Treg utvikling eller autisme?

[AnonymBruker]

Hei! 
 

Jeg har en 13 måneder gammel gutt som virker som han ligger litt bak i utviklingen sosialt, språklig og kognitivt. Han er langt fremme motorisk. Jeg har vært bekymret for autisme siden han var rundt 9 måneder da jeg oppdaget at han ikke fulgte milepælene sine. Han har flere styrker som gir meg håp om at han bare er litt treig, men er bekymret for om noe ikke stemmer. Grunner til at jeg er bekymret er for eksempel: 

 

- sen babbling, og per nå babbler han mest til seg selv

- klapper/vinker/peker ikke. Klappet såvidt for første gang i dag selvom jeg har prøvd aktivt å lære han i månedsvis. 

- bruker ellers lite gester for å kommunisere

- er ikke særlig redd for fremmede, enser de knapt når de kommer inn døren

- reagerer ikke på navnet sitt eller andre enkle beskjeder. Reagerer så fort jeg synger eller sier noe jeg vet han synes er gøy, da..?

- hermer lite ellers.

- leder hånden min til ting han vil gjøre istedenfor å prøve å gjøre deg selv. Hvis jeg for eksempel viser han hvilken knapp han skal trykke på, flytter han hånden min tilbake til knappen istedenfor å prøve selv. 
 

dette er noen av de tingene som jeg vet også er tegn på autisme, som bekymrer meg. Han har flere gode kvaliteter som taler mot autisme også, blandt annet at han har seperasjonsangst, han liker å kose, leker adekvat for sin alder og er veldig nyskjerrig og oppmerksom på omgivelsene sine. Men som regel mer opptatt av ting enn av mennesker rundt.. 

Mye kan jo også bare være personlighet, men er det noen som har erfaring fra sen utvikling av kommunikasjonsferdigheter uten at det var autisme? ikke at det er verdens undergang om det er det, men helsestasjon osv vil ikke gjøre noe mer foreløpig og jeg sitter bare igjen med å måtte vente å se og bekymre meg mye.. så vil gjerne høre erfaringer hvis noen har ☺️

Anonymkode: 0830f...97e

[AnonymBruker]

Han er 13 mnd. Ikke bekymre deg for dette nå, men nyt hver dag og gled deg over utviklingen som skjer. De skjer i rykk og napp - og alle er forskjellige! Ikke søk etter diagnose bare fordi babyen din ikke passer inn i et skjema, ligger like langt foran som venninna di sin baby eller fordi du er utålmodig. Det er ingen konkurranse og det vil jevne seg ut med årene

 

 

Anonymkode: 70fa5...13b

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring fra motsatt side, i vårt tilfelle viste det seg at barnet vårt hadde autisme. Til info så er det mange barn med autisme som har separasjonsangst, er kosete og leker adekvat for sin alder - det ene utelukker ikke det andre. I ditt tilfelle bør du bare følge magefølelsen og utviklingen hans fremover, dersom det er mer som skurrer eller noe du føler ikke stemmer så bør du få han utredet så tidlig som mulig - da det vil gavne han og hans utvikling på sikt.

 

Anonymkode: c62aa...68e

[Mns2021]

Kan legge til at han har ingen åpenbare sensoriske problemer annet enn det som er normalt for alderen og er ikke særlig rutinebunden. Kan fint reise på turer med han uten problemet, men han blir lett overstimulert på kjøpesenteret feks. Men kan ikke klandre han som er koronababy, blir helt kokko og overveldet selv nå etter et langt år med nedstenging. Og det er vel også vanlig for barn så det bekymrer meg ikke alene.

Endret 16. juni 2021 av Mns2021

[AnonymBruker]

Vårt barn ble diagnostisert med barneautisme som 7åring, hadde ingen av tegnene du leter etter. Manglet heller ikke evne til separasjonsangst osv.

Dette er fagfolkmat, ikke noe KG kan gi ordentlig svar på. 

