Orker ikke dette i lengden

[AnonymBruker]

Vi bor sammen. Vi lever under samme tak, og har sex av og til, og der stopper det.

Jeg merker så godt når han vil ha sex. Da er alt så bra, og som han savner meg, og vi er liksom helt på nett.

Deretter kommer " hverdagen". Han står opp først og da snakker vi ikke sammen før lunsj. Vi spiser hver vår lunsj og snakkes til middag, men vent nå litt. Vi snakkes jo ikke da heller, for med mindre jeg prøver å holde en samtale som blir til mobolog, er det stille. 

Vi spiser, rydder og ser kanskje, en sjelden gang på tv sammen. 

Så legger vi oss og ses dagen etter.

Siden han ønsker middag hver dag, er jeg sjelden med venner på ukedager. Middagen opptar mye av kvelden, og trening eller venner blir vanskelig å få til, og ettersom jeg er den eneste som liker å gjøre ting utendørs, blir det mye mindre av det enn før. Hadde vi begge hatt treningsdager eller vennekvelder, hadde vi nok funnet en løsning som hadde gitt begge tilfredshet. J

Helgen består av handling og ofte krangling. 

En sjelden gang går vi ut og spiser. Da er vi begge fornøyde, men ellers morer vi oss aldri. Kommer jeg med en dårlig vits, ler han ikke. Forteller jeg om noe følelsesgreier, forstår han ikke og vil bare si " kan ikke si jeg kan relatere til det, nek" også ser han bort eller på mobilen. Er han stille i 2 dager og jeg lurer på om noe er galt, blir han sur for at jeg spør, for det må være lov å være stille. Jo, det er lov, men det er helt unormalt og ikke klare å spørre samboer hvordan dagen har vært eller prøve å føre en samtale ved bordet. Er det virkelig for mye å kreve?

Ja, kjærlighetsspråket er helt sikkert gjerninger, men hva slags forhold er dette egentlig? Det hadde jo vært triveligere å bo med broren min

 

 

Anonymkode: fa724...225

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi bor sammen. Vi lever under samme tak, og har sex av og til, og der stopper det.

Jeg merker så godt når han vil ha sex. Da er alt så bra, og som han savner meg, og vi er liksom helt på nett.

Deretter kommer " hverdagen". Han står opp først og da snakker vi ikke sammen før lunsj. Vi spiser hver vår lunsj og snakkes til middag, men vent nå litt. Vi snakkes jo ikke da heller, for med mindre jeg prøver å holde en samtale som blir til mobolog, er det stille. 

Vi spiser, rydder og ser kanskje, en sjelden gang på tv sammen. 

Så legger vi oss og ses dagen etter.

Siden han ønsker middag hver dag, er jeg sjelden med venner på ukedager. Middagen opptar mye av kvelden, og trening eller venner blir vanskelig å få til, og ettersom jeg er den eneste som liker å gjøre ting utendørs, blir det mye mindre av det enn før. Hadde vi begge hatt treningsdager eller vennekvelder, hadde vi nok funnet en løsning som hadde gitt begge tilfredshet. J

Helgen består av handling og ofte krangling. 

En sjelden gang går vi ut og spiser. Da er vi begge fornøyde, men ellers morer vi oss aldri. Kommer jeg med en dårlig vits, ler han ikke. Forteller jeg om noe følelsesgreier, forstår han ikke og vil bare si " kan ikke si jeg kan relatere til det, nek" også ser han bort eller på mobilen. Er han stille i 2 dager og jeg lurer på om noe er galt, blir han sur for at jeg spør, for det må være lov å være stille. Jo, det er lov, men det er helt unormalt og ikke klare å spørre samboer hvordan dagen har vært eller prøve å føre en samtale ved bordet. Er det virkelig for mye å kreve?

Ja, kjærlighetsspråket er helt sikkert gjerninger, men hva slags forhold er dette egentlig? Det hadde jo vært triveligere å bo med broren min

 

 

Anonymkode: fa724...225

Skulle stå : nei og ikke nek🙃

TS

Anonymkode: fa724...225

[Hippogriff]

Er dere på nett i det hele tatt? Kan dette egentlig omtales som et forhold? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Siden han ønsker middag hver dag, er jeg sjelden med venner på ukedager.

