på hvor viktig det er å ha egen jobb og være økonomisk uavhengig.

PS: Det går an å søke jobb nå selv om babyen er liten. Tar ofte mange måneder å få jobb, så det er bare å starte.

←

[Gjest Gjest_mor_*]

Trist at kvinner er avhengi av barn for å etablere seg på nytt og få råd til å leve.

Dette er o skoleeksempel på hvorfor det blir skjevt. Saten har lagt opp til at menn skal leve uten barn.

En annen ting er at det er såpass dyrt i norge for å komme seg inn på boligmarkedet.

Så til ditt spørsmål.

ta en tur til komunens boligkontor. er kan du søke om boliglån(finansiert av husbanken)

Hør med de først. Du må ialle tilfelle ha papirene i orden når du beg å søke om div ting. Søk trygdekontor om div stønader.

Du kan avertere i avisen etter å leie bolig.

[Gjest AnnbjørgL]

Jeg blir så forbanna når man blir dømt nord og ned fordi man er i en situasjon slik som hovedinnleggeren er. En sak har så mange sider, og det er så mange ting som har ført til at ting er som de er.

Tenk litt etter, ville DERE ha overlatt barna til faren, og dratt avgårde? Eller ville dere ha tatt med dere barna, deriblant et spedbarn som fortsatt ammes, og søkt om overgangsstønad i en OVERGANGSPERIODE??

Jeeeeez....

[Gjest Pecado]

Du må ta med deg mannen på mekling, så søke separasjon. Når seperasjonen er innvilget har du rett til overganstønad, dobbel barnetrygd osv fra mnd etter innvilget seperasjon. (Dersom du skal ha hovedomsorgen for barna vel og merke.) Dette blir noen tusen i mnd og gjør at du får råd til å leie deg leilighet. Problemet er jo at du ikke har rett til penger før mnd etter innvilget seperasjon så i den perioden må dere enten leve sammen, eller du må få hjelp på sosialkontoret.

[Gjest Gjest]

OK, jeg skjønner at folk tror jeg er et nek uten særlig IQ som valgte å være hjemme med barn istedenfor å jobbe. Men for MEG var dette riktig valg, vi har fått 2 barn tett og det var ønsket vårt at vi skulle prøve at jeg var hjemme noen år.

At forholdet vårt ikke skulle holde i denne perioden kunne vi ikke vite. Det er vondt å innse at ekteskapet til mannen du elsker kanskje er over og at framtiden er usikker. Så til alle dere som vil snakke om at kvinner bør jobbe og være selvstendig - vær så snill å snakk om det i en annen tråd. Jeg er ikke dum, heller ikke uten utdannelse, jeg har bare innsett at livet ikke er helt slik det burde i et ekteskap og er villig til å ta konsekvensen av det. Jeg vil også si at jeg ikke er sint, sur eller spesielt hårsår. Jeg ønsker bare ikke å høre at dette er skoleeksempel på hvor viktig det er å ha egen jobb og være økonomisk uavhengig. Jeg har tatt et valg og står fortsatt ved det, selv om framtiden min eller vår ikke ble slik jeg hadde trodd og håpet på.

SÅ over til saken igjen.

Hadde ikke minstemann vært spedbarn hadde jeg valgt delt omsorg, men når det nå er slik at morsmelk følger moren, så er det ganske dumt å kutte den fordi at barnedelingen skal være politisk korrekt. Derfor vil det også være best at eldstemann også bor i lag med lillemann og meg. Jeg ønsker ikke at barna skal skilles, bare fordi mamma og pappa har problemer.

Men om en stund er ikke dette lenger tilfelle, har jeg da noen rettigheter, eller muligheter mener jeg for noe som helst støtte hvis jeg da også står uten jobb og barna bor 50-50 hos oss. Her jeg bor er det få jobber, det er et lite sted. Vil jeg kanskje bli nødt til å flytte fordi jeg mister all økonomisk støtte når barna ikke bor mest hos meg?

Da blir det jo igjen liten mulighet for at vi skal kunne ha barna like mye.

Huff det ble litt rot dette her, men jeg håper dere skjønner hva jeg spør om.

Til alle som har svart meg: Tusen takk for at dere tok dere tid!!!!!

[Gjest Trådstarter igjen]

Er det ikke noe alternativ å prøve og løse problemene og fortsette forholdet? Gi til rådgiver eller ta et samlivskurs?

←

Dette vil jeg ikke skal være uprøvd! Hvor får vi info om slike kurs eller hvor skal vi henvende oss for rådgivning. (Penger er et problem, de har vi lite av fortiden, med en inntekt er det ikke mange kronene vi har tilovers hver måned. Noen som vet hva slikt koster?)

Innerst inne ønsker jeg jo at familien skal være samlet og at barna være skal få bo i lag med oss begge. Jeg elsker mannen min, men livet er ikke lett av den grunn. Det kunne vært godt å få en utenforståendes synspunkt på alt vi sliter med.

Noen som vet? Eller har erfaring å dele?

[Gjest trebarnsmor.]

Første steg på veien kan være familierådgivningskontor. Det finner dere i nærmeste by/tettsted. Og det er gratis.

Om dere går fra hverandre:

Jeg har vært alene med barn i mange år. Start med trygdekontor. Du får økonomisk støtte fra dem om du er alene med barn. Mens du venter på at trygdekontoret skal behandle søknaden kan du få forskuttert penger fra sosialkontoret. De har plikt til å hjelpe i slike saker.

Sosialkontoret kan også være begjelpelig med depositum og husleie til du får alt av papirer i orden slik at du får inn penger selv.

Høres ut som en vanskelig situasjon du har havnet i! Håper det ordner seg for deg og din mann til det beste for alle parter!!!

Det er naturlig at mor beholder ungene, siden minstemann er så liten at han enda ammes! Hvordan barnefordelingen senere kan ordnes tar man opp, senere.

Jeg har overlatt ansvaret for mine to til far nå. Så ikke kom å si at alle mødre er egoister som bare vil ha penger fra staten...