Lær deg å bruke minst mulig tid på jobben sin, dette vil du tjene på i livskvalitet.

[AnonymBruker]

Etter mange år i arbeidslivet lærer man mye, at å leve for jobben. Det får man ingenting igjen for, man skal "Stå på!". Hvor hvem da? De som skal tjene penger på deg? Mens du forsaker ditt eget liv, din fritid, din familie, brenner deg helt ut. Når du møter motgang i livet som vender både kollegaer og ledere deg ryggen.

Mine tips:

- Aldri jobb overtid, finn deg en jobb der dette er lite brukt.
- Gå ned til deltid, 80% gir deg 1 fridag ekstra. Langhelg! De fleste klarer dette økonomisk.
- Aldri omgås en kollega utenfor arbeidstiden, da får du jo ikke koblet vekk jobben mentalt. Miljøskifte er viktig.
- Spis lunsj utendørs når det er mulig, da får du jo 30min "fri". Jeg spiser utendørs nå på sommeren, jobber i Oslo så man kan gå vekk litt fra jobben sine lokaler. Kvalitetstid!
- Aldri delta på ubetalte ting utenfor arbeidstiden.
- Ikke innvolver deg i privatlivet til en kollega, det kan bli utrolig slitsomt å høre på. Tar energi du skal bruke på jobben.
- Spill hyggelig, ikke vær negativ eller nedlatende mot andre. Svar ordentlig for deg ved spørsmål, vær tydelig og klar.
- Om noen trykker deg, så sifra om dette med en gang. Gjerne foran alle andre kollegaer, så alle får høre det du har blitt utsatt for. Ikke finn deg i noe som helst.

Gode tips etter over 20år med mange prosjektstillinger rundt i norge, samt faste ansettelser. De farligste menneskene man møter i det norske arbeidslivet er de som har stått på samme arbeidsplass i mange år, grodd fast mentalt. Blitt en sauflokk/gjengen på jobben.

Anonymkode: 0b354...5f6

[AnonymBruker]

Etter 20 år i arbeidslivet gir jobben meg fortsatt veldig mye. Jeg stortrives, det utfordrer meg faglig og mentalt, jeg lærer noe hver dag, og jeg møter mange spennende mennesker. I tillegg har jeg god lønn og full fleks. Men ville likevel gjort det samme, selv om jeg ikke fikk betalt. 

Og i kveld skal jeg ut og spise med fantastiske kollegaer - gleder meg

Det var min erfaring med arbeidslivet, og for et godt liv generelt. 

Anonymkode: ba1b7...409

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Etter 20 år i arbeidslivet gir jobben meg fortsatt veldig mye. Jeg stortrives, det utfordrer meg faglig og mentalt, jeg lærer noe hver dag, og jeg møter mange spennende mennesker. I tillegg har jeg god lønn og full fleks. Men ville likevel gjort det samme, selv om jeg ikke fikk betalt. 

Og i kveld skal jeg ut og spise med fantastiske kollegaer - gleder meg

Det var min erfaring med arbeidslivet, og for et godt liv generelt. 

Anonymkode: ba1b7...409

Artig du  

Anonymkode: 0b354...5f6

[AnonymBruker]

Det har ikke slått deg at både folk, kollegaer og arbeidsplasser er forskjellige? 😛 Jeg elsker jobben min og sjonglerer fint den med familielivet, jeg bare dropper TV og annet vas som aldri kommer til å gi meg noe igjen uansett. 

Anonymkode: cc184...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det har ikke slått deg at både folk, kollegaer og arbeidsplasser er forskjellige? 😛  

Anonymkode: cc184...e7c

Det vet jeg alt om  

Tv har jeg heller ikke, det er bortkasta tid.

Anonymkode: 0b354...5f6

[AnonymBruker]

Anonym over her. Du slår meg forøvrig ikke som en kollega jeg hadde likt å jobbe med eller som ville blitt ansatt hos oss..

Anonymkode: cc184...e7c

[Festlig]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Etter mange år i arbeidslivet lærer man mye, at å leve for jobben. Det får man ingenting igjen for, man skal "Stå på!". Hvor hvem da? De som skal tjene penger på deg? Mens du forsaker ditt eget liv, din fritid, din familie, brenner deg helt ut. Når du møter motgang i livet som vender både kollegaer og ledere deg ryggen.