Anonymkode: 55acb...5dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han er 13 mnd. Ikke bekymre deg for dette nå, men nyt hver dag og gled deg over utviklingen som skjer. De skjer i rykk og napp - og alle er forskjellige! Ikke søk etter diagnose bare fordi babyen din ikke passer inn i et skjema, ligger like langt foran som venninna di sin baby eller fordi du er utålmodig. Det er ingen konkurranse og det vil jevne seg ut med årene

 

 

Anonymkode: 70fa5...13b

Ja, og dette vet jeg såklart og håper liksom at han bare er litt sen. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at noen ender opp med en diagnose og det er derfor vanskelig å legge deg fra seg når man først har funnet noe å bekymre seg for. 
 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har erfaring fra motsatt side, i vårt tilfelle viste det seg at barnet vårt hadde autisme. Til info så er det mange barn med autisme som har separasjonsangst, er kosete og leker adekvat for sin alder - det ene utelukker ikke det andre. I ditt tilfelle bør du bare følge magefølelsen og utviklingen hans fremover, dersom det er mer som skurrer eller noe du føler ikke stemmer så bør du få han utredet så tidlig som mulig - da det vil gavne han og hans utvikling på sikt.

 

Anonymkode: c62aa...68e

Skjønner! Og ja jeg vet at det ene ikke utelukker det andre, men på dette tidspunktet tar jeg det jeg kan få av gode tegn. Og jeg følger jo nøye med og skal sørge for at han får utredning og hjelp så tidlig som mulig såklart. I mellomtiden vil jeg bare finne litt.. tja… ikke håp kanskje men.. du skjønner❤️
 

Når fikk dere diagnose?

Anonymkode: 0830f...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vårt barn ble diagnostisert med barneautisme som 7åring, hadde ingen av tegnene du leter etter. Manglet heller ikke evne til separasjonsangst osv.

Dette er fagfolkmat, ikke noe KG kan gi ordentlig svar på. 

Anonymkode: 55acb...5dc

Skjønner. Og jeg leter heller ikke etter noen som kan diagnostisere sønnen vår, vet at dette bare gjøres at de rette folkene. Men fint å høre erfaringer likevel 🙂

Anonymkode: 0830f...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, og dette vet jeg såklart og håper liksom at han bare er litt sen. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at noen ender opp med en diagnose og det er derfor vanskelig å legge deg fra seg når man først har funnet noe å bekymre seg for. 
 

Anonymkode: 0830f...97e

Da vil du nok etter hvert også undres på om han har sinneproblemer (også kalt trassalder), og mange andre diagnoser. Det finnes de barna som ikke sier ett kvekk før de plutselig prater helt rent i en alder av 3-4.

Anonymkode: 70fa5...13b

[Mns2021]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da vil du nok etter hvert også undres på om han har sinneproblemer (også kalt trassalder), og mange andre diagnoser. Det finnes de barna som ikke sier ett kvekk før de plutselig prater helt rent i en alder av 3-4.

Anonymkode: 70fa5...13b

Jepp, det gjør jeg allerede. Har dessverre utviklet mye helseangst etter at det ble mistenkt nylig at han hadde infantile spasmer eller en annen type epilepsi. Vært gjennom lang utredning nå og de kunne ikke finne noe. Klart man blir litt på tuppa da. Håper at det er angsten som snakker

[AnonymBruker]

Vårt barn fikk autismediagnose ved 22 mnd og ved 13 mnd så var tegnene manglende babbling, ingen ord, dårlig øyekontakt og reagerte ikke på navnet sitt. Kunne ignorere voksne (helst andre som ikke er i familien) og var mer fokusert på ting enn mennesker. 

Barnet kunne peke, leke aldersadekvat, hadde seprasjonsangst (nesten for mye), alltid vært veldig kosete og veldig glad i nærmeste familie.

Autisme utarter seg på en million forskjellige måter så det eneste man kan gjøre er å få en tidlig henvisning så dere får et svar. Vår bup tok imot for utredning fra 18 mnd (vi ble henvist ved 18 mnd, fikk diagnosen ved 22mnd). Det viste seg heldigvis at barnet vårt er veldig høytfungerende og trenger bare noen få tilpassninger i hverdagen nå som hun er litt eldre så det trenger ikke være krise heller. 

Anonymkode: bd3d0...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vårt barn fikk autismediagnose ved 22 mnd og ved 13 mnd så var tegnene manglende babbling, ingen ord, dårlig øyekontakt og reagerte ikke på navnet sitt. Kunne ignorere voksne (helst andre som ikke er i familien) og var mer fokusert på ting enn mennesker. 

Barnet kunne peke, leke aldersadekvat, hadde seprasjonsangst (nesten for mye), alltid vært veldig kosete og veldig glad i nærmeste familie.

Autisme utarter seg på en million forskjellige måter så det eneste man kan gjøre er å få en tidlig henvisning så dere får et svar. Vår bup tok imot for utredning fra 18 mnd (vi ble henvist ved 18 mnd, fikk diagnosen ved 22mnd). Det viste seg heldigvis at barnet vårt er veldig høytfungerende og trenger bare noen få tilpassninger i hverdagen nå som hun er litt eldre så det trenger ikke være krise heller. 

