Hvordan visste dere hvor mange barn dere ville ha?

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig alltid tenkt at jeg ønsker meg to barn. Både fordi jeg kommer fra en familie på fire og tenker at det er en fin størrelse, men også fordi jeg da fra et biologisk perspektiv "erstatter" både meg selv og partneren min, verken mer eller mindre (gir det mening?). Nå i det siste har jeg derimot tenkt at det virker hyggeligere med tre barn. Jeg har også hørt flere si at de ikke føler at familien er komplett før de får det tredje barnet (uten at jeg mener at 3 er det riktige tallet eller noe, jeg bare synes det er litt artig hvordan det har blitt "en greie". Dette var riktignok ikke i Norge). Hvordan bestemte du deg for hvor mange barn du ønsket deg? Altså ikke hvordan du ble enig med partner dersom dere hadde ulike ønsker, men hvordan DU visste hvor mange DU ville ha.

For the record: jeg har ingen barn fra før av og jeg har heller ikke parter, så det blir vel ikke barn i den nærmeste fremtid heller...

 

Anonymkode: b7eaa...327

[Trolltunge]

Jeg fikk aldri bestemme. De bare kom, uansett hvilken prevensjon jeg brukte. 

Så skjebnen ville at jeg skulle ha tre. 

Ja kanskje flere egentlig, men da stengte jeg fabrikken. 

[AnonymBruker]

Visste alltid at det holdt med to barn for meg. Orker rett og slett ikke jobben som følger med flere barn. Jeg ble utbrent i småbarnsfasen med to tette barn. Nå er det «for sent» da jeg er 36 år og skilt. Men jeg ønsker ikke å være småbarnsmor som 40-åring uansett. Er ferdig med det. 

Anonymkode: 56d97...5b0

[AnonymBruker]

Har alltid tenkt at jeg vil ha to, og har tenkt siden jeg var barn at jeg kommer til å få tvillinger. 

Så er spent på hva som faktisk blir å skje. Jeg kjenner en annen som har følt hun kom til å få tvillinger fra hun var barn, og det ble det også. 

Anonymkode: a1663...969

[AnonymBruker]

Det blir nok 2 her i gården . Venter mitt andre nå og er 36. Kjenner det tar på å Være småbarnsmor i tillegg til å Jobbe 100%. Har en på snart 3 år også. 
i dagens samfunn syns jeg 2 er nok. Har tatt ganske lang utdanning og ønsker å satse en del etter barna har blitt større. Skulle jeg ha 3 barn hadde småbarnsfasen blitt mye lengre. 
 

dessuten; har man fått 2 friske barn så skal man være glad for det. Ikke alltid flere barn er en ressurs. Kan være ekstra faktorer å følge opp. 
skjønner litt det med at folk prøver igjen hvis de får 2 gutter og gjerne vil ha jente f..eks

Anonymkode: 4c963...adb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det blir nok 2 her i gården . Venter mitt andre nå og er 36. Kjenner det tar på å Være småbarnsmor i tillegg til å Jobbe 100%. Har en på snart 3 år også. 
i dagens samfunn syns jeg 2 er nok. Har tatt ganske lang utdanning og ønsker å satse en del etter barna har blitt større. Skulle jeg ha 3 barn hadde småbarnsfasen blitt mye lengre. 
 

dessuten; har man fått 2 friske barn så skal man være glad for det. Ikke alltid flere barn er en ressurs. Kan være ekstra faktorer å følge opp. 
skjønner litt det med at folk prøver igjen hvis de får 2 gutter og gjerne vil ha jente f..eks

Anonymkode: 4c963...adb

Veldig enig i alt. Jeg gadd virkelig ikke å prøve på en jente. Har to sønner. Jeg bare orker ikke en småbarnsperiode til og det å måtte jobbe redusert igjen. Jeg er også 36 med to sønner på 8 og 6 år nå. Ble skilt for et år siden, så har ingen å få et evt. nytt barn med heller 😂

Anonymkode: 56d97...5b0

[Arkana]

Vi bare visste. Det er ikke noe bedre svar enn det. To virket for lite og fire for mange, men tre var helt perfekt. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ha fem. Kom fra familie på seks (fire barn), og syntes det ville passet med en til av en eller annen grunn. 