Mine tips:

- Aldri jobb overtid, finn deg en jobb der dette er lite brukt.
- Gå ned til deltid, 80% gir deg 1 fridag ekstra. Langhelg! De fleste klarer dette økonomisk.
- Aldri omgås en kollega utenfor arbeidstiden, da får du jo ikke koblet vekk jobben mentalt. Miljøskifte er viktig.
- Spis lunsj utendørs når det er mulig, da får du jo 30min "fri". Jeg spiser utendørs nå på sommeren, jobber i Oslo så man kan gå vekk litt fra jobben sine lokaler. Kvalitetstid!
- Aldri delta på ubetalte ting utenfor arbeidstiden.
- Ikke innvolver deg i privatlivet til en kollega, det kan bli utrolig slitsomt å høre på. Tar energi du skal bruke på jobben.
- Spill hyggelig, ikke vær negativ eller nedlatende mot andre. Svar ordentlig for deg ved spørsmål, vær tydelig og klar.
- Om noen trykker deg, så sifra om dette med en gang. Gjerne foran alle andre kollegaer, så alle får høre det du har blitt utsatt for. Ikke finn deg i noe som helst.

Gode tips etter over 20år med mange prosjektstillinger rundt i norge, samt faste ansettelser. De farligste menneskene man møter i det norske arbeidslivet er de som har stått på samme arbeidsplass i mange år, grodd fast mentalt. Blitt en sauflokk/gjengen på jobben.

Anonymkode: 0b354...5f6

Spille hyggelig ?? Virkelig ?
Det  er mange måter å være en ansatt og kollega, men hvis en må spille hyggelig, ja da er det noe som ikke stemmer i «harddisken». 
Er du en av de som ringer sjefen for å høre hvor mange egenmeldingsdager en har igjen? 
 

Jeg har hatt min jobb i over 20 år, og trives siden det stadig er utfordringer og variasjoner. Vi er avhengige av å jobbe bra i team, og da blir det litt vrient hvis en av oss får behov for å fokusere alt på seg sjøl. 
En lærer litt av hverandre og , og det å respektere at vi alle litt forskjellige, men kan jobbe godt sammen 

Endret 17. juni 2021 av Festlig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Artig du  

Anonymkode: 0b354...5f6

Mannen tjener nok, og huset er nedbetalt, så lønnen er uansett en bonus. Jeg trives veldig godt, rett og slett. 

Anonymkode: ba1b7...409

[AnonymBruker]

Man kan gjerne stå på disse prinsippene, man da får man ikke jobb i dagens arbeidsliv. 

Anonymkode: 0e615...fa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man kan gjerne stå på disse prinsippene, man da får man ikke jobb i dagens arbeidsliv. 

Anonymkode: 0e615...fa6

Og om man først får en jobb, må det være en nitrist tilværelse. Spille skuespill hver dag, alltid tenke at andre vil det verste, spise lunsj ute alene i stedet for hyggelige samtaler med kollegaer, alltid være taper når det er bonuser, fleksibilitet og påskjønnelser da man aldri gir det lille ekstra, være den eneste som ikke "henger med" i samtalen dagen etter julebord/fredagspils, aldri ha en privat samtale med en kollega. 

Hadde klikket om jeg måtte levd livet mitt på den måten. 

Anonymkode: ba1b7...409

[Gjest Elder Millennial]

Jeg vil si noe av det viktigste er å ikke ta med seg jobben hjem. Jeg liker jobben min veldig godt, gir gjerne 110% når jeg er der, men har sluttet med å gjøre småting etter arbeidstid da det stjal for mye av kvalitetstiden med familien. Er så fort gjort å svare på en e-post eller to (eller 15) om man har den på telefonen. Forøvrig har jeg så greie kollegaer  at jeg ikke behøver å late som at det er hyggelig å være med de, hadde det vert slik tror jeg at jeg hadde måtte byttet jobb, jeg har ikke overskudd til å late som jeg er hyggelig hver dag. 
 

[Rotemor]

Utdannet og selvrealisert vs lavutdannet og misfornøyd. Det kan ikke sammenlignes. 