Her er problemet. Du tilpasser deg. Ikke sunt for deg, ikke sunt for han. 

Anonymkode: b5e66...b98

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere

Anonymkode: c2791...f85

[Gjest theTitanic]

Siden han ønsker middag må du være hjemme...  

Dere er for mye sammen. Det er hverdager i forhold, de kan ikke tvinges til å bli fest. Et grunnleggende behov for å trives er egentlig, tid med egne venner og egne hobbyer OG partid. Dere må ha impulser utenfra. Middag får han fikse selv de dagene du er ute. 

[Gjest theTitanic]

Egentid,  ikke egentlig... ***

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi bor sammen. Vi lever under samme tak, og har sex av og til, og der stopper det.

Jeg merker så godt når han vil ha sex. Da er alt så bra, og som han savner meg, og vi er liksom helt på nett.

Deretter kommer " hverdagen". Han står opp først og da snakker vi ikke sammen før lunsj. Vi spiser hver vår lunsj og snakkes til middag, men vent nå litt. Vi snakkes jo ikke da heller, for med mindre jeg prøver å holde en samtale som blir til mobolog, er det stille. 

Vi spiser, rydder og ser kanskje, en sjelden gang på tv sammen. 

Så legger vi oss og ses dagen etter.

Siden han ønsker middag hver dag, er jeg sjelden med venner på ukedager. Middagen opptar mye av kvelden, og trening eller venner blir vanskelig å få til, og ettersom jeg er den eneste som liker å gjøre ting utendørs, blir det mye mindre av det enn før. Hadde vi begge hatt treningsdager eller vennekvelder, hadde vi nok funnet en løsning som hadde gitt begge tilfredshet. J

Helgen består av handling og ofte krangling. 

En sjelden gang går vi ut og spiser. Da er vi begge fornøyde, men ellers morer vi oss aldri. Kommer jeg med en dårlig vits, ler han ikke. Forteller jeg om noe følelsesgreier, forstår han ikke og vil bare si " kan ikke si jeg kan relatere til det, nek" også ser han bort eller på mobilen. Er han stille i 2 dager og jeg lurer på om noe er galt, blir han sur for at jeg spør, for det må være lov å være stille. Jo, det er lov, men det er helt unormalt og ikke klare å spørre samboer hvordan dagen har vært eller prøve å føre en samtale ved bordet. Er det virkelig for mye å kreve?

Ja, kjærlighetsspråket er helt sikkert gjerninger, men hva slags forhold er dette egentlig? Det hadde jo vært triveligere å bo med broren min

 

 

Anonymkode: fa724...225

Forholdet deres er over for lenge siden...husker du hvordan det var å være forelsket?

[Gjest theTitanic]

Å ha et forhold er ikke det samme som å gi opp alt annet i livet. Liker han ikke naturopplevelser så finner du en venninne om liker det. 

Eventuelt kan du bytte han ut med en hyggeligere fyr du har mer tilfeller med. 

 

[AnonymBruker]

Ingen har sagt du må ordne det i lengden. Stikk før du blir gravid.

Anonymkode: e8335...58d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ingen har sagt du må ordne det i lengden. Stikk før du blir gravid.

Anonymkode: e8335...58d

*orke

Anonymkode: e8335...58d

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å være brutalt ærlig om at du mistrives. Fortell tydelig hvilke ønsker og behov du har, og spør ham om det er noe han ønsker å gi deg eller om han også foretrekker at dere avslutter forholdet og flytter fra hverandre.
Spør rett ut, ikke legg to fingre i mellom. I hvertfall ingen tilslørte hint. La det være opp til ham hvorvidt han ønsker å gjøre en innsats for å beholde deg, ellers er forholdet slutt fra din side. 

Anonymkode: 2ccae...5b3

[Gjest Mysticgirl]

Vil du ha middag er det bare å lage, jeg stikker ut med venninner hadde jeg sagt og gått ut . Hadde aldri orket å sitte  med en still og sur mann! Så glad for at jeg ikke bor med noen mann 😄

[PM75]

Du dropper alle andre aktiviteter i livet fordi du må lage og spise middag sammen med han? 
 

Jeg må virkelig spørre, for dette høres ekstremt martyraktig ut!!! 
 

Ta nå ansvar for eget liv & gi dagene dine innhold! 