Ombestemte meg da andremann kom. Aldri om jeg går gjennom en slik babytid igjen, den risikoen vil jeg ikke ta. Så her blir det med to! Følte meg rett og slett egentlig ferdig, at jeg ikke hadde kapasitet/ressurser til flere barn. Man må gi seg mens leken er god, tenker jeg 🙂

Anonymkode: 3834a...a93

[AnonymBruker]

Alltid sett for meg 2 barn, men jeg ser at det mest sannsynligvis kun blir 1. Delvis på grunn av at jeg ikke er så innmari fruktbar, samt mannen har en jobb som gjør han er borte 4-6 mnd i året (fordelt ujevnt over året). Jeg har også en krevende jobb, og jeg ser at det vil gå mye på bekostning av meg hvis vi velger å få en til når mannen ikke vil bytte jobb heller. 

Ting kan selvfølgelig endre seg. Men det er iallefall sånn jeg ser på situasjonen nå. 

Anonymkode: ff136...d3e

[AnonymBruker]

0. Rett og slett fordi jeg ikke kan fordra barn.

Anonymkode: 02c1b...4f9

[Gjest Elder Millennial]

Jeg så alltid for meg at jeg skulle ha 3-4 barn da jeg var yngre, nå er begge enige om at 2 er helt perfekt👌Det hender at jeg tenker at en liten attpåklatt hadde vert trivelig, men så kommer jeg på at jeg er veldig ferdig med bleieskift  og våken netter😅

Endret 17. juni 2021 av Elder Millennial

[Nuith]

Jeg planla å ikke få barn i det hele tatt, mannen min ville veldig gjerne ha. Så etter noen år ble vi enige om å få én, og så se det an. Vi ble enige på vei hjem fra sykehuset etter at første barnet ble født om å få en til. Og når nummer to ble født (etter mange runder med spontanaborter og lang prøving) så hadde jeg plutselig lyst på enda en. Mannen min var litt mer skeptisk, men ikke imot det. Så da ble det tre.

(Jeg har fremdeles lyst på flere, men nå sier mannen stopp.)

[Rotemor]

Bestemte meg for to og fikk fire🙅🏼‍♀️Livet endrer seg!

[AnonymBruker]

Vi hadde alltid tenkt at to stykker var nok, men så fikk vi attpåkladden først. Så da hun var blitt seks år, og nestemann kom, følte vi at søskenflokken ikke var helt komplett. Plutselig var det bare helt naturlig at de skulle være tre. 

Anonymkode: 912b8...28a

[norw]

Det finnes egentlig ingen argumenter for å skulle få 3. "Mer komplett" familie er ikke noe argument, men en følelse som ikke er rasjonelt begrunnet. 

[AnonymBruker]

Vi bare visste vi ønsket oss barn, så viste det seg at nummer en lot vente på seg, og da h*n endelig kom var vi strålende fornøyd. Så kom det en til (for en god del av oss følger ikke dette noen oppsatt plan) og jeg tenkte at hadde det kommet enda en ville det vært veldig velkomment. Men det gjorde det ikke, og familien er komplett med to barn. Den var det da vi kun hadde ett også, og den ville nok vært det uten (bare meg og mannen), bare på en annen måte.  

 

Anonymkode: d132f...aa3

[AnonymBruker]

norw skrev (13 minutter siden):

Det finnes egentlig ingen argumenter for å skulle få 3. "Mer komplett" familie er ikke noe argument, men en følelse som ikke er rasjonelt begrunnet. 

Er det ikke sånn vi mennesker lever på mange måter da? Ut i fra følelser og fornemmelse? Hvis man føler at noe er riktig for segselv og sin familie, så trenger det vel ikke begrunnes på noen annen måte? Så lenge andre hensyn (økonomi, tid, overskudd) er tatt før man tar valget?

Anonymkode: 912b8...28a

[AnonymBruker]

Ønsker meg to, men hvem vet . Det er den foreløpige planen til meg og min mann. Nr en er på vei nå

Anonymkode: 70770...26c

[skreppamedleppa]

Jeg har aldri ønsket barn, aldri sett noe posetivt med å få unger. Jeg har ingen i nærme vennekrets som har barn, men mine søsken har, og jeg liker mine tantebarn til låns, men jeg ser også hvor hemmet en blir når en får unger.. Jeg har aldri hatt noen "verkende" livmor, aldri sett en baby og blitt verpesyk. Jeg er 37 nå, men det har aldri vært et tema jeg har "måtte forsvare", kanskje fordi jeg liker å omgåes frie mennesker som aksepterer at ikke alle ønsker barn og det er den største selvfølge. Hadde jeg blitt gravid i måren hadde jeg nok tatt angrepille eller abort.. Jeg har tenkt den samme tanken om 0 barn siden jeg var en neve stor, det er på alle måter et ikke tema i livet mitt

 

[Hannah80]

Har alltid tenkt at ett barn er perfekt. Og da ble det slik:)