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (3 minutter siden):

Utdannet og selvrealisert vs lavutdannet og misfornøyd. Det kan ikke sammenlignes. 

Har ingenting med utdannelse å gjøre. Det har med arbeidsmiljø og hva slags mennesker som er sjefer.

Anonymkode: d2d28...629

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at du har såpass lang erfaring i arbeidslivet, TS, og fortsatt ikke forstår at folk er forskjellige.

Anonymkode: 8f1e8...5f5

[Eilis]

Jeg er enig til en viss grad, mange strekker seg for mye for jobben, og privatlivet og egen lykke kommer i annen rekke. Blir du utbrent står du alene, ingen klapper deg på skuldra for det. 

Jeg liker mine kollegaer, trenger ikke spille hyggelig, og synes det er utrolig gøy hver gang det arrangeres noe sosialt😄 Så har heldigvis det ! Men ellers tar jobben litt for mye i perioder

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Og om man først får en jobb, må det være en nitrist tilværelse. Spille skuespill hver dag, alltid tenke at andre vil det verste, spise lunsj ute alene i stedet for hyggelige samtaler med kollegaer, alltid være taper når det er bonuser, fleksibilitet og påskjønnelser da man aldri gir det lille ekstra, være den eneste som ikke "henger med" i samtalen dagen etter julebord/fredagspils, aldri ha en privat samtale med en kollega. 

Hadde klikket om jeg måtte levd livet mitt på den måten. 

Anonymkode: ba1b7...409

Når det ikke blir gitt ut bonuser og påskjønnelser uansett hvor flink og hvor hardt du jobber så blir man lei av å gi det lille ekstra hver dag.

Anonymkode: ae56f...ce0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Når det ikke blir gitt ut bonuser og påskjønnelser uansett hvor flink og hvor hardt du jobber så blir man lei av å gi det lille ekstra hver dag.

Anonymkode: ae56f...ce0

Da ville jeg byttet jobb.

Har en arbeidsgiver som (også før Korona) ikke hadde noe i mot at jeg jobbet fra hytta, ringte inn til møtet fra Spania, tok halv dag om det var fint vær, delte ut en påskjønnelse før hver sommerferie. Fordi man vet at de ansatte også utviser fleksibilitet når det trengs. 

Anonymkode: ba1b7...409

[AnonymBruker]

Jeg har erfart og lever etter det samme som ts. Etter en haug med skuffelser med kollegaer så bare ER jeg der, gjør jobben min og går hjem. Et fåtall går det an å snakke med mens de andre er selvopptatte og bryr seg kun om seg selv. Klistrer på et glis til de har passert og ellers tar mest mulig avstand. Og gjør ikke ting på fritida med folk jeg jobber med, de er falske og bryr seg ikke uansett. Og mest mulig så blir man baksnakket når man snur ryggen til. 

Jeg bryr meg om jobben og vil beholde dem men kollegaene er avskum. Så holder jeg avstand så holder jeg ut noen år til, til jeg er pensjonist. Venner har jeg utenom, før og etter jobb, de holder meg oppe. 

Anonymkode: 21271...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Etter mange år i arbeidslivet lærer man mye, at å leve for jobben. Det får man ingenting igjen for, man skal "Stå på!". Hvor hvem da? De som skal tjene penger på deg? Mens du forsaker ditt eget liv, din fritid, din familie, brenner deg helt ut. Når du møter motgang i livet som vender både kollegaer og ledere deg ryggen.

Mine tips:

- Aldri jobb overtid, finn deg en jobb der dette er lite brukt.
- Gå ned til deltid, 80% gir deg 1 fridag ekstra. Langhelg! De fleste klarer dette økonomisk.
- Aldri omgås en kollega utenfor arbeidstiden, da får du jo ikke koblet vekk jobben mentalt. Miljøskifte er viktig.
- Spis lunsj utendørs når det er mulig, da får du jo 30min "fri". Jeg spiser utendørs nå på sommeren, jobber i Oslo så man kan gå vekk litt fra jobben sine lokaler. Kvalitetstid!
- Aldri delta på ubetalte ting utenfor arbeidstiden.
- Ikke innvolver deg i privatlivet til en kollega, det kan bli utrolig slitsomt å høre på. Tar energi du skal bruke på jobben.
- Spill hyggelig, ikke vær negativ eller nedlatende mot andre. Svar ordentlig for deg ved spørsmål, vær tydelig og klar.
- Om noen trykker deg, så sifra om dette med en gang. Gjerne foran alle andre kollegaer, så alle får høre det du har blitt utsatt for. Ikke finn deg i noe som helst.