Anonymkode: bd3d0...830

Veldig likt min da med andre ord. Utenom at han peker ikke. Godt dere fikk tidlig diagnose og tilpasninger. Trenger selvfølgelig ikke være krise men når man først finner bekymringen så blir man jo redd for hva det betyr for hans fremtid og livet hans. Man vet jo ikke hvor fungerende han i så tilfelle blir, ikke sant. 

 

Anonymkode: 0830f...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Da vil du nok etter hvert også undres på om han har sinneproblemer (også kalt trassalder), og mange andre diagnoser. Det finnes de barna som ikke sier ett kvekk før de plutselig prater helt rent i en alder av 3-4.

Anonymkode: 70fa5...13b

Altså🙄 La ts få lov til å stille spørsmål om det hun lurer på. Hva skjer med at folk får munnkurv med en gang de bekymrer seg over barnas utvikling? Foreldre som er oppmerksomme på «avvik» er gjerne de som finner ut av ting tidlig også - dersom det skulle være noe! Bedre å være føre var!

Anonymkode: c62aa...68e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ja, og dette vet jeg såklart og håper liksom at han bare er litt sen. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at noen ender opp med en diagnose og det er derfor vanskelig å legge deg fra seg når man først har funnet noe å bekymre seg for. 
 

 

Skjønner! Og ja jeg vet at det ene ikke utelukker det andre, men på dette tidspunktet tar jeg det jeg kan få av gode tegn. Og jeg følger jo nøye med og skal sørge for at han får utredning og hjelp så tidlig som mulig såklart. I mellomtiden vil jeg bare finne litt.. tja… ikke håp kanskje men.. du skjønner❤️
 

Når fikk dere diagnose?

Anonymkode: 0830f...97e

Vi fikk diagnose når barnet var fylt 2 år. Jeg synes at det bare er bra at du følger med, og som sagt autisme utarter seg på mange forskjellige måter. Det trenger nødvendigvis ikke å bety at deres barn har det, men er det noe du føler ikke er som det skal så er det kjempelurt at du tar opp din bekymring med fagfolk en gang for mye enn en gang for lite. Det erfarte vi at kom til vår fordel, da tidlig utredning gjorde at bare vårt fikk såpass god hjelp at det fungerer veldig bra nå  

Anonymkode: c62aa...68e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Altså🙄 La ts få lov til å stille spørsmål om det hun lurer på. Hva skjer med at folk får munnkurv med en gang de bekymrer seg over barnas utvikling? Foreldre som er oppmerksomme på «avvik» er gjerne de som finner ut av ting tidlig også - dersom det skulle være noe! Bedre å være føre var!

Anonymkode: c62aa...68e

Haha takk, enig! 🙄 dette er så gjennomgående

Anonymkode: 0830f...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi fikk diagnose når barnet var fylt 2 år. Jeg synes at det bare er bra at du følger med, og som sagt autisme utarter seg på mange forskjellige måter. Det trenger nødvendigvis ikke å bety at deres barn har det, men er det noe du føler ikke er som det skal så er det kjempelurt at du tar opp din bekymring med fagfolk en gang for mye enn en gang for lite. Det erfarte vi at kom til vår fordel, da tidlig utredning gjorde at bare vårt fikk såpass god hjelp at det fungerer veldig bra nå  

Anonymkode: c62aa...68e

Jeg har allerede tatt det opp med all helsepersonell rundt sønnen vår, hadde tilogmed inne en fra ppt både på 10 måneder og 12 måneders kontrollen. Ved 10 måneder var hun overhode ikke bekymret, ved 12 måneder sa hun ikke så mye mer enn at vi må se an. Vi var på flyttefot så hun visste det ikke skulle bli henne som skulle følge oss videre, tror derfor hun valgte å ikke si noe fordi det ikke var vits å sette i gang noe enda. Og såklart har han enda tid på seg. Men ja, jeg kommer følge nøye med ved barnehagestart og ta det opp på alle kontroller og få komme tidlig til utredning når han nærmer seg 18 måneder hvis jeg føler behov for det.