[AnonymBruker]

Bare la være å komme hjem. Han snakker jo ikke med deg likevel. Tren, spis ute. Finn på noe gøy. Kanskje han savner deg? Middag klarer han vel å lage selv med mindre han er mindre begavet.

Skjønner godt du er lei. Dette hørtes virkelig trist ut 😥

Anonymkode: fb0ac...766

[got2go]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Her er problemet. Du tilpasser deg. Ikke sunt for deg, ikke sunt for han. 

Anonymkode: b5e66...b98

Skulle akkuratt til å sitere det samme, og kommentere det samme!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi bor sammen. Vi lever under samme tak, og har sex av og til, og der stopper det.

Jeg merker så godt når han vil ha sex. Da er alt så bra, og som han savner meg, og vi er liksom helt på nett.

Deretter kommer " hverdagen". Han står opp først og da snakker vi ikke sammen før lunsj. Vi spiser hver vår lunsj og snakkes til middag, men vent nå litt. Vi snakkes jo ikke da heller, for med mindre jeg prøver å holde en samtale som blir til mobolog, er det stille. 

Vi spiser, rydder og ser kanskje, en sjelden gang på tv sammen. 

Så legger vi oss og ses dagen etter.

Siden han ønsker middag hver dag, er jeg sjelden med venner på ukedager. Middagen opptar mye av kvelden, og trening eller venner blir vanskelig å få til, og ettersom jeg er den eneste som liker å gjøre ting utendørs, blir det mye mindre av det enn før. Hadde vi begge hatt treningsdager eller vennekvelder, hadde vi nok funnet en løsning som hadde gitt begge tilfredshet. J

Helgen består av handling og ofte krangling. 

En sjelden gang går vi ut og spiser. Da er vi begge fornøyde, men ellers morer vi oss aldri. Kommer jeg med en dårlig vits, ler han ikke. Forteller jeg om noe følelsesgreier, forstår han ikke og vil bare si " kan ikke si jeg kan relatere til det, nek" også ser han bort eller på mobilen. Er han stille i 2 dager og jeg lurer på om noe er galt, blir han sur for at jeg spør, for det må være lov å være stille. Jo, det er lov, men det er helt unormalt og ikke klare å spørre samboer hvordan dagen har vært eller prøve å føre en samtale ved bordet. Er det virkelig for mye å kreve?

Ja, kjærlighetsspråket er helt sikkert gjerninger, men hva slags forhold er dette egentlig? Det hadde jo vært triveligere å bo med broren min

 

 

Anonymkode: fa724...225

Har du/dere snakket tydelig om at dette er problem i forholdet? At du er lei av at dette? At du vil ha en manns om prater og som kommuniserer og er der utenom tiden dere har sex? Nei? DA er det på tide si rett ut til han hva du synes. Ikke hint, men si rett ut hva du tenker og føler. Sitter han på mobil mens du prater sier du han SKAL legge vekk den forbanna tlf siden du har noe viktig å snakke om. 

Ellers så trenger du ikke lage middag hver dag. Han kan selv lage middag. Vil du dra med venninner så gjør du det, vil du finne på noe, så gjør du det. Til slutt er det du selv som må egge opp ditt eget liv og ikke tenke at andre skal fikse det for deg. 

At HAN ønsker middag hver dag er ikke noe prblem, HAN kan lage middag , du trenger ikke lage den. 

Anonymkode: 1dd9d...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du/dere snakket tydelig om at dette er problem i forholdet? At du er lei av at dette? At du vil ha en manns om prater og som kommuniserer og er der utenom tiden dere har sex? Nei? DA er det på tide si rett ut til han hva du synes. Ikke hint, men si rett ut hva du tenker og føler. Sitter han på mobil mens du prater sier du han SKAL legge vekk den forbanna tlf siden du har noe viktig å snakke om. 

Ellers så trenger du ikke lage middag hver dag. Han kan selv lage middag. Vil du dra med venninner så gjør du det, vil du finne på noe, så gjør du det. Til slutt er det du selv som må egge opp ditt eget liv og ikke tenke at andre skal fikse det for deg. 

At HAN ønsker middag hver dag er ikke noe prblem, HAN kan lage middag , du trenger ikke lage den. 

Anonymkode: 1dd9d...1e8

*legge opp ditt eget liv

**problem

Anonymkode: 1dd9d...1e8