Oppblåst og oppskrytt?

[Gjest Ilse]

Jeg er gravid for første gang, er kommet til uke 12 og merker ikke noe spesielt! Er jeg den eneste? Jeg er kvalm nå og da, kaster opp en gang i blant, javel, men det har jeg da vært borte i før også. Trøtt, joda, men det er da ikke noe unikt, det heller. Hvor er denne fantastiske følelsen av å oppleve noe jeg aldri har kjent før? Jeg hadde virkelig gledet meg lenge til dette og gravidideten var høyst planlagt og ønsket - vi hadde tilogmed forsøkt kjempelenge før det endelig ble noe av. Også kjenner jeg altså ikke noe egentlig.. :-?

Er det andre som har det på samme måten eller som har hatt det sånn? Når kommer denne spesielle følelsen det virker som "alle andre" har?

Ilse

[Klips]

Hm, jeg kjenner ingenting på kroppen jeg, har ikke vært kvalm en gang. Men følelsen sitter i hodet den, hver gang jeg tenker på det som har skjedd, og det som skal skje :D

[Lil'sis]

Det kan jo ta en tid før det går virkelig opp for deg hvor spesielt dette egentlig er.

For ganske mange tror jeg ikke de begynner å føle det før etter de har hørt fosterlyd, eller vært på ultralyd.

Jeg er tredjegangsgravid, og denne gangen kom følelsene for fullt når jeg kjente sparkene i magen.

Tror nok mange har det som du, men at de føler kanskje det er ikke "stuerent" å snakke om det?

[Gjest Lottemor]

Jeg hadde det ikke noe bra da jeg gikk gravid......

Syntes ikke det var så spisielt....skal innrømme at første gang jeg hørt hjerte lyden,første gang jeg merket liv og første gang jeg kunne se at babyen sparket og da jeg var på ultralyd var spisielle øyenblikk....

Eller så hadde jeg det fælt....

Var nesten 100kg,trøtt og kunne ikke jobbe pga tegng til på begynnene bekken løsning.....Ble hyper alergisk og kunne ikke gå ut hele sommeren...fikk nye alergier som gjore at jeg måtte slutte og gå i stallen og gi bort hunden min......

Besste kammeraten min døde da jeg var 7 månder på vei.....og hele tiden var jeg redd for at jeg skulle miste barnet jeg bar på...(siden jordmor heletiden skremmte meg for ingenting)...var på haukeland noen ganger pga at barnet vist nokk ikke vokste nokk....noe det gjorde,men jord moren kunne ikke måle skikkelig.....var sikker på at jeg måtte ta keiser snitt lenge før tiden......så trodde de at det var noe galt med hjerte pga hjerte lyd og da var det oppigjenn på haukeland.....og det var normalt sa de der og jeg ble sendt hjem igjenn.....

Så var jeg deppa på toppen av allt dette ...orket ikke gjøre noe med meg selv.....ville ingenting......følte meg som lille trille.....

Har til dags dato alldrig hatt så liten selvtilit og så stor selv forakt som jeg hadde da jeg gikk gravid......er ikke min ting trivdes ikke med en bul på magen og at alle skulle ta på magen min og fortelle meg hvor stor jeg var....halooooo jeg har speil var en stemme i hode mitt som sa hver gang de sa de ordene :Hvor stor du har blitt......Arrrrg

Nei når jeg tenker på det så var svangerskapet verre enn fødslen....ikke det at jeg hadde en fæl graviditet og masse plager i forhold til andre,men for at jeg som menneske ikke trivdes i den situasjonen.....

Og det var ikke mage spessiele øyeblikk på de 9 laaaang måndene...

[Gjest gravidavida]

Hei.

Jeg er også i tolvte uke, og kan ikke akkurat si jeg heller føler de helt store tingene ennå. Er litt kvalm om ettermiddagene og kveldene, og kan bli veldig trøtt midt på dagen. Da er det helt fryktelig å være på jobb... Ingen vet om graviditeten min der....

Dette er mitt andre svangerskap. Synes så langt det var mer spennende i det forrige. Da pugga jeg alt jeg kom over fra uke til uke, hvor stort er fosteret nå og hvordan er det vanlig at mødrene har det osv. osv.

Nå ser jeg bare fram til å få høre hjertelyden og få vite om alt ser ut til å være ok der inne i magen. Føler meg litt sårbar, men ikke så mye som sist. Men vet ikke hvordan jeg helt kommer til å å takle kommentarer om utseende osv. etterhvert....

Synes ikke det er noe rart at følelsene kan være negative eller mangelfulle i begynnelsen av svangerskapet. Det morsomme kommer jo mye seinere. Når du kjenner liv for første gang f. eks.

Lykke til.

Dette er min første tur innom dette stedet, regner med å stikke innom flere ganger i løpet av de neste seks-sju månedene....

[Gjest motorrypa]

ha tålmodighet.

det kommer etterhvert. babyen i magen din er enda så liten at du ikke merker den engang. men når kvalmen begynner å gi seg (om ikke veldig lenge) å trøttheta går over. å du begynner å kjenner masse masse liv inne i magen din,ja da er det ganske deilig da.

å ultralyden ikke minst. da går det vrikelig opp for deg at det er noe her.

sjøl er jeg plaget med veldig mye bekkenløsning noe som er ekstrem smertefullt til tider. men når babyen sparker inne i magen så er det ufattelig deilig å være meg.

så ta det med ro. ting kommer etterhvert å helt i sitt eget tempo.

hilsen motorrypa 25+3