Anonymkode: 0830f...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har allerede tatt det opp med all helsepersonell rundt sønnen vår, hadde tilogmed inne en fra ppt både på 10 måneder og 12 måneders kontrollen. Ved 10 måneder var hun overhode ikke bekymret, ved 12 måneder sa hun ikke så mye mer enn at vi må se an. Vi var på flyttefot så hun visste det ikke skulle bli henne som skulle følge oss videre, tror derfor hun valgte å ikke si noe fordi det ikke var vits å sette i gang noe enda. Og såklart har han enda tid på seg. Men ja, jeg kommer følge nøye med ved barnehagestart og ta det opp på alle kontroller og få komme tidlig til utredning når han nærmer seg 18 måneder hvis jeg føler behov for det.

Anonymkode: 0830f...97e

Kjempebra gjort av deg! Han er heldig som har en så observant mamma!❤️

Anonymkode: c62aa...68e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Altså🙄 La ts få lov til å stille spørsmål om det hun lurer på. Hva skjer med at folk får munnkurv med en gang de bekymrer seg over barnas utvikling? Foreldre som er oppmerksomme på «avvik» er gjerne de som finner ut av ting tidlig også - dersom det skulle være noe! Bedre å være føre var!

Anonymkode: c62aa...68e

En ting er jo bekymring - men hva er denne trangen til å sette diagnose på de minste? Er det virkelig så stort ønske hos mange i dag å få en diagnose at man kronisk leter etter «feil» hos barna?

Anonymkode: 70fa5...13b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En ting er jo bekymring - men hva er denne trangen til å sette diagnose på de minste? Er det virkelig så stort ønske hos mange i dag å få en diagnose at man kronisk leter etter «feil» hos barna?

Anonymkode: 70fa5...13b

Det er ingen som setter diagnose, ei har vi muligheten til det gjennom forum. Det man derimot gjør er å utveksle erfaringer fordi man er bekymret, hvorfor skal man holde kjeft om det?

Jeg vet om ihvertfall 3 som har funnet ut av diagnoser fordi de forhørte seg med andre her på forumet om deres erfaring med sine egne barn.

Og nei, folk vil ikke sette diagnoser på barna sine for moros skyld, det tror jeg virkelig ingen vil. Men ved å avdekke symptomer tidligst mulig så kan man sikre barna en best mulig utvikling DERSOM det viser seg at barnet har en diagnose.

Anonymkode: c62aa...68e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En ting er jo bekymring - men hva er denne trangen til å sette diagnose på de minste? Er det virkelig så stort ønske hos mange i dag å få en diagnose at man kronisk leter etter «feil» hos barna?

Anonymkode: 70fa5...13b

Det er ikke en trang. Det er et ønske om å gi sitt eget barn de beste forutsetningene her i livet, da man vet at tidlig intervensjon kan være avgjørende for barn med ulike former for utviklingsforstyrrelser. Ikke bare autisme. Så jo, det er faktisk i mange tilfeller viktig å få en diagnose tidlig fordi diagnosen ofte gir tilgang på hjelp og tjenester man ikke får uten en diagnose 😉 

 

så vil jeg bare legge til at jeg hadde ikke vært bekymret hvis det var 1-2 tegn jeg så. Eller hvis det bare var språket eller lignende. Det er et helhetsbilde som avviker så mye fra jevnaldrende at jeg reagerer på det, og da blir man bekymret 🙂

Anonymkode: 0830f...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har allerede tatt det opp med all helsepersonell rundt sønnen vår, hadde tilogmed inne en fra ppt både på 10 måneder og 12 måneders kontrollen. Ved 10 måneder var hun overhode ikke bekymret, ved 12 måneder sa hun ikke så mye mer enn at vi må se an. Vi var på flyttefot så hun visste det ikke skulle bli henne som skulle følge oss videre, tror derfor hun valgte å ikke si noe fordi det ikke var vits å sette i gang noe enda. Og såklart har han enda tid på seg. Men ja, jeg kommer følge nøye med ved barnehagestart og ta det opp på alle kontroller og få komme tidlig til utredning når han nærmer seg 18 måneder hvis jeg føler behov for det.

Anonymkode: 0830f...97e

Hos oss var det ikke helsestasjonen som så tegnene. De ba oss om å vente. Vi hadde en dårlig magefølelse og ba fastlegen henvise oss til bup da barnet var 18 mnd som er det tidspunktet de tidligst tar imot henvisning. Det gjorde fastlegen og med en gang vi kom inn på bup så de det samme som oss. For oss har tidlig hjelp vært helt essensielt for at barnet har utviklet seg så positivt som hun har gjordt. Tidlig tiltak og støtte gjør virkelig en forskjell (som en balanse mot de som ber deg se det ann).

Anonymkode: bd3d0...830