Gode tips etter over 20år med mange prosjektstillinger rundt i norge, samt faste ansettelser. De farligste menneskene man møter i det norske arbeidslivet er de som har stått på samme arbeidsplass i mange år, grodd fast mentalt. Blitt en sauflokk/gjengen på jobben.

Anonymkode: 0b354...5f6

Enig med deg. 

Flink-pike/mann-syndrom, som "alle" lever opp til fordi man har et begjær om å skape karrierer, sørger kun for utnytting og at du blir tatt for gitt. Det eneste du gjør med dette er å brenne lunten på begge sider av deg. Ironisk nok er dem som blir lagt best merke til er de som kun gjør det nødvendige, og av og til gjør bittelitt ekstra. Da blir disse applaudert. Mens du som alltid gjør det lille ekstra aldri får noe anerkjennelse. Fordi det forventes av deg. 

Jakten på overtid for å tjene mye, som vi alle også har kjent på, er bare en bløff. Du spises opp av skatt, og får høyere skatteprosent på hele lønnen. I tillegg legger du deg på et forbruk iht. lønn, og sitter derfor ikke igjen med så mye mer. Jeg snakker av erfaring. Jeg gikk fra 700.000 i bruttolønn til 480.000 i bruttolønn, justerte livet mitt og regulerte forbruket, og har aldri hatt så god råd som akkurat nå. 

Vennskap på jobb. Tidenes yrkesfadese. Alle som har blitt syk underveis i arbeidslivet vet at når alt kommer til alt, så er man ikke venner. Kun kolleger. Kolleger som ofte lever opp til holdningen "noens død er andres brød". Folk rundt deg er ikke din venn, selv om man tilsynelatende virker slik. Det er falske fasader for anledningen, også fordi man elsker å tro at man er venner og ønsker et godt arbeidsmiljø. Uansett hvor mye man er engasjert i hverandre på privaten og på jobb, så faller dette fiktige vennskapet i grus så snart det blir satt på prøve.

Skiller man ikke jobb og privat så får man aldri fred. Det private blir en del av jobben, og jobben blir en del av det private. Det virker tilsynelatende bra, men i lengden bryter det deg ned og skaper usunne mentale skiller. 

Og slutt med å jatte med. Slutt med å bite ting i deg. Si ifra. Ta plass. Stå opp for deg selv og det du gjør. Aldri la deg bryte det. Dette er faktisk eneste måte for å skape seg respekt. Folk som sier JA til alt og jatter med får lite eller ingen respekt, og i meningsutveksling så faller deres mening utenfor. Det er de som ikke gjør det som får respekt og blir hørt. Det er de som tør å si ifra som blir sett opp til. Det er de hvor ansatte beveger seg stille rundt. 

 

Anonymkode: b1ae8...638

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

 

Vennskap på jobb. Tidenes yrkesfadese. Alle som har blitt syk underveis i arbeidslivet vet at når alt kommer til alt, så er man ikke venner. Kun kolleger. Kolleger som ofte lever opp til holdningen "noens død er andres brød". Folk rundt deg er ikke din venn, selv om man tilsynelatende virker slik. Det er falske fasader for anledningen, også fordi man elsker å tro at man er venner og ønsker et godt arbeidsmiljø. Uansett hvor mye man er engasjert i hverandre på privaten og på jobb, så faller dette fiktige vennskapet i grus så snart det blir satt på prøve.

 

 

Anonymkode: b1ae8...638

Er mange som får seg en overraskelse når man finner ut hva kollegaer sier om deg til sjefen eller andre bak din rygg.

Mange man tror man er gode venner med på jobb vil ikke nøle med å backstabbe deg om de skulle tjene litt på det.

Sier ikke at man ikke kan ha venner på jobb, men jeg kan garantere at de du kan stole på er adskillig færre enn du tror, kanskje halvparten eller en tredjedel.

Anonymkode: d2d